hits

april 2012

I saksa

Mens makrotallene gr til vrs, er nyhetsstrmmen fra de brsnoterte foretakene avmlt. Det indikerer er sesongproblematikk kan bli viktig for forst den fundamentalkonomiske utviklingen.

I februar poengterte jeg at at makrotallene kan vre pvirket av problemer knyttet til sesongjusteringer. Disse sesongproblemene ker risikoen for at fjerde- og frstekvartalstall fra makrosiden vil se bedre ut enn de egentlig er.

For analysere det enorme informasjonstilfanget knyttet til vekst, er det hensiktsmessig konstruere en indikator for den fundamentale nyhetsstrmmen. Nyhetsstrmmen er en indikator som er utviklet av DNB Private Banking. DNB Private Banking lager slike indikatorer for mer enn 20 land, men her er bare vist utviklingen i USA.

Nyhetsstrmmen fra USA inneholder samtlige hyfrekvente makroestimater fra alle banker, finansinstitusjoner mv. i USA. Makrostrmmen inneholder ogs selve utviklingen i de underliggende makrorapportene. Selskapsstrmmen fanger opp alle endringer som gjres av aksje- og kredittanalytikerne i USA. I tillegg inneholder selskapsstrmmen oppdateringer i positive og negative resultatvarsler fra brsnoterte foretak. Jeg kjenner ikke til en mer komplett indikator som har til hensikt fange opp de hyppige oppdateringene fra statistiske byrer, departementer, institutter, foreninger, foretak og analytikere i aksje- og kredittmarkedet.

All erfaring tilsier at all denne informasjonen ikke hjelper deg med se hva som kommer rundt hjrnet, men dataene fungerer som en god sammenfallende indeks. Akkurat n sttter nyhetsstrmmen opp om antakelsen om at sesong har vrt et problem for dem som nsker forst den lpende tilstanden i konomien.

I figuren ovenfor er nyhetsstrmmen fra USA delt opp i to deler:

fi En makrostrm.

fi En selskapsstrm.

Makrostrmmen str i fare for vre pvirket av sesongproblematikk, men nyhetsstrmmen fra selskapene har ikke de samme problemene.  Merk at nyhetsstrmmen ikke har noe med media gjre, men at det er en kvantifisering av relevante endringsdata fra makro- og mikroniv i konomien.

Mens makrostrmmen inntil nylig har steget kraftig, og nesten til en ny alle tiders hy, har nyhetsstrmmen fra selskapene stadig falt. Resultatet er at vi n ser en form for sakseformasjon i de to nyhetsstrmmene.

De som flger den vanlige nyhetsstrmmen fra makrosiden, risikerer med andre ord sitte i saksa.

The liberal reward of labour

Hvis vekst i sysselsetting og arbeidsinntekt er relevante samfunnsml, er det s som s med mloppnelsen i mange land. Det begynner bli lenge siden en del lands arbeidstakere opplevde fremgang fra r til r.

Adam Smith (1723-1790) mente at en markedskonomi var best egnet til n samfunnets ml. Han kalte dette samfunnsmlet «universell velstand» for majoriteten i befolkningen.

«A general plenty diffuses itself through all the different ranks of society», skrev han.

Jeg tror ikke Smith var i stand til se for seg den rivende utviklingen som har kommet i kjlvannet av opplysningstiden, den industrielle revolusjonen og overgangen til et samfunn hvor tjenesteyting utgjr store deler av verdiskapingen. Kanskje vi allerede har ndd den tilstanden som Smith kalte «universell velstand», og at det ikke er noen vits i forbedre folks levevilkr fra dagens niv? Kanskje vi er p en endestasjon hva forbedring i velstanden angr?

I grafen ovenfor ser vi utviklingen i tre tallstrrelser:

  • Den tykke, svarte linjen viser den amerikanske medianhusholdningens realinntekt.
  • Den tykke, stiplete linjen viser gjennomsnittlige realinntekter i USA.
  • Den tynne, stiplete linjen viser antall sysselsatte i USA

Medianhusholdningens inntekter har knapt steget siden utgangen av 1980-tallet, antallet sysselsatte har ikke steget siden 2000 og gjennomsnittinntekten ligger p 2006-nivet. Tilstanden i USA er imidlertid en solskinnshistorie i forhold til unge arbeidstakeres situasjon i Europa, jf. grafen i denne lenken; arbeidsledigheten blant unge i Hellas og Spania har nettopp passert 50 prosent. Det finnes imidlertid steder i konomien hvor velstanden vokser til stadig nye rekorder, jf. grafen nedenfor.

Er det et problem at sysselsetting og arbeidsinntekter i den vestlige verden stagnerer? Grafen ovenfor viser jo at foretakssektoren blomstrer, all den tid resultatene aldri har vrt hyere.

For Adam Smith var hye og stigende realinntekter et sunnhetstegn; han kalte dette for «the liberal reward of labour». For vrig gjorde han befolkningens kjpekraft til et ml p «nasjonens velstand»

«To complain of [high and rising real wages] is to lament the necessary effect and cause of the greatest public prosperity», skrev han.

At foretakets inntjening aldri har vrt hyere, er en kilde til glede for noen. S fremt samfunnet ikke har ndd Adam Smiths ml om «universell velstand» og for tiden befinner seg p en slags endestasjon, er det grunn til reflektere over hva den sosialt bevisste Smith ville ment om det moderne samfunnets evne til ke den jevne arbeiders kjpekraft. Er det den usynlige hnds magi som drar foretakenes og arbeidstakernes inntekter i motsatt retning?

Tapt tir i Spania

Den spanske konomien er i revers. Resesjonen i Spania ledsages n av at prisen p spansk kredittforsikring har brutt tidligere rekorder.

Spania har sannsynligvis vrt i en resesjon i mer enn fire r med oppsiktsvekkende konsekvenser for verdiskapingen i landet. De offisielle tallene for bruttonasjonalproduktet viste en klar bunn i 2009, men et bredere ml p generell konomisk aktivitet i Spania har bare fortsatt falle siden Den store resesjonen begynte ved inngangen til 2008.

For et halvt rs tid siden viste jeg grafen ovenfor, som n er oppdatert med nye tall for BNP og den spanske sammenfallende indeksen. En sammenfallende indeks og BNP skal i prinsippet mle det samme, og derfor er utviklingen i en sammenfallende indeks og BNP stort sett helt lik. BNP er imidlertid det tallet som myndighetene og folk flest ser p. Derfor er det spanske gapet i grafen ovenfor interessant. Mens myndighetene har fortalt alle at konomien i Spania er p sporet, viser de underliggende, sammenfallende dataene fra landet at konomien sklir i gal retning. Den sammenfallende indeksen er n p samme niv som i 2001. Det betyr at snittet av en rekke nkkeltall fra Spania er p samme niv i dag som da europrosjektet tok til for alvor ved inngangen til det nye rtusenet. (For den teknisk interesserte: Her kan du se hvordan Conference Board konstruerer en sammenfallende indeks for USA og her kan du lese om CBs spanske indikatorer. Mens CB bruker fire sammenfallende indikatorer i USA og fem i Spania for lage en sammenfallende indeks, er den viste spanske sammenfallende indeksen fra ECRI satt sammen av seks sammenfallende indikatorer fra Spania. Mens ECRIs sammenfallende indeks fra Spania n er p samme niv som i 2001, er CBs sammenfallende indeks i dag p 2003-nivet).

Grafen ovenfor viser utviklingen i en skalt ti rs credit default swap; CDS-en forsikrer deg mot at Spania misligholder gjelden sin og kan derfor sammenliknes med den rentedifferansen man gjerne observerte mellom helt sikre statsobligasjoner og risikofylte kredittobligasjoner. Tirsswappen har aldri vrt like hy som den var ved utgangen av forrige uke. I fjor hst l italienske CDS-priser hyere enn Spanias, men n ligger prisen p forsikring mot spansk mislighold hyere enn i Italia.

Det har vrt mye fokus p Hellas det siste ret, men Spanias konomi er betydelig strre enn den greske: Det er omtrent fire ganger s mange innbyggere i Spania og konomien er fem ganger s stor. Hellas er i en srklasse hva gjeldsoppbygging angr, men Spania spiller alts en mye strre rolle i den europeiske konomien.

Det har de siste mnedene vrt en del fokus p opplftende makrotall, blant annet fra USA. Det spanske gapet forteller oss imidlertid at en del problemer som kom opp til overflaten under Den store resesjonen, vedvarer. Spania ser dessverre ut til ha tilbrakt over fire r i en konomisk hengemyr som har brakt landets konomi mer enn ti r tilbake i tid.

Det gr likar no

Stadig flere synes fle at verdenskonomien er p bedringens vei. En objektiv gjennomgang av makrotallene indikerer at det er et voksende gap mellom persepsjon og virkelighet.

konomene har oppjustert anslagene sine for global konomisk vekst i lpet av den siste mneden. Slike oppjusteringer ses som regel nr konomien har beveget seg i samme retning. La oss derfor forske mle den lpende veksten i verdenskonomien.

mle veksten byr p mange utfordringer. Datakvalitet og dataenes alder nr de publiseres, er to penbare utfordringer. Det samme er det faktum at BNP-tallene, som er de mest penbare se p, bare oppdateres kvartalsvis. Heldigvis finnes sammenfallende indekser. Dette er dataserier som oppdateres mnedlig i stedet for kvartalsvis. ECRIs sammenfallende indekser er dessuten satt sammen p samme vis p tvers av alle konomier, som dermed sikrer konsistens i mten dataene samles inn p. Dessverre finnes ikke nyere sammenfallende indekser for hele verdenskonomien enn de som er basert p januaraktiviteten. Merk imidlertid at kapitalmarkedet bunnet ut i hst og at persepsjonen om bedring var kende i god tid fr utlpet av fjorret.

Grafen ovenfor viser rsveksttakten i sammenfallende indekser p tvers av 20 land. Hvor blir det av omslaget? Det kan naturligvis tenkes at persepsjonen om omslag skyldes at folk flest flger med p ledende indikatorer, men det henger ikke p greip; konsensus kan i beste fall brukes til implisitt dra ut informasjon som likner helt p den informasjonen vi fr fra de sammenfallende indikatorene.

Omslaget i konsensus' syn p verden har sannsynligvis med sesongproblematikk gjre. Fjerdekvartalstallene fra 2008 og frstekvartalstallene fra 2009 falt s dypt i Den store resesjonen at de skaper problemer for de statistiske byrenes programvare nr disse to kvartalene inngr i beregningen av den nye normalen; listen legges med andre ord for lavt i hst- og vinterhalvret slik at drlige tall fremstr som helt ok. I grafen ovenfor er sesongproblematikken forskt redusert ved dividere januar 2012-tall p januar 2011-tall osv. for finne veksttakten i siste mned og i mnedene bakover i tid.

I tillegg kommer at sentralbankene har hatt suksess med de pengepolitiske tiltakene sine; de har pumpet opp prisen p risikofylte aktiva. Merk imidlertid at tidenes sentralbanktiltak ikke har frt til hyere vekst i den, sant nok korte, perioden hvor tiltakene har virket.

2012 blir et meget spennende r. Objektive data gjenspeiler fallende veksttakt i verdenskonomien p samme tid som konsensus blir stadig mer overbevist om at virkeligheten er bedre enn i fjor hst.

Kor vart det av dama

som skull’ ha m te dans

kan husk ho vart finar og finar

heilt te alt forsvant

God lyrikk kan brukes til s mangt. Det er enn ikke avgjort om DDE-klassikeren treffer helt for vekstret 2012s del, men det ligger et budskap der som er vel kjent, men som ikke vekker spesielt gode minner.