hits

juli 2009

Bullmarkedet p pinebenken

En gryende uro har inntatt aksjemarkedet etter flere uker med motgang. En del frykter n at bullmarkedet allerede er over.

Hvis man ser p de fundamentale driverne for kapitalmarkedene, vekst og inflasjon, finner man at klimaet for en aksjeopptur fortsatt er til stede. Veksttakten peker opp i toneangivende USA og inflasjonen er enn ikke et problem p bred front. Det har de siste ukene vrt en del fokus p et teknisk brudd i aksjemarkedet - som i frste omgang ble brukt som argument for videre oppgang. Det tekniske verktyet det er snakk om, er 200 dagers glidende snitt. rsaken til at 200-dageren fr spass bred omtale, er penbar:

(1) Siden 1900 har Dow Jones-indeksen (DJIA) steget med 7,7 prosent pr. r nr 200 dagers glidende snitt har vrt stigende (dvs. at 200-dagerslinjen m stige, noe den ikke gjr enn), mens DJIA har falt med en annualisert takt p -0,2 prosent nr 200-dagerslinjen har vrt fallende. Dow Jones-indeksen er brukt her for ha tilgang til mest mulig kurshistorikk.

(2) Nr 50 dagers glidende snitt har brutt 200 dagers glidende snitt og holdt seg over 200-dagerslinjen, har Dow Jones siden 1900 gitt en annualisert avkastning p 8,9 prosent - mens DJIA har falt med en annualisert takt p to prosent nr 50-dagerssnittet har vrt under 200-dagerssnittet.

(3) Nr S&P 500 har vrt under 200 dagerssnittet i minst 200 dager, for s stige over dette snittet, har S&P 500 - basert p data siden 1929 - gitt en avkastning p 18,3 prosent i neste 12-mnedersperiode - mot en normalavkastning p 7,2 prosent i ret.

Det enkle er det beste
200 dagers glidende snitt er m.a.o. en teknisk indikator som av god grunn flges av mange gode analytikere. Verktyet har historisk vrt spass godt at man kan sprre seg om ikke det enkle er det beste ogs innenfor teknisk analyse. For ha mest mulig historisk tallmateriale forholde oss til, ser vi i ogs i fortsettelsen p det amerikanske aksjemarkedet.

Det amerikanske aksjemarkedet brt 200 dagers glidende snitt fra undersiden den 1. juni, mens bruddet kom noe tidligere i verdensindeksen, MSCI World. De siste dagene har det amerikanske aksjemarkedet svingt rundt 200-dagerssnittet, og mange lurer p om den signaliserte oppturen derfor uteblir.

Nr det gjelder tallet 200, s er 200 dager omtrent tre kvartaler. Historisk har de to markedsdriverne vekst og inflasjon gitt nye signaler omtrent hver tiende mned, s det kan tenkes at en analyseperiode p tre, fire kvartaler er egnet til fange opp de viktigste fundamentale skiftene - for deretter anta at de fundamentale driverne vil sette seg spass lenge at man klarer time vendepunkter ogs i markedene noenlunde riktig.

Nettopp fordi 200 dagers glidende snitt har en spass god historikk mht. timing av viktige markedsskift, er det mange som n frykter konsekvensene av at markedet, representert ved S&P 500-indeksen, i forrige uke brt gjennom 200 dagers glidende snitt - men denne gang fra oversiden. For kunne svare p sprsmlet om man skal ta dette signalet alvorlig - og selge seg ut - har DnB NOR-kollega Hkon Kjrnes sett p historiske bullmarkeder i USA siden 1900, og om og eventuelt hvor ofte brudd p 200-dagerssnittet skjeri bullmarkeder.

Mot normalt?
Et vanlig bullmarked, hvor mediantilfellet fr rollen som normalen, varer i 614 dager og bruddet opp gjennom 200 dagers glidende snitt kommer normalt etter 85 dager. Denne gang kom bruddet opp 81 dager etter at bullmarkedet startet den 9. mars. Frste brudd ned kommer normalt etter ytterligere 22 dager. Denne gang kom frste brudd ned etter ytterligere 24 dager. Frste brudd opp igjen, kommer normalt etter ytterligere tre dager, mot to dager denne gang. S kommer normalt neste brudd ned igjen etter ytterligere sju dager, mot 13 dager denne gang. Normalt har man tre slike brudd ned gjennom 200-dageren, men i historiens tredje lengste bullmarked fra 2002 til 20007 gikk man gjennom 200-dageren hele 23 ganger.

Videre finner vi at selve 200-dagerslinjen normalt snur opp etter 127 dager. N er det allerede mer enn 120 dager siden bullmarkedet startet og 200-dageren er fortsatt fallende. I korte bullmarkeder skjer det at 200-dageren aldri snur, og i enkelte tilfeller har det tatt opptil 290 dager fr 200-dageren vender opp. Hvis det denne gang tar nrmere 300 dager fr 200-dageren eventuelt snur, betyr det at vi er ved rsskiftet 2009-2010 fr dette snittet peker opp. Normalt snur 200-dageren ned igjen et par ganger mens man fortsatt er i et bullmarked.

Normalt stiger markedet 65 prosent i bullmarkeder. Vi har for vrig tidligere vrt inne p at bullmarkeder er kraftigere i kjlvannet av kraftige korreksjoner og krakk. N er markedet opp 30 prosent siden den niende mars. Fra frste brudd p 200-dageren fra oversiden stiger markedet normalt 45 prosent - og det er normalt 37 prosent igjen av bullmarkedet etter at selve 200-dageren snur opp.

Skolebokeksempel
Oppsummert ser dagens test av 200-dagerssnittet ut til flge normalforlpet i bullmarkeder nrmest som et skolebokeksempel. I tillegg kommer at en gjennomgang av de 34 bullmarkedene i USA siden 1900 viser oss at den frste korreksjonen i slike bullmarkeder tilsier et normalfall p sju prosent i lpet av 18 dager. Dagens korreksjon ligger fortsatt tett opp tildenne historiske snitterfaringen fra34 bullmarkeder de siste 110 rene. Dessverre er bullmarkeder ingen dans p roser.

Hvis vi har rett i at vi fortsatt er i et bullmarked - noe ledende indikatorer for vekst og inflasjon signaliserer at vi er - s har man bde tid og oppside igjen i dette bullmarkedet. Det er n de mest usikre i markedet blir satt p en prve. De frreste klarer time helt kortsiktige inn- og utganger med en spass god presisjon at de sitter igjen med en bedre avkastning enn om de klarer sitte i ro hele bullmarkedet ut. Det er kanskje grunnen til at mange dyktige markedsaktrer bruker det meste av tiden p stockpicking i den tiden man er i henholdsvis bull- eller bearmarked, i stedet for forske time alle de mer kortsiktige, gjerne sentimentdrevne opp- og nedturer.


Liten grunn til kaste kortene
Summa summarum signaliserer objektive vekst- og inflasjonsindikatorer at det er riktig anta at man fortsatt er i et bullmarked og at det er relevant vurdere denne oppturens potensial i forhold til bde tidligere bullmarkeder og markedets historiske mnstre etter at 200-dagerssnittet er brutt. At 200-dageren n testes, er helt innenfor normalen i forhold til slike tester i historiske bullmarkeder. Sommerhalvret er i tillegg normalt en vanskelig periode i markedet. All historisk aksjeavkastning siden 1950 har kommet i perioden fra og med oktober til og med april - mens det har vrt nullavkastning nr den varmere rstiden gjester den nordlige halvkula. Sesongmnstret er tidligere analysert ogs p tvers av bl.a. makroindikatorer og en strre analyse kan lastes ned her.

Man skal m.a.o. ikke utelukke at aksjer kan fs kjpt billigere i lpet av sommeren for det er fortsatt plass til flere pessimister fr sentimentet er helt nedkjrt.Odds basert p objektive vekst- og inflasjonsindikatorer i kombinasjon med historiske erfaringer fra bullmarkederer imidlertid unormalt gode for at markedet er hyere enn i dag i lpet av noen mneder.

Krakket ingen hrte

Det var naturligvis panikk i kjlvannet av aksjekrakket i 2008 og 2009. Krakket i amerikanske statsobligasjoner i frste halvdel av 2009 har det til sammenlikning vrt helt stille rundt.

Etter aksjekrakket kom all verdens advarsler om risikoen ved investere i aksjer. Statsobligasjoner ble derimot fremhevet som en mer egnet investering. Ogs her hjemme har debatten om aksjer i forhold til statsobligasjoner rast - ikke minst etter beslutningen om heve oljefondets aksjeeksponering fra 40 til 60 prosent.

Aksjemarkedet falt i fjor 40 prosent p verdensbasis, men bare 24 prosent mlt i norske kroner. Til sammenlikning falt amerikanske statsobligasjoner med 30 rs lpetid 28 prosent fra desember 2008 til juni 2009. Lange statsobligasjoner med standardlpetiden ti r falt imidlertid bare 17 prosent fra topp til bunn i seksmnedersperioden fra desember 2008 til juni 2009. Fordi mange har en strre eksponering mot statsobligasjoner enn aksjer, kan fallet i disse papirene bety vel s mange tapte kroner som etkrakk i aksjemarkedet. Likevel har man knapt hrt noe om krakket i amerikanske statsobligasjoner i frste halvdel av 2009.

I desember i fjor falt amerikanske tirs- og trettirsrenter til henholdsvis 2,06 og 2,52 prosent p sitt laveste. Den 10. juni i r ndde begge lpetider en forelpig rentetopp p henholdsvis 3,95 og 4,76 prosent. Fordi verdifallet i en obligasjon enkelt sagt kan beregnes som durasjonganger renteendring, er det penbart at store hopp i renten frer til betydelige verdifall i rentepapirer med lang lpetid og durasjon; man m tilbake til 1981, 1984 og 1987 for finne like store seksmnedersendringer i 30-rsrenten i USA som i frste halvdel av 2009, men da l 30-rsrenten p ti til 15 prosent. Med andre ord er dagens verdifall historisk stort i forhold til den renten man kunne lse seg til i desember i fjor.

Erfaringen fra det amerikanske rentemarkedet i frste halvdel av 2009 er at det mange antar er sikre investeringer, kan vre risikofylte selv p kort sikt. P lang sikt vet vi - av historiske erfaringer - at risikobildet for aksjer i forhold til statsobligasjoner snus opp ned fordi aksjer historisk har vrt bedre egnet til sikre en mot inflasjonen over tid. 2009 har p nytt lrt oss at risiko er et tyelig begrep, og denne gangen erfarte man at sikre investeringer kan gi store tap selv p kort sikt. En risikoavers langsiktig investor har kanskje bare 30 prosent i aksjer og resten i sikre obligasjoner. Det betyr at denne typen investorer i USA tapte omtrent like mye i frste halvdel 2009 p sine obligasjonsinvesteringer som de tapte p aksjer i 2008.

Det vi imidlertid ser, er at aksjer og statsobligasjoner har svrt gode diversifiseringsegenskaper ved store begivenheter i markedene; da aksjer krakket i 2008, hadde statsobligasjoner sin beste periode kanskje noensinne, og i 2009 var det omtrent omvendt. Snn sett har 2008 og 2009 demonstrert at aksjer og statsobligasjoner har langt bedre portefljeegenskaper nr det virkelig gjelder enn all verdens nye, alternative aktivaklasser.

En annen lrdom fra 2008 og 2009, er at det er farlig hre p de konvensjonelle ekspertene, Wall Street-strategene.



Grafen ovenfor viser anbefalt statsobligasjonseksponering fra analysesjefer og strateger p Wall Street. Da statsobligasjonsrentene var p et historisk bunniv i desember i fjor, anbefalte strategene en hyere eksponering mot dette markedet enn de har gjort noensinne i den tiden vi har statistikk over strategenes anbefalinger. Tidligere i r toppet anbefalt obligasjonseksponering ut p nesten 40 prosent. Strategene str med andre ord med begge bena i statsobligasjonskrakket i 2009. Fordi en porteflje stort sett kan best av obligasjoner eller aksjer, gir den historisk hye anbefalte eksponeringen mot statsobligasjoner en flgefeil for ekspertene: De har - med unntak av 1997- aldri anbefalt en lavere aksjeeksponering enn de har gjort i 2009.

Krakket i statsobligasjoner i 2009 har lrt oss at verden aldri br ses i svart-hvitt og at risiko er et vanskelig begrep, selv for ekspertene.En godt sammensatt porteflje inneholder derfor bde aksjer og statsobligasjoner, en kombinasjon som gang p gang viser seg ha gode, risikoutjevnende egenskaper ved store markedsbegivenheter.