hits

april 2017

Vr empatiske sirkel

Du bryr deg om dem som faller inn i din empatiske sirkel. Men din empatiske sirkel er kanskje ikke den samme i 2017 som i 1817?

I de to siste kommentarene har jeg fokusert p ledende politikeres og samfunnstoppers evne til bry seg. I frste artikkel, med tittelen Bryr seg ikke, ppekte jeg at amerikanske politikere ikke bryr seg om forfallet i egen nasjon, mens de har overnasjonale drmmer. I den andre artikkelen, De bryr seg, var poenget mitt at politikere og samfunnstopper bryr seg likevel; men de bryr seg like mye om dem p den andre siden av jorden som sin nreste nabo eller bror.

Psykologer bruker begrepet empati for beskrive menneskers evne til bry seg. Empati er medfdt og normale mennesker fler ubehag ved se folk nr seg ha det vondt. Men i nyere tid har det skjedd noe med den empatiske sirkelen som tidligere omfattet bare slektninger og dem som sto en nrest:

In his book The Expanding Circle, the philosopher Peter Singer has argued that over the course of history, people have enlarged the range of beings whose interests they value as they value their own. An interesting question is what inflated the empathy circle. And a good candidate is the expansion of literacy, skrev psykologen Steven Pinker i en artikkel i The Guardian i 2011. Og dette passer godt med lse observasjoner; f.eks. samler vi inn penger til trengende p den andre siden av jorden fordi vi kan lese i mediene at nden er strre der enn her. Det er imidlertid et par nye trekk ved den empatiske sirkel:

  1. Du hrer stadig at folk sier de har mer til felles med likesinnede p den andre siden av jorden enn de har til felles med gamle skolekamerater. Hyere utdannelse, yrke og interesser kan gi opphav til slike omdefineringer av den tradisjonelle empatiske sirkelen, hevdes det. Bker som The world is flat, fremmer et slikt tankesett.
  2. uttrykke mer empati med dem man fler samhrighet med, vurderes stadig oftere som et unsket avvik. Da Asle Toje brukte begrepet etnisitet for markere standpunkt i sprsmlet om innvandring (her er lenke til hans offisielle og kontroversielle standpunkt), ble han mtt med fordmmelse av samfunnstopper som anklaget ham for bl.a. rote med begreper. Det nye i 2017 i forhold til 1817 er at samfunnet legger et sterkt press p behandle alle likt, uavhengig av etnisitet og andre begreper som ble brukt tidligere for markere hvem som falt innenfor ens empatisk sirkel.

Et intervju fra 2014 i The Atlantic med hjerneforskeren James Fallon er urovekkende lesning nr man har begrepet den empatiske sirkel i bakhodet. Psykiatriprofessor Fallon har diagnostisert seg selv som psykopat, bl.a. p grunnlag av hjerneavlesninger og analyser av egen atferd.

I started with simple things of how I interact with my wife, my sister, and my mother. Even though they've always been close to me, I don't treat them all that well. I treat strangers pretty well - really well, and people tend to like me when they meet me - but I treat my family the same way, like they're just somebody at a bar. I treat them well, but I don't treat them in a special way. That's the big problem, sa Fallon i intervjuet. Poenget hans er at han behandler alle likt. P sprsml om det er s galt, svarer han slik om forholdet til familien:

Yes. They absolutely expect and demand more. It's a kind of cruelty, a kind of abuse, because you're not giving them that love. My wife to this day says it's hard to be with me at parties because I've got all these people around me, and I'll leave her or other people in the cold. She is not a selfish person, but I can see how it can really work on somebody. I gave a talk two years ago in India at the Mumbai LitFest on personality disorders and psychopathy, and we also had a historian from Oxford talk about violence against women in terms of the brain and social development. After it was over, a woman came up to me and asked if we could talk. She was a psychiatrist but also a science writer and said, "You said that you live in a flat emotional world - that is, that you treat everybody the same. That's Buddhist." I don't know anything about Buddhism but she continued on and said, "It's too bad that the people close to you are so disappointed in being close to you. Any learned Buddhist would think this was great." I don't know what to do with that, sa han.

Med andre ord: P den ene siden er han en klinisk psykopat, men p den andre siden forteller andre fagfolk ham at atferden er i trd med buddhistisk lre.

Poenget mitt med denne omveien er illustrere at det p den ene siden er rbart  bry seg like mye om folk p den andre siden av kloden som folk i eget nabolag; skal vi tro Fallon, er det i trd med buddhistiske dyder. Men p den andre siden er det noe som skurrer; for i dag kan det virke som om det er politikere og samfunnstopper som praktiserer denne formen for buddhisme, mens folk flest i samme nasjon praktiserer andre dyder. Folk flest har en annen empatisk sirkel enn den eliten har. Og for vrig er det berettiget sprre seg om man kan bruke et begrep som den empatiske sirkel hvis den utvides til omfatte alt. Faller ikke meningen med begrepet empatisk sirkel bort i det sirkelen blir global og universell og ikke lenger lokal og spesifikk?

Den empatiske sirkel har alltid vrt et godt bilde for illustrere hvem man fler et brorskap med. P 1900-tallet frte skolering og globale nyheter til at man utvidet sin empatiske sirkel. I moderne tid vil noen ha det til at ens empatiske sirkel m omfatte alt i den grad at sirkelen forsvinner og empatien med ens nrmeste deles likt med dem man ikke kjenner.

De bryr seg

En del bryr seg ikke om den armod som penbarer seg nrest. For de finner kompensasjon i den velstand som utvikler seg fjernest.

I forrige artikkel Bryr seg ikke argumenterte jeg for at bde brexit og Trump skjedde fordi eliten ikke bryr seg om dem man deler nasjonal tilhrighet med. I stedet for forske forst de demokratiske utfallene, brukes alle krefter p fordmme demokratiet nr det ikke gir det utfallet som den moderne eliten nsket seg.

Jeg pekte p det faktum at Hillary Clinton omtalte store deler av USAs befolkning som uhell, the deplorables. Hun kastet selv lys over sitt eget, videre syn, slik:

My dream is a hemispheric common market, with open trade and open borders, some time in the future with energy that is as green and sustainable as we can get it, powering growth and opportunity for every person in the hemisphere.

Mye tyder p at de fleste amerikanere ikke delte denne globalistiske drmmen.

Jeg tror svenske Hans Rsling (1948-2017) er egnet til forklare hva som skjer i hodene p Clinton og andre, som ikke ser nden hos sine nrmeste og babler i vei s folk flest ikke forstr hva de mener. Rsling er kjent for sette sammen samfunnsdata p et fascinerende vis. Illustrasjonene hans viser at verden gr bare n vei, og det er fremover. Sykdommer og fattigdom er utvilsomt et mindre problem p global basis i dag enn fr, og Rslings nyskapende statistiske verkty demonstrerte dette p overbevisende mte. Svenskens story falt i god jord hos alle dem som har et ukuelig optimistisk syn p verdens tilstand; han fortalte nettopp det mange ville hre, nemlig don't worry, be happy.

Rslings dataorienterte historiefortelling var s overbevisende blant eliten at Foreign Policy kret ham til n av planetens 100 ledende tenkere i 2009. I 2012 mente Time at han var n av verdens 100 mest innflytelsesrike personer. Mens prisene ble utdelt, hadde vi finanskrise og en utvikling med store flyktningstrmmer. Slike forhold ble ikke fanget opp av Rslings analyser. Hvorfor er s mange p flukt fra underutviklede deler av verden hvis den positive utviklingen i disse landene er s forrykende positiv? Hvordan kunne Rsling unng se den penbare misnyen blant folk flest i Vesten nr han var s flink med statistikk p global basis? Jeg tror svaret finnes implisitt i det moderne paradigmet.

konomifaget har hatt en eventyrlig utvikling hva angr innflytelse. Det er stor uenighet om konomifagets meritter, men det hersker ingen tvil om at konomer har en helt annen stilling i 2017 enn i 1817; konomer har makt i dag p en helt annen mpte enn fr. Iflge den moderne konomen vil globalisering gi et overskudd gjennom friere handel. Det konomen ikke har brukt s mye tid p forst, er hva som skjer med overskuddsfordelingen i kjlvannet av globaliseringen i en verden hvor makten og ikke velviljen rr. Og det reises heller ikke sprsml om overskuddet er reelt eller om det har andre forhold knyttet til seg som gjr overskudd om til underskudd. Diskusjonen om overskuddet fra globaliseringen kan skje p tre niver:

  1. Den nasjonale fordelingen av overskuddet.
  2. Den globale fordelingen av overskuddet.
  3. Er overskuddet reelt?

Ad 1: Nr man gjr en endring i et lands struktur som skaper nasjonale vinnere og tapere, m man vre ganske naiv for tro at fordelingen av overskuddet vil skje uten at makt kommer inn i bildet. De som sitter med makten, sitter naturligvis igjen med overskuddet.

Ad 2: I den moderne verden er grensene flytende og det er ikke s lett skille nasjon fra utland. Hvem eier i s fall overskuddet? Igjen vil makten srge for at overskuddet havner p maktens hender.

Ad 3: At globalisering og friere handel alltid frer til et overskudd, er basert p en rekke antakelser. Hva skjer hvis globalisering og friere handel frer til et strre tap enn gevinst? De siste tirene har det vrt vanskelig reise dette sprsmlet, all den tid globalisering og friere handel har blitt politisk korrekthet.

De fleste som kan litt om konomifaget er i praksis ikke s opptatt av det, men de kan nok til at de vet hvilke sannheter de skal forholde seg til. Og det er her Rsling kommer inn i bildet. For Rsling gir den samfunnsinteresserte god samvittighet. I Rslings verden gr det bare n vei, og det er opp og frem. De statistiske illustrasjonene hans tegner et bilde av en verden med et stadig strre velferdsoverskudd. Derfor kan man sove i ro uten bry seg om punkt 1, 2 og 3 ovenfor. Nr folk flest i Vesten (og hva med den underutviklede delen av verden som folk str i k for flykte fra?) opplevde at den offisielle storyen brister, kom Rsling med et sov-i-ro-budskap. Og budskapet ble naturligvis belnnet med utmerkelser, jf. Foreign Policys og Times lister over innflytelsesrike personer.

I forrige artikkel skrev jeg at brexit og Trump skjedde fordi s mange ikke brydde seg om sin svake bror. Men vi ser n at de likevel bryr seg, men p en litt annen mte enn fr. Nr globalisering og friere handel frer til at ens bror mister jobb og fremtidsutsikter, veies dette opp i en globalisert verdensanskuelse av at ens fjerne slektning p den andre siden av jorden fr jobb og fremtidsutsikter. Ens empatiske sirkel er utvidet i den grad at den har blitt altomfattende og dermed representerer hul empati. Man antar automatisk p teoretisk grunnlag at verdens samlede velferd ker nr arbeidsplasser hjemme tapes til fordel for arbeidsplasser ute. Ser man et problem i dette regnestykket, er man nasjonalromantiker. Og i en globalistisk verdensorden er det vanskelig komme p et verre skjellsord enn nasjonalromantiker.

bry seg betyr noe annet i 2017 enn i 1817. Mens man for 200 r siden brydde seg om sin bror, bryr man seg i dag om fjerne slektninger og overskudd uten hjemadresse.