hits

desember 2009

Norske analytikeres anbefalinger

Norske aksjeanalytikeres anbefalinger flger stort sett utviklingen p Oslo Brs. 13 rs historikk viser oss at det er vanskelig bli rik ved flge anbefalingene alene.

En gjennomgang av norske meglerhus' aksjeanbefalinger, som en indikator p hvilken vei Oslo Brs gr, viser at analytikerne driver et momentumspill.

Grafene illustrerer pstanden om at analytikerne flger trendene. verst til venstre ser vi andelen kjpsanbefalinger i bltt og Hovedindeksen (OSEBX) i rdt. Frem til 2009 har norske analytikeres kjpsanbefalinger snudd samtidig med eller fr markedet har ndd et vendepunkt. Unntaket er 2009 hvor analytikerne har hatt sjeldent vanskelig for finne kjpskandidater, til tross for at brsen var rekordbillig tidlig i 2009 og at OSEBX-indeksen doblet seg siden bunnen i november 2008. Med andre ord har kjpsanbefalingene vrt et godt momentumspill fra 1997 til 2008, hvor 2009 utgjr unntaket.

Grafen verst til hyre viser andelen salgsanbefalinger i forhold til OSEBX-indeksen. Merk at antallet salgsanbefalinger er vist p invers basis, som betyr at antallet salgsanbefalinger minker nr den bl linjen stiger. Salgsanbefalingene ser ut til ha kommet noe p etterskudd av vendepunktene i OSEBX-indeksen. I forkant av krakket var det, i forhold til det historiske snittet (og merk at dataene var f ved databasens start i 1997), publisert svrt f salgsanbefalinger. I dag er det s si ny rekord i fravret av salgsanbefalinger.

Hvis man gir kjpsanbefalingene en score p fem, mens salgsanbefalinger gis en score p én, kan man illustrere analytikernes snittanbefaling. Ogs holdanbefalinger er med i beregningen. Vi ser her at hele anbefalingsmassen igjen gr den veien Oslo Brs gr. 2009 str imidlertid igjen som unntaket fra regelen; norske analytikere har overhodet ikke vrt med p det rallyet som startet for alvor vren 2009.

Om man blir rik eller ei ved flge analytikernes anbefalinger blindt, avhenger av hvordan man gjr beregningene. Markedene er gjerne mer momentumdrevne enn finansakademikere vil ha det til. Hvis man har en rdgiver som hjelper en til f med seg hovedtrendene, kan det argumenteres for at denne rdgiveren er verdifull. Hvis rdgiveren sier det samme som brsindeksen, er det imidlertid like greit flge med selv som sprre en motpart hvordan brsutsiktene ser ut.

Det kan tenkes at en analyse av individuelle analytikeranbefalinger ville avslrt enkelte gullkantede rd blant alle de titusener av anbefalinger som er illustrert ovenfor. Analytikerkringer (se eksempelvis denne lenken) forteller oss at det er analytikere der ute som er mer populre enn andre, men om det er fordi de treffer bedre med sine anbefalinger, er uvisst.

Summa summarum er at alle norske analytikeres anbefalinger p aggregert basis flger utviklingen p Oslo Brs. Det samme har blitt demonstrert blant utenlandske analytikere i revis. Gjennomgangen ovenfor viser at analytikerne i Norge ikke skiller seg s mye fra sine kolleger ellers i verden.

Julegaver til deg selv

Gode bker kan vre den beste julegaven. Denne gangen presenterer jeg en liste med mulige julegaver til deg selv.

I kjlvannet av finanskrisen tror jeg behovet for idéhistorisk litteratur er strre enn p lenge. Hvorfor er ubalansene i verden s store og hvorfor er konomifaget i en identitetskrise? Jeg tror ikke det finnes noe enkelt fasitsvar p denne typen sprsml, men noen bker pner nye perspektiver i strre grad enn andre. Her er noen eksempler p idéhistoriske bker om konomifaget som jeg selv har hatt glede av.

Idéhistorie:

Economics As Religon: From Samuelson to Chicago and Beyond (2001): Robert H. Nelson, professor ved University of Maryland, stiller det tilsynelatende absurde sprsmlet om konomifaget er en religion (Nelson har for vrig stilt det samme sprsmlet om miljpolitikken og har publisert en rekke artikler om land- og ressursforvaltning). P overbevisende mte viser han at sprsmlet ikke er s dumt likevel. Boken har ftt kritikk av en del konomer, som ikke fler seg hjemme i Nelsons retorikk og sprkdrakt, som ligger nrmere opp til teologens enn konomens. Mens konomer avfeier Nelsons analyser, finner folk fra andre fagomrder at boken stiller et helt naturlig sprsml.

More Heat than Light: Economics as Social Physics, Physics as Nature’s Economics (1991): Philip Mirowski har viet store deler av karrieren sin p kritikk av det tradisjonelle konomifaget. Han er til daglig professor ved University of Notre Dame, en katolsk institusjon med fokus p verdier og vitenskapens bidrag til omverdenen. Dette er kanskje greit ha i bakhodet for forst Mirowskis utrettelige kamp for et bedre konomifag. I «More Heat» viser han at konomifagets pionerer hentet begreper og konsepter fra fysikken slik fysikkfaget s ut p midten av 1850-tallet. hente faglig inspirasjon fra et annet fag er forstelig, og «More Heat...» utdyper begrepet «physics envy» bedre enn de fleste.

Machine Dreams: Economics Becomes a Cyborg Science (2001): Philips Mirowski tar for seg idéhistorien fra en annen vinkel. For et par r siden var det noen som reagerte p at jeg i et Kapital-intervju sa at man kunne lre vel s mye av filmen «Matrix» som p MBA-studiet. Deler av denne boken kaster mer lys over bl.a. denne uttalelsen.

The Road from Mont Pelerin: The Making of the Neoliberal Thought Collective (2009): Philip Mirowski er redaktr for denne boken. Lurer du for eksempel p hvorfor en del konomer ikke har s mye mot konsentrerte enheter i nringslivet (monopoldebatten), samtidig som de er kategorisk mot at arbeidstakere kan organisere seg (fagorganisering), er denne boken verdt se nrmere p. Boken stabler p bena et inntrykk av hulhet og forutinntatthet i Chicago-skolen, helt fra den var i stpeskjeen. Boken er lett avfeie for dem som ikke har lest den, mens de som setter seg ned og leser den, vil finne en del interessante referanser for forst den delen av konomifaget som har ftt mest utbredelse i nringslivet de siste tirene.

De nevnte bkene er s langt fra allfarvei nr det gjelder konomisk idéhistorie at leseren br vre klar over hva han gr til. nsker man en ortodoks innfring i konomisk idéhistorie, p norsk, br Agnar Sandmos «Samfunnskonomi - en idéhistorie» fra 2006 vurderes. Boken ble varmt mottatt da den ble publisert. Personlig synes jeg Sandmos bok er interessant fordi han rett fr finanskrisen gir leseren et inntrykk av at konomifaget preges av enighet og fremgang, noe som neppe er like lett hevde i dag. Boken er ogs interessant fordi Sandmo fr konomifaget til fremst som s kjedelig, mens den konomiske idéhistorien kan leses fra langt mer fascinerende vinkler. De ovennevnte bkene gir en god motvekt til Sandmos ortodokse forstelse av idéhistorien, hvor Sandmo gir et inntrykk av at konomifagets fremgang ker i takt med sideantallet i boken han skrev.

For én mned siden skrev John Kay, professor ved London Business School og fast spaltist i Financial Times, at han var mer «pro business» enn «pro market», i en kommentar med den oppsiktsvekkende og litt konspiratoriske tittelen «Powerful interests are trying to control the market». Han brukte begrepet rent-seeking om utviklingen i finansbransjen. Rekkevidden av Kays artikkel, som forsker g rett inn i kjernen av problemene knyttet til finanskrisen, er lettere se nr man har den uortodokse versjonen av konomisk idéhistorie i bakhodet enn om man leser de ortodokse bidragene.

Bker fra andre genrer:

Enough: True Measures of Money Business, and Life (2009): John C. Bogle er kjent som grunnleggeren av non profit-forvaltningsselskapet Vanguard, som startet verdens frste indeksfond i USA i 1976. Bogle er vel s kjent for sitt klare syn p finansbransjen. Han skriver forordet i én av de siste utgavene av Benjamin Grahams «The Intelligent Investor» og deler Grahams syn, spesielt p finansbransjen. Ordet «nok» er bare tre bokstaver, men betyr all verden for nringslivets bidrag til samfunnet – for hva er egentlig «nok»? Nr er man fornyd med det man har, og hvor skal man sette grensene for profittmaksimering? Boken leses kjapt, og selv om man ikke skulle vre enig i alt Bogle skriver, etterlater den et inntrykk.

Dance With Chance: Making Luck Work for You (2009): Forfatterne har lang erfaring fra statistikk, modellering og det som har med beslutningsprosessen gjre. Hvordan kan det ha seg at noen med professorkompetanse p nevnte omrder ender opp med anbefale KISS: Keep It Simple Stupid? Boken anbefales av bl.a. Nassim Nicholas Taleb og kan ogs ses p som en kritikk mot finansbransjens risk management-modeller. En svrt lettlest bok som forsker gi rd om dagligdagse ting i like stor grad som om komplekse sprsml.

Til sist vil jeg trekke frem et par bker og et paper for dem som har fattet interesse for syklisk analyse og ledende indikatorer. Bkene er blant de tidligste bidragene innenfor det som har med klassisk konjunkturanalyse og ledende indikatorer gjre og er alle publisert i 1950 eller tidligere. Det beste er at litteraturen er gratis fordi den er publisert av National Bureau of Economic Research for mange tir siden. De to bkene og det ene paperet  kan lastes ned her, her og her. Jeg har ofte ftt sprsml om hva ledende indikatorer egentlig er. Disse tre tidlige bidragene fra empirisk orienterte forskere, fra en tid hvor empirien fortsatt var likestilt med de store teoriene, er ett sted starte for besvare sprsml om ledende indikatorer.

God lesning!

En helt ventet kjempeoverraskelse

Det er en selvmotsigelse snakke om en ventet overraskelse. Fordi vi beveger oss i konomenes farvann, fr slike utsagn likevel innhold.

Veksttakten i amerikanske ledende indikatorer bunnet ut i desember 2008 og i midten av mars kvalifiserte oppgangen til en klassisk bunn i veksttaktsyklusen. I april tilsa de samme ledende indikatorene at veksttakten ikke bare ville bunne ut, men ogs gi grobunn for en ny ekspansjon. Med andre ord hadde man hndfaste fundamentalkonomiske data som med en hy sannsynlighet varslet slutten p en amerikanske resesjon som begynte i desember 2007.

Selv om USA historisk har vrt frst ute av resesjoner i forhold til resten av verdenskonomien, er det ingen automatikk i at det m vre slik. Imidlertid har ledende indikatorer ogs i andre land snudd i etterkant av det amerikanske vendepunktet, og verden er n inne i en ganske synkron oppgang.

Det er vanskelig sp om fremtiden (spesielt om man ignorerer ledende indikatorer), men enkelte ting slr alltid til. For det man kunne sagt allerede i mars i r, er at den oppturen vi n er inne i, vil komme overraskende.

Grafen viser faktisk makroutvikling siden mars 2000 frem til i dag. Den bl linjen viser faktisk global makroutvikling, mens den rde linjen viser i hvilken grad makroanalytikerne er positivt eller negativt overrasket over utviklingen i den bl linjen. Hundrevis av sjefkonomer og tusenvis av lpende makrotall inngr i beregningen av den bl linjen. Det er min tidligere kollega Olav Chen som har stablet de enorme tallmengdene.

Det frste som br sl en, er at de to linjene er svrt like; det er bare godt skolerte konomer som ikke ser den hye samvariasjonen. I og med at de to linjene praktisk talt er identiske, kan vi sl fast flgende:

  1. Sjefkonomene oppfrer seg som om de brukte siste observasjon som estimat p neste observasjon.
  2. Sjefkonomene kan aldri si deg noe om fremtiden, bare noe om det som nettopp har skjedd.

Er man en praktisk anlagt markedsaktr, er dette verdifull informasjon. Ogs for andre burde det vre relevant informasjon, men jeg har til gode se at noen tar konsekvensen av det.

«The error of optimism dies in the crisis but in dying it gives birth to an error of pessimism. This new error is born, not an infant, but a giant; for [the] boom has necessarily been a period of strong emotional excitement, and an excited man passes from one form of excitement to another more rapidly than he passes to quiescence», heter det i et sitat fra Arthur C. Pigou (1877-1959) i Wesley Clair Mitchells «Business Cycles» fra 1927.

Hvis vi ser nrmere p grafen ovenfor, blir det penbart at konomien ikke har opplevd en like sterk opptur og overraskelsesblge siden 2000, som er startdatoen for grafen. Mitchell hadde med andre ord helt rett i sine observasjoner for nesten 100 r siden. Enhver opptur kommer overraskende, og strrelsen p den positive overraskelsen blir et speilbilde av nedturen.

Kombinasjonen av klassisk konjunkturanalyse (hvor Mitchell var pioneren) ledende indikatorer (hvor Geoffrey H. Moore var pioneren) og forstelsen av aktrenes reaksjon p vendepunkter i konomien er verdifull for den som er interessert i unng gjre de mest penbare feilene i markedet.

2009 er en pminnelse om at det er intet nytt under solen, at konomifagets hovedretning er et degenerativt forskningsprogram og at man inntil videre m ta til takke med vitenskapelige bidrag som er bde 50 og 100 r gamle.