hits

april 2016

- Alan Greenspan er en idiot

Retorikken hardner mot sentralbankene. Charlie Munger kaller USAs tidligere sentralbanksjef fra 1987 til 2006 for en idiot.

Du har alltid funnet skarpe kritikere av sentralbankene, men hittil har det hardeste skytset vrt finne p obskure nettsider. N ser sentralbankkritikken ut til komme inn i hovedstrmmen.

Charlie Munger, som er Warren Buffetts partner gjennom flere tir, bruker sterke ord nr han kritiserer den amerikanske sentralbanken og det politiske systemet som ga folk som Greenspan s mye makt.

What really enabled Hitler to rise was the Great Depression. You put on top of the Weimar inflation the Great Depression, and people were just so demoralized that they were subject to being snookered by a guttersnipe like Adolf Hitler. So I think this stuff is deadly serious in that these crazy fools should never let people like Alan Greenspan - he's an amiable man, but he's an idiot - should not make the head of the Federal Reserve and governor of all banking; somebody whose hero is Ayn Rand, who believed in no government at all, sa Munger p rsmtet til Daily Journal Corporation i februar. En avskrift av uttalelsene har blitt kjent frst n.

Nr folk p nettet - som kategorisk stemples som nettroll nr de kritiserer myndighetene - bruker sterke ord, avfeies kritikken. Nr n av verdens mest vellykkede investorer sier det samme som nettrollene har sagt i revis, er det interessant. Det betyr kanskje at det folk allerede mener og diskuterer privat, etter hvert vil bli en del av den offentlige meningsutvekslingen?

The truth of the matter is that...Elizabeth Warren doesn't agree with me on many subjects, and I wouldn't agree with her on many subjects, but she is basically right when she says that American finance is out of control and that isn't good for the rest of us. Both Elizabeth Warren and Bernie Sanders are not two of my favorite people on earth but they are absolutely right [about finance]. You all see what goes on in finance: the craziness, the promotions, the fuzzy accounting, the crazy trading cultures... It's very bad for all of us that we have this huge overdevelopment of finance. And yet it's very hard to do anything about it, sa Munger.

Med andre ord hrer han mest fornuft fra dem som ofte stemples som politisk ytterliggende (i USA). Implisitt sier han at de politikerne som reelt sett har muligheter til vinne presidentvalget, ikke har tenkt til gjre noe med status quo.

Uten tolke Munger for mye ser han ut til mene at sjefene i verdens sentralbanker er noen idioter, og at politikerne som gjr det hele mulig er en gjeng gale tullinger. Bde food for thought og eine grausame Salbe p samme tid.

Statistikere advarer mot statistikk

Den amerikanske foreningen for statistikere advarer mot erstatte analyse med statistikk. I en sjelden uttalelse redegjr de for statistiske mls begrensninger.

Vi lever i en tid hvor tilgangen til data er strre enn noen gang tidligere. Selvsikkert sls det fast at a gir opphav til b og at kildene til b er c, d, e osv. Mang en forsker slr seg p brystet med at p-verdien tilsier statistisk signifikans. Men s enkelt er det ikke:

P-verdien var aldri tenkt vre et substitutt for vitenskapelig tenkning, sier sjefen i The American Statistical Association (ASA) i pressemeldingen fra den 7. mars. Den lange versjonen kan lastes ned i denne lenken. Gode omtaler av temaet finner du her og her.

Gjennomtenkte statistiske argumenter inneholder mye mer enn ett enkelt tall og om dette tallet kommer innenfor en vilkrlig grense eller ei. Hensikten med uttalelsen fra ASA er styre forskningen inn i en ny ra, str det i pressemeldingen fra den amerikanske statistikerforeningen.

Hvorfor tar jeg opp dette tilsynelatende sre temaet? Hva har p-verdier med din og min hverdag gjre? Poenget mitt er at mye av hverdagen vr styres av verdilse forskningsresultater, obskurantisme. Ta eksempelvis konomifaget hvor den skalte nobelprisen i konomi kan deles mellom to forskere som har et helt motsatt syn p sentrale sprsml, i samme r! I 2013 delte Eugene Fama og Robert Shiller konomiprisen. Mens Shiller har skapt en karriere fordi han p forhnd identifiserte bobler i aksje- og boligmarkedet, mener Fama at bobler ikke eksisterer (fordi vi ikke kan definere dem). Fama skal ha kreditt for at han aldri bruker begrepet statistisk signifikant i fagartikler, sannsynligvis av ydmykhet overfor hvor lite vi vet om aktivapriser i en sosial setting. Men bringer det verden videre lukke dren for analysen av bobler selv om det ikke finnes en definisjon p bobler som alle slutter opp om?

En god illustrasjon av hvordan en anerkjent statistiker, David A. Freedman, som kalles statistikkfagets samvittighet av norske Jon Elster, omtalte problemstillingen for mange r siden, fs i Freedmans klassiske artikkel Statistical Models and Shoe Leather (1991):

Regression models have been used in social sciences at least since 1899, when Yule published his paper on changes on "outrelief" as a cause of pauperism: He argued that providing income support outside the poorhouse increased the number of people on relief. At present, regression models are used to make causal argument in a wide variety of social applications, and it is perhaps time to evaluate the results.

A crude four-point scale may be useful:

  1. Regression usually works, although it is (like anything else) imperfect and may sometimes be wrong.
  2. Regression sometimes works in the hands of skillful practitioners, but isn't suitable for routine use.
  3. Regression might work, but it hasn't yet.
  4. Regression can't work.

Textboooks, courtroom testimony, and newspaper interviews seem to put regression in category 1. Category 4 seems too pessimistic. My own view is bracketed by categories 2 and 3, although good examples are quite hard to find.

S hvordan skal man unng bli offer for obskurantister, som bruker harde data for promotere nonsens? Dessverre har jeg ikke noe godt svar p det sprsmlet. Min erfaring er at generell skepsis ikke alltid gir s gode resultater; den uerfarne skeptikeren ender ofte opp med reise kritiske sprsml til dem som har gode poenger, mens de erfarne skeptikerne av erfaring vet holde munn for beholde jobb og sosial status.

Av og til gr verden videre uten at s mange fikk det med seg. Da den amerikanske statistikerforeningen i mars 2016 advarte mot erstatte analyse med p-verdier, gikk verden kanskje et museskritt videre?

Lang dags ferd mot null

Den tyske tirsrenten flrter nok en gang med negative renteniver. Samtidig dukker det opp forbruksln med negativ rente i Tyskland.

Da renten p tyske statsobligasjoner med ti rs lpetid var p vei mot negative niver i fjor - noe jeg gjorde et poeng ut av for et r siden - gjorde de plutselig et byks opp, jf. figuren nedenfor (klikk her for strre figurversjon). Det satte manges refleksjoner over sentralbankenes grenselse eksperimenter p vent, men n er negativrentescenariet tilbake for fullt.


Merk at det her er snakk om tirsrenten, som er et godt estimat p fremtidige sentralbankrenter og eksempelvis kortere forbruksrenter. Hvis vi ser p kortere statsobligasjonsrenter, finner vi at for eksempel torsrentene er negative allerede i strstedelen av eurosonen inkludert Tyskland, i Sveits, Sverige og Japan.

Nr selv de lengste statsrentene ligger og vaker rundt null, er det lite overraskende at det lokkes med forbruksln med negativ rente, som i dette eksemplet fra Tyskland. Det er Santander Consumer Bank som str bak rentepakken. I realiteten er den negative renten like mye et prisavslag p forbruksvaren, en designerseng i dette tilfellet.

Da den tyske tiringen hoppet opp fra 0,07 prosent i fjor til nesten n prosent p et par mneder fra april til juni, trodde og hpet mange at negativrentescenariet kunne skrinlegges. N ser vi at den kreative delen av finans- og forbruksvaresektoren bruker negative renter som en del av markedsfringen.

Surfer p motgangsblge

Aksjemarkedet stiger, men de gode nyhetene uteblir. Nok en gang overlever ikke vekstestimatene mtet med virkeligheten.

Det har blitt en gjenganger p denne bloggen bemerke at vekstestimatene er for hye (se for eksempel her og her). Dessverre fyer 2016 seg inn i det etter hvert gamle mnstret.


I figuren ovenfor (klikk her for strre bilde) vises sjefkonomenes anslag for konomisk vekst i USA i frste kvartal i r. For ikke lenge siden l prognosene p rundt tre prosent, det vil si det konomene fortsatt mener er marsjfart, trend, i den amerikanske konomien. Men det begynner bli lenge siden den amerikanske konomien var i nrheten av vokse med tre prosent i ret (sist gang den amerikanske konomien vokste med mer enn tre prosent var i 2005).

Den amerikanske sentralbankens avdeling i Atlanta har utviklet en egen modell for kalibrere lpende vekstnyheter som munner ut i en vekstprognose for kommende kvartal. GDPNow-modellen har ftt en del oppmerksomhet fordi den tidligere har fanget opp negative nyheter kjappere enn sjefkonomene.

Modellen har n senket frstekvartalsestimatet til 0,7 prosent, det vil si godt under sjefkonomenes estimater. Vil algoritme sl menneske?

Aksjer og andre risikofylte aktiva har steget betydelig i verdi de siste ukene. Men skenen etter risiko har kommet i kjlvannet av svake nyheter for konomien. I valget mellom en sterkere konomi og nullrenter er det kanskje nullrenter som lokker aller mest?