hits

oktober 2015

Vr usikre verden I

Mennesker har alltid levd med usikkerhet. Vi vet ikke hva som ligger rundt neste sving, men er det likevel mulig mte usikkerheten forberedt?

Har vi mat i morgen? Har vi tak over hodet nr natten kommer? Dette er sprsml mennesker har stilt seg i all tid.

I jordbrukssamfunnet var det spesielt hsten det knyttet seg usikkerhet til. I Bibelen fortelles det om Josef som tyder Faraos drmmer. I korthet gr bibelfortellingen ut p sette av reserver i fall samfunnet gr inn i flere r med svake hster. Heldigvis ble det en lykkelig slutt i fortellingen om Josef og faraos drmmer:

Det ble hungersnd over hele jorden. Da pnet Josef alle lagrene og solgte korn til egypterne, for hungersnden var hard i Egypt. Og all verden kom til Egypt for kjpe korn av Josef, for hungersnden var hard over hele jorden.

Mens dette er en tidlig beskrivelse av usikkerhet og mter takle usikkerheten p, finnes det nok enda tidligerenedtegnelser som har med usikkerhet gjre. Disse beskrivelsene har ikke med matsikkerhet gjre, men med noe s trivielt som spill. Veggmalerier i Egypt viser oss at mennesker spilte med terninger i alle fall 3500 r f.Kr. Ordet hasard sies komme fra az-zahr, som er arabisk for terning. Det er som om vi mennesker elsker spill og gambling; kanskje det er fordi vi kan leke med usikkerheten uten at det str om liv og dd?

Over tid utviklet de enkle spillene seg til bli mer komplisert enn terningspillet. Likevel er det noe som kjennetegner alle slike spill, nemlig at man ikke har kontroll over utfallet.

Det er kanskje vanskelig forestille seg i dag, men det er frst i nyere tid at vi er i stand til beregne og dermed forst sannsynligheten for visse utfall i terningspill og gambling. I 1654 utfordret forfatteren og hobbymatematikeren Antoine Gomboud (1607-1684) datidens fremste matematikere til beregne sannsynligheten for tap og gevinst i et spill; den samme utfordringen hadde frst blitt formulert av munken Luca Bartolomeo de Pacioli (1447-1517) et par hundre r tidligere og senere av ingeniren Niccol Fontana Tartaglia (1499-1557), men den endelige lsningen p problemet uteble. Matematikerne Blaise Pascal (1623-1662) og Pierre de Fermat (1601-1665) tok utfordringen fra Gomboud og slo hodene sammen; Pascal og Fermat regnes i dag som grunnleggerne av faget sannsynlighetsteori.

Det er verdt merke seg at disse fremragende matematikerne lste vanskeligere oppgaver enn eksempelvis beregne sannsynligheten for sl to seksere p rad i terningspill, men gjennombruddet deres og moderne sannsynlighetsteori endret s smtt vanlige folks syn p tall og skjebnen. Merk at gjennombruddet for sannsynlighetsteori kom i opplysningstiden, hvor den ene gamle sannheten etter den andre sto for fall (ikke minst mtte det geosentriske verdensbildet forkastes til fordel for det heliosentriske p grunn av teknologiske gjennombrudd p teleskopfronten som muliggjorde empiriske observasjoner der hvor det fr bare var religist basert synsing).

Sannsynlighetsteorien er viktig fordi den erstattet overtro og myter med fakta og viten. Det finnes ikke gode terningkastere eller rulettspillere; det er ikke evner som avgjr slike spill og over tid betyr flaks og uflaks ingenting.

For folk flest var det en penbaring at Gud og skjebnen ikke har noe si for utfallet av slike spill bare de spilles lenge nok; over tid vil utfallet av terningspill kunne beskrives p forhnd. Det er fullt mulig utfordre skjebnen og vinne, men folks overdrevne tro p seg selv (eventuelt overtro og manglende innsikt i enkel sannsynlighetsteori) er det som sikrer kasinoet morgendagens inntekter.

Selv i dag har folk vanskelig for erkjenne det Pascal og Fermat kom frem til for 360 r siden. La oss bruke lotto som et eksempel. Det er en vanlig misforstelse tro at lottorekken 1-2-3-4-5-6-7 er mindre sannsynlig enn en lottorekke som bestr av en mer vilkrlig tallrekke (som for eksempel 3-8-13-22-25-31-32). Likevel har jeg aldrihrt om noen som alltid spiller p 1-2-3-4-5-6-7 eller 34-33-32-31-30-29-28 i lotto. Folk liker plukke helt fritt blant de 34 tallene p lottokupongen, som om det hadde noe si for vinnersannsynligheten. Ogs i dag tror folk at det ligger litt magi i noen tall; derfor er enkelte tall mer populre enn andre tall i slike tallspill, jf. dette eksemplet:

Hele 21 rekker gikk inn med sju rette i Lotto lrdag 1. oktober. rsaken er nok at tallene plasserer seg i et mnster p kupongen, nrmere bestemt et kors [...] Krysser du av rekka 8-13-14-15-20-26-32 p en kupong kommer det nemlig et kors til syne, skrev Norsk Tipping p hjemmesiden sin den 1. oktober 2012. Kanskje Gud hadde en finger med i spillet likevel?

Josef lrte farao ett og annet om usikkerhet. Han oppfordret farao til sette av kornreserver til tider hvor hsten ga magre utbytter. De som leser Bibelen, bde i dag ogfr,velger ofte tro at Josef hadde guddommelig innsikt. I realiteten bedrevJosef innovativ statsmannskunst; han praktiserte det vi i dag kaller sunt bondevett.Samtidig har vi mennesker alltid lekt med spill hvor vi legger utfallet i skjebnens hender; men inntil 1600-tallet hadde vi ingen sofistikerte verkty for tallfeste usikkerheten i slike spill med helt tilfeldige utfall.

Til forskjell fra Pascal og Fermat har vi i dag datamaskiner som kan hjelpe oss med beregne sannsynligheten for utfall i komplekse, men veldefinerte problemstillinger. I neste artikkel vil jeg se p hvordan vi benytter innsikten fra pionerene innenfor sannsynlighetsregning i moderne tid. Har sofistikerte verkty for sannsynlighetsberegning gjort verden til et sikrere sted?

En serie om usikkerhet

I en serie artikler vil jeg se p temaer som har med usikkerhet gjre. Det er et tema jeg med stor sikkerhet kan sl fast at vi vet lite om.

Albert Einstein (1879-1955) sa at bevisstheten har ulike niver:

Bevissthetens laveste niv er "jeg vet". Deretter "jeg vet ikke", "jeg vet at jeg ikke vet", "jeg vet ikke at jeg ikke vet".

Einstein var sikkert inspirert av langt eldre tenkere; det var som kjent Sokrates (470-399 f.Kr.) som sa atjeg vet at jeg ingenting vet.

En form for utdyping finner du i dette Sokrates-sitatet, fra Forsvarstalen:

Jeg er visere enn denne mannen, for det er ingen av oss som tilsynelatende vet s mye; men han tror han vet noe selv om han ikke vet noe. Til sammenlikning vet ikke jeg noe heller, men jeg tror heller ikke at jeg vet noe. I dette lille tilfellet s ser jeg ut til vre visere enn han er fordi jeg ikke tror at jeg vet noe jeg ikke vet.

Sokrates' og Einsteins retorikk er siden brukt av folk i de forskjelligste sammenhenger. Eksempelvis brukte USAs forsvarsminister Donald Rumsfeld dette retoriske grepet da han i februar 2002 besvarte et sprsml om manglende bevis p at Irak hadde massedeleggelsesvpen:

Reports that say something hasn't happened are always interesting to me because as we know, there are known knowns: there are things we know we know. We also know there are known unknowns: that is to say we know there are some things [we know] we do not know. But there are also unknown unknowns - the ones we don't know we don't know. And if one looks throughout the history of our country and other countries, it is the latter category that tends to be the difficult one.

Rumsfelds svar hadde nok en avvpnende virkning p plagsomme journalister der og da; det er kanskje ikke s dumt kunne litt idhistorie i mte med ignorante journalister? (P Rumsfelds hjemmeside er det imidlertid ikke s mye som tyder p at han var s belest i idhistorie; Rumsfeld skriver at han snappet opp konseptet omunknown unknowns p slutten av 1990-tallet, i en diskusjon med William Robert Graham, som var sjef i NASA under Challenger-ulykken).

Sitatene fra Sokrates, Einstein og Rumsfeld har den egenskapen at de enten stter folk fra seg, eller de fascinerer og utlser gode diskusjoner. Eksempelvis var det mange som ristet p hodet da Rumsfeld svarte som han gjorde i 2002. Mange av dem som lo av ham, forsto aldri visdommen i sitatet; dermed sto de i fare for latterliggjre sitatet i stedet for ham som brukte sitatet som avvpnende forsvarstaktikk.

For dem som synes sitatene ovenfor er fascinerende, kanden kommende artikkelserien om usikkerhet vre av interesse. Og for dem som lurer p hva det finnes mest av -known knowns ellerunknown unknowns - kan artikkelserien kanskje gi et sikkert svar p det sprsmlet.

Handelskrigen mot Volkswagen

Volkswagen-affren er et eksempel p moderne handelskrig. Tyske overlegne maskiner taper mot amerikansk jus og naive miljvernere.

Det er sagt og skrevet mangt om avgassene fra bilersom kommer fra Volkswagen-konsernet.Det har utvilsomt blitt bedrevet fusk; derom er ingen tvil og ingen er uenig i det.

Likevel er det som om kommentatorer og presse ikke ser Volkswagen-saken for det den er, nemlig en god, gammeldags handelskrig.

Husk at amerikansk bilindustri har slitt i rtier med lav kvalitet og manglende tekniske fremskritt. Dessverre er amerikansk bilindustri symptomatisk for den industrielle tilstanden i landet; den str i fare for forvitre fullstendig, slik et strre forskningsprosjekt ved MIT beskrev forover tor siden (se denne lenken). Forskerne brukte uttrykket store hull i det industrielle kosystemet om utviklingen i amerikansk industri. Samtidig trakk de frem Tyskland som et land hvor industrien blomstret.

Hva gjr du hvis du mislykkes i en konkurranse? Vel, du kan ta deg sammen og trene hardere, men det krever mye slit. Hva med regelrett juks? Vel, da str du i fare for bryte reglene. S hvorfor ikke endre reglene?

Det er nyaktig det USA har gjort i tilfellet med Volkswagen-affren. De amerikanske bilene redder ikke klimaet eller miljet, men nye avgassregler i USA kom p plass for beskytte egen industri i kampen mot den utenlandske konkurransen; og i dette tilfellet ble reglene og hndhevingen av dem brukt mot den regjerende verdensmesteren i industrielle disipliner.

Er det ikke litt pussig atstillheten fra kommentatorer og tradisjonelle medier er s overdvende i denne saken? Kanskje folk ikke vger kritiserenoe somhar med redningen avmilj og klima gjre? Professor Robert H. Nelson ved University of Maryland har for lengst sltt fast at miljkampen er en religion (husk at miljkampen kom fr dagens fokus p karbondioksid og nitrogenoksid), og vi vet av erfaringat de frreste vger ta opp hansken mot religionene (folk flest spotter religionene frst nr religionen er diskreditert). I tillegg kommer krigserklringen mot tysk industri fra USA, og det er kanskje litt tabu kritisere amerikansk innflytelse i moderne tid?

Det finnes ett unntak i mengden av dem som kaster stein mot Volkswagen, nemlig sjefen i IFO, Hans-Werner Sinn. IFO er et tysk institutt for konomisk forskning tilknyttet universitetet i Mnchen. Sinn er, i tillegg til lede IFO, Tysklands mest innflytelsesrike fagkonom (se denne lenken). I et intervju med Handelsblatt sier Sinn blant annet flgende (min oversettelse):

I mange tir forskte amerikanerne holde de sm og effektive dieselmotorene for personbiler unna sitt eget marked gjennom stadig hyere krav til NOx-utslipp fordi de ikke behersket teknologien selv.

Sinn peker p at amerikanerne ikke har gjort noe for begrense utslippene fra sine egne trucks.

N har amerikanerne endelig suksess. Dieselmotoren er borte, sier Sinn, som mener amerikanerne er dobbeltmoralske.

IFO-sjefen peker p at VW har bedrevet regulatorisk arbitrasje, som er s utbredt i finansbransjen. Han peker p at amerikanske banker manipulerte bkene for oppn bedre nkkeltall slik at de kunne ta mer risiko.

Nr ratingselskapene tester selskapene, gis en AAA, men i praksis viste det seg at selskapene var pengesluk fordi ratingselskapenes modeller var feilkonstruert. Hvor er de europeiske forbrukermyndighetene, hvor er massesksmlene mot de bedragerske ABS-utstederne fra Amerika, fortsetter han.

Det kanskje mest interessante med Volkswagen-saken er med andre ord ikke jukset, miljet eller klimaet, men mten miljsaken kan brukes for vinne konomiske konkurranser. Nr man lager regler for styre avgasser, er veien kort til lage industrielle vinnere og tapere. I Volkswagen-affren tror alle at USA med ett har blitt miljvernernes beste venn; er ikke det naivt?

USA sliter med industriell forvitring p hjemmebane. P bortebane lager de regler som skaper tapere av de regjerende verdensmesterne i industrielle grener.