hits

september 2015

rkenvandringen fortsetter

Moses ledet israelittene ut p en 40 r lang rkenvandring fr de kom frem til det lovede land. Amerikanske menn har gtt 43 r uten lnnskning, og for dem er det enn intet lovet land i sikte.

Hvert r publiserer Census Bureau statistikk som gir oss innblikk i lnnsutviklingen i USA. Og de siste rene har hver eneste oppdatering vrt bedrvelig lesning (jeg skrev om nyaktig samme tema i fjor, i denne bloggartikkelen) for dem som foretrekker likhet fremfor ulikhet.


Figuren ovenfor viser medianmannens reallnnsutvikling i USA (medianen er den midterste observasjonen i en rangert tallrekke). Fra 2013 til 2014 falt amerikanske menns medianinntekt fra 50833 dollar til 50383 dollar. Medianinntekten blant menn har vrt forholdsvis stabil de siste rene, og 2014-inntekten ligger litt under medianinntekten fra 1972 (da l den p 51649 dollar inflasjonsjustert).

Heller ikke husholdningsinntekten i USA klarte lfte seg fra 2013 til 2014.


Medianinntekten i amerikanske husholdninger falt fra 54462 dollar i 2013 til 53657 i 2014 (alle tall er inflasjonsjustert). Det betyr at median husholdningsinntekt var 6,5 prosent lavere i 2014 enn i 2007, ret fr Den store resesjonen (2008-2009) begynte i USA.

Det finnes lyspunkter, men ikke for alle.


Figuren ovenfor er basert p samme rapport fra Census Bureau, men det er Bloomberg som har lagd figuren. Figuren viser at hyinntektsgruppene har hatt en bedre reallnnsutvikling enn lavinntektsgruppene. Snn sett er ikke alt helsvart for alle.

For nordmenn som har et egalitrt menneskesyn og vant til en stadig hyere levestandard, kan de amerikanske tallene vekke uro; som om de amerikanske tallene viser en helt ny samfunnstrend. Da kan det vre en fordel ha i bakhodet at de siste rtiene i Norge og rtiene i USA frem til omtrent 1970 var unntaket fra regelen om at samfunnets inntekter og verdier alltid har vrtulikt fordelt. Vilfredo Pareto (1848-1923) viste for over 100 r siden at samfunnets verdier (den gangen s han p eiendom, formuer og inntekter i Italia og en del andre land) fulgte det skalte 80-20-prinsippet; 80 prosent av formuenei Europa var eid av 20 prosent av befolkningen. Observasjonen ble gjort p tvers av en rekke land og over flere rhundrer. Pareto omtalte disse funnene som en sosial lov, som l naturlig for samfunnet.

Amerikanske menn har inntektsmessig vrt p en rkenvandring siden 1972. Husholdningene i USA har enn ikke klart hente inn inntektstapet fra Den store resesjonen. Den som venter p det lovede land med hyere lnninger og mindre ulikhet kan vente lenge. Pareto minnet oss for over 100 r siden om samfunnetssosiale lov, hvor ulikhet ligger i menneskers natur.

Sentralbanker uten kontroll

Kan sentralbankenes enorme pengepolitiske eksperimenter forsvares? Nei, fastslr visepresidenten i n av den amerikanske sentralbankens lokalavdelinger.

Sentralbankene har alltid vrt omdiskuterte. De har delvis kontrollert og pvirket pengemengden og dermed vrt en maktfaktor i samfunnet.

Da den skalte nobelprisen i konomi ble etablert i 1969, var det verdens eldste sentralbank som sto for det som gjerne omtales som et PR-kupp; det vil si et PR-kupp for sentralbankene som baserer sin virksomhet p konomifaglige prinsipper. Uten faglig sttte ville sentralbankene hatt mindre legitimitet. Etter 45 nobelpriser har konomifaget oppndd en status p linje med de harde realfagene som fysikk, kjemi og medisin. Alle lytter i dag nr sentralbankene snakker, som om det var visdom som kom derfra. Men er det mulig finne faglig belegg for sentralbankenes aktiviteter i en tid hvor disse aktivitetene pvirker samfunnet i strre grad enn noensinne?

Videre finnes det ikke noe [faglig] arbeid som har etablert en sammenheng mellom kvantitative lettelser og Feds ultimate ml, det vil si inflasjon og realkonomisk aktivitet. Faktisk indikerer sporadiske bevis at kvantitative lettelser ikke har hatt inflasjonskende effekt, skriver visepresident Stephen D. Williamson i Federal Reserve Bank of St. Louis i et fagnotat fra juli i r.

Med andre ord pstr visepresidenten i den lokale sentralbankavdelingen at Feds store pengepolitiske eksperiment skjer uten faglig sttte. La oss si at den lokale Fed-visepredsidenten har rett i sin kritikk; hvis tilsvarende hadde skjedd ved Rikshopspitalet eller CERN - det vil si at legene eller fysikerne bedrev sin virksomhet uten faglig dekning - hadde virksomheten blitt lukket p dagen og de ansvarlige hadde blitt stilt til ansvar for vanskjtsel av sitt embete.

Denne uken vil den amerikanske sentralbanken avgjre om den ker renten for frste gang p nesten et tir. Fed har tidligere sagt at de er dataavhengige, det vil si at de skal la de konomiske dataene avgjre om det blir rentekning eller ei. Det er ganske enkelt mle lpende konomiske data, men likevel er konomene p Wall Street delte i oppfatningen om renten kes.

I realiteten ser det ut til at Fed ikke ser p lpende konomisk data i det hele tatt.

I figuren ovenfor har jeg forskt vise hvordan sannsynligheten for renteheving har utviklet seg de siste tre mnedene i forhold til utviklingen p brsen. Sannsynligheten for renteheving er basert p fremtidskontrakter som er knyttet til styringsrenten i USA.

Mitt ye forteller meg at sannsynligheten for renteheving har fulgt brsen. Snn sett er dette nok en indikasjon p at Fed er til for holde brskursene p hye niver, mens realkonomiske ml er underordnet ogi beste fall en heldig bivirkning.

Hvis vi ser p de realkonomiske tilstandene i USA, minnes vi av og til om at ting ikke er helt som de burde vre. For noen dager siden ble det publisert en underskelse som viser at fattigdommen hilser p 40 prosent av barna i USA. Det hye tallet skyldes kanskje urettferdige mlemetoder? Uansett er det som om samfunnet mislykkes p en del av de overordnede, viktige mlene - mens nobelpriskonomene i sentralbankene lykkes i n kortsiktige ml som holde brskursene oppe.

De kvantitative lettelsene ble innfrt og gjennomfrt uten faglig belegg, hevder en innsider i den amerikanske sentralbanken. Til uken vil Fed avgjre omde vil ke renten for frste gang p nesten et tir. Det kan bety uvant terreng for en sentralbank som allerede har bevist at den bedriver sin virksomhet uten faglig dekning.

Rdene fra finansbloggere

Er det smart flge rdene fra finansbloggerne? En gjennomgang av investeringsbloggere i USA gir et entydig svar.

Analyseselskapet Birinyi Associates har kartlagt nettets mest prominente investeringsbloggere fra 2006 til i dag. Kartleggingen gjr det mulig mle kvaliteten p rdene fra de amerikanske finansbloggerne.

Bloggersentimentet er beskrevet slik p Birinyis hjemmeside:

The Ticker Sense Blogger Sentiment Poll is a survey of the web's most prominent investment bloggers, asking "What is your outlook on the S&P 500 for the next 30 days?" Conducted on a weekly basis, the poll is sent to participants each Thursday, and the results are released on Ticker Sense each Monday. The goal of this poll is to gain a consensus view on the market from the top investment bloggers -- a community that continues to grow as a valued source of Investment Insight.

For tiden er det nesten 30 bloggere som kartlegges. Et spass bredt utvalg ker sannsynligheten for at vi klarer fange opp informasjonen som eventuelt finnes i bloggersentimentet.


Figuren ovenfor illustrerer forlpet i bloggersentimentet (klikk her for stor versjon av figuren). Sentimentverdien viser netto andel bloggere som er optimistiske (det vil si at vi trekker andelen pessimister fra andelen optimister). Det frste som slr en, er hvor hyppige skiftene i sentimentet har vrt. Ingen tvil om at disse bloggerne er aktive. Sprsmlet er om hyperaktiviteten har lnt seg.

Tallenes tale er klar. Nr andelen netto optimister har vrt hyere enn normalt, har avkastningen i aksjemarkedet vrt svak; den annualiserte snittavkastningen var minus 4,3 prosent nr bloggersentimentet var hyt. Nr andelen netto optimister var lavere enn normalt, har avkastningen vrt svrt god; den annualiserte snittavkastningen var 14,7 prosent nr bloggersentimentet var lavt.

Dessverre er ikke resultatet overraskende. Alt vi vet om sentiment, tilsier at det ikke lnner seg g med stemningen, men enten lukke yne og rer for styen eller tenke kontrrt. Det som er mest fascinerende, er at bloggerne ikke ser dette selv og dermed utlikner sentimenteffekten.

Den som har fulgt rdene fra anerkjente investeringsbloggere i USA, har timet markedet feil gang p gang. De amerikanske finansbloggerne har bare hatt verdi hvis du gjorde det motsatte av det de anbefalte.