hits

februar 2018

En oppsummering

Etter ni tidligere artikler om nyliberalismen er det p tide oppsummere. Som vanlig avhenger konklusjonen av ynene som ser.

Dette er den tiende og siste artikkelen i en lengre serie om nyliberalismen. Her flger en oversikt over de ni tidligere artiklene i serien om vr tids mest utbredte tankesett:

  1. To nyliberale lgner
  2. Nyliberalismen og dens historie
  3. Nyliberalismens intensjoner og resultater
  4. Nyliberalister ut av skapet
  5. En julegave om nyliberalismen
  6. Nyliberalister i Norge
  7. Hadde Friedman rett?
  8. Demokratisk underskudd
  9. Kjernen i samfunnet

I den frste artikkelen tok jeg for meg to lgner som sirkulerer blant nyliberalister. Poenget var f frem at nyliberalismen er basert p lgn utad; uten lgnen ville ikke tankesettet og politikken ftt gjennomslag. Forestill deg at politikere for 50 r siden foreslo avvikle nasjonalstaten, overfre demokratiske institusjoner til private, overnasjonale organisasjoner og pne grensene for fri handel og innvandring. Dette hadde ikke vrt et program for vinne i demokratiske valg; derfor har lgnen og dobbelsannheter hele tiden vrt viktige elementer for implantere nyliberalismen som en trojansk hest i samfunnet.

I den andre artikkelen dokumenterte jeg at begrepet nyliberalismen har en lengre historie bak seg; det er ikke et stigmatiserende begrep som motstanderne av tankesettet har funnet opp, slik nyliberalistene hevder.

I den tredje artikkelen foreslo jeg at ogs nyliberalismen m mles ut fra resultater og ikke intensjoner. De siste tirene den konomiske ulikheten kt betydelig og i USA har folks inntekter reelt sett vrt uforandret i omtrent 45 r.

I den fjerde artikkelen viste jeg til at Adam Smith Insitute endelig bruker nyliberalisme om sitt eget program. Dette er oppsiktsvekkende fordi s f nyliberalister har villet vedg egen posisjon. Jeg siterte ogs Adam Smith Institute-lederen som en gang sa at [v]i foreslr ting som folk synes er p kanten av galskap. Men fr du vet ordet av det, har det blitt banebrytende politikk.

I den femte artikkelen lenket jeg til en ny doktorgradsavhandling, skrevet av norske Ola Innset, om nyliberalismens barndom, fra 1920 til 1947. Innsets bidrag fungerer igjen som dokumentasjon p at nyliberalister lyver nr de hevder at denne formen for liberalisme ikke skiller seg fra klassisk liberalisme, og at det ikke har noen hensikt studere nyliberalisme.

I den sjette artikkelen var turen kommet til Norge og hjemlige nyliberalister. Det kan vre interessant flge med i rene fremover om folk med tilknytning til Civita og Minerva er eksempelvis 17. mai-talere eller liknende; for da taler de med to tunger nr de i realiteten er nrt knyttet opp til en ideologi som vil avskaffe nasjonalstaten.

I den sjuende artikkelen viste jeg til at 40 prosent av dagens og tidligere studenter samt ansatte ved Universitetet i Oxford mener Milton Friedman hadde rett i at foretakets eneste sosiale ansvar er ke profitten; andre hensyn enn ke bunnlinjen er sosialisme.

I den ttende artikkelen om nyliberalister viste jeg til Friedmans og Friedrich von Hayeks demokratiske sinnelag. Friedman sa [l]a os vre helt klare; jeg tror ikke p demokrati i det hele tatt. Man m som samfunnsinteressert ta stilling til om denne arven fra Friedman er dd nr man observerer hvordan eksperter og media hndterte overraskende utfall i demokratiske valg nylig i blant annet Storbritannia og USA.

I den niende artikkelen forskte jeg argumentere for at det er viktig for et tankesett erobre kjernen i samfunnet. Nr kjernen er erobret, er det umulig f gjennomslag for endringer som er i konflikt med dogmene i kjernen.

Forskere som har forskt jobbe med nyliberalisme fra et akademisk ststed, blir latterliggjort i sirkler som str kjernen nrmest. Det nyliberalistiske tidsskriftet The Economist anmeldte i 2013 boken Never let a serious crisis go to waste av Philip Mirowski. Det eneste The Economist fokuserte p, var at boken var vanskelig lese. The world's worst sentence?, slo de nyliberalistiske journalistene fast i omtalen av boken. angripe form og ikke innhold er et gammelt knep.

Omfanget av akademisk arbeid om nyliberalismen har etter hvert blitt enormt. Ikke minst sto Universitetet i Oslo for et betydelig bidrag for ti r siden, da de ga ut boken Nyliberalisme og dens historie i kjlvannet av et forskningsprosjekt som forente 27 professorer, frsteamanuenser, forskere og stipendiater. Derfor er det vanskeligere enn fr lukke ynene for fenomenet nyliberalisme.

Om nyliberalisme er et fornuftig begrep, om ideologien har ftt stort gjennomslag, om politikken har gitt resultater - alt dette er opp til den enkelte samfunnsinteresserte vurdere. Artikkelserien fr derfor fungere som en kilde til inspirasjon for reflektere mer over ideologien; som vanlig vil noen hevde at glasset er halvfullt, mens andre mener det samme glasset er halvtomt. Hva sier mine yne meg om nyliberalismen?

Nyliberalismen er i mine yne den ideologien som i strst grad preger tankesettet i Vesten. Det er p hy tid bli klar over fenomenet, lre seg se hvordan nyliberalismen mter en i hverdagen og stille kritiske sprsml til det nyliberalistiske programmets resultater i stedet for blendes av dets utad kommuniserte intensjoner.

Kjernen i samfunnet

Kampen om kjernen i samfunnet er viktig. For den som kontrollerer kjernen, sitter med nkkelen til endring og innflytelse.

Tenk deg at tenkesettet i samfunnet alltid vender tilbake til en kjerne for verifisering. Verifikasjonen bestr i vurdere om innspillet er kompatibelt med kjernen. Da vil inkompatible innspill forkastes, mens bare kompatible innspill vil passere.

Dette er den niende artikkelen hvor jeg diskuterer sider ved nyliberalismen. Her flger en oversikt over de tidligere artiklene i serien om vr tids mest utbredte tankesett:

  1. To nyliberale lgner
  2. Nyliberalismen og dens historie
  3. Nyliberalismens intensjoner og resultater
  4. Nyliberalister ut av skapet
  5. En julegave om nyliberalismen
  6. Nyliberalister i Norge
  7. Hadde Friedman rett?
  8. Demokratisk underskudd

I det moderne samfunnet er det nyliberalismen som representerer kjernen. I tidligere tider var det kristendom eller andre tankesett som utgjorde denne kjernen. Jeg tenkte bruke et velkjent eksempel for illustrere hvordan den moderne kjernen fungerer for endring og innflytelse, nemlig frihandel og implisitt innvandring.

Da nyliberalismen overtok kjernen i det moderne samfunnet, hentet den sttte til frihandelsprogrammet sitt fra vidt forskjellige interessegrupper. Big business, det vil si de strste aktrene i den globale konomien, har alltid vrt nrt knyttet opp til nyliberalismen. Derfor har big business alltid vrt en forkjemper for frihandel inkludert fri flyt av arbeidskraft for redusere prisen p arbeid. Sosialistene samles til kamp gjennom Internasjonalen. Her synger arbeiderbevegelsen om de slavebundne som den menneskelige rase, med ml om starte med blanke ark. De kristne, som tidligere dominerte kjernen, kaster seg p gjennom misjonsbefalingen om gjre alle folkeslag til disipler. Frihandel og implisitt innvandring har derfor vrt et omrde hvor nyliberalistene, sosialistene og de kristne har sttt side om side; tilsynelatende et umulig fellesskap av vidt forskjellige grupper. Nr s mange interessegrupper i samfunnet har samme ml som kjernen, er det ikke til forundres over at kraften i en bevegelse blir spesielt stor.

Hva skjer hvis kjernen har en annen agenda enn enkelte av interessegruppene rundt? De siste mnedenes debatt om trakassering i arbeidslivet er interessant. Husk at nyliberalismen nsker organisere mest mulig for oss og at den nsker bringe transaksjoner, pris og marked inn i en stadig strre del av livene vre. Snn sett har nyliberalismen og folk som arbeider for likestilling og f alle inn i konomien tilsynelatende samme ml. Og nr trakasserende oppfrsel kan tenkes redusere transaksjonsnivet i samfunnet ved dytte grupper ut gjennom trakassering, m trakasseringen sls ned p; trakassering som reduserer konomisk verdiskaping, er inkompatibel med den nyliberalistiske kjernen. Derfor sto nyliberalister og andre interessegrupper side om side i kampen mot trakassering av folk som nsker inng i den konomiske verdiskapingen.

Enkelte gjorde imidlertid den feil trekke moral isolert sett inn i trakasseringsdebatten. Det ble pekt p umoralsk oppfrsel som skjedde utenfor konomien, i den private sfren hvor det ikke skapes konomiske verdier. Fordi nyliberalismen bare omfatter de delene av samfunnet som organiseres gjennom transaksjoner, pris og marked - som vi kaller verdiskaping i dag - ville ikke de som var moralsk forarget over trakasserende oppfrsel f sttte fra den nyliberalistiske kjernen. Derfor kommer man ingen vei hvis man nsker sl ned p oppfrsel som bare er umoralsk. Nyliberalismen har ingen plass til moral utover det normative i nyliberalismen som tilsier at nyliberalismen m f vre kjernen og utgjre spillereglene i organiseringen av det moderne samfunnet.

Jeg ser for meg at gjennomslag, makt og innflytelse i samfunnet skjer p samme vis som nr man stikker en nkkel inn i lsen. Nr nkkelen er slipt p riktig vis og dytter p de riktige stedene inni nkkelsystemet, har man mulighet til lse opp eller igjen, det vil si initiere endring og utve makt. Nyliberalismen utgjr alltid den siste stiften i lsesylinderen, og er ikke nkkelen slipt riktig, fr man ikke gjort noe som helst. Fordi moral ikke finnes i nyliberalismen, er det bortkastet bruke tid p moral i arbeidet med f gjennomslag og endring i det moderne samfunnet; nkkelen til endring m dytte p andre strenger, som for eksempel at verdiskaping gr tapt p grunn av en viss atferd. P tolkiensk vis kan man si at nyliberalismen ogs er den ene ringen som kontrollerer de andre ringene gjennom siling av kompatible og inkompatible innspill. Snn sett er det viktig skjnne hva den nyliberalistiske kjernen bestr i, for ellers forstr man ikke nr stjernene stiller seg p rekke i det moderne samfunnet. Og som du n ser, bugner sprket vrt over av talemter og bilder som er ment fange opp poenget mitt.

Endring i det moderne samfunnet kommer bare i stand hvis den er kompatibel med den nyliberalistiske kjernen. Forslag som ker den konomiske verdiskapingen fr derfor gjennomslag, mens innspill som utelukkende er basert p moral opplever rejeksjon og avsttning.