hits

august 2014

USAs comeback

Det s en stund ut som om USAs posisjon i verdens kapitalmarkeder var p hell. Siden finanskrisen har USA gjort et comeback og tatt markedsandeler blant verdens aksjemarkeder.

Ved inngangen til 2000-tallet utgjorde amerikanske aksjer omtrent halvparten av verdens brsverdier. I kjlvannet av brskrakket fra 2000 til 2002 - i kombinasjon med den gode brsutviklingen i vekstmarkedene utover p 2000-tallet - falt USAs andel av verdens aksjemarkeder fra omtrent 50 prosent rundt 2000 til 27 prosent i 2008. En halvering av USAs markedsandel gjorde det berettiget reise sprsmlet om USAs posisjon som ubestridt nummer n i verdens kapitalmarkeder var p hell.

Figuren ovenfor viser USAs andel av verdens aksjemarkeder fra 2003 til 2014 (dataene er fra Bloomberg og dette omfattende datamaterialet begynner ikke fr i 2003; fordi det amerikanske aksjemarkedet gjorde det mye bedre enn resten av verden p 1990-tallet, ville en lengre historikk vist at USAs markedsandel var over 50 prosent en gang p 1990-tallet. Merk at tallene ikke gjenspeiler relativ utvikling pr. aksje, men verdien av alle aksjer i markedet). Figuren viser at tiden etter finanskrisen har bidratt til at USA har gjenvunnet posisjonen som verdens ubestridte markedsleder; bde gjennom hy markedsandel (36 prosent i dag) og retningen i markedsandelen.

Fundamentale tyngdekrefter, som bruttonasjonalprodukt, ville ha det til at utviklingen fra omtrent 2000 til 2008 ville fortsette, jf. figuren nedenfor.

Figuren ovenfor, med tittelen There will be major changes in the composition in the composition of global GDP, er hentet fra OECD-publikasjonen Looking to 2060: Long-term global growth prospects (se figur 10 p side 23 i rapporten for detaljer). Her har analytikerne i OECD forskt ansl utviklingen i verdens bruttonasjonalprodukt 50 r frem i tid, samtidig som de har forskt beregne sammensetningen i det fremtidige, globale bruttonasjonalproduktet. Vi ser at USAs andel av verdens bruttonasjonalprodukt antas falle fra 23 prosent i 2011 til 16 prosent i 2060. OECDs anslag er ikke spesielt kontroversielle; s vidt meg bekjent ligger det implisitt i alle forskningsmiljers langsiktige prognoser at Vestens andel av verdens verdiskaping vil avta i tirene som kommer. Med andre ord er det p sett og vis opplest og vedtatt at Vesten og USA vil tape aksjemarkedsandeler i rene fremover.

Markedet har alltid rett, heter det i lreboken. Snn sett er det liten grunn til stille sprsmlstegn ved utviklingen i USAs aksjemarkedsandel, eller? Kanskje OECD og andre konomiske fagmiljer tar feil nr de spr at vekstmarkedenes andel av verdenskonomien vil ke? Kanskje risikoen i andre aksjemarkeder er s stor at man ikke skal tillegge den fremtidige verdiskapingen i vekstmarkedene s stor vekt?

Rahm Emanuel, president Barack Obamas stabssjef, sa i 2008 at du aldri m kaste bort en alvorlig krise (...) Denne krisen gir oss muligheten til gjre ting vi ikke kunne gjre fr. Kanskje markedene ganske enkelt flger kjttvekta; de satser ikke p den mest lovende bokseren, men p den sluggeren som kan alle knepene.

Propaganda og geopolitikk

I lpet av noen mneder har folk i Vesten endret syn p Russland. Troen og lysten p fredelig sameksistens har stedvis blitt avlst av krav om straff og krig.

Det er ikke s overraskende at geopolitikk har kommet p dagsorden igjen; de siste 25 rene har kanskje vrt et avvik fra en normalsituasjon hvor krigen alltids ligger og lurer. Mten geopolitikken har kommet inn i hverdagen p, er imidlertid mer overraskende og ikke minst tankevekkende; med tanke p at folk er mer utdannet i dag enn noen gang tidligere - samtidig som informasjonstilgangen er god for dem som orker orientere seg - skulle man tro at propagandaen hadde drligere kr enn fr, men det er nok ikke tilfellet.

Den tragiske nedskytingen av passasjerflyet over Ukraina i sommer blste for alvor liv i de negative og uttalte flelsene overfor Vladimir Putin og russiske myndigheter i Vesten. I noen tilfeller tror jeg det ikke bare er Putin og de russiske myndighetene som er mlet for et ulmende, negativt sentiment; ser vi ikke enkelte tegn til at en del her i Vesten ogs mistror det russiske og russere generelt?

Det tok ikke lang tid fr nedskytingen av passasjerflyet ble kjent til vestlige ledere og medier hadde oversikt over skyld og uskyld; flytragedien var russernes skyld og her i Vesten snakket man om at det var blod p Putins hender. Konklusjonen var kanskje s riktig at man ikke hadde tid til vente p endelige beviser?

Denne kommentaren skal ikke forske plassere et endelig svar p sprsmlene om hvem som har ansvar for nedskytingen av passasjerflyet og uroen i Ukraina; jeg har ingen kompetanse til komme til bunns i disse sprsmlene. Mitt poeng, som er relevant for alle samfunnsinteresserte, er at propagandaen har gode kr for tiden, kanskje fordi s f har interesse av avkle den - bde i Russland og her i Vesten. For dem som lurer p hva jeg mener med at det er propaganda ogs her i Vesten - og ikke bare i Russland (alle er enige i at russerne bedriver propaganda, s derfor er det et poeng vise at propagandaen ogs har en vestlig side) - la oss se p en forside fra Sveits' strste betalingsavis, Blick.


P forsiden str det Putins skruppellse opprrere trkker p ofrenes verdighet - hva slags mennesker er dette!. Kanskje bildet av opprrerne ble brukt fordi det var lett tilgjengelig og passet med den storyen man hadde bestemt seg for presentere leserne? Dessverre, for Blicks del, finnes det et videoopptak som viser konteksten bildet er tatt i; videoopptaket gir et annet perspektiv, som sr tvil om den sveitsiske avisens bilde- og tittelbruk (merk at Blick ikke var alene om misbruke bildet).

Det er sjelden man kommer over et s fascinerende eksempel p medier som lar seg bruke i en propagandakrig som dette; andre eksempler p propaganda er mer subtile og krever strre innsats fra leseren for oppdages.

The Economists oppslag A web of lies fra den 26. juli er interessant, ikke minst fordi lederartikkelen s tydelig roper p harde tiltak mot Russland:

Verden m ta et oppgjr med den faren som Putin utgjr. Hvis verden ikke str opp mot ham i dag, vil verre ting komme senere, skriver redaktrene i The Economist.

I den stri strmmen av fordmmende og sabelraslende medieoppslag om Russland velger den ledende redaktren i tyske Handelsblatt en annen vri; Gabor Steingart hevder at Vesten er p ville veier (Der Irrweg des Westens), at eskalerende politiske tiltak skader europeiske interesser og at man kommer lengre med fornuftsbasert diplomati enn sanksjoner og gjengjeldelse. Lederartikkelen fra den 8. august er publisert p tysk, engelsk og russisk, tydeligvis fordi Handelsblatt mener temaet er ekstraordinrt viktig for en strre leserkrets enn normalt. Jeg anbefaler alle samfunnsinteresserte holde lederartikkelen i Handelsblatt opp mot lederartikkelen i The Economist; hvilket tidsskrift synes du lykkes best i dekningen av Russland-krisen?

De sluttede rekkene i marsjen mot Russland er kanskje ikke like robuste som man kan f inntrykk av i angloamerikanskorienterte medier; Jakob Augstein, snn av Spiegel-grnder Rudolf Augstein, foreslr tre tiltak i sin kommentarspalte i Der Spiegel fra den 7. august, og i punkt nummer tre skriver han flgende:

Europa utvikler sammen med Russland nye sikkerhetspolitiske strukturer - om ndvendig uten USA.

(For den spesielt interesserte leser: Wenn ntig ohne die USA, skriver journalisten Augstein, nesten som et ekko av USAs diplomatiske utsending til Europa, Victoria Nuland, som i februar i r uttaltefuck the EU i en overhrt samtale om krisen i Ukraina).

Fordi det er s lett oppdatere seg p mainstream-versjonen av Russland-krisen, vil jeg lenke til et par alternative kilder; ikke fordi jeg gr god for disse kildene, men for illustrere at mediene viser en strre vilje til komme innenfor kjendisenes privatsfre enn til bunns i sprsml som i verste fall kan skade Europa p lang sikt. Den frste kilden er en artikkel skrevet av Chris Martenson og den andre er en kommentar av Karel van Wolferen; begge har lang erfaring som skribenter og en bakgrunn som p papiret tilsier at de er vant til angripe problemstillinger p et analytisk vis. Jeg tror ikke det skader lese om Russland-krisen fra disse provoserende og uvante vinklene, og de mange leserkommentarene inneholder bde forskrudde bidrag og mer gjennomtenkte innspill fra alle leirer.

Vi har alltid vrt i krig med stasia, skrev George Orwell i romanen 1984 fra 1949. Har vi ikke alltid vrt i krig med Russland? Ta en titt p den kunstferdig utfrte tyske anti-russiske propagandategningen fra 1914 (som jeg hentet fra Jan-Tore Bergheis lesverdige artikkel Frykten for Russland p Kulturverk.no); russofobi er ikke av nyere dato!

For vrig ser vi at The Economists versjon av tegningen ovenfor(du m trykke p lenken for f den opp) ikke er like god, selv om den representerer det samme sentimentet.

P bare noen mneder har Russland gtt fra vre venn til bli en paria; n diskuteres det om oljefondet m trekke seg ut av Russland, og norske selskaper som gjr forretninger med russere, risikerer kritikk (en del kommentarer er fjernet fra nettet, men noe er igjen i denne artikkelen, og ogsdenne kommentaren representerer det gjeldende sentimentet). Som i Orwell-romanen 1984 har befolkningen i Vesten klart det kunststykket snu elegant p femringen i synet p det russiske, sannsynligvis helt i trd med myndighetenes nsker. Sentimentet gjenspeiles ogs i aksjemarkedet; mens USA prises til 25 ganger syklisk justert inntjening, er syklisk justert p/e i Russland bare fem; for alle praktiske forml er USA verdens dyreste aksjemarked, mens Russland er det billigste. Er det game over for Russland og the winner takes it all for USA?

Mine 15 rs erfaring fra kapitalmarkedene har lrt meg at skepsis og et nske om stille sprsmlstegn ved konsensus er ndvendige egenskaper for unng gjre feil. Disse egenskapene er imidlertid ikke spesielt nyttige i cocktailparties, for det gr ut over den hflige smpraten. Nr det gjelder Russland-krisen, er slike egenskaper farlige, for hvem vger lpe risikoen for bli stemplet som nyansert eller sgar prorussisk i disse dager? Er ikke sprsmlet om Russland s enkelt at det kan kokes ned til flgende sprsmlsstilling: Hvor vil du helst bo; i Norge eller i Russland? La oss hpe at Russland-krisen etter hvert blser over, og at den snart kan inng i den samfunnsinteressertes erfaring med sentimentstyrte strmninger i befolkningen, hvor det enda en gang har vist seg at sentimentet blant hyt utdannede folk (se side fem i Pisa-underskelsen p denne lenken) med god informasjonstilgang kan styres effektivt ved hjelp av propaganda; Putin har en sttte blant 80 prosent av befolkningen, mens mer enn 80 prosent av vestlige medier sttter vestlige myndigheter.

Erfaringen med ensidig informasjonsflyt i kapitalmarkedene - ikke minst p grunn av meglerhusenes penbare incentiver til selge og ikke primrt bringe et nyansert syn til torgs - minner litt om den flelsen jeg sitter igjen med nr jeg leser The Economist og andre mainstream-medier. Forskjellen er imidlertid den at jeg forstr meget godt hvorfor eksempelvis meglerhusene nsker selge; problemet er at jeg ikke like godt forstr hva Norge og Europa har tjene p en eskalering av Russland-krisen hvor kald krig kan bli det beste utfallet.

Jeg liker ikke krig, men jeg liker billige aksjer. Mten Vesten hndterer Russland p, er kanskje kilden til f begge nsker oppfylt? Uavhengig av utfall i Russland-krisen har geopolitikk igjen blitt en del av markedsanalytikerens vokabular.