hits

mars 2018

Fra energi til profitt

Coca Cola koker vann i England for selge det i Norge. Smartwater kaller de den profitable idiotien.

I forrige uke skrev Ole Petter Baugerd Stokke en fin artikkel p Din Side om vannet som kokes i England for fraktes til Norge. Det sier en del om hvor vant vi har blitt til idiotiske produkter nr slikt passerer nesten uten at folk reagerer.

Sosialt bevisste investeringer - ofte kalt ESG for Environment, Social og Governance, eller SRI for Socially Responsive Investing - har blitt mote og en del av hovedstrmmen de to siste tirene. Sosial bevissthet er et tema du ikke kommer utenom lenger som investor og samfunnsinteressert. Og det er fint, for p lang sikt blir sannsynligvis ikke avkastningen god hvis det gr p bekostning av det sosiale og miljet.

Men evnen til koherent tenkning p det sosiale omrdet er ikke spesielt godt utbredt. P den ene siden fremstilles rvareprodusenter som verstinger p miljomrdet, mens selskaper lengre ut i verdikjeden ofte gr fri. Coca Colas Smartwater kommer fra engelsk springvann som kokes og tilsettes mineraler som var der i utgangspunktet. S fraktes dette vannet til Norge som har mer enn nok av gratis, rent vann. Hvorfor er det ingen ESG- og SRI-analytikere som stiller kritiske sprsml til Coca Colas idiotiske produkt? Oljefondet er for vrig 14. strste aksjonr i Coca Cola og finansierer dermed import av kokt vann som transporteres fra England til Norge.

ESG- og SRI- analytikere minner ofte om fylliken som lette etter nkkelen sin under lyktestolpen fordi det er der det var lysest. Det er lett g til angrep p eksempelvis produsenter av rvarer og vpen fordi det er s penbart at slikt er skittent og farlig (men ingen kan gi et godt svar p sprsmlet om det ville vre mulig g fra olje og kull i dag til sol og vind i morgen eller i lpet av ti eller femti r). Nr fokuset er s sterkt p skitne rvarer, samt sol og vind - som utgjr mindre enn n prosent av verdens energibruk i dag - er det som om man i dette ensidige fokuset mister helhetsperspektivet. For det Coca Cola i realiteten gjr, er bruke energi for skape profitt ut av ingenting. De tar en gratis rvare, springvannet, tilsetter en hel del energi for ende opp der de startet. Bak det hele str markedsfrere som snakker om smart vann, mineraler, smak og andre avsporende ting. Faktum er at folk ikke kjenner forskjell p ulike typer flaskevann; i s fall ville markedsfrerne brukt blindtester av vannet sitt i promoteringen av produktet, men slike blindtester er fravrende. Og etter at Coca Cola har slst med energi for gjre om vann til vann, setter de i gang et logistikkapparat som igjen sluker energi. Noe av denne energien kommer fra kull, og i transporten gr det med fossile drivstoff.

Coca Cola-eksemplet egner seg for vise at energi alene kan skape profitt. Og fordi foretakets eneste sosiale ansvar iflge Milton Friedman er skape vekst i profitten, blir slsing med energi en dyd og ikke en synd. Og denne slsingen, en form for lukrativ arbitrasje, skjer uten at ESG- og SRI-analytikerne reagerer. Hvordan kan det ha seg?

I den moderne tenkning, som er utviklet av konomer over flere tir, er det ikke akseptert vurdere produkter p moralsk eller skjnnsbasert grunnlag. Man antar at produkter uten eksistensberettigelse ikke vil overleve i konkurranseutsatte markeder; hvis markedet for drikkeprodukter finner at Coca Colas Smartwater ikke fortjener en plass i markedet, vil det iflge doktrinen om velfungerende markeder srge for at det smarte vannet forsvinner fra markedet. Man vil ikke innta en aktiv, overordnet, sentral holdning for vurdere hvilke produkter som er gode for samfunnet og hvilke som er drlige. I stedet antar man at markedet og konkurransen vil ordne opp.

Ofte vil det ikke vre like enkelt vurdere om et produkt er idiotisk eller smart som i tilfellet med Coca Colas Smartwater. For hvor skal man sette grensen mellom det smarte og det idiotiske? Skal vi forby Farris eller Imsdal fordi produktene strengt tatt ikke er ndvendige i et land som renner over av rent vann?

Mange av de viktige sprsmlene for fremtiden er vanskelige besvare. SRI- og ESG-analytikerne leter mest der hvor flomlyset skinner, men det er ikke gitt at de viktigste sprsmlene er der hvor lyset er. Av og til m man grave litt mer. Ingenting tyder for vrig p at markedet er i stand til skille mellom det idiotiske og det smarte s lenge idioti er en kilde til profitt. Oppi det hele mangler koherens og en rd trd i forsket p besvare de vanskelige sprsmlene. Et mulig sted starte kunne vre ved se mer gjennom energieffektivitetens briller; hvor energieffektivt er et selskap nr det sker dekke et behov i samfunnet? For det er vel her slaget str i fremtiden; hvor mye energi trenger vi for dekke vre behov? Hvis energieffektivitet gir et interessant perspektiv, ser man lettere at Coca Colas Smartwater er lnnsom slsing for selskapet og dyr slsing for samfunnet.

Coca Cola koker springvann i England for eksport til Norge. Sunt bondevett tilsier at praksisen er idiotisk, men den moderne tenkning og vr tro p korrigerende markeder har i realiteten omgjort vre knappe energiressurser til en billig kilde for vekst i profitten.

Lukrativ nrkontakt

vite hva sentralbanken gjr og tenker, er av stor verdi. En forsker i USA kan ha avdekket lukrativ nrkontakt mellom Federal Reserve og private banker.

Jeg har tidligere beskrevet hvordan aksjemarkedet har utviklet seg p de dagene hvor rentekomiten i Federal Reserve har hatt mter. I artikkelen Komit for hye aktivapriser fra 2012 skrev jeg at Fed har snakket opp aksjemarkedet hver gang de har hatt anledning til det de siste 25 rene og det positive kursutslaget har bidratt til at finansformuen (representert ved S&P 500-indeksen) har steget mye raskere enn den fundamentale verdiskapingen i selskapene, samt at FOMC har blst den faktiske S&P 500-indeksen 80 prosent hyere enn om markedet hadde vrt overlatt til seg selv siden 1987.

Avslutningsvis skrev jeg den gang at mens utfallet av den amerikanske sentralbankens eksperiment med pengepolitiske lettelser er uklart, forteller den nre historien oss at Fed har vrt bedre til pumpe opp finansielle verdier enn velstanden til den jevne amerikaner; dette kan p sikt bli et demokratisk forklaringsproblem all den tid n prosent av amerikanerne eier omtrent halvparten av verdiene i landet.

I en oppflgerartikkel fra 2016 skrev jeg at [t]endensen med kursoppgang p de dagene hvor FOMC mtes har bare blitt forsterket siden jeg skrev om det for frste gang for tre-fire r siden.

Disse historiske fakta stttes etter hvert av historier om lekkasjer fra rentemtene i verdens viktigste sentralbank. P slutten av 1980- og begynnelsen av 1990-tallet ble Wall Street Journal informert om rentebeslutningene fr de var offisielle. I nyere tid har det vrt sltt opp at det private PR-byret Medley Global Advisors sirkulerte FOMC-informasjon fr den var offisiell. Og de tre forskerne Cieślak, Morse og Vissing-Jrgensen viste i 2016 at avkastningsmnstre i futuresmarkedet indikerte systematiske lekkasjer fra Federal Reserve.

N har en forsker ved Universitetet i Chicago brukt offisiell drosjestatistikk med mer enn 500 millioner datapunkter fra New York for bevise utover rimelig tvil at det har vrt kontakt mellom sentralbanken og private banker. Doktorgradsstudenten David Andrew Finer finner statistisk hyst signifikant bevis for kning i antall mter sent om kvelden hos New York Fed og mter utenfor sentralbanken typisk rundt lunsjtider. Finer dokumenterer med andre ord at kursbevegelsene rundt FOMC-mtene, som stort sett har vrt positive, kan ha kommet som flge av at noen har visst hva slags intensjoner den amerikanske sentralbanken har fr andre markedsaktrer visste om dette; ha visshet om positive nyheter er naturligvis verdifullt i et marked hvor rdende finansteori skal ha folk til tro at prisbevegelser er tilfeldige.

Samtidig som Fed har hatt kontakt med private banker hvor intensjon og budskap kan ha lekket, har den amerikanske sentralbanken gjort informasjonen til allmenheten stadig mindre tilgjengelig. I 2015 skrev jeg i artikkelen Uforstelig pengepolitikk at [v]erdens ledende sentralbank, Federal Reserve, skjuler sine aktiviteter bak et sprk som minner om den intelligente, profesjonelle lgnerens. En gjennomgang av offisielle pressemeldinger fra Fed viste at kompleksiteten i meldingene i form av ordvalg og tekstlengde har kt betydelig de siste tirene.

Verdens sentralbanker har de siste tirene kjempet for uavhengighet og den makten som flger med en slik fristilling fra tilsyn. Det var den svenske Riksbanken som p 1960-tallet tok initiativet til opprettelsen av en egen Nobel-pris for ke konomifagets prestisje p en tid da sentralbankenes makt var langt fra det den er i dag. I dag, etter et tir med kvantitative lettelser og til slutt nullrenter er sentralbankenes makt strre enn noensinne. Sentralbanksjefene har gtt fra vre C- og B-kjendiser til bli de reneste A-kjendiser.

Fakta i form av tir med kursbevegelser, prismnstre i futuresmarkedet og lekkasjer til presse og PR-byrer indikerer i beste fall en lemfeldig omgang med informasjon i Federal Reserve. N kan en amerikansk doktorgradsstudent ha avslrt hittil ukjent, systematisk kontakt mellom sentralbanken og private banker. Det store sprsmlet er hvor lenge fakta kan avfeies uten at lekkasjene og FOMC-fenomenet etterforskes.

Nyliberalisme og utdanning

Norske nyliberalister foreslr fjerne gratis utdanning i Norge. Utdanning som koster, er mer rettferdig mener de.

Gratis hyere utdannelse er urettferdig og kan bidra til forsterke konomiske forskjeller, skriver den norske nyliberalistiske tankesmien Civita i DN og p sin hjemmeside. Galskap, ikke sant? Men likefullt en form for retorikk som er ment gradvis venne deg til politiske skift.

Jeg lovet i forrige kommentar En oppsummering at det ville bli den siste artikkelen i serien p ti kommentarer om nyliberalismen som den moderne tids viktigste begrep. Nr jeg likevel bryter lftet ved frste anledning, er det fordi det ville vre rart ikke kommentere et offentlig forslag over flere sider i DN som s penbart strider mot sunn fornuft i Norge. Civitas forslag egner seg godt for illustrere nyliberalismen i det moderne Norge.

Vi foreslr ting som folk synes er p kanten av galskap. Men fr du vet ordet av det, har det blitt banebrytende politikk, har lederen av Adam Smith Institute uttalt tidligere. Adam Smith Institute er en britisk tenketank, en av verdens mest innflytelsesrike og knyttet opp mot Civita gjennom Atlas Network. Og akkurat slik m man tolke utspillet fra Civita. For p samme mten som en frosk hopper ut nr den slippes rett oppi den kokende gryta, vil frosken kokes levende hvis oppvarmingen skjer langsomt.

Nordmenn flest har ingen problemer med ta stilling til om hyere utdanning br vre gratis eller koste; detter er ikke rakettforskning, men sunt bondevett. Og selv om universitetene og hyskolene i Norge ikke har skolepenger, er det ikke gratis studere. Folk flytter gjerne hjemmefra og inn til byen, og da ptar man seg gjeld for bo og spise. I liberale europeiske land som Sveits og Luxembourg - ofte anfrt som forbilder av bde liberalister og nyliberalister - er det heller ingen skolepenger. Samtidig diskuterer amerikanerne for tiden hvor uheldig det er at studentgjelden har tredoblet seg bare siden 2006. Og i rtusener har folk skjnt at gjeld har uheldige bivirkninger (jf. den gammeltestamentlige tradisjonen med jubelr). Da kan man sprre seg: Hvorfor foreslr nyliberalistene avvikle det gamle prinsippet om gratis utdanning?

Jeg tror det er enklere forst Civita hvis man ser p tankesmien som en form for religis bevegelse. Her trr jeg opp gamle stier; for jeg er langt fra den frste som sammenlikner konomer med religise, jf. professor Robert H. Nelsons bok Economics As Religion. Og hvis man ser Civita-forslaget gjennom en historikers eller en teologs briller, blir det enklere innse at man ikke m se p argumentene - som nyliberalistene finner p for f terrenget til passe med kartet - men heller g til kjernen av dogmer i religionen. Da innser vi at Civita primrt er som en brukselger av gamle ider for f til politisk endring.

Det brende prinsippet i nyliberalismen er prissignalet som brer av informasjon for optimale tilpasninger i samfunnet. Gamle nyliberalister som Friedrich von Hayek er kanskje mest kjent i dag for ha sammenliknet markedet med en gigantisk kjempecomputer med evner som langt overgr alle menneskers til lede samfunnet ut av suboptimale og inn i optimale lsninger. Hayeks tanker om supercomputeren markedet m ha hrt ut som galskap en gang i tiden, men i dag er stort sett alle enige i at markedet er best for styre samfunnet i riktig retning.

Problemet med gratis utdanning - fra et dogmatisk, religist ststed - er at det ikke er noen pris. Og uten pris fr man ikke et marked, og uten et marked fr man ikke optimale tilpasninger - og da blir det sosialisme og urettferdighet. Ingen kan bevise at det er slik; konomer og nyliberalister holder seg naturligvis unna teorier som kan falsifiseres. Og for f gjennomslag for teorier som ikke kan falsifiseres, har konomene for lengst kuppet Nobel-navnet og opprettet en egen konomipris for stjele den prestisjen som flger med de opprinnelige nobelprisene.

Civitas utspill m derfor ses p som et forsk p endre en del av samfunnet som enn ikke er fullstendig underlagt prissystemet. S kan man lure p hva som blir det neste. Kanskje det vil bli avgift for bruke skog og mark? Meg bekjent er folk med god konomi overrepresentert blant flittige brukere av Marka bl.a. i Oslo. Og hvis vi tenker litt ekstra dypt, slr det deg ikke at lufta fortsatt er gratis?

Mange sliter med forst nyliberalismen, hva den gr ut p og hvordan den pvirker oss i hverdagen. Civitas forslag om avskaffe prinsippet om gratis utdanning i Norge fungerer fint som en drpner for dem som nsker forst et viktig begrep som nyliberalismen litt bedre.