hits

mai 2009

En forvirrende opptur

Nr man ikke legger det samme i ordenes betydning, blir forvirringen total. Om vi for tiden er i en opp- eller nedtur, avhenger av hva man legger i disse to begrepene.

Verdens aksjemarkeder er opp 30-50 prosent siden bunnen for noen mneder siden. Likevel er det mange som hevder at vi ikke er, eller har vrt, i en ny opptur. Denne gang vil jeg forske meg p en oppklaring av begreper - ikke med ml om at alle skal bli enige, men for tydeliggjre hvor uenighetene sitter.

I teknisk analyse sier man at markedet (vi snakker her om hele markedet, indeksen,og ikke enkeltaksjer) til enhver tid befinner seg i tre ulike trender:

1. Den kortsiktige trenden.

2. Den mellomlangsiktige trendene.

3. Den langsiktige, primre trenden.

Uheldigvis bringer ikke de tekniske analytikerne med seg en detaljert bruksanvisning, som gjr det enkelt avgjre om (1), (2) eller (3) peker opp eller ned. Likevel tror jeg det kan vre greit ha disse tre trendene i bakhodet i markedsdiskusjonen.

Selv legger jeg traderens perspektiv til grunn i forstelsen av (1). Det sykliske perspektivet kan brukes som en definisjon av (2) og perioder pfem til25 r er passende nr man snakker om trend nummer tre.

Traderens perspektiv er kortsiktig. Det finnes tradere som avslutter sine posisjoner fra time til time og fra dag til dag. Utfordringen blir definere nr perspektivet blir for langt til at man kan snakke om trading. Jeg sitter ikke p noe fasitsvar nr det gjelder maksimal tidshorisont en trader kan ha, men det ligger nok et sted mellom tre og 12 mneder. For enkelthets skyld setter vi tidshorisonten til en trader fra null til seks mneder.

Markedsaktrer med fokus p de mellomlangsiktige trendene kan med fordel lne verkty fra den sykliske analysen av vekst og inflasjon. Vi vet at vekst og inflasjon er to viktige, fundamentalkonomiske drivere av kapitalmarkedene. Nr fokus er p retningen(alts ikke nivet)i de to driverne, kan vekst- og inflasjonspilene kombineres p fire mter. Varigheten av de fire konomiske tilstandene varierer stort, men er jevnt over litt under ett r. M.a.o. tar det litt under fire r, i snitt, fr man har gtt hele syklusen rundt - og av og til flger man ikke syklusen p sirkulrt vis, men hopper frem og tilbake mellom de ulike sykliske tilstandene. Snn sett hjelper det sykliske perspektivet en til holde fokus p perioder som strekker seg fra et halvt r og opp til rundt fem r.

Den langsiktige trenden er til stede i markedet p en slik mte at man knapt merker det i hverdagen. Verken tekniske analytikere eller andre har en eksakt og vitenskapelig basert definisjon p disse lengste syklusene. Iflge tall fra Ned Davis Research har vi hatt fire langvarige bullmarkeder (p engelsk: secular bear markets) siden 1900, og like mange bear markeder (p engelsk: secular bear markets). Andre analytikeres kronologier kan finnes her og her. Det finnes noen avvik mellom de ulike analytikernes kronologier over langvarige bull- og bearmarkeder, men stort sett er det overlapp. Michael Alexander, som opererer med kronologier som gr helt tilbake til 1802, kan fortelle oss at det har vrt sju langvarige bullmarkeder og sju langvarige bearmarkeder. Alle analytikerne har kommer frem til at de to tilstandene har delt tiden 50/50 mellom seg.

Hvis vi gjr et forsk p definere lengden p de tre markedstrendene, ender vi opp med flgende:

1. Den kortsiktige trenden: Null til seks mneder.

2. Den mellomlangsiktige trendene: Et halvt til fem r.

3. Den langsiktige, primre trenden: Fem til 25 r.

Poenget med denne gjennomgangen av markedsbegreper er illustrere at man har lett for snakke forbi hverandre hvis man ikke definerer hvilket tidsperspektiv og hvilken markedstrend man snakker om. Nr definisjonene ikke sitter - eller er avklart fr diskusjonen - kan to som er enige, fremst som uenige. Likeledes kan to som egentlig er uenige, tilsynelatende vre enige.

Derfor burde nok alle som deltar i markedsdebatten vre flinkere til poengtere om markedssynet gjelder for de neste ukene, mnedene eller rene - og samtidig definere hvilke drivere man ser p og som kan f en til endre mening.

Jeg hper lesere av denne spalten sitter igjen med et inntrykk av at premissene for de siste renes markedskommentarer har vrt lett forstelige. Stort sett peker jeg p de sykliske driverne i markedsdiskusjonen, og da betyr det at n av driverne - enten veksten eller inflasjonen - snur omtrent n gang i ret, og at en full syklus tar omtrent fire r. Denne sykliske analysen baserer seg p et rammeverk som er forholdsvis robust sett fra et akademisk synspunkt, og som leserne av denne spalten har kunnet flge hver uke siden 2006.

Jeg har siden midten av mars pekt p det positive trendskiftet i ledende indikatorer for konomisk vekst og konkludert med at vekstutsiktene i USA er bedre, samtidig som inflasjonspresset er fravrende. I tillegg har jeg pekt p hvilke avkastningsmnstre man historisk har sett nr den sykliske, konomiske tilstanden har vrt som n opp gjennom de siste 90 rene. Merk for vrig at hvis man ikke enes om hvordan markedets normaloppfrsel br vre gitt retningen p veksttakten og inflasjonen, kan to som er enige om den konomiske utviklingen ha ulikt syn p kapitalmarkedene. Derfor krever det sykliske perspektivet i markedsanalysen at man enes ombdehvilken retning vekst- og inflasjonspilene peker, samt hvordan manbrtilpasse seg disse to markedsdriverne. Av og til ser man at noen konomer, som bruker mye tid p kort- og mellomlangsiktige analyser av konomien,peker p at vekstpilene er i ferd med snu, men samtidig advarer de sine lesere mot aksjemarkedet. En del ser ikke den logiske bristen i slike rd.

For to mneder siden var det mange som ristet p hodet over bruken av objektive, ledende indikatorer fra USA. Selv om de samme indikatorene var gode ha p vei ned, var det en del som forkastet dem da de snudde opp. N er for vrig ogs fjorrets konominobelprisvinner Paul Krugman i ferd med justere seg. Han tror, i likhet med stadig flere,at bunnen i konomien er nr.

Selv nobelprisvinnere blander sammen de tre ulike trendbegrepene. Fordelen med denne miksingen er at kokker som blander sammen p denne mten, alltids vil f rett nr det gjelder retningen p n av trendene.

Det globale bullmarkedet

Bullmarkedets gnist ble tent i USA. N er hele verden med p ferden.

Ned Davis Research (NDR) gjorde fredag opp status for verdens aksjemarkeder. Gjennomgangen forteller oss at det som startet med en oppgang i ledende konomiske makroindikatorer i USA, har gitt nesten alle av verdens aksjemarkeder en kraftig dytt i ryggen. Her er oppsummeringen fra NDR.

(1)For en mned siden var det bare 17 av 43 aksjemarkeder verden rundt som tilfredsstilte NDRs kriterier for et bullmarked (kriteriene erenten en oppgang p 30 prosent i lpet av 50 kalenderdager eller en oppgang p 13 prosent etter 155 dager). I dag har dette antallet steget til 36.

(2)Allerede for en mned siden var samtlige av verdens 43 aksjemarkeder over ti ukers glidende snittkurs. Det samme er tilfellet i dag, men n er 36 av de 43 markedene over det tregere 40-ukerssnittet. Man m tilbake til 2007 for finne en like god bredde i dette tregere glidende snittet.

(3)Av til sammen 2253 aksjer i NDRs globale aksjeindeks er 89 prosent over tiukerssnittet, som er det hyeste antallet siden 2003. 55 prosent er over 40-ukerssnittet, som er det hyeste siden 2007.

(4)NDRs objektive, kvantitative globale allokeringsmodell har enn ikke gtt til overvekt, men nr modellen har steget fra svrt lave niver - som den gjorde i februar i r (tidligere datoer for et slikt skifte siden 1986 er mars 1988, februar 1991, januar 1993, juli 1995 og mai 2003) - har verdensindeksen steget i alle tre-, seks-, ni- og 12-mnedersperioder i etterkant av skiftet, hvor medianoppgangen var p henholdsvis tte, 14, 16 og 21 prosent etter skiftet i allokeringsmodellen. Siden bunnen i allkeringsmodellen i februar har verdensindeksen steget 11 prosent, noe som forteller oss at vi ligger innenfor skjema basert p historiske erfaringer med globale bullmarkeder de siste 20 rene. NDRs globale allokeringsmodell pvirkes av bde kurstrendindikatorer, monetre og konomiske indikatorer, likviditet og sentimentmlinger.

(5)Bullmarkeder er ingen dans p roser. Jeg har tidligere vist til bl.a. normalkorreksjonen i ferske bullmarkeder i USA, og ogs internasjonalt ser man det samme mnstret. Siden 1974 har det vrt seks globale bullmarkeder og i lpet av frste tremnedersperiode l den strste korreksjonen p tte prosent, mens den minste korreksjonen l p fire prosent. Korreksjonen kom normalt etter omtrent 50 dager og det tok mellom tre og fire uker fr korreksjonen var over. Siden den ttende mai er verdensindeksen ned litt over tre prosent.

Det positive skiftet i ledende konomiske indikatorer signaliserte et endret risikobilde for aksjer. Den gode utviklingen i ledende indikatorer ble frst bare sett i USA og for global industriproduksjon. N er det bredt baserte fundamentalkonomiske bildet noe bedre internasjonalt, spesielt i Asia, men ledende indikatorer fra viktige konomiske tungvektere som Japan og Tyskland gir fortsatt intet hp om en bred og snarlig bedring i disse konomiene (med bredde mener jeg her poengtere at en bedring i industriproduksjonen ikke ndvendigvis sprer seg til hele konomien i industrieksponerte land som Japan og Tyskland). Historisk har aksjemarkedene internasjonalt tatt vel s mye, om ikke strre, hensyn til den konomiske utviklingen i USA enn i hjemlandet. Snn sett flger dagens globale bullmarked et historisk kjent mnster, hvor det er USA som er toneangivende. Hvorfor det er slik, kan ha gjre med at USA historisk har ledet an i mange fundamentalkonomiske oppturer. Derfor er det nok mange som satser p noe liknende kan skje igjen. En annen forklaring kan vre stemningen eller sentimentet. Animal spirits er nok en global faktor i markedslikningen hvor USA p grunn av sin posisjon og strrelse fungerer som en bjellesau.

I begynnelsen av det konomiske skiftet var de frreste med p at man var vitne til et viktig konomisk vendepunkt. Eksempelvis er aksjestrategene p Wall Streetfortsatt av den oppfatningen at statsboligasjoner aldri (siden den ukentlige statistikken startet i 1997) har vrt mer attraktive enn i dag.

30 til 50 prosent etter aksjemarkedsbunnen begynner imidlertid brsoptimismen vende tilbake i store deler av markedet, noe som illustreres av at DnB NOR Stemningsbarometer er nesten et halvt standardavvik over normalen siden 1997, et niv vi ikke har sett p halvannet r. Etter at den bredt fulgte ISM-indeksen har snudd fire mneder p rad, finner stadig flere frem de fundamentale argumentene for at man skal kjpe aksjer.

Toget har sannsynligvisikke gtt helt fraaksjeinvestorer som nsker gjre taktiske tilpasninger i portefljen, men oppturen herfra og videre vil naturligvis anta et annet forlp enn vi har vrt vitne til hittil. Jeg tror man ogs i fortsettelsen vil st seg p stille forberedtnr det gjelder kjenne tilhistoriske markedsmnstre og basere beslutningene p en teoretisk og empirisk forankret forstelse av hvordan vekst og inflasjon pvirker kapitalmarkedene.

Risiko i bakvendtland

Vi har n gtt inn i en periode normalt preget av hyere volatilitet og lavere risiko. Nr veksten stiger, oppfrer aksjemarkedet seg p en mte som ikke er beskrevet i lreboken.

Vanligvis bruker man volatilitet, periodiske svingninger i markedskursene, som et ml p risikoen i kapitalmarkedene. Altfor ofte brukes volatilitet, gjerne oppgitt som standardavvik, som risikoml fordi det er enkelt beregne - i stedet for at man stiller sprsmlstegn ved risikoens natur.


Empiriens dom
Jeg har flere ganger pekt p finansfagets manglende forstelse av risiko, blant annet i denne kommentaren fra januar i r. Denne gang skal vi se p volatiliteten i perioder preget av stigende i forhold til fallende vekst. Metoden er den samme som jeg har beskrevet flere ganger, hvor jeg bruker datoer for topper og bunner i veksttaktsyklusen for mle volatiliteten. Disse sentrale kronologiene for veksttaktsyklusen kan lastes ned her. Min analyse baserer seg p dennestatistikken for veksttaktsykluser og kapitalmarkedsdata fra USA siden 1920 (datoene som kan lastes ned gratis, gr bare tilbake til 1949, men vil gi omtrent samme tall og konklusjoner som min lengre historikk).

Siden 1920 har USA vrt i kontraktive veksttaktsyklusfaser i 60 prosent av tiden. Det betyr at oppturer i veksten har vrt kortere enn nedturer, noe som sttter opp om uttrykket om U-formede topper og V-formede bunner. I perioder med stigende vekst har aksjer steget med 21 prosent p annualisert, inflasjonsjustert basis. I perioder med fallende vekst - som alts har preget USA mesteparten av tiden siden 1920 - har annualisert, inflasjonsjustert veksttakt i aksjemarkedet vrt p -1,9 prosent. Med andre ord er forskjellen som natt og dag m.h.t. aksjemarkedets realavkastning i perioder med hhv. stigende og fallende konomisk vekst. Dette er ikke spesielt overraskende tall for den empirisk orienterte markedsanalytikeren. Charles H. Dow lagde Dow Jones Industrial Average-indeksen allerede i 1896 for etablere et termometer like mye for temperaturen i konomien som for aksjemarkedet isolert sett. I 1950 kom grunnleggeren av Economic Cycle Research Institute, Geoffrey H. Moore - som rundt denne tiden var en kollega av konjunkturanalysens fedre Wesley C. Mitchell og Arthur F. Burns - med de aller frste indikatorene for konjunkturoppganger. Indikatorene ble valgt ut p grunnlag av empiriske tester fra 1870 til 1938. Totalt tte indikatorer ble valgt ut, deriblant aksjemarkedsindeksen (de sju andre var for vrig [1] Average Workweek, Manufacturing, [2] New Orders, [3] Housing Starts, [4] Construction Contracts, [5] New Incorporations, [6] Business Failure Liabilities og [7] Sensitive Commodity Price Index). Det har med andre ord i langt over 100 r vrt godt kjent blant empirikere at aksjemarkedet og konomien flger n og samme syklus.

Oppside- og nedsidevolatilitet
Der hvor tradisjonell finans stter p problemer med definere risiko, er nr man ser p volatiliteten i kapitalmarkedene i kontraktive og ekspansive faser av veksttaktsyklusen. Annualisert standardavvik, basert p mnedlige kursobservasjoner, er 20,3 prosent i ekspansjonsfasene, mens den er bare 17,6 prosent i perioder med fallende vekst. Tradisjonell finans' hndtering av risiko vil med andre ord ha det til at risikoen er hyere i perioder med stigende vekst enn i perioder med fallende konomisk vekst. I fjor var dette poenget ekstra synlig; aksjemarkedet i USA endte opp p halvparten av dagene i 2008 (omtrent som i kron og mynt og helt i henhold til antakelsen om tilfeldig utvikling i markedene), men markedet falt likevel betydelig i lpet av perioden som helhet. Nr man ikke har fokus p risikoen for tape penger, men bare antar at kapitalmarkedet flger en tilfeldig utvikling, kommer man frem tilfarlige definisjoner p risiko.

Med hjelp fra Hkon Kjrnes i DnB NOR Private Banking ser vi det samme forholdet mellom tapsrisiko - eller markedenes stigningstakt i kontraktive vs ekspansive faser -ogs istatsobligasjoner og rvarer. Det er med andre ord ikke bare aksjemarkedet som ikke oppfrer seg som i lreboken. Tvert om forteller markedet oss at det er noe som heter oppside- og nedsiderisiko.

For et par mneder siden snudde ledende konomiske indikatorer i USA opp for frste gang siden sommeren 2007. Markedsempiri fra de siste 90 rene fortalte oss p det tidspunktet at volatiliteten skulle noe opp, men bare fra et oppsidesynspunkt. Til tross for at markedene er ekstremt tilstandsavhengige - og er sterkt pvirket av de to driverne vekst og inflasjon - er det oppsiktsvekkende f akademiske arbeider og utbredte risikomodeller som er basert p tilstandsavhengighet. Inntil slike tilstandsavhengige modeller foreligger, vil manges risikoforstelse vre som hentet fra bakvendtland.

Bullmarkedets anatomi

Mer enn halvparten av verdens aksjemarkeder er allerede i et nytt bullmarked. Hva kjennetegner slike oppturer?

Ned Davis Research (NDR) er blant verdens ledende miljer innen kvantitativ teknisk analyse. Iflge NDR har vi med et nytt bullmarked gjre nr brsen har steget mer enn 30 prosent i lpet av 50 dager. 26 av 42 aksjemarkeder verden over tilfredsstiller dette kriteriet, og derfor er det allerede n riktig snakke om at vi er i et nytt bullmarked. Vi skal her g tilbake i historien for se hva som kjennetegner slike opptursmarkeder.

Et sprsml om nr, ikke hvis

Den beste grobunn for et bullmarked finner man i realkonomien. Aksjemarkedet liker g med vinden, ikke mot den.

Jeg har flere ganger pekt p den positive utviklingen i ledende konomiske indikatorer, som snudde opp p en overbevisende mte allerede den 19. mars i r -etter ha pekt ned helt siden juli 2007. I ettertid har man ftt enda flere ledende makrodata som peker i positiv retning; det er derfor ikke et sprsml om hvis med tanke p en bedring i den amerikanske konomien, men om nr den vil starte. Sannsynligvis vil veksten begynne ta seg opp fra klart negativt territorium fr sommerferien.

Nr et bredt sett av amerikanske ledende indikatorer snur opp p den mten vi ser i dag, er oddsene gode for at bedringen i veksten ogs er et signal om at hele konomien kort tid etter vil karre seg ut av resesjonen. Merk den subtile forskjellen mellom bedringen i veksten - som betyr at veksten kan stige, men fortsatt vre negativ- og karre seg ut av resesjonen, som betyr at veksten gr fra vre negativ til vre positiv. Frstnevnte er en beskrivelse av en veksttaktsyklus, mens sistnevnte er en beskrivelse av en klassisk konjunktursyklus (spesielt interesserte vil vite at denne forklaringen er en brukbar forenkling, men likefullt en forenkling). I teorien, men ogs i praksis basert p nesten 100 rs historikk, begynner en veksttaktsekspansjon fr en klassisk konjunktursyklusekspansjon.

Observasjonen av at det riktige sprsmlet ikke lenger er hvis, men nr, er ekstremt viktig for kapitalmarkedsinteresserte, noe jeg tidligere har demonstrert i dette paperet. Kapitalmarkedet endrer karakter fullstendig nr man forlater kontraksjonen og gr inn i ekspansjonen. Og nr inflasjonspresset er fravrende, som n, er forholdene perfekte for aksjemarkedet. Fundamentalkonomisk sett har det derfor vrt god grunn til vre p utkikk etter et nytt bullmarked i et par mneder allerede. Oddsene er ikke 100 prosent for en oppgang nr ledende indikatorer peker opp, men de er langt, langt hyggeligere enn nr de peker ned.

Ned Davis skifter syn

Mens ingen av de 15 Wall Street-strategene som i sin tid ble fulgt av Bloomberg (i dag er mange av disse strategene uten arbeidsgiver p.g.a. konkurser og oppkjp) trodde at aksjemarkedet skulle falle eller utvikle seg flatt i januar 2008, var signalene fra ledende indikatorer svake p denne tiden. Tidligere nevnte Ned Davis Research, som har en kvantitativ og objektiv tilnrming til aksjemarkedet, gikk til undervekt i amerikanske aksjer i juli 2007 og har siden den gang ikke ftt objektive signaler om at aksjeeksponeringen br kes. Den 13. april gikk ogs NDR til overvekt, bl.a. basert p momentum i aksjer i forhold til obligasjoner og bredden i aksjemarkedet som sdan. M.a.o. har bde en objektiv tilnrming til den underliggende konomien og kapitalmarkedet isolert sett gitt signaler om at vren har begynt i aksjemarkedet. Til sammenlikning har Wall Street-strategene gtt i hi, og de har aldri anbefalt en hyere eksponering mot statsobligasjoner enn i dag, basert p ukentlig statistikk siden 1997.

Hvis det er riktig at vi er i et nytt bullmarked for aksjer, vil det vre interessant se hvor mye markedet pleier stige i slike bullmarkeder. Fordi et bullmarked ikke alltid bringer oss til nye hyder- men bare opp for en periode- er det fornuftig dele en slik bullmarkedsanalyse inn i to:

(1) Sykliske bullmarkeder i langvarige bullmarkeder.

(2) Sykliske bullmarkeder i langvarige bearmarkeder.

Merk at denne velsen tillater oss underske oppturer som er store nok til kvalifisere til bullmarkedsmerkelappen, men som ikke ndvendigvis drar med seg brsen til nye alle-tiders-hy-noteringer.

I snitt stiger aksjemarkedet, basert p amerikansk statistikk siden 1900, 109,5 prosent i sykliske bullmarkeder i langvarige bullmarkeder. Tilsvarende mediantall er 77,2 prosent.

Nr man er i et langvarig bearmarked, stiger aksjemarkedet i snitt 64,3 prosent nr det gr inn i et syklisk bullmarked; mediantallet er 55,4 prosent. Alle tallene er fra Ned Davis Research.

Man trenger alts ikke vre optimistisk m.h.t. de langsiktige utsiktene i aksjemarkedet eller konomien for tjene p sykliske oppturer i konomien og aksjemarkedet. En oppgang p 50-60 prosent er normalt i en syklisk opptur i et langvarig bearmarked. Og denne gangen kommer oppturen etter det nest verste bearmarkedet siden 1900; historisk har sykliske oppturer vrt strre i kjlvannet av alvorlige bearmarkeder.

Nedtur i vente

Selv om et nytt bullmarked sannsynligvis har kommet godt i gang, betyr ikke det at oppturen vil vre en dans p roser. Historisk har man ftt en viktig test av bullmarkedet kort tid etter at det begynte. NDR har sett p sju oppturer i kjlvannet av de strste bearmarkedene i USA, som samtidig er anse som sykliske bullmarkder i langvarige bearmarkeder. I snitt har den frste korreksjonen kommet 34 dager etter at bearmarkedet startet. Dagens bullmarked startet for 55 dager siden, og det er bare det sykliske bullmarkedet i 1974 hvor den frste korreksjonen startet senere enn 55 dager etter startskuddet for det nye bullmarkedet; den gang tok det 77 dager fr den frste korreksjonen kom.

I snitt falt markedet ni prosent i lpet av disse korreksjonene, som i snitt varte i 18 dager. Den strste korreksjonen var p 12 prosent og den lengste varte i 45 dager. I mer enn halvparten av tilfellene var denne frste korreksjonen i det nye bullmarkedet ogs den strste i de ulike sykliske bullmarkedene.

Historien forteller oss ogs at sykliske bullmarkeder i snitt (median) varer i 2,1 r (1,7 r). Sykliske bullmarkeder i langvarige bearmarkeder er imidlertid langt kortere; i snitt (median) varer de i bare 1,4 r (1,0 r).

Vrmelderne og guruene

Analysen av aksjemarkedet handler ikke om gi garantier, men om stableodds av hy kvalitet p bena. Selv om vrmeldingen bommer rett som det er, er det likevel ingen vravhengige industrier som ville finne p skru av meldingene fra Meteorologisk institutt. Det er heller ingen som ville finne p hylle vrmelderne som guruer nr de treffer. Analysen av vret og markedet har noen felles trekk. Blant annet vet vi at signaler fra svrt langt ledende indikatorer er mer usikre enn kortere ledende indikatorer, p samme mten som langtidsvarselet fra meteorologene er forbundet med strre usikkerhet enn neste dags varsel. Det tok for vrig lang tid fr meteorologi ble en stueren vitenskap i kampen om de trange plassene rundt vitenskapsakademiets bord, og konomisk analyse er i dag et stykke unna den forstelsen av sitt fagomrde som meteorologene demonstrerer innen sitt fag.


Analysen ovenfor er basert p nesten 100 rs erfaring med ledende indikatorer i markedskonomier og over 100 rs erfaringer med bull- og bearmarkeder i USA. Det er denne erfaringsbaserte, objektive, transparente og delvis vitenskapelig orienterte tilnrmingen til konomien og markedet som gir signaler om at oddsene for aksjemarkedet har vrt gode et par mneders tid, og atvrmeldingen varslersol og medvind langt ut i 2009.