hits

september 2014

-Spis kaker

Siden rtusenskiftet har den jevne familien i USA ftt omtrent ti prosent mindre rutte med. Den amerikanske sentralbankens rd til familier som sliter med konomien, er enkelt: Bygg en formue.

Iflge historieboken var det tiltakende fattigdom i rene fr den franske revolusjonen. Da dronning Marie Antoinette overvar sultende folk som ba om brd, lurte hun p hvorfor de ikke ba om kake; det smaker jo s mye bedre. Historien om dronningen som visste rd, er kanskje ikke helt sann, men den har blitt et symbol p folk p toppen som ikke forstr realitetene.

Slike historier om hjelpelse og virkelighetsfjerne herskere fr kraft nr et paradigmeskifte inntrer, som nr franskmennene kuttet hodet av adelen p slutten av 1700-tallet. Fr paradigmeskiftet inntrer kan eliten foresl kaker som lsning p brdproblemet uten at noen reagerer p det penbare gapet mellom teori og praksis.

Det er lett le av historien om hjelpelse Marie Antoinette; det er satire som de fleste tar p stende fot. Finnes det liknende eksempler fra nyere tid, hvordronningen ber understtene sine om sette kjtt p menyen nr potetprisene blir for hye?

I gamle dager var det dronninger og konger som hersket over verden. I dag er det sentralbanksjefene alle ser opp til. De sitter med nkkelen til seddelpressen og gir gaver til de rike og de raske etter eget forgodtbefinnende, samtidig som den jevne familiehusholdningen fr stadig mindre rutte med; iflge Federal Reserves Survey of Consumer Finances hadde medianhusholdningen i USA en inntekt p 52.300 dollar i 2001, 53.300 i 2004, 53.100 i 2007, 49.000 i 2010 og 46.700 dollar i 2013 (alle tall mlt i 2013-dollar, jf. denne lenken). Sentralbankenes rolle har aldri vrt strre i det moderne samfunnet enn det er i dag; det stiller store krav til denne sentralmyndighetens skjnn og visdom i sprsml som angr borgerne.

For mange familier i den lavere delen av inntektsskalaen, som ikke har finansielle aktiva, er definisjonen p en finanskrise en mned eller to uten lnn, eventuelt at de plutselig blir syke eller fr en uventet utgift. Familier med aktiva er i stand til takle slike utfordringer p samme mten som nr bilen kjrer over en fartsdump. Familier uten slike aktiva kan fort havne i grfta, sa USAs sentralbanksjef, Janet Yellen i en forhndsinnspilt tale den 18. september. Hun forklarte imidlertid ikke hvordan disse familiene, som har opplevd fall i familieinntekten, skal klare bygge finansielle aktiva nr sentralbanken hun leder har satt renten til null.

En oppsummering er n p sin plass:

Dronning Marie Antoinette til fattige franskmenn (rett fr 1789):

- Spis kaker!

Sentralbanksjef Janet Yellen til fattige amerikanere i 2014:

- Bygg en formue!

Til forsvar for dronning Marie Antoinette kan det godt hende at historien om kaker bare er oppspinn; det finnes ingen sikre kilder p at den er sann. Sentralbanksjef Janet Yellen har imidlertid gjort det enklere for historikerne enn Marie Antoinette; Yellen srget for lansere forslaget om aktivabygging blant de fattige i en forhndsinnspilt tale p video.

Alle ler av Marie Antoinettes hjelpelshet. Kanskje vi med tiden vil le like mye av vr tids elite?

Alle mann til pumpene

Det er ikke bare sentralbankene som pumper opp prisene i kapitalmarkedet. Ogs de brsnoterte foretakene lper til pumpene. Amerikanske foretak foretrekker stadig oftere kjpe tilbake egne aksjer i stedet for investere i produktiv kapasitet.

Gjennom kvantitative lettelser har den amerikanske sentralbanken, Federal Reserve,i lengre tid kjpt stats- og boliglnsobligasjoner for titalls milliarder dollar i mneden. Det var en stund mange som ikke var helt sikre p om stttekjpene i obligasjonsmarkedet ville pumpe opp aksjemarkedet, ut fra en naiv tro p effisiente markeder og at enhver oppgang i aksjemarkedet skyldes en bedring i de fundamentale utsiktene fornkkeltall somomsetning og marginer. All logikk tilsier at nr det gr milliarder av dollar inn i obligasjonsmarkedet p daglig basis gjennom kvantitative lettelser, s vil ringvirkningene vre hyere aksjekurser fordi pengene som ble presset ut av obligasjoner finner veien inn i andre aktiva. Dette ble da ogs dokumentert i en presentasjon som ble lagt ut p hjemmesidene til det amerikanske finansdepartementet i juli i fjor; se illustrasjonen nedenfor som er hentet fra side 27 i PDF-filen i denne lenken.

At det amerikanske aksjemarkedet har steget s mye (det har ganske nyaktig tredoblet seg siden bunnen i mars 2009) og er priset langt over sitt historiske snitt (se Robert Shillers Excel-ark i denne lenken), kan sannsynligvis i stor grad tilskrives Federal Reserves stttekjpsprogrammer. N som Federal Reserves stttekjp nrmer seg slutten, er det nok mange som lurer p om luften vil g ut av markedet. Det er imidlertid en annen faktor som lenge har vrt en sttte for markedet, og som det har vrt mindre fokus p enn sentralbankenes sttte til kapitalmarkedet. Faktoren det er snakk om, er selskapenes tilbakekjp av egne aksjer. Temaet er godt belyst i et lengre innlegg i Harvard Business Reviews septemberutgave, i en artikkel skrevet av William Lazonick.

Iflge Lazonick er de amerikanske selskapenes tilbakekjp av aksjer sammenlikne med kursmanipulasjon. Lazonick peker p en endring i amerikansk lovgivning som etter 1982 frte til at selskapene temmelig fritt kan kjpe aksjer i markedet. Tilbakekjpene av aksjer er i dag s store i mange selskaperat de langt overgr investeringene i produktive tiltak. Snn sett har mange amerikanske foretak blitt de reneste minibanker; fra 2004 til 2013 var tilbakekjpene strre enn emisjoner i nesten hvert eneste r. Snn sett er det grunn til sprre om aksjemarkedetfortsatt er etverkty for hente penger til produktive aktiviteter eller om det i strre grad har blitt et verkty for trekke mest mulig penger ut av systemet. Mange av selskapene som kjper tilbake aksjer for store belp, driver lobbyisme og fr milliardsttte fra myndighetene; da kan man argumentere for at penger fra myndighetene gr rett fra skattebetalerne til selskapenes tilbakekjpsprogram.

Lazonick tar for seg alle de vanlige argumentene som forsvarer tilbakekjp. Punkt for punkt kler han av de mest brukte argumentene; eksempelvis sies det at tilbakekjp er mer skatteeffektivt enn betale utbytte, men iflge Lazonick har ikke det vrt tilfellet siden 2003, da skatten p langsiktige kapitalgevinster og utbytte ble likestilt. Han peker ogs p det faktum at tilbakekjpene er medsykliske, det vil si at de flger etter opp- og nedturene i aksjemarkedet og at det dermed ikke finnes bevis for at tilbakekjpene gjres nr aksjer er undervurdert, jf. illustrasjonen nedenfor. Store tilbakekjp ved sykliske topper i aksjemarkedet vil redusere avkastningen til en investor som sitter stille i aksjen.

Jeg anbefaler deg lese Lazonicks artikkel i HBR, som kan lastes ned i sin helhet fra denne lenken. Den kaster lys over problematikk som har med produktivitet og vekst i moderne tid gjre. Jeg anbefaler deg ogs lese kommentarene fra leserne p HBRs hjemmeside. Det er tydelig at temaet tilbakekjp fort blir politisert p den mten at gladliberalistene forsvarer fenomenet; de ser eksempelvis ingen bevis for at tilbakekjp pvirker aksjekursen.

I den moderne utgaven av kapitalismen sender vi alle mann til pumpene. Sentralbankene deler ut gaver til de rike og de raske nr de pumper opp aktivaprisene. De brsnoterte foretakene har fttfrie tylertil kjpe egne aksjer for milliardbelp samtidig som ledelsen sitter p aksjer og opsjoner hvis verdi kan manipuleres av de samme tilbakekjpene. Samtidig faller vekst og produktivitet i konomien. Mon tro om enda mer kvantitative lettelser og tilbakekjp av aksjer er lsningen p vekstutfordringen?

konomisk propaganda

Iflge Det hvite hus skyldes den lave andelen yrkesaktive i USA at de store etterkrigskullene nyter pensjonisttilvrelsen. Offisiell statistikk fra det amerikanske arbeidsdepartementet forteller det helt motsatte av budskapet fra den amerikanske presidenten.

Iflge Bureau of Labor Statistics har andelen yrkesaktive i USA falt til det laveste nivet siden 1978, jf. figuren nedenfor.

Det er penbart at det m store produktivitetsendringer til for opprettholde bruttonasjonalproduktet nr stadig flere gr ut av arbeidsstyrken. Utover denne penbare utfordringen reises ogs andre sprsml for den sosialt interesserte; har folk gtt frivillig ut av arbeidsmarkedet eller skyldes overgangen ufrivillige prosesser?

Nr jeg diskuterer fallet i den amerikanske arbeidsstyrken med andre konomer, mter jeg gjerne p pstanden om at fallet i stor grad skyldes baby boomerne; store barnekull i kjlvannet av Den andre verdenskrig gr n over i pensjonistenes rekker og nyter fruktene av et langt og produktivt arbeidsliv. Intuitivt hres dette riktig ut, for alle kjenner jo til etterkrigsdemografien; sprsmlet er om pstanden stttes av fakta.

Den 17. juli skrev Wall Street Journal at en detaljrik ny rapport fra Det hvite hus' rd av konomiske rdgivere har beregnet at det meste av fallet i arbeidsstyrken skyldes det faktum at baby boomerne pensjoneres, og at bare en sjettedel av fallet i arbeidsstyrken kan tilskrives den svake konomien. Det hvite hus har illustrert beregningene sine i figur 13 p side 23 i rapporten. Det sies at det er vanskelig argumentere mot statistiske fakta, s da er det vel helt korrekt at fallet i arbeidsstyrken skyldes baby boomernes nske om en alderdom i velstand?

Dessverre tegner statistikken fra Bureau of Labor Statistics et diametralt motsatt bilde av virkeligheten, jf. figuren nedenfor. Figuren viser utviklingen det siste tiret i andelen yrkesaktive i fire aldersgrupper; 16 til 19 r, 20 til 24 r, 25 til 54 r og over 55 r. Hele gjennomgangen nedenfor er for vrig illustrert i denne kortevideoen (spol frem til 1:47 i videoen, budskapet er fortalt innen tidtakeren nr 7:34).


Bildet av en befolkning hvor stadig frre tar del i arbeidsstyrken er penbart; den eneste aldersgruppen hvor andelen yrkesaktive har kt det siste tiret og siden den store resesjonen (markert med gr syler i figuren)er den eldste delen av befolkningen, det vil si den delen av befolkningen som inneholder baby boomerne. For ordens skyld, la meg ogs vise utviklingen i andelen yrkesaktive i den aller eldste aldersgruppen (hvor vi har litt kortere historikk), det vil si fra 65 r og over.

All statistikk i figureneovenfor kan lastes ned fra disse lenkene:

Bureau of Labor Statistics har til oppgave blant annet lage statistikk som tegner et riktig bilde av det amerikanske arbeidsmarkedet. Byret ble grunnlagt i 1884 og har to og et halvt tusen ansatte. Statistikken det er vist til ovenfor, som er hentet fra Federal Reserve Bank of St. Louis, har eksistert i revis og gir brukeren innblikk i det amerikanske arbeidsmarkedet ved hjelp av et par tastetrykk, hvis man vet hvor man skal lete og gidder gjre det.

Det hvite hus' rd av konomiske rdgivere - somerutnevnt av presidenten og bestr av et tjuetalls akademiske konomer og statistikere -synes ikke Bureau of Labor Statistics har god nok statistikk, s de lager sin egen vri. Denne vrien p storyen om arbeidsmarkedet sttter opp om den komfortable myten om at etterkrigsgenerasjonen for tiden nyter fruktene av et langt arbeidsliv. Den alternative storyen, som er stttet av BLS' data, tegner et ikke like komfortabelt bilde av utviklingstrekk i den amerikanske konomien.

Denhvite husog Bureau of Labor Statistics kan ikke begge ha rett p samme tid; n av dem lyver. Mon tro om Det hvite hus nettopp har avkledd de 2500 ansatte i Bureau of Labor Statistics som inkompetente? Interessant nok er det f tradisjonelle medier som er opptatt av denne problemstillingen; nr ble det ok ta s lett p lgn? Det er mest komfortabelt sluke propagandaen. Ignorance is bliss.