hits

juni 2017

Signalene fra markedet

I det moderne samfunnet er vi opplrt til ta signalene fra markedet. Men ikke hvis signalene kommer fra massen av velgere.

forklare en person hva som kjennetegner samtidens tenkning, er omtrent umulig. Det er mye enklere fortelle en person hvordan man tenkte i middelalderen eller enda tidligere. I ntiden tar man alt for gitt i den forstand at gjeldende tankemte antas vre den korrekte; alt gammelt var feil, mens det ikke ofres fremtiden en tanke.

I dag er det den nyliberalistiske tankemten som preger folks tankesett. Sentralt i nyliberalismen str mten informasjon forsts p. Mange konomer med stort nedslagsfelt har sammenliknet markedet med en kjempedatamaskin som implisitt beregner gode utfall for alle; intet menneske og ingen komit er i stand til mle seg med denne kjempedatamaskinen av agenter som i sum opererer som om de var n hjerne.

Ut fra denne tankemten er det tabu stille sprsmlstegn ved lsninger og utfall som kommer i stand av prosesser som utnytter markedet. Tenk p konkurranseutsetting av tjenester, vareutvalget i butikken og prisene p disse varene. Eller tenk p prisene p aktiva i de finansielle markedene. stille sprsml ved bde utvalg og priser som er konkurranseutsatt, er tabu i den grad at enhver karrierebevisst person ikke gjr det (husk at det er ogs et marked for jobber, s  det gjelder vre seg bevisst ens egen markedsverdi og ikke redusere denne).

Men s kommer vi til et annet marked, som i dag kjennetegnes av en helt annen tankemte. Jeg tenker da p markedet for stemmer i demokratiske samfunn. Brexit, Trump, Macron og parlamentsvalget i Storbritannia er nre erfaringer:

  • Brexit: De politiske lederne i Storbritannia valgte forhre seg med markedet for stemmer i sprsmlet om fortsatt medlemskap i EU. Velgerne valgte brexit, dvs. exit fra EU.
  • Donald Trump: Helt uten politisk erfaring nedkjempet Trump den ene republikanske motkandidaten etter den andre, og til slutt slo han Clinton p mlstreken etter ha vunnet flertallet i 84 prosent av kommunene i USA.
  • Emmanuel Macron: Uten sttte fra tradisjonelle partier, nesten ut av intet, ble Macron valg til Frankrikes yngste president.
  • Parlamentsvalget i Storbritannia: Theresea May kunngjorde nyvalg med forventning om en lett seier, men ble nesten sltt av Labour som ledes av utskjelte Jeremy Corbyn.

Det som kjennetegner alle de fire nevnte valgene, er at de bringer med seg noe som var uventet av ekspertene. Men i motsetning til innspill fra markedene for varer, tjenester og finansielle aktiva, er det f som tar signalene fra disse valgene alvorlig. De fleste gr videre som om ingenting var skjedd, som om valgutfallene vil forsvinne hvis man ignorerer dem eller latterliggjr dem. Med andre ord er det som om vi i det moderne samfunnet oppfordres til adlyde markedet for varer, tjenester og finansielle aktiva, mens markedet for velgerstemmer mistenkeliggjres.

All erfaring tilsier at det er dumt neglisjere meldingen fra markedet for finansielle aktiva. Noen ganger tar Mr. Market feil, men man skal vre forsiktig med alltid g mot markedet; prv det hvis du har lyst og penger og se hvor lenge du overlever. Likevel oppfordrer ekspertene oss til ignorere brexit og Trump. Fenomenet Macron forklares med at han er en moderat politiker, men da lukker man ogs ynene for at han er en politiker som kom helt ut av det bl. Parlamentsvalget i Storbritannia beskrives av mange som et tap for Labour og Corbyn; det er i grunnen sant all den tid det er May som fortsatt er statsminister, men jeg liker bedre det faktabaserte argumentet om at det britiske valget var Corbyns Triumf.

Et besnrende trekke ved det moderne samfunnet er at vi opplres til ta markedet for gitt som om markedet var en kjempedatamaskin som beregnet gunstige utfall for oss alle; men tankegangen strekker seg bare til varer, tjenester og finansielle aktiva. Nr markedet utvides til gjelde stemmer i vrt fortsatt demokratiske system, har det de siste tirene sneket seg inn en skepsis til demokratiske prosesser, som om stemmegivningen ga falske signaler ved valgurnen men riktige signaler ved betalingsterminalen eller nr man kjper og selger aksjer og obligasjoner. Er det ikke inkonsistens i tankegangen her? Hvorfor fungerer markedet godt for varer, tjenester og finansielle aktiva - og s drlig nr det gjelder politiske prosesser?

Vi lever i en tid hvor demokratiske prosesser mistenkeliggjres. I stedet hylles de utfall som markedet for varer, tjenester og finansielle aktiva gir oss.

Shillers verden

Robert Shiller er nobelprisvinner i konomi. Dessverre kan han fint lite om det samfunnet som konomifaget skal beskrive.

For en liten stund siden tok jeg utgangspunkt i en kronikk skrevet av Robert Shiller. Her redegjorde Shiller for det han trodde ville bli den neste rettferdighetsrevolusjonen; det vil si at nasjonalstaten opphrer eksistere for gi plass til et mer rettferdig system som kan fjerne privilegiene nasjonal tilhrighet frer med seg.

konomi er i dag et fag som er s tungt matematisk at knapt noen har oversikt over alle de forutsetninger, antakelser og verkty som ligger bak de modellene som gir konomen svar p sprsml han stiller. Du kan dykke dypt ned i en modell og det tankesettet som ligger bak denne modellen. Og dypdykket kan fortone seg spennende slik annen hjernegymnastikk er. Dessverre er det ikke gitt at hjernegymnastikken har noen relevans i virkeligheten; like fullt brukes lite tid p stoppe opp og vurdere relevansen i det moderne konomifaget.

Thorstein Veblen (1857-1929) var en amerikansk konom av norsk avstamning med norsk som morsml. Men selv i Norge er han ikke spesielt kjent, noe jeg tror skyldes at han var skeptisk mot datidens konomer. Han omtalte sine kolleger ved de frste konomifakultetene i USA som trained incapacity, det vil si at man har studert s mye at man har mistet synet for det som er relevant i virkeligheten. Det hrer med til historien at han var s kontroversiell for sitt klarsyn og kritikk av nonsens at han fikk sparken ved universitetet i Stanford. Likevel, eller kanskje av den grunn, er det Veblen jeg kan ha lrt mest om konomi av. For han kunne svare p det enkle sprsmlet: Hva er det som skiller vre velutviklede samfunn fra steinalderen? Veblens poeng var at all fremgang i samfunnet kan tilskrives sosialt utbredte vaner. Tenk litt p det. For da forstr du ogs at land som har store naturressurser, et fremragende klima og en stor befolkning ikke alltid er s vellykkede.

Hvis ikke vanene i befolkningen er gode, er det urealistisk lykkes som samfunn. Veblen kalte disse vanene for institusjoner. Disse institusjonene kan naturligvis ikke beskrives gjennom matematikk og keitete modeller. Men vanene er like fullt viktige for forst hva som skiller suksessfulle samfunn fra samfunn som er en fiasko. Det burde vre interessant at konomifaget ikke tar utgangspunkt i institusjoner, men har bygd opp hele faget rundt modeller de frreste forstr fullt ut. I stedet for analysere samfunnet p bakgrunnen av innsikten om at vaner er viktige, delegges samfunnsanalysen gjennom abstrakte modeller hvor man ikke ser skogen for bare trr. Historikere har bare s smtt begynt forst hvorfor konomifaget s tidlig forkastet Veblens institusjoner, mens det fremelsket det abstrakte og matematiske. Skal jeg driste meg til en konklusjon om hva historikerne vil ha funnet ut om 50 r, tror jeg prestisje og sterke interessers pvirkning vil vre et par av faktorene.

Hvis man bruker Veblens enkle innsikt om at sosialt utbredte vaner er viktige for forklare et samfunns fremgang, ser man straks at fdested er relevant. For et velfungerende samfunn bestr ikke av tall og greske bokstaver det gjelder kombinere og optimere. Nr vaner kommer inn i den strre likningen, ser man at det kan bli problematisk blande sammen folk med ulike vaner; for da str man i fare for vanne ut dem som har gode vaner med dem som har drligere vaner. Og gode vaner har gjerne med et finstemt maskineri gjre hvor eksempelvis tillit er viktig. Et samfunn som har vane basere sosial omgang p tillit, fungerer langt smidigere enn et samfunn hvor man ikke tar tillit for gitt.

Det som preger vellykkede nasjonalstater er sosialt utbredte vaner av den gode sorten. Alle i Norden som ikke har studert konomi, skjnner dette. Hvis du har vrt i Sveits, ser du at det ikke bare er hemmelige bankkontoer som forklarer den lille nasjonalstatens suksess. I Shillers verden er vaner irrelevante. Det viser i grunnen at nobelprisvinnerens innspill om konomi ogs er irrelevante.

Suksessfulle nasjonalstater kjennetegnes av sosialt utbredte vaner av den gode sorten. I moderne konomers verden er vaner irrelevante. Derfor forstr moderne konomer heller ikke hvorfor noen nasjonalstater er suksessfulle, mens andre er en fiasko.