hits

februar 2015

Tar penger ut av lse luften

Banker lager penger ut av ingenting. P den mten skapes bobler og store finansielle overskudd i banksystemet.

Tro det eller ei: I konomenes modeller finnes det ikke banker. Tankegangen er at den enes gjeld er den andres fordring, og i sum gr det hele opp i null; derfor er det bekvemmelig ut fra modellhensyn se bort fra det kompliserende banksystemet. P den mten har konomene srget for f virkeligheten til passe inn i modellene i stedet for at modelleneble tilpasset virkeligheten.

Selv blant konomer som innrmmer at banksystemet er for viktig til ignoreres av konomifaget, har det vrt manglende innsikt i bankenes funksjonsmte. De som har sagt at banker skaper penger ut av ingenting - gjerne radikale konomer p venstresiden - har blitt latterliggjort og anklaget for konspirasjonsteorier. Hittil har konsensus blant konomer med interesse for banksystemet vrt at bankene bare er mellommenn som tar i mot publikums innskudd og srger for lne ut denne kapitalen til dem som har behov for den. I lpet av 2014 kom to rapporter som begge argumenterer for at banker enkelt og greit henter penger ut av den tomme luften. Den ene rapporten kommer fra Bank of England, mens den andre kommer fra en britisk akademiker.

I en rapport med den anonyme tittelen Money creation in the modern economy skriver Bank of England at Money creation in practice differs from some popular misconceptions- banks do not act simply as intermediaries, lending out deposits that savers place with them, and nor do they 'multiply up' central bank money to create new loans and deposits.

Avslutningsvis skriver den britiske sentralbanken flgende:

Most of the money in circulation is created, not by the printing presses of the Bank of England, but by the commercial banks themselves: banks create money whenever they lend to someone in the economy or buy an asset from consumers. And in contrast to descriptions found in some textbooks, the Bank of England does not directly control the quantity of either base or broad money.

I artikkelen Can banks individually create money out of nothing?- The theories and the empirical evidence, gr artikkelforfatterRichard A. Werner gjennom tre teorier for banksystemet. Iflge den frste teorien er bankene bare mellommenn som bruker publikums innskudd for lne ut til dem som ikke har kapital. Ogs iflge den andre teorien er banksystemet p aggregert niv bare mellommenn som ender opp med skape penger (jf. Bank of Englands uttrykk 'multiply up') gjennom interaksjonen med resten av konomien, men hver enkelt bank er isolert sett bare en mellommann som samler inn publikums innskudd for utln til dem som ikke har egen kapital. Iflge den tredje teorien kan hver enkelt bank skape penger ut av ingenting, som nr du trekker av kredittkortet eller rammelnetditt, eller tar opp et nytt husln i banken.

Det er de to frstnevnte teoriene - som begge avfeier muligheten for at banker skaper penger ut av ingenting - som har hatt strst utbredelse og innflytelse de siste 100 rene. Iflge artikkelforfatter Werner tilsier empiriske underskelser at det nettopp er den avfeide modellen (dvs. skape penger ut av ingenting) som er riktig. Det er en konklusjon som for vrig er i trd med Bank og England-artikkelen som det ble vist til innledningsvis.

Med andre ord har akademia innenfor konomi og finans levd i sin egen verden de siste 100 rene eller s. For det frste har de ikke bygd inn banker i hovedmodellene sine. For det andre har de valgt feil rammeverk for beskrive og forst banksystemet. Derfor har politikere og regulatoriske myndigheter ftt drlige rd fra ekspertene i mange tir. Disse drlige rdene har utvilsomt en stor del av skylden for dagens gjeldskriser.

En god og lesverdig (menp langt nruttmmende) diskusjon av temaet finner du for vrig i dette intervjuet med Adair Turner. Turner var tidligere sjef i det britiske finanstilsynet og har hatt toppjobberi bl.a. McKinsey ogMerrill Lynch. Snn sett er det interessant lese om hans nyervervede innsikt og mot til formidle denne, i en alder av 60 r.

Hvordan fortoner moderne bankvirksomhet seg? Forestill deg at du jobber innenfor en bransje hvor ettersprselen er hy og stabil. Samtidig koster det ingenting produsere varen nr fabrikk, distribusjon og inngangsbarriererer p plass. Det minner kanskje litt om programvarebransjen, hvor det koster like mye produsere 100 lisenser som 100 millioner lisenser. Bransjen vi snakker om, preges imidlertid ikke av innovasjon, slik vi finner i IT-bransjen. Kanskje det hele minner litt om den uregulerte narkotikabransjen? Det er begrenset med innovasjon ogs innenfor denne bransjen; Bayers varemerke heroin fra begynnelsen av 1900-tallet er fortsatt en kioskvelter innenfor den illegale narkobransjen. Narkotikabransjen har imidlertid hye variable kostnader; dyr distribusjon legger en demper p narkobaronens ekspansjon.

En bank lever i en helt annen verden enn programvareselskapet, narkobaronen og annen virksomhet for vrig. Folk str i k for f ln - en vare som ikke har endret seg p tusener av r -og veksten i ettersprselen er mye hyere enn den konomiske veksten for vrig. Nr banken gir deg ln, trykker de p tastaturet, og i samme yeblikk har de skapt penger som ikke var der i gr. Den moderne bankverden er s langt unna lreboken som det er mulig komme; behovet for innskudd er noe som hrer fortiden til, og innskuddskunden er derfor helt uinteressant for storbankene.

Vi kan ikke lukke ynene for bankenes evne og tyleslse vilje til skape penger ut av ingenting. Likevel er det nettopp det det moderne finans- og konomifaget har bedt oss om;banksystemet har derfor levd i en perfekt symbiose med akademiske konomer i mange tir. Hvordan det gr med resten av kosystemet, gjenstr se.

Gi bort penger av prinsipp

Det diskuteres om vi, det norske folk, m selge oss ned i statseide selskaper. Det reiser noen sprsml.

1) Trenger vi pengene? Nei, vi har s mye at pengeoverskuddet spares i et oljefond.

2) Er de brsnoterte selskapene som eies av det norske folk drlig styrt? Nei, norske finansanalytikere har hatt for vane tildele Stockman-prisen for bl.a. fremragende investorkommunikasjon til selskaper som Telenor, Norsk Hydro, Yara og Statoil.

3) Har de brsnoterte norske selskapene som eies av det norske folk gitt drligere avkastning enn vrige selskaper? Nei, av de store selskapene har Yara (+473 prosent), Telenor (+281 prosent) og DNB (+172 prosent) gjort det bedre enn det norske aksjemarkedet (+150 prosent) i tirsperioden fra 2004 til 2014, mens Statoil (+124 prosent), Norsk Hydro (+92 prosent) har gitt lavere avkastning enn gjennomsnittet. Folk som har gtt grundigere til verks, som i denne utredningen, har heller ikke funnet tegn til at statseierskapet har vrt dyrt i form av tapt verdiskapning.

Det finnes med andre ord ingen entydige, objektive, erfaringsbaserte grunner til at det norske folks aksjer i bl.a. brsnoterte selskaper m selges. Det skrives til og med bok i 2014 om hvor vellykket det norske statseierskapet har vrt.

Gjennomgangen ovenfor reiser et penbart sprsml: Hvorfor diskuteres et nedsalg av aksjer i selskaper som eies av det norske folk?

Svaret er penbart. Cui bono?

A) Et nedsalg er innbringende for meglerhus og banker som tilrettelegger slike nedsalg. Fra 2004 til 2014 har disse tilretteleggerne tatt i snitt 3,4 prosent av nedsalgsbelpene, iflge Bloomberg-databasen som omfatter over 30.000 nedsalg verden over.

B) Den direkte nedsalgskostnaden p 3-4 prosent i form av tilretteleggerhonorar er bare en liten del av den totale kostnaden. Nr et selskap ikke har vrt p brs fr, og eieren selger seg ned for frste gang, gjres det med en stor rabatt for at nedsalget skal tiltrekke seg kjpere. Denne rabatten har historisk vrt p rundt 20 prosent. Nr det dreier seg om nedsalg i selskaper som allerede er p brs, er rabatten lavere. I USA har den i snitt vrt rundt tre prosent de siste 20 rene.

C) I tillegg kommer en skalt Greenshoe-ordning, som er ment gi tilretteleggerne handlerom for stabilisere aksjekursen i nedsalg. Dette handlerommet kan gi tilretteleggerne betydelig ekstrainntekter.

Summen av A, B og C er at meglerhusene, bankene og de nye eierne av aksjene har mye tjene p nedsalg; kanskje ti prosent ved nedsalg i allerede brsnoterte selskaper og over 20 prosent i selskaper som ikke har vrt p brs fr.

Debatten om statseierskap er naturligvis mer kompleks enn den summariske gjennomgangen ovenfor. Det gr an ha et pragmatisk syn p eierskap; big government er neppe bedre enn big corporate, eller? Jeg tror du vil finne eksempler p godt og drlig eierskap uavhengig av om det er privat eller offentlig; kanskje Norsk Kundebarometer gir en god inngang til diskutere denne pstanden?

Hovedpoenget med denne kommentaren er ikke argumentere for eller mot offentlig eierskap, men rette skelyset mot dem som har en egeninteresse av at det norske folk selger seg ned eller ut. Her er det kjappe penger tjene for dem som bare har egen lommebok i tankene og ikke norske borgeres interesser. Selv for dem som har et prinsipielt syn p eierskap- og mener statlig eierskap alltid mislykkes- m det vre betenkelig at nedsalg koster en god del penger, spesielt i unoterte foretak som Flytoget. Med tanke p at en del (de fleste?) av tilretteleggerne og de nye investorene er utlendinger, kan slike nedsalg ende opp som pengeoverfringer fra det norske folk til utlandet.

Nr naive politikere - som tror p dogmet om at statlig eierskap alltid er drligere enn privat og derfor nsker selge av prinsipp - mter smarte finansfolk, har du kimen til kjapp profitt. Kjapp profitt for kortsiktige finansfolk og et langsiktig tap for det norske folk.