hits

mai 2017

Overflødige nasjoner

I en serie på fire artikler har jeg vært innom ulike former for empati før jeg så på utsiktene for nasjonalstaten. Dette er temaer som engasjerer, men bare når problemstillingen angår noe som er nært, kjært og håndgripelig.

Artikkelen min om nasjonalstaten fra forrige uke hadde 55.000 sidevisninger på tre dager. Det gjør artikkelen til den mest leste siden denne bloggen ble startet i 2006. Forrige ukes artikkel var egentlig den fjerde i rekken av artikler:

(1) http://riksen.blogg.no/1490558236_bryr_seg_ikke.html
(2) http://riksen.blogg.no/1491165080_de_bryr_seg.html
(3) http://riksen.blogg.no/1492982634_empatisk_sirkel.html
(4) http://riksen.blogg.no/1494796967_nasjonalstatens_fall.html

I den første artikkelen viste jeg at den moderne eliten og politikerstanden har en spesiell form for empati. De ser ned på store deler av befolkningen og kaller dem «foraktelige». Det er åpenbart at slike holdninger ikke skaper enhet og samhold innenfor nasjonens grenser, men svært få medier kritiserte eksempelvis Hillary Clinton for sin nedvurdering av store deler av den amerikanske befolkningen. Sånn sett har det oppstått et skille i den moderne nasjonen hvor noen står utenfor den empatiske sirkelen, mens andre står innenfor.

I den andre artikkelen viste jeg at eliten har empati likevel, men på en litt annen måte enn før. Dagens elite føler like sterkt for folk på den andre siden av jorden som sin egen nabo.

I den tredje artikkelen påpekte jeg at elitens empatisk sirkel har blitt utvidet i den grad at det ikke er meningsfylt å snakke om en empatisk sirkel i det hele tatt. At fravær av en empatisk sirkel minner om psykopatens mangelfullt utviklede sjelsevner, burde være tankevekkende, men jeg har ikke registrert at så mange bryr seg om dette poenget.

I den fjerde artikkelen brukte jeg en kronikk skrevet av nobelprisvinner Robert Shiller for å illustrere hva den moderne eliten snakker om. Shiller mener nasjonalstaten er en bærer av urettferdighet. Han varsler nasjonalstatens død etter at den neste rettferdighetsrevolusjonen har funnet sted. Også her brukte jeg Clinton som eksempel på en politiker som snakker varmt om global enhet, og ikke nasjonal enhet. Fordi jeg koplet Shillers artikkel med 17. mai, like før nasjonaldagen, var det mange lesere som engasjerte seg. Engasjementet er imidlertid litt trist på den måten at man må gjøre en sak så tydelig, nær og kjær for at man skal forstå hva dagens politiske trender går ut på; hvor var det samme engasjementet etter artikkel 1, 2 eller 3? Og dette var for øvrig ikke første, men tredje gang jeg skrev om 17. mai og verdiene som står i fare for å gå tapt hvis 17. mai reduseres til pølser og is.

Et trekk ved engasjementet etter den fjerde artikkelen er at sinnet går ut over sosialister, marxister og globalister. Det var kun én leser som brukte det begrepet som er mest relevant for å forstå det moderne samfunnet, nemlig nyliberalismen. Nyliberalismen er den enkeltfaktoren som i størst grad preger den moderne tankemåten. Vi liker å tro at man i middelalderen var dum som gjorde Gud så sentral i samfunnet. Men forskjellen fra 2017 og 1417 er at Gud har blitt avløst av noe annet. Det er bare det at man i samtiden ikke klarer å se hvilke tanker man har blitt slave av og hvilke skylapper man går med. Fordi så få vet hva nyliberalismen går ut på, er det lite sannsynlig at motstanden mot tankesettet vil ha noen kraft; det er umulig å ta opp kampen mot en usynlig fiende.

I 2016 fikk vi likevel to eksempler på valg hvor folk gjorde opprør mot ett eller annet. Både brexit og Trump var utfall som selv velmenende eksperter har vanskelig for å forstå. Jeg er imidlertid ikke så sikker på om det er så mange brexit- og Trump-velgere heller som klarer å sette fingeren på hva det var som ga disse to valgutfallene. Mange føler nok at det er noe der, men et velformulert manifest finnes ikke.

Verden er i endring og har vært det lenge. Den empatiske sirkelen innad i nasjonene brytes ned til fordel for en global tankegang. De som våger å kjempe for nasjonens interesser, stigmatiseres som nasjonalist. Nasjonene er overflødige. Eliten spår nasjonalstatens fall om noen tiår som følge av den neste rettferdighetsrevolusjonen. Til tross for at det er nyliberalismen som gjør endringene mulig, er det svært få som vet hva nyliberalisme er.

Nasjonalstatens fall

Det er snart 17. mai med feiring av Norge som nasjon. Men i bakgrunnen er det stadig flere som mener at nasjonalstatens fall ikke kan komme fort nok.

Det har i mange år allerede vært noe som ikke stemmer helt med feiringen av 17. mai. På den ene siden ifører folk seg nasjonaldrakter og snakker varmt om det nasjonale. På den andre siden jobbes det for nasjonalstatens fall.

Dette kan virke som en konspirasjonsidé, men tittelen til denne artikkelen er hentet fra Robert Shillers kronikk i DN fra den 9. oktober i fjor. Shiller snakker om at nasjonalstatens fall vil være den neste «rettferdighetsrevolusjonen». Han peker på avskaffelsen av slaveriet som et eksempel og borgerrettigheter for seksuelle minoriteter som et annet.

«Alle tidligere "rettferdighetsrevolusjoner" har hatt rot i forbedret kommunikasjon. Undertrykkelse får blomstre når de undertrykkede er langt unna og vi aldri møter dem», skriver den kjente professoren som fikk den såkalte nobelprisen i økonomi i 2013.

«Den neste revolusjonen kan ikke fjerne konsekvensene av å bli født på et visst sted, men den kan fjerne privilegiene nasjonal tilhørighet fører med seg. Fremveksten av innvandringsfiendtlige holdninger i dag ser ut til å peke motsatt vei, men følelsen av urett kommer til å vokse i takt med kommunikasjonen vi har med de undertrykkede. Til slutt kan det skape store omveltninger», fortsetter han.

En del vil avfeie Shillers klare melding om at nasjonalstaten er et urettferdig mellomstadium mot en mer rettferdig fremtid som et utbrudd fra en enslig professor. Men er Shiller alene i å mene at nasjonalstaten er en dårlig løsning?

«My dream is a hemispheric common market, with open trade and open borders, some time in the future with energy that is as green and sustainable as we can get it, powering growth and opportunity for every person in the hemisphere», sa Hillary Clinton under den amerikanske valgkampen i fjor høst.

Og har ikke Clinton et poeng når hun trekker frem miljøet; hvordan er det mulig å løse overnasjonale problemer som det globale miljøet hvis hundrevis av land skal bli enige? Krever ikke løsninger på fremtidens globale problemer en enhet og dermed nasjonalstatenes fall?

Som økonom er det lett å se det ulogiske og ineffektive i nasjonalstatens eksistens. Forskjellige valutaer, lovsystemer, kulturer, smak og særpreg er en kostnad i regnskapet. Settes en strek over alt dette, øker produktiviteten samtidig som vi går en grønnere fremtid i møte på grunn av overnasjonale bestemmelser. Eller har økonomene problemer med å se helheten? Er deres utdannelse og trening egnet til å forstå dem som elsker nasjonalstaten? Hvor mange økonomer finnes det som så logikken i for eksempel brexit?

For halvannet år siden skrev jeg en artikkel med tittelen «Farvel til 17. mai». Har det blitt mer stuerent å snakke om nasjonalstatens fortreffelighet siden den gang? Eller venter vi alle på det uungåelige, at nasjonalstaten skal vike for et mer rettferdig og logisk system?

Nasjonalstaten står for fall, mener økonomiske eksperter og ledende politikere. Skal vi tro Robert Shiller, feirer vi ikke lenger 17. mai en gang i dette århundret.