hits

mai 2017

Overfldige nasjoner

I en serie p fire artikler har jeg vrt innom ulike former for empati fr jeg s p utsiktene for nasjonalstaten. Dette er temaer som engasjerer, men bare nr problemstillingen angr noe som er nrt, kjrt og hndgripelig.

Artikkelen min om nasjonalstaten fra forrige uke hadde 55.000 sidevisninger p tre dager. Det gjr artikkelen til den mest leste siden denne bloggen ble startet i 2006. Forrige ukes artikkel var egentlig den fjerde i rekken av artikler:

(1) http://riksen.blogg.no/1490558236_bryr_seg_ikke.html
(2) http://riksen.blogg.no/1491165080_de_bryr_seg.html
(3) http://riksen.blogg.no/1492982634_empatisk_sirkel.html
(4) http://riksen.blogg.no/1494796967_nasjonalstatens_fall.html

I den frste artikkelen viste jeg at den moderne eliten og politikerstanden har en spesiell form for empati. De ser ned p store deler av befolkningen og kaller dem foraktelige. Det er penbart at slike holdninger ikke skaper enhet og samhold innenfor nasjonens grenser, men svrt f medier kritiserte eksempelvis Hillary Clinton for sin nedvurdering av store deler av den amerikanske befolkningen. Snn sett har det oppsttt et skille i den moderne nasjonen hvor noen str utenfor den empatiske sirkelen, mens andre str innenfor.

I den andre artikkelen viste jeg at eliten har empati likevel, men p en litt annen mte enn fr. Dagens elite fler like sterkt for folk p den andre siden av jorden som sin egen nabo.

I den tredje artikkelen ppekte jeg at elitens empatisk sirkel har blitt utvidet i den grad at det ikke er meningsfylt snakke om en empatisk sirkel i det hele tatt. At fravr av en empatisk sirkel minner om psykopatens mangelfullt utviklede sjelsevner, burde vre tankevekkende, men jeg har ikke registrert at s mange bryr seg om dette poenget.

I den fjerde artikkelen brukte jeg en kronikk skrevet av nobelprisvinner Robert Shiller for illustrere hva den moderne eliten snakker om. Shiller mener nasjonalstaten er en brer av urettferdighet. Han varsler nasjonalstatens dd etter at den neste rettferdighetsrevolusjonen har funnet sted. Ogs her brukte jeg Clinton som eksempel p en politiker som snakker varmt om global enhet, og ikke nasjonal enhet. Fordi jeg koplet Shillers artikkel med 17. mai, like fr nasjonaldagen, var det mange lesere som engasjerte seg. Engasjementet er imidlertid litt trist p den mten at man m gjre en sak s tydelig, nr og kjr for at man skal forst hva dagens politiske trender gr ut p; hvor var det samme engasjementet etter artikkel 1, 2 eller 3? Og dette var for vrig ikke frste, men tredje gang jeg skrev om 17. mai og verdiene som str i fare for g tapt hvis 17. mai reduseres til plser og is.

Et trekk ved engasjementet etter den fjerde artikkelen er at sinnet gr ut over sosialister, marxister og globalister. Det var kun n leser som brukte det begrepet som er mest relevant for forst det moderne samfunnet, nemlig nyliberalismen. Nyliberalismen er den enkeltfaktoren som i strst grad preger den moderne tankemten. Vi liker tro at man i middelalderen var dum som gjorde Gud s sentral i samfunnet. Men forskjellen fra 2017 og 1417 er at Gud har blitt avlst av noe annet. Det er bare det at man i samtiden ikke klarer se hvilke tanker man har blitt slave av og hvilke skylapper man gr med. Fordi s f vet hva nyliberalismen gr ut p, er det lite sannsynlig at motstanden mot tankesettet vil ha noen kraft; det er umulig ta opp kampen mot en usynlig fiende.

I 2016 fikk vi likevel to eksempler p valg hvor folk gjorde opprr mot ett eller annet. Bde brexit og Trump var utfall som selv velmenende eksperter har vanskelig for forst. Jeg er imidlertid ikke s sikker p om det er s mange brexit- og Trump-velgere heller som klarer sette fingeren p hva det var som ga disse to valgutfallene. Mange fler nok at det er noe der, men et velformulert manifest finnes ikke.

Verden er i endring og har vrt det lenge. Den empatiske sirkelen innad i nasjonene brytes ned til fordel for en global tankegang. De som vger kjempe for nasjonens interesser, stigmatiseres som nasjonalist. Nasjonene er overfldige. Eliten spr nasjonalstatens fall om noen tir som flge av den neste rettferdighetsrevolusjonen. Til tross for at det er nyliberalismen som gjr endringene mulig, er det svrt f som vet hva nyliberalisme er.

Nasjonalstatens fall

Det er snart 17. mai med feiring av Norge som nasjon. Men i bakgrunnen er det stadig flere som mener at nasjonalstatens fall ikke kan komme fort nok.

Det har i mange r allerede vrt noe som ikke stemmer helt med feiringen av 17. mai. P den ene siden ifrer folk seg nasjonaldrakter og snakker varmt om det nasjonale. P den andre siden jobbes det for nasjonalstatens fall.

Dette kan virke som en konspirasjonsid, men tittelen til denne artikkelen er hentet fra Robert Shillers kronikk i DN fra den 9. oktober i fjor. Shiller snakker om at nasjonalstatens fall vil vre den neste rettferdighetsrevolusjonen. Han peker p avskaffelsen av slaveriet som et eksempel og borgerrettigheter for seksuelle minoriteter som et annet.

Alle tidligere "rettferdighetsrevolusjoner" har hatt rot i forbedret kommunikasjon. Undertrykkelse fr blomstre nr de undertrykkede er langt unna og vi aldri mter dem, skriver den kjente professoren som fikk den skalte nobelprisen i konomi i 2013.

Den neste revolusjonen kan ikke fjerne konsekvensene av bli fdt p et visst sted, men den kan fjerne privilegiene nasjonal tilhrighet frer med seg. Fremveksten av innvandringsfiendtlige holdninger i dag ser ut til peke motsatt vei, men flelsen av urett kommer til vokse i takt med kommunikasjonen vi har med de undertrykkede. Til slutt kan det skape store omveltninger, fortsetter han.

En del vil avfeie Shillers klare melding om at nasjonalstaten er et urettferdig mellomstadium mot en mer rettferdig fremtid som et utbrudd fra en enslig professor. Men er Shiller alene i mene at nasjonalstaten er en drlig lsning?

My dream is a hemispheric common market, with open trade and open borders, some time in the future with energy that is as green and sustainable as we can get it, powering growth and opportunity for every person in the hemisphere, sa Hillary Clinton under den amerikanske valgkampen i fjor hst.

Og har ikke Clinton et poeng nr hun trekker frem miljet; hvordan er det mulig lse overnasjonale problemer som det globale miljet hvis hundrevis av land skal bli enige? Krever ikke lsninger p fremtidens globale problemer en enhet og dermed nasjonalstatenes fall?

Som konom er det lett se det ulogiske og ineffektive i nasjonalstatens eksistens. Forskjellige valutaer, lovsystemer, kulturer, smak og srpreg er en kostnad i regnskapet. Settes en strek over alt dette, ker produktiviteten samtidig som vi gr en grnnere fremtid i mte p grunn av overnasjonale bestemmelser. Eller har konomene problemer med se helheten? Er deres utdannelse og trening egnet til forst dem som elsker nasjonalstaten? Hvor mange konomer finnes det som s logikken i for eksempel brexit?

For halvannet r siden skrev jeg en artikkel med tittelen Farvel til 17. mai. Har det blitt mer stuerent snakke om nasjonalstatens fortreffelighet siden den gang? Eller venter vi alle p det uungelige, at nasjonalstaten skal vike for et mer rettferdig og logisk system?

Nasjonalstaten str for fall, mener konomiske eksperter og ledende politikere. Skal vi tro Robert Shiller, feirer vi ikke lenger 17. mai en gang i dette rhundret.