Ved flere anledninger har jeg pekt på det faktum at økonomi og finans er fagområder hvor de lærde strides om hvem som eier sannheten. Det kan vises at lærebokforfattere i økonomi, med ulikt politisk utgangspunkt, tolker de samme datene og kommer til forskjellige konklusjoner i tråd med forfatterens politiske orientering. Milton Friedmans kone, Rose, sa en gang følgende om sin erfaring med fagfolk rundt det som er én av etterkrigstidens mest innflytelsesrike økonomer:
«[I have always been convinced that it was possible...] to predict an economist’s positive view from my knowledge of his political orientation, and I have never been able to persuade myself that the political orientation was the consequence of the positive views.»
Ingen andre fagområder enn økonomi kan vise til samme suksess med tanke på å vinne samfunnets gehør for sine teorier; du finner i dag økonomer overalt og den amerikanske presidenten omgir seg med et eget Council of Economic Advisers. Andre faggrupper kan bare drømme om å komme så tett opp til makten.
Jeg har også stilt spørsmålet om økonomifaget har likhetstrekk med religioner, hvis man ikke setter som krav til en religion at troen må inkludere en guddom. Som med de fleste originale tanker er det ikke jeg som kom først på den tanken; Robert H. Nelson har skrevet en hel bok med tittelen «Economics as Religion: From Samuelson to Chicago and Beyond». Nelson har for øvrig nylig kommet med en videreføring av denne analysen i boken «The New Holy Wars: Economic Religion Versus Environmental Religion in Contemporary America».
Til tross for de siste årenes harde prøvelser for økonomi- og finansfaget, er det liten endring å spore. Verdens sentralbanker drives på samme måten, selv om USAs avgåtte sentralbanksjef, Alan Greenspan, i 2008 sa at «the whole intellectual edifice…collapsed in the summer of last year.» Det intellektuelle reisverket han viste til, var økonomenes verdensanskuelse. At ny viten heller fører til et øyeblikks behov for å be om syndenes forlatelse blant økonomer enn at den endrer måten å jobbe på, er ikke overraskende. For eksempel har den såkalte kapitalverdimodellen og bokstaven beta aldri vært empirisk begrunnet eller bevist, men nesten uten unntak forvaltes folks oppsparte midler som om kapitalverdimodellen har et eksistensgrunnlag.
For to måneder siden døde den kjente matematikeren Benôit Mandelbrot. I 1963 skrev han en artikkel om «the variation of certain speculative prices» og konkluderte med at «it is my opinion that these facts warrant a radically new approach to the problem of price variation.» Nesten 40 år senere har det skjedd lite «radikalt» med de modellene som verdens finanssystem baseres på.
For omtrent tre tusen år siden begynte folk å samle sammen bøker som etter hvert ble til Det gamle testamentet. De kristne har i tillegg Det nye testamentet, og begge boksamlinger regnes som hellige skrifter i kristendommen. Bibelen kan med litt godvilje ses på som menneskehetens første dokumenterte forsøk på praktisk orientert vitenskap. De gamle skriftene inneholder en rekke formaninger, bud og beskrivelser av ønsket og uønsket atferd, basert på både empiri og en filosofisk-teoretisk tolkning av menneskets verden. Min gamle religionslærer sa en gang så treffende at «formålet med religion er å gjøre menneskers liv på jorda bedre». La oss så se på et bibelsitat [Tredje Mosebok, kapittel 11] som går rett på sak og inn i menneskers hverdag:
«Herren talte til Moses og Aron og sa til dem: 2 Si til israelittene: Av alle dyreslag på jorden kan dere spise disse: 3 Alle dyr som har klover, klover som er kløvd helt igjennom, og tygger drøv, dem kan dere spise. 4 Av drøvtyggere og klovdyr er det bare disse dere ikke må spise: kamelen, for den tygger nok drøv, men har ikke klover; den skal dere holde for uren; 5 og fjellgrevlingen, for den tygger drøv, men har ikke klover; den skal dere holde for uren; 6 og haren, for den tygger drøv, men har ikke klover; den skal dere holde for uren; 7 og svinet, for det har klover, klover som er kløvd helt igjennom, men tygger ikke drøv; det skal dere holde for urent. 8 Kjøttet av disse dyrene må dere ikke spise, og deres døde kropper må dere ikke røre. Dem skal dere holde for urene.»
Første gang jeg leste Bibelens vers om svinekjøtt, kunne jeg ikke unngå å tenke på juleribba (Bibelen har også flere andre beskrivelser av svin som uren mat og som noe avskyelig). Bibelen har for så vidt den moderne vitenskapen i ryggen all den tid svinekjøtt er mer problematisk å oppbevare og tilberede enn annet kjøtt; ingen ber om en blodig svinebiff fra grillen. Ny empiri og vitenskap forteller oss imidlertid at det er uproblematisk å spise svinekjøtt når kjøttet behandles riktig, og derfor kan alle i dag spise svin uten å frykte fysiske problemer. Empiri, kombinert med nytolkning av den hellige skriften, gjør at ribba har en særstilling på middagsbordet på selveste julaften i Norge.
Den nevnte Nelsons poeng er at økonomifaget på mange måter har tatt over kristendommens stilling som Vestens religion (i tillegg kommer at miljøvern nå konkurrerer med økonomi om stillingen som den foretrukne religionen). I stedet for å ergre seg over at en gammel religion (med en guddom) avløses av en ny (uten guddom), er det mer konstruktivt å spørre om den nye religionen gjør «menneskers liv på jorda bedre». Det er på bakgrunn av dette spørsmålet økonomifaget fortjener å vurderes. Historien ser for øvrig ut til å ha smilt mest til dem som har hatt en fleksibel religion, hvor bokstavene kan gis ny mening og innhold etter som empirien krever og tillater det.
Å spise juleribbe med god samvittighet, er like naturlig som å stille spørsmålstegn ved dagens økonomi- og finansfag. Juleribba kan ses på som empiriens og fornuftens seier over bokstavtro blindhet. For at økonomifaget ikke skal miste sin relevans som en god religion, tror jeg økonomifaget må være like pragmatisk overfor empiri og fornuft som kristendommen var i ribbetilfellet. De neste tiårene vil vise om økonomene vil fortsette å kjempe like hardt mot empiri og fornuft som motkreftene i de gamle religionene:
«Du skal ikke spise ribbe», sa de gamle prestene. «Du skal ikke tro på andre markeder enn de effisiente», sier de nye prestene. Er det déjà vu på nytt igjen?
Jeg håper denne kommentaren vekket nysgjerrigheten din for økonomifagets plass i det moderne samfunnet og samfunnets behov for en velfungerende religion. For øvrig håper jeg du finner det like naturlig å glede deg over den norske juleribbetradisjonen som å reise kritiske spørsmål mot «sannhetene» i økonomi og finans. Dette er for øvrig årets siste kommentar så jeg ønsker derfor alle lesere allerede nå en god jul og et godt nytt år!
