hits

desember 2015

Vive la France

Frankrike slr USA der hvor det teller mest. Nemlig p vekst i verdiskaping blant folk flest.

Jeg har ved flere tidligere anledninger pekt p at medianinntektene i USA har stagnert de fire, fem siste tirene (se bl.a. her, her og her). Men hvordan ser det ut i resten av verden?

Jeremy Grantham, sjefen i og grunnleggeren av en anerkjent fondsforvalter, lagde nylig en fascinerende figur som er ment provosere dem som fortsatt tror p den amerikanske drmmen. Figuren viser medianens reallnnsutvikling (timelnn) i fire store konomier; USA, Storbritannia, Japan og Frankrike.

Figuren viser at reallnnsveksten i USA har vrt fravrende de siste 45 rene. Til sammenlikning har realveksten i franskmenns timelnn vokst med 180 prosent i perioden.

Grantham, som er fdt i 1938, har bodd 50 r i USA. Han er imidlertid oppvokst i England. Det gjr at han har et ben p begge kontinenter. Figuren ovenfor ble lagd i forbindelse med det siste kvartalsbrevet hans (jeg anbefaler deg lese hele brevet, som du kan laste ned her).

Poenget med det siste brevet er fortelle amerikanerne at de m vkne opp og innse realitetene; de kan ikke lenger late som om de er verdensmestre, mens de i realiteten er i ferd med skli bakover. Jeg deler Granthams syn p at det er et gap mellom forestillinger og realiteter. La meg kort forklare.

I mte med folk som er opptatt av konomi og samfunn stter jeg ofte p forestillingen om at USA kjennetegnes av innovasjon, omstillingsdyktighet, hye standarder innenfor skole og helse og mye annet; kort sagt mener mange at USA br vre et forbilde for resten av verden. Innimellom det hele hrer man ord som American exceptionalism, som nr begrepet forblir uforklart i en del settinger, minner om slikt man forbinder med religioner og kulter. Jeg er helt sikker p at USA fortjente de nevnte karakteristikkene en gang i tiden, men i dag er jeg ikke s sikker.

Samtidig som USA blir trukket frem som et eksempel til etterflgelse, blir Frankrike gjerne brukt som eksempel p et land hvor det meste er galt. Frankrike, i likhet med Europa for vrig, blir omtalt som et museum hvor fremskrittet er fravrende. Er virkeligheten s enkel?

Grantham forteller at han i 1999 ble nektet adgang til en forvaltningsinstitusjons bygning fordi han var farlig overbevisende og helt p jordet. P denne tiden advarte han mot overprisingen av aksjemarkedet. I en alder av 77 r advarer han amerikanerne mot overdreven tro p egne ferdigheter nr forestillingene kolliderer med lett tilgjengelige data (se markedsbrevet hans for flere eksempler hvor statistikken ikke er enig med mytene om amerikansk fortreffelighet).

Mon tro om den aldrende fondsforvalteren gjr seg upopulr nok en gang; tror du han treffer like godt med sine karakteristikker av dagens USA som han gjorde med beskrivelsen av aksjemarkedet p 1990-tallet?

Mens amerikanske timelnner har sttt p stedet hvil i USA i 45 r, har de steget 180 prosent i Frankrike. Look to France?

Kjr juleplsedebatt

Juleplsa er for billig, hevder bndene. Har de et poeng eller er det bare en plse i slaktetida?

VG.no skrev i forrige ukeat prisen p noen klassiske julevarer er overraskende lav. Det pgr etter alt dmme en priskrig mellom matvarekjedene som har bragt prisen p juleplse ned til tre kroner. Og ribba selges s billig at en svigerfar kjper ribbe som han gir til hundene, iflge NRK.

Gjr vi rett i avfeie juleplsedebatten som det reneste plsesnakk? Eller kan debatten kaste lys over begreper i konomifaget som ikke forsts godt nok? La oss reise flgende to sprsml:

1) Kan priser bli uetisk lave?

2) Har priser med etikk gjre?

Bndene er ikke i tvil om svaret p det frste sprsmlet.

Jeg vet nesten ikke hvilket begrep jeg skal bruke. Men det er uetisk prise matvarene p denne mten som vi n ser. Det er respektlst overfor bnder og matvareprodusenter som er stolte over det de produserer (...) Her snakker vi om en kilopris p matvarer som ligger langt under prisen p spiker og skruer. Dette skaper ikke respekt for mat. Men det skapes en prisforventning over tid som ikke er heldig og som over tid vil presse pris altfor lavt,sa Bondelaget til VG.

Iflge bndene er svaret p det frste sprsmlet et ubetinget ja; priser kan bli uetisk lave. Men minner ikke problemstillingen om noe vi kjenner fra varehandelen ellers? Ralph Lauren, Hunter og Parajumpers har tidligere reagert p Smart Clubs markedsfring av merkevareprodusentenes dyre varer. Opptrer ikke bndene som en hvilken som helst annen kommersiell aktr hvis ml er maksimere profitten gjennom midler som image og prissetting?

La oss si at bndene bare grter for sin syke mor. Kan vi ikke da konkludere med at hye priser ogs er helt ok? Det ville vre rart om det i konomens verdinytrale verden er fint med lave priser, men dumt med hye priser. Hvordan stiller vi oss til hye priser?

I Bokmlsordboka er ger definert slik:

ger m1, n. (norr. okr nytrum, fra l.ty. woker 'rente, ger') (det ta) for hy rente eller betaling.

Med andre ord har samfunnet allerede p plass et begrep som har med for hye priser gjre. ger brukes som regel i sammenheng med renter eller eiendom, jf. uttrykk som gerrenter og eiendomshai. Det som kjennetegner renter og inntekter fra eiendom er at tidligere konomer kalte slike pengestrmmer for ufortjente inntekter.

Fr det moderne konomifaget ble ryddet for gamle verdier som l i begrepene vre, skilte konomer mellom fortjente og ufortjente inntekter. Det gjaldt blant annet srge for at samfunnet ikke ble dominert av virksomhet med ufortjente inntekter (det vil i praksis si bank, finans og eiendom) gjennom skattlegging av slik virksomhet. Samtidig gjaldt det stimulere til mest mulig fortjente inntekter fra spesielt vareproduksjon, men ogs tjenesteytende virksomhet (tjenesteytende virksomhet var ikke s utbredt p de gamle konomenes tid, for da dominerte fortsatt primrnringene og industrien den registrerte verdiskapingen i samfunnet).

ger stammer fra norrnt, men i engelsksprklige land har det et liknende uttrykk; usury. I gamle dager var det ikke greit ta for mye betalt for renter (renter var lenge helt forbudt i Europa, slik det fortsatt er i islamske land) og fortsatt reises det tidvis sprsml om rentene kan bli for hye. I Norgehar to NHH-professorer nylig blitt satt i skelyset p grunn av psttt gervirksomhet. Iflge BT lnte de to professorene ut millioner i grmarkedet til skyhye renter.

Det er vanskelig forst at disse avtalene vil kunne passere dersom de prves for retten. Det er straffbart utnytte noens nd, og det fremstr som sannsynlig at dette er brudd p forbudet mot gerrenter, sa jusprofessor Beate Sjfjell til BT tidligere i r.

En av NHH-professorene fikk kjenne at konomifagets verdinytrale lre ble omsatt til verdiorientert praksis da han mtte trekke seg fra et styreverv p grunn av utlnsvirksomheten.

Det kan alts se ut til at hy pris p noen produkter (for eksempel ln) ikke er helt greit, verken i Bergen eller i Saudi-Arabia. Slikt br uroe matematisk orienterte konomer; den verdinytrale modellen blir ikke like enkel hvis det er slik at hy pris av og til er ugreit, mens lav pris alltid er greit. Man m ha symmetri og nytralitet, ellers faller matematikken sammen, eller?

Det logiske svaret p det frste sprsmlet er at priser kan bli uetisk lave hvis de kan bli uetisk hye. Om ikke annet for opprettholde integritet og logikk i tankegangen. Men det ligger kanskje noe mer her som fortjener refleksjon?

Det virker som om priser kan bli for hye nr vi har med ufortjente inntekter gjre. Selv om konomer ikke opererer med dette begrepet lenger, henger det fortsatt igjen i den juridiske teksten, jf. jusprofessor Sjfjells uttalelse ovenfor. Med andre ord kan vi etablere flgende hypotese:

==> Priser kan bli uetisk hye nr inntektene er ufortjente.

Styrker ikke hypotesen ovenfor mistanken om at lave priser kanskje kan ha noe med fortjente inntekter gjre? La meg stable p bena neste hypotese med n gang:

==> Priser kan bli uetisk lave nr inntektene er fortjente.

La oss si at du produserer noe du har brukt tid p og er stolt over. Hvordan ville du reagert hvis produktene dine ble solgt for en krone?

Du har sikkert mtt de gamle damene p ferietur som selger ekte hndbroderierfra boder og p gatehjrner. Varene er ikke spesielt dyre, men noen pruter for f lavere pris. Andre velger ikke prute p prisen fordi det fles galt. Har slike flelser plass i konomifaget?

Mat tar stadig mindre av nordmenns husholdningsbudsjetter. Likevel er det en del som kvier seg for kaste mat. Hvorfor fles det galt kaste mat for noen kroner, mens du like etterp leier en spillefilm for 50 kroner p nettet?

Priser har penbart noe med etikk gjre; kanskje ikke alltid, men i noen situasjoner. Priser kan sette i gang flelser; mange vurderer om det eksempelvis er greit prute i mtet med den gamle damens hndbroderier. Samtidig er det noe spesielt med matvarer; vi kvier oss for kaste mat selv om maten ikke koster oss s mye av dagens husholdningsbudsjett. Fordi matvarer bringer frem flelser i oss som er lsrevet fra det pengemessige, finnes det kanskje ogs noe som heter uetisk lave matvarepriser?

Jeg tror det er vanskelig komme inn i tankegangen om etikken i prisene hvis man ikke tar seg bryet med forske forst hvorfor de gamle konomene delte inntekter inn i fortjente og ufortjente. Det ligger penbart et syn p etisk riktige inntekter og etisk gale inntekter i dette begrepsapparatet. Er det ikke interessant at vi har glemt innholdet i slike begreper, og bare minnes om det nr gamle paragrafer brstes stv av? De verdinytrale NHH-konomene hadde penbart glemt etikken i prisene og trengte en jusprofessor og avisskriverier for minne dem om det.

Poenget mitt var ikke skrive den endelige artikkelen om etisk prising. Jeg hper imidlertid at du finner at juleplsedebatten er litt mer interessant enn ved frste yekast. Plsedebatten er kanskje ikke bare plsesnakk likevel?