hits

november 2017

To nyliberale lgner

Makt og lgn gr hnd i hnd. Her skal vi se p to sentrale lgner i det moderne tankesettet.

I en serie artikler tenkte jeg ta for meg tankesettet nyliberalisme. I gjennomgangen av SSB-sirkuset (se artikkel her og her) slo det meg at en del lesere blir overrasket over at det finnes et begrep som nyliberalisme; de kjenner ikke begrepet fra fr av, men finner at beskrivelser av begrepet likevel gjr dem i stand til se litt klarere det som fr var uklart. Jeg starter denne serien med et blikk p et par populre lgner fordi lgnen alltid str sentralt hos dem som sker makt.

Trenden i det moderne tankesettet har de siste tirene gtt i retning av nyliberalisme; det vil si at de underliggende meningsstrmmer i dag domineres av nyliberalisme. Her er to eksempler p dogmer i nyliberalismen:

  1. Staten er for stor, men den bare vokser og vokser p grunn av sosialisme.
  2. Markeder er effisiente, markeder virker, ingenting slr markedet.

Normalt har ikke stridstemaer i den ideologiske debatten en matematisk lsning, men aritmetikken gir oss heldigvis entydige lsninger i de to pstandene ovenfor.

  • Ad 1: Lsningen p problemet med en stor og voksende stat ble identifisert for omtrent 160 r siden av Adolph Wagner; erkjennelsen kalles Wagners lov. Kalle Moene beskrev poenget blant annet slik i artikkelen Produktivitetens paradoks for seks r siden: Det private har et mye strre innslag av vareproduksjon enn det offentlige. Mens privat vareproduksjon er sammenligne med en vedvarende teknologisk revolusjon av mekanisering og robotisering, er offentlig tjenesteproduksjon mer sammenligne med et stort symfoniorkester med dyktige utvere av profesjoner som vanskelig kan mekaniseres (...) Staten m derfor forventes vokse mer enn inntektsveksten i samfunnet, slik den tyske konomen Adolph Wagner spdde for mer enn 150 r siden. Samlet sett nsker vi mer av det som blir stadig mer kostbart. Moene ppeker at sammenhengen ble forklart mer formelt for snart 100 r siden av William Baumol. Moenes artikkel er leseverdig og br leses flere ganger av dem som har vanskelig for gi slipp p dogmet om at statens vokser p grunn av sosialisme. Husk at stor stat brukes av nyliberalister som bevis for at det er for lite nyliberalisme i det moderne samfunnet og at sosialismen er i ferd med vinne; de bruker derfor en aritmetisk lov som bevis for at de er i ferd med tape mot sosialistene, mens det i realiteten er motsatt.
  • Ad 2: Det faktum at ingen slr markedet, jf. dokumentasjon som viser at aktive forvaltere taper for indeks, brukes bde implisitt og eksplisitt av blinde markedstilhengere. I mange tir allerede har det som i dag kalles hypotesen om effisiente markeder sttt sentralt i konomers forstelse av sammenhenger i samfunnet. En vanlig tolkning av hypotesen er at ingen vil sl markedet over tid; markedet er derfor anse som en informasjonsprosesser uten like som finner bedre lsninger enn noe menneske eller komit. Det finnes en mengde empiriske data som viser at aktive forvaltere som gruppe ikke slr markedet, og disse dataene brukes for underbygge pstanden om at effisiensteoretikere som Eugene Fama - vinner av Nobels minnepris i konomi i 2013 - har rett. I realiteten skyldes gruppen av aktive forvalteres manglende evne til sl markedet ren aritmetikk. I 1991 skrev William F. Sharpe en artikkel hvor han forklarte det som er en selvsagthet; nemlig en avart av at alle ikke kan sl snittet. Poenget er at aktive forvaltere (under visse forutsetninger) i snitt vil oppn indeksavkastningen fr kostnader, det vil i praksis si at de vil sls av markedsindeksen med det som utgjr kostnadene forbundet med den aktive forvaltningen. Sharpe-artikkelen br leses av alle som tror p effisiente markeder og bruker svake resultater i aktiv forvaltning som bevis for at markedet er effisient, og at markedet beviselig fungerer av den grunn. Igjen ser vi at et aritmetisk resultat brukes som bevis for en viktig pstand blant nyliberalister, nemlig pstanden om at ingenting kan mle seg med markedet.

Til tross for at de to dogmene ovenfor er populre og brukes av nyliberalister som argumenter for en markedsvennlig politikk, kan begge pstandene alts avfeies ved hjelp av enkel aritmetikk og logikk. Likevel fortsetter lgnene leve.

Enhver ideologi baserer seg p en rollefordeling. George Orwell beskrev denne rollefordelingen p underholdende vis i Animal Farm. Sauene og hnene str sentralt i fortellingen om rollefordeling, hvor disse to gruppene gjentar de viktigste lgnene og overdver dem som har innsigelser. Vi husker ogs den forfengelige hesten Mollie, som bryr seg mer om slyfer enn noe annet. P toppen str selvsagt grisene som fordreier sannheten og lager nye sannheter p lpende bnd. Rollefordelingen i Animal Farm er grei ha i bakhodet nr vi senere skal se nrmere p det moderne tankesettet og dagens meningsstrmmer, nyliberalismen.

Det er naturlig at en serie med artikler om nyliberalismen starter med to populre lgner. Noen lgner er som kjent noble, mens andre er regelrett bedrag. I fortsettelsen blir det enda mer lgn og bedrag i forsket p skjnne den moderne meningsdannelsen litt klarere.

Elitens kamp

Bak SSB-brket skjuler det seg en rekke interessante kamper. Ikke minst kampen for redusere demokratisk kontroll med staten.

I et dokument fra 2008 gir Christine Meyer et sjeldent pent innblikk inn i baktanken med reformer i det offentlige.

Reformen var radikal fordi den representerte et skift mot mindre politisk kontroll, skriver den tidligere SSB-sjefen om reformer hun utformet for 15 r siden.

Dokumentet det er snakk om, er artikkelen Making Radical Change Happen Through Selective Inclusion and Exclusion of Stakeholders. Artikkelen er publisert i et fagtidsskrift, men er egentlig en kort innsideberetning om Meyers personlige erfaringer som Victor D. Normans hyre hnd p begynnelsen av 2000-tallet; da Norman var statsrd i Bondevik II-regjeringen og Meyer hans statssekretr. Beretningen gir innblikk i en helt spesiell type lederatferd hvor manipulasjon, ekskludering og utnyttelse av opparbeidet tillit er det sentrale. Men det er sitatet om elitens (det unorske ordet elite brukes flere steder i artikkelen) forsk p redusere politisk kontroll som er det mest interessante fordi det minner om maktprosjekter i andre deler av den vestlige verden hvor det viser seg at nyvalgte politikere ikke fr gjennomslag for sakene de vant valget p fordi de motarbeides av et system utenfor politisk kontroll.

Man skal ikke ha spesielt god fantasi for se likhetstrekk mellom det som beskrives i Meyers artikkel fra 2008 og det som har skjedd i SSB under hennes ledelse. Fordi det er likhetstrekk mellom det som har skjedd i SSB, med bl.a. ekskludering og tilsynelatende hastverk i gjennomfringen av prosesser, er det naturlig se for seg at setningen fra 2008 om mindre politisk kontroll ogs er relevant for forst det som har skjedd i SSB de siste rene. Fordi mindre politisk kontroll ogs er en del av det globale nyliberalistiske prosjektet, blir setningen spesielt interessant.

I boken The Road from Mont Pelerin: The Making of the Neoliberal Thought Collective fra 2009 forsker Philip Mirowski kort redegjre for det som definerer nyliberalismen. I det fjerde av 11 punkter som definerer nyliberalismen skriver Mirowski bl.a. flgende:

En primr ambisjon i det nyliberalistiske prosjektet er omdefinere form og funksjon i staten, ikke delegge den.

Og i punkt fem fortsetter Mirowski slik:

...men det forklarer ogs hvorfor nyliberalistiske bevegelser m ske konsolidere politisk makt ved operere fra innsiden av staten.

Nr folk hrer ordet nyliberalisme, har jeg inntrykk av at de blir sprrende i blikket som om begrepet var noe diffust og abstrakt. Faktum er at Milton Friedman omtalte prosjektet for snart 70 r siden, i artikkelen Neo-Liberalism and its Prospects, publisert i norske Farmand i 1951. Siden den gang har begrepets innhold blitt fornyet flere ganger. I dag kan nyliberalisme beskrives som det moderne menneskets verdensanskuelse; det er den ideologien som binder stadig flere av oss sammen. Heri ligger fokus p markeder, troen p markedet som en egen kraft med problemlsende evner og en omdefinering av begrepet frihet. Friedman snakket om free to choose utelukkende i et forbruksperspektiv, mens det ikke ble kommunisert like klart at det viktigere politiske prosjektet m overtas av egnede samfunnskonstruktrer med vide fullmakter; i dette ligger en implisitt mistro til demokratiske prosesser. Hvis du tenker deg om, tror jeg du finner at denne definisjonen av nyliberalisme fanger opp mye av det du har erfart de siste tirene. Noe av det frste nyliberalistene fant p, var srge for at sentralbankene ble befridd fra politisk kontroll. Riksbanken opprettet sin egen nobelpris for 50 r siden med ml om kt selvstendighet. De frste prisene ble gitt til flere av de toneangivende nyliberalistene fra tenketanken Mont Pelerin Society. I dag er sentralbankene friere enn noensinne og sentralbankenes makt over samfunnet for vrig har aldri vrt strre. Eksemplet illustrerer ogs at nyliberalistene bare tilsynelatende er for en begrenset stat; i realiteten sker de stlkontroll over en stadig strre sfre, jf. sentralbankenes enorme balanser og kontroll over penger, kreditt og all verdens kapitalmarkeder.

Nyliberalisme er etter min oppfatning elefanten i rommet, the missing link i ellers dyktige analyser. Ta en titt p dette utklippet fra en nylig publisert bok om utviklingstrekk i Norge i moderne tid:

En fruktbar analyse av de siste tirenes historie m fange inn fremveksten av en kosmopolitisk orientert elite. Denne nye eliten er ikke like lett identifisere, lokalisere og avgrense som Seips partikoryfeer p Youngstorget, fordi den fantes i mange forskjellige partiers kontorer, i statlige etater, i organisasjonslivet og i mediene, og den var i stadig sirkulasjon mellom dem, skriver Terje Tvedt i Det internasjonale gjennombruddet (2017). Tvedts analyser byr p en rekke interessante observasjoner, men den mangler en strre overbygning: Finnes det en internasjonal bevegelse som muliggjorde og skapte spesielt god grobunn for de utviklingstrekkene han analyserer i det norske samfunnet?

Hypotesen min er med andre ord at Norman og Meyers radikale reformer er pur nyliberalisme i praksis. Men finnes det andre indisier som sttter denne pstanden utover setningen om redusere politisk kontroll?

Vel, fravret av det humane perspektiv i Meyers artikkel om ledelse kan vre n indikasjon p den nyliberalistiske orientering (nyliberalister er ikke interessert i mennesker, bare i markeder), men det er et annet forhold - som stttes av Tvedts observasjoner - som er mer interessant. En gjennomgang av leserkommentarer om SSB-saken i bl.a. VG viste innledningsvis at en del trodde at Meyer var venstreorientert p grunn av holdningen til innvandring. S oppdaget folk at hun er fra Hyre. Minner ikke dette litt om Tvedts observasjon om at den nye eliten er ikke like lett identifisere, lokalisere og avgrense som Seips partikoryfeer p Youngstorget, fordi den fantes i mange forskjellige partiers kontorer, i statlige etater, i organisasjonslivet og i mediene, og den var i stadig sirkulasjon mellom dem? Poenget mitt er at en nyliberalist primrt str for nyliberalisme, s kommer partifarge i andre rekke. Muligens til stor overraskelse for Fremskrittspartiet i innvandringssaken? P den mten blir gamle partiskiller mindre relevante fordi nyliberalismen virker samlende i stadig flere politiske saker.

La oss g tilbake til Meyers artikkel om radikale endringer med en refleksjon knyttet til hennes evne til gjennomfre endringene. Artikkelen beskriver en i mine yne kald og skremmende ledelsesfilosofi blottet for interesse for det humane og for sosiale interaksjoner. Den kan leses som en oppskrift som punkt for punkt beskriver hvordan man kan g frem for f gjennomslag som endringsleder. Men nettopp fordi artikkelen byr p en oppskrift, er den lett avslre for dem som utsettes for taktikkeriet. Det kan sammenliknes med spille poker med pne kort; ikke spesielt smart hvis du forsker manipulere motspillerne dine. Snn sett kan man argumentere for at Meyer var diskvalifisert allerede i utgangspunktet for lykkes med radikale reformer etter egen endringsoppskrift i SSB.

Avslutningen p artikkelen er derfor interessant. Der skriver Meyer flgende:

Vi tror resultatene vre kan bli overfrt til andre sammenhenger, men studien inneholder flere begrensninger. Data og tolkninger i denne studien er i stor grad basert p n persons erfaringer. Pussig nok skriver ikke Meyer noe sted i artikkelen at hun var kjreste med Norman da hun samlet erfaringer og at hun var gift med ham da artikkelen ble publisert. Normal etisk skikk er redegjre for nre relasjoner.

S fortsetter hun:

Basert p studien vr er det vanskelig vurdere om selektiv inkludering og eksklusjon er en levedyktig strategi over tid. Grupper som har blitt ekskludert vil bli mer p vakt nr det gjelder ekskluderingstaktikker og vil derfor intensivere innsatsen for bli inkludert i senere prosesser. Ekskluderingen av interesseparter i n prosess kan ogs fre til tap av tillit til endringslederen og skape et drlig milj for fremtidige endringer. Det er penbart at de langsiktige effektene av selektiv inkludering og ekskludering kan vre et interessant forskningsomrdet i fremtiden.

SSB-saken inneholder alt. Her er det mange forskjellige kamper som utspiller seg bak et slr av smoke and mirrors. n av disse kampene kan vre forsket p redusere demokratisk kontroll over staten i en tid hvor politisk innblanding har blitt tabu; som om vi ikke lenger velger politikere som skal blande seg inn i styringen av nasjonen.

Da jeg mtte SSB

For halvannet r siden fikk jeg lne SSBs modeller for analysere strmmen av flyktninger og immigranter. Det ga meg andre innsikter enn jeg var forberedt p.

Bruken av SSBs verkty kom i stand som et samarbeid mellom BIs Centre for Monetary Economics og Statistisk sentralbyr. Noe av hensikten med de rlige CME-SSB-arrangementene er la praktikere bruke byrets verkty i aktuelle sprsml. Jeg tenkte at strmmen av flyktninger og immigranter ville vre et aktuelt og interessant tema se nrmere p i 2016. Lysarkene fra presentasjonen min finner du her. Resultatene og oppsummeringen kan du studere p side 18 til 28.

Jeg inns tidlig at analysene dessverre var av begrenset praktisk verdi. Trivielle konklusjoner som ikke besvarer langsiktige sprsml, skrev jeg p side 28 under Analysens konklusjoner og begrensninger. For akkurat dette modellverktyet fra SSB behandlet flyktningstrmmen p kort sikt som om det var en finanspolitisk innsprytning med eksempelvis kt ettersprsel og kte boligpriser som resultat. Det interessante sprsmlet - om flyktningstrmmens vitamininnsprytning til konomien var av typen grave et hull for s tette det med n gang - forble ubesvart.

Min opplevelse av SSB-modellen ble dermed annerledes enn jeg hadde sett for meg. Jeg var nok naiv og hadde gale forventninger. I stedet for innsikt i flyktningstrmmens relevans for Norge fikk jeg strre innsikt i noen av de modellene som politikere og andre setter sin lit til nr de reiser interessante sprsml.

Strukturen p presentasjonen antok derfor en litt annen, men i mine yne mer interessant form fordi modellkjringen fikk meg til reflektere over innhold og metode p veien mot innsikt i konomiske sprsml. pningslysarket mitt p side 3 har i ettertid vist seg vre et godt valg av introduksjon. Jeg viste til Timur Kurans bok om spesielt kontroversielle temaer. Boktittelen Private Truths, Publics Lies er god fordi den stiller sprsmlet om sosiale konsekvenser av preferanseforfalskning. Implisitt sa jeg at immigrasjon og innvandring er et tema hvor folk ikke vger si hva de mener p grunn av behov for fremst korrekt utad; det vil si politisk korrekthet. Frank Aarebrot (1947-2017) demonstrerte kneblende politisk korrekthet da han kritiserte kongen for snakke folkelig i flyktningsprsmlet, jf. side 11 i presentasjonen. Bakgrunnen for flyktningstrmmen er uten tvil reell, for levekrene i store deler av verden er elendige. Men kongen bemerket kort det penbare; at vi ikke kan ta i mot befolkningsoverskuddet fra Afrika, jf. figuren p side 12 om befolkningsutviklingen i Afrika og Europa frem mot 2100.

I det offentlige ordskiftet er Victor D. Norman blant dem som har markert seg sterkt med utspillet om 100.000!, jf. side 16. Fordi Norman var lreren min i internasjonal handel p NHH i 1995 vet jeg godt hva Normans teori om konomiske konsekvenser av flyktninger og innvandrere gr ut p; han bruker Ricardos 200 r gamle handelsteori om bytte av ull og vin mellom Storbritannia og Portugal for tallfeste overskuddet av pne grenser. Jeg skrev om disse teoriene i september, i artikkelen Innvandring og konomer. En kjapp gjennomgang av konomenes foretrukne innvandringsteori ble gitt p side 30 i presentasjonen. P neste side tok jeg imidlertid for meg en alternativ teori som konomer ikke er s opptatt av. Her introduseres produktivitet i produksjonen av vaser. Hvis man liker dette produktivitetseksemplet, som er forskt forklart mer utfyllende i artikkelen Innvandring og konomer, ser man at strmmen av lavproduktive folk inn i landet blir til et samfunnsunderskudd og ikke -overskudd som modellkonomer la Norman tror.

Avslutningsvis minnet jeg om at konomiske problemstillinger er vanskelig skille fra ens politiske og ideologiske syn.

[I have always been convinced that it was possible...] to predict an economist's positive view from my knowledge of his political orientation, and I have never been able to persuade myself that the political orientation was the consequence of the positive views, sa Rose Friedman (1910-2009), kona til Milton. Rose var selv en dyktig konom og hadde naturligvis lang erfaring med konomer og diskusjoner mellom dem.

Konklusjonen endte derfor opp med poengtere riktig verkty til riktig jobb, jf. side 38. Det var utvilsomt ikke riktig valg av verkty bruke en kortsiktig modell for si noe relevant om immigrasjon og innvandring; vi hadde enten stilt feil sprsml til riktig modell eller stilt riktig sprsml til feil modell. De interessante sprsmlene og svarene om konsekvensene av en stor immigrasjonsblge kommer frst p bordet nr man tillater seg se lengre frem enn fire r. Jeg kunne sikkert ha presset mer p i 2016 for g utenfor boksen og f tilgang til andre, mer langsiktige modeller i SSB, men jeg lot begrensningene i den nevnte modellkjringen bli tema for dagen. Poenget mitt er at politikere og andre beslutningstakere, som ikke har innsikt i modellene, fort kan lures til tro p modellresultatene hvis de ikke har innsikt i modellens innhold og metode. Eksempelvis vil kortsiktige, opportune politikere kunne bli oppmuntret til ta i mot mange flyktninger og immigranter fordi det virker som en vitamininnsprytning i konomien, jf. modellens konklusjon mht. hyere ettersprsel og boligpriser - det vil si slikt som fr politikere gjenvalgt. Gjennomgangen illustrerte med andre ord at offentlige tjenestemenn kan tenkes f gjennomslag for sine politiske og ideologiske syn ved styre politikernes bruk av modeller, det vil si innhold og metode. Derfor sitter et lands statistiske sentralbyr i en nkkelposisjon for dem som sker gripe definisjonsmakten. Min implisitte oppfordring p side 3 var heller dyrke frem en kultur hvor man ikke er redd for reise kontroversielle sprsml slik at gapet mellom Private Truths, Publics Lies lukkes og The Social Consequences of Preference Falsification minimeres. For lykkes med dette, kreves bde integritet, kompetanse og et nske om ville det norske folket vel; statistikk er lite verdt uten tillit.

Til sist noen refleksjoner for tegne en linje mellom lrdommene fra SSB-mtet og temaer jeg har tatt opp p denne bloggen mange ganger fr. Jeg har skrevet om konomenes vellykkede kupp av definisjonsmakten i det moderne samfunnet i over ti r p denne bloggen. Frst brukte konomene konsepter fra matematikken og 1800-tallets fysikkfag for undergrave et konkurrerende, empirisk-institusjonelt orientert forskningsprogram p 1940-tallet i USA (measurement without theory controversy). S etablerte de smarteste konomene tankekollektivet Mont Pelerin Society i 1947. I 1951 omtalte Milton Friedman denne bevegelsen i artikkelen Neo-Liberalism and its Prospects, i norske Farmand. Mont Pelerin Society ble etter hvert en inkubator for fremtidige vinnere av det som i dag kalles nobelprisen i konomi. Denne prisen ble etablert i 1968, utenfor Nobels testamente, for gi konomifaget vitenskapens tyngde, slik at sentralbanken dermed kunne oppn selvstendighet utenfor politisk kontroll. For er det noe moderne konomer misliker, er det politisk kontroll; ikke i jakten p sannheten, men for f gjennomslag for sine politiske og ideologiske orienteringer, jf. Roses rlige bemerkning. Merk at den nyliberalistiske orienteringen gr p tvers av gamle partifarger slik at politikere som tilsynelatende er fiender, stadig oftere finner sammen i en del stridstemaer - til manges overraskelse fordi de ikke ser at nyliberalisme er mer overgripende enn politisk farge. Moderne konomer vil ikke la fakta tale for seg, men bruker teoriene for stille sprsml ved fakta; Taler tallene?, sprres det samtidig som man hevder at svaret finnes i enda bedre teorier. Og merk deg at moderne konomer ikke ndvendigvis nsker en mindre stat, men de nsker en stat utenfor demokratisk kontroll, jf. Riksbankens motiv bak opprettelsen av konomiprisen for 50 r siden.

Mitt korte mte med SSB i 2016 var udelt positivt. Jeg fikk et lite innblikk i SSBs stab av dedikerte og kompetente forskere, men ble minnet om at dyktige forskere ikke hjelper hvis man bruker galt verkty i jakten p relevante svar i vanskelige sprsml. Mtet ga ogs opphavet til refleksjoner som er vel s relevante i 2017 som i 2016.

Religion i moderne tid

Kristendommen som religion i Vesten har vrt i tilbakegang i mange tir allerede. Sprsmlet er hva som kom i stedet.

Er religion noe som kommer og gr, eller er det en konstant? Betyr modernitet at vi gr fra at religist samfunn mot et samfunn uten religion? Vil det vre null religion om 100 r?

Figuren nedenfor viser amerikanernes holdning til religion i etterkrigstiden. Kristendommen er utvilsomt mindre viktig for folk i dag enn fr.

Mye tyder p at mennesker over alt i verden gjennom alle tider har trodd p noe hellig, jf. eksempelvis denne artikkelen. I s fall kan man begynne lure p hva som fyller tomrommet etter kristendommen.

Jeg har tidligere brukt boken Economics as religion som innspill for lufte tanken om at visse tankesett vi normalt ikke forbinder med religion, har mange likhetstrekk med religion. Hvis vi gjr definisjonen av religion s enkel som veien til sannheten, blir det enda klarere at konomifaget passer inn i religionsbeskrivelsen. Poenget er at vi - bde konomer og vanlige folk - har vendt oss til at markedet er bra og at man ikke kommer utenom markedet for f riktig tilbud og pris i det moderne samfunnet.

Det er lenge siden konomer begynte sammenlikne markedet med en prosessor som kverner gjennom all verdens informasjon og srger for - som om det hele ble styrt av en usynlig hnd - at markedet p magisk vis gir bedre lsninger enn noe menneske kunne ha tenkt ut p egen hnd. Merk ordbruken her; usynlig hnd og magi, som om jeg var inspirert av eventyr for barn. Faktum er at begge begrepene dukker opp i alle grunnleggende bker om konomi (det var Adam Smith som brukte begrepet usynlig hnd, og Greg Mankiw snakker om magi, noe jeg har skrevet om tidligere, bl.a. her). For utenforstende er det sikkert rart at konomer ikke stiller sprsmlstegn ved slik sprkbruk, men for konomer faller det helt naturlig tro p slikt. Minner ikke det om religion eller hjernevask?

konomifaget er ikke lenger hva det var. Det handler ikke lenger bare om optimal allokering av begrensede ressurser. N er konomifaget mye strre og gir svaret p all verdens sprsml. Philip Mirowski, professor i konomisk historie, har studert utviklingen lenge, sist i boken The knowledge we have lost in information: The history of information in modern economics. Der presenterer han en liste over konomer som har blitt tildelt Riksbankens pris (populrt kalt nobelprisen i konomi) til minne for Alfred Nobel, og som har vrt med p gjre konomi om til et informasjonsfag.

Mirowski poengterer at hele fem av de ni p listen var medlemmer av Mont Pelerin Society, en tenketank som ble grunnlagt av blant andre Friedrich von Hayek i 1947, og som regnes som en inkubator for bde nobelprisvinnere og nyliberalistisk tankegods. Er det tilfeldig at en s hy andel av informasjonskonomene kommer fra Mont Pelerin? Mirowski mener informasjonsfaget startet med Hayek og Mont Pelerin Society, og at man ikke vil forst etterkrigstidens historie i konomifaget uten se disse koplingene.

Fordelen med gjre konomifaget om til et sprsml om informasjon hvor markedet er den udiskutabelt overlegne prosessor, er at andre konomifaglige sprsml blir underordnede sideshows. Eksempelvis kan det deles ut nobelpriser til folk som forsker p atferd, jf. rets pris til Richard Thaler, men i det store og det hele gjelder dyrke konomifagets egentlige kjerne; at markedet prosesserer informasjon bedre enn noen andre og at markedet blir veien til sannheten. Hvis du synes dette hres skt ut, s reflekter over hvorfor vi i 2017 ubevisst antar at fravr av anbud, privatisering og markedsutsetting gir drlige utfall, mens tilstedevrelsen av markedslsninger gir optimale resultater. Klimaet er i endring, men mange tror at markedslsninger - som CO2-kvoter og -brser - lser problemene. Har ikke markedet blitt et magisk ord som det er tabu sette sprsmlstegn ved? Som tegn p at det ikke bruke markedet har blitt vr tids synd, bare tenk p de bter som potensielt venter de offentlige instansene som ikke satte et tilbud ut p anbud eller gjennomfrte anbudsprosessen p korrekt vis (av en eller annen grunn, du fr tenke det ut selv, gjelder ikke de samme reglene for private foretak).

Det interessante med nyliberalistenes informasjonsprosjekt er at de setter seg selv i rollen som arkitekter, som konstruerer og vedlikeholder informasjonsprosessorer, det vil si markeder. Til det trengs en sterk stat, stikk i strid med nyliberalistenes pstander om at de er for en liten eller svak stat.

Du skal vre forsiktig med hva du nsker deg i tilfellet nsket innfris, heter det i ordtaket. Mange nsker seg et samfunn uten religion, men hva om den gamle religionen bare erstattes av en ny? Om religion er en bra eller drlig ting, er ikke s lett si; kommer det ikke an p hva man fyller denne religionen med? Hva var kristendommen fylt med i middelalderen, hva var den fylt med etter Luther og i kjlvannet av industrialiseringen? Nr kristendommen etter hvert taper terreng, hva fylles dette terrenget med? Hva er nyliberalismen fylt med av verdier, som erstatning for verdiene i kristendommen? Er det ikke et tankekors at s mange kjenner til verdiene i kristendommen, mens vi ikke kjenner til verdiene i nyliberalismen?

Kristendommen har vrt p vikende front i mange tir. Nyliberalismen fyller tomrommet og har blitt den moderne tidens religion. Denne utviklingen burde interessere alle som er opptatt av skjnne hvilke verdier et samfunn er bygd p.