hits

april 2010

Et ganske besynderlig avvik

Optimismen er utbredt, men ikke blant smbedriftene i USA. Sm selskaper i USA har aldri skjnt mindre av optimismen som driver verdens brser enn i dag.

Det er normalt ISM-mlingen fra Institute for Supply Management som brukes som en indikator p amerikanske selskapers fremtidsutsikter. Denne innkjpssjefindeksen fr derfor stor oppmerksomhet og er blant de makroindikatorene som markedsaktrene legger mest vekt p.

ISM er en mling som dekker hele industrisektoren i USA, og normalt er det en iynefallende samvariasjon mellom denne mlingen og den skalte Small Business Optimism-indeksen. Den sistnevnte indikatoren fanger naturligvis opp stemningen utelukkende blant smbedrifter, mens ISM dekker hele industrisektoren inklusiv de store, multinasjonale selskapene.

Grafen ovenfor viser utviklingen i ISM og Small Business Optimism siden 1974. ISM, bl linje med noteringer p loddrett venstreakse, har kommet seg opp igjen etter de siste renes nedtur. Small Business Optimism, rd linje med noteringer p loddrett hyreakse, ligger langt etter ISM i denne oppturen.

Ovenfor er vist samme graf, men denne gang er ISM- og Small Business Optimism-noteringene standardisert. Loddrett venstre- og hyreakse viser de to indeksenes standardavvik fra snittet siden 1974. Mens ISM for tiden er 1,2 standardavvik over snittet siden 1974, er Small Business Optimism 2,5 standardavvik under snittet for de siste 35 til 36 rene.

Til sist er avviket mellom ISM og smbedriftene vist i grafen ovenfor. Her er avviket standardisert, og for tiden er ISM-selskapene 4,3 standardavvik mer optimistiske enn smbedriftene. 4,3 standardavvik er et spass klart avvik fra normalen at man ikke kan hevde at dette er slikt man m regne med gitt historiske erfaringer. Tvert om signaliserer avviket mellom ISM og smbedriftene i USA at det er i ferd med oppst divergenser som man tidligere ikke har registrert. Dette minner meg p forbrukertillitstallene fra USA for litt over en uke siden. University of Michigans forbrukertillitsunderskelse, som i likhet med ISM er blant de viktigste amerikanske makrotallene, kom inn p 69,5 i forhold til sjefkonomenes forventning om en notering p 75. Den mest pessimistiske konomen i et utvalg av 69 tippet en notering p 73. Med andre ord har vi allerede ftt tall fra konsumentsektoren i USA som var oppsiktsvekkende svakere enn konsensus og pessimistene s for seg.

Divergensen mellom ISM og smbedriftene kan tenkes vre et signal om at smbedriftene kommer etter. Da blir det som om man anser glasset for vre halvfullt. I dag er det mindretallet som husker University of Michigan-tallene for litt over en uke siden, og i motsetning til i fjor er det for tiden f som tror at glasset er halvtomt.

Dyrt og populrt II

Vrstemning er godstemning. I alle fall i aksjemarkedet i 2010. Investorene ser n flere muligheter der hvor de tidligere bare s risiko.

For et rs tid siden var det f som trodde at aksjemarkedet ville snu til det bedre. Pessimistene s ikke at brsen allerede hadde snudd, og at konomien var p bedringens vei. I dag er situasjonen snudd p hodet. De fleste tror at oppturen i aksjemarkedet, som de i fjor stilte seg s skeptiske til, vil fortsette og at veksten i konomien vil tilta utover i 2010.

Grafen ovenfor viser sentimentet i markedet, representert ved DnB NOR Stemningsbarometer. Det er en bred stemningsmling som har til hensikt reflektere hva markedsaktrene tror om brsutsiktene. Nr barometret er over null, er folk optimistiske, og nr barometret er p minussiden, er de pessimistiske. I dag er barometret 1,35 standardavvik over snittet siden 1997 og man m tilbake til januar i r for finne maken til optimisme. Her finner du hva jeg skrev om dette temaet ved inngangen til 2010.

Poenget med barometret er todelt:

1)      For det frste illustrerer sentimentmlingen at folks oppfatning av brsutsiktene endrer seg kjappere og oftere enn endringer i fundamentalkonomiske data som vekst og vendepunkter i veksten.

2)      For det andre kan man beregne hva avkastningen er i kjlvannet av hye og lave sentimentnoteringer. All erfaring med denne typen barometre forteller oss at optimisme avler drlig avkastning, mens pessimisme avler god avkastning. Kortsiktige sentimentbarometre som DnB NOR Stemningsbarometer er best for forst kortsiktige markedsbevegelser, mens langsiktige sentimentbarometre som markedsprising er best for forst markedsbevegelser over svrt lange (opptil 20 r) tidsperioder.

Kortsiktige sentimentbarometre er derfor helt uunnvrlige for dem som forsker tjene penger p kortsiktige markedsbevegelser. For dem som har en lengre tidshorisont enn fra uke til uke og mned til mned, er kortsiktige barometre en pminnelse om at det er mye kortsiktig sty som kan sette en mer langsiktig investeringsstrategi p prve; en langsiktig investor kan ha rett nr det gjelder den primre markedstrenden, men m vre forberedt p at man omtrent halvparten av tiden vil vre p kollisjonskurs med den populre mening.

S hva med veien videre? Om ikke annet har i alle fall oddsene for det utfallet du er interessert i, endret seg betydelig det siste ret.