hits

desember 2016

Trumpeklapp i markedet

Tiden etter presidentvalget i USA har gitt aksjemarkedet et unormalt kraftig lft. Stikk i strid med spdommene.

I mange sammenhenger brukes aksjemarkedet som dommer over utviklingen i konomi og samfunn; stigende aksjemarkeder er positivt for samfunnet, mens fallende aksjemarkeder er negativt, hevdes det. Basert p denne enkle logikken er det interessant se p utviklingen i amerikanske aksjer i kjlvannet av Donald Trumps overraskende valgtriumf.



I figuren ovenfor ses p utviklingen i amerikanske aksjer i de tre frste ukene etter presidentvalget. Det har erfaringsvis vrt omtrent hipp som happ om aksjer har steget i perioden rett etter presidentvalget. 2016 markerer imidlertid et brudd med normalen. Oppgangen i aksjemarkedet etter valget den 8. november har vrt unormalt sterk; det er kun valget av Roosevelt, Hoover og Clinton som ble forbundet med en klart sterkere aksjeoppgang enn den man for tiden er vitne til.

Jeg er den frste til innrmme at tre ukers utvikling i aksjemarkedet kan vre sty og at det enn er for tidlig trekke en konklusjon. Oppgangen i aksjemarkedet kommer imidlertid p toppen av det faktum at Trump sannsynligvis ble valgt fordi s mange amerikanere synes den konomiske utviklingen har vrt svak de siste rene, et poeng som ble tatt opp i forrige ukes bloggkommentar.

Mange avfeier Trumps valgseier p kategorisk vis. De kalde fakta tilsier imidlertid at han ble valgt fordi mange amerikanere fler den konomiske utviklingen har vrt svak. Og n sttter aksjemarkedet dem som tror Trump vil bringe med seg sterkere konomisk vekst. Stikk i strid med den virkelighetsbeskrivelsen hovedstrmmen i media og ekspertene formidler.

Taperne vant

To faktorer forklarer Donald Trumps suksess i det amerikanske presidentvalget. Trump vant delstatene med lavere inntekter og drligere arbeidsmarked.

Sjelden har det kommet mer tullprat fra eksperter og det etablerte enn fr, under og etter den amerikanske valgkampen i 2016. Trumps suksess har blitt avfeid som et resultat av hat, rasisme og anti-feminisme. Ogs russisk innblanding brukes som forklaring p Trump-seieren. Slik tkelegging skygger for realitetene. Og realitetene forteller en historie om et folk som fler at inntektene stagnerer samtidig som utsiktene p arbeidsmarkedet er dystre.

Salil Mehta, en statistiker som er tilknyttet blant annet Columbia University, var tidlig ute med advare mot avskrive Trump i kampen om presidentembetet. Nr Mehta har latt datamaskinen lete etter faktorer som forklarer utfallet av presidentvalget p delstatsniv, kom han frem til et par faktorer som er like enkle som de er logiske. To faktorer forklarer utfallet i samtlige delstater, slik:

  1. Trump vant delstater hvor bruttonasjonalprodukt pr. innbygger er under 50.000 dollar.
  2. Trump vant delstater hvor bedringen i arbeidsmarkedet er relativt svak i forhold til valget for fire r siden.

Nr vi i tillegg vet at amerikanske menn har hatt uendret reallnnsvekst de siste 45 rene, har det bare vrt et sprsml om tid fr den enkeltes drlige konomiske kr ble et tema i den amerikanske valgkampen.

Under valgkampen i 1992 gjorde Bill Clinton-leiren slagordet it's the economy, stupid uddelig. Interessant nok maktet ikke kona gjre det samme slagordet relevant i 2016. Kanskje det skyldes at Bill kunne fokusere p konomien i gjennomsnitt, mens Hillary mtte ha fokusert p den konomiske tilstanden for den enkelte. Mye tyder p at Hillary forakter dem som kunne ha stemt p henne (hun kalte dem de foraktelige, the deplorables), og dermed var hun ikke i stand til se den enkelte for det gjennomsnittet som har betalt valgkampen hennes. Det er vanskelig forst statistikk nr du er betalt for ikke forst den. Det er mange tir siden det har vrt strre forskjell mellom gjennomsnittet og medianen.

Selv om Hillary Clinton forakter den jevne amerikaner, er det vanskelig se hvor mangelen p empati blant eksperter for vrig kommer fra. For over tre r siden publiserte den franske konomen Thomas Piketty bestselgerboken Kapitalen i det 21. rhundret. Boken fikk kritikk fra etablert hold, men det er Pikettys fortjeneste at en del endelig fikk ynene opp for statistikk som viste kende ulikhet i vestlige samfunn. Med andre ord har ekspertene hatt god tid til justere analysene sine for det faktum at gjennomsnittet er lite relevant hvis medianen ikke holder tritt med snittet. P denne bloggen har den interesserte leser i flere r allerede kunnet lese om de kende forskjellene i bl.a. USA. Kanskje fokuset har virket overdrevent av og til, men den amerikanske valgkampen i 2016 er en pminner om at det tar tid bearbeide fakta hvis fakta ikke stemmer overens med ens verdensanskuelse.

Hillary Clinton kalte de mange taperne i den amerikanske konomien for de foraktelige. At hun ikke ble valgt til president, skyldes verken hat, rasisme eller anti-feminisme blant velgerne; det er stille virkeligheten p hodet. Hadde hun foraktet den jevne amerikaner mindre, og i stedet hatt yne for den enkeltes svekkede konomi, kunne valgresultatet blitt annerledes.