hits

februar 2014

Kutter og hever

Makroanalytikerne hever vekstanslaget for kalenderret 2014 i USA. Samtidig kutter de i vekstestimatene for frste halvr.

Sjefkonomene har nettopp hevet anslaget for veksten i det amerikanske bruttonasjonalproduktet; i januar l BNP-anslaget p 2,8 prosent, mens det n ligger p 2,9 prosent. Finansbladet Barron's gr enda lengre; i siste nummer slr de opp over hele forsiden at veksten kan bli overraskende sterk i r, og ende p fire prosent. Hva skyldes kningen i BNP-anslagene og Barron's vekstoptimisme?

Det er ikke s godt si, for BNP-estimatene for frste og andre kvartal 2014 har falt, og ikke steget, i lpet av de siste ukene. Vekstprognosen for frste kvartal 2014 ligger n p 2,2 prosent, mot 2,6 prosent i januar. For andre kvartal ligger spdommen p 2,7 prosent, ned fra 2,8 prosent for bare noen dager siden. Med andre ord faller de nrmeste prognosene, mens spdommen for hele 2014 opprettholdes eller ker.

I artikkelen Makroelefanten pekte jeg p det faktum at sjefkonomenes prognoser har bommet systematisk siden 2005; de har stort sett ligget for hyt. Sprsmlet er om makrokonomene har gjort det igjen; opptrdt mer som en heiagjeng for konomien enn nkterne analytikere som bommer like mye p opp- som p nedsiden.

I uken som gikk kom det detaljhandelstall fra USA. Tallene var svakere enn ventet, og sprsmlet er om de skuffende detaljhandelstallene bare er sty. I figuren nedenfor har jeg vist rsveksten i den amerikanske detaljhandelen; vi ser at veksttakten i dette nkkeltallet har avtatt helt siden sommeren 2011. Er ikke det litt rart all den tid vi har blitt lovet flere ganger de siste rene at oppturen i veksttakten er rett rundt hjrnet?

I den samme figuren har jeg vist veksttakten i den sammenfallende indeksen for konomisk aktivitet i USA, slik den er beregnet av The Conference Board. En sammenfallende indeks er konstruert for fange opp konjunkturbildet i hele konomien. Til forskjell fra BNP-tallet oppdateres en sammenfallende indeks mnedlig. At en sammenfallende indeks inneholder mindre sty enn BNP-tallet og oppdateres mnedlig, gjr at den egner seg bedre i konjunkturanalysen enn BNP-dataserien. I likhet med detaljhandelen toppet veksten i den sammenfallende indeksen ut for lenge siden; i januar 2011 for vre helt presis. De tre siste rene har veksttakten i dette sentrale, men ofte oversette nkkeltallet fortsatt falle. Veksttakten ved utgangen av 2013 var 1,3 prosent; siden 1960 har veksttakten aldri vrt s lav uten at den amerikanske konomien allerede var i en resesjon eller var rett ved g inn i en.

Economic Cycle Research Institute (ECRI) har konstruert sin egen sammenfallende indeks for USA. Til forskjell fra The Conference Boards indeks oppdateres ECRIs sammenfallende indeks ukentlig; mens indeksen fra The Conference Board er oppdatert til og med desember 2013, er ECRIs indeks oppdatert til og med januar 2014. Denne lenken viser at veksten i den sammenfallende indeksen falt gjennom januar i r.

I konjunkturanalysen gjelder det bestemme hvilken vei den konomiske pendelen gr; har pendelen snudd, eller fortsetter den g i samme retning som fr? Sjefkonomene gjr for tiden en slags hedge; de kutter i de korte estimatene og hever de lange prognosene.

Sakraliserte teorier

Enkle tommelfingerregler styrer politikken i den moderne verden. Paven kaller disse reglene sakraliserte mekanismer og advarer mot en naiv tro p dem som har konomisk makt.

Den skarpeste kritikken mot konomifaget og det moderne samfunnets organisering kommer fra uventet hold; den nye paven tar tak i samfunnsdebatten p et mesterlig vis, og kanskje bare p den mten kirken selv kan gjre det. Sentralt i pavens kritikk mot det moderne samfunnet str synet p det sakrale og det profane, det hellige og det verdslige. Andre har tatt opp problemstillingen tidligere, men problemet er bli hrt utenfor en liten fagkrets. Av de mer populre forfatterne som i nyere tid har tatt opp temaet, er Nassim Nicholas Taleb, som satte av et kapittel med tittelen The Sacred and the Profane i boken The Bed of Procrustes. Taleb skriver blant annet flgende i boken, som er en samling med aforismer:

If you can't spontaneously detect (without analyzing) the difference between sacred and profane, you'll never know what religion means. You will also never figure out what we commonly call art. You will never understand anything.

Utvaskingen av det hellige i det moderne samfunnet kommenteres slik av den samme forfatteren:

People used to wear ordinary clothes weekdays and formal attire on Sunday. Today it is the exact opposite.

Poenget med aforismer er blant annet f frem kompliserte poenger ved hjelp av enkle setninger; snn sett hper jeg leseren allerede har ftt et inntrykk av hva forholdet mellom det sakrale og det profane gr ut p.

Pavens kritikk av sakraliserte sammenhenger er ikke samlet i form av aforismer, men i en nye uttenkt tekst med lesverdige formuleringer. Mens Taleb er sparsommelig med eksempler, og overlater til leseren tenke ut rekkevidden av poengene sine, tar paven i bruk de aller enkleste eksempler, som her:

How can it be that it is not a news item when an elderly homeless person dies of exposure, but it is news when the stock market loses two points? (Jeg vil ikke oversette pavens tekst til norsk. Teksten er for vrig tilgjengelig p engelsk, tysk, fransk, italiensk, polsk, portugisisk og spansk i denne lenken)

S kommer det avsnittet jeg selv mener inneholder mest krutt, for tidligere har slike tanker og formuleringer bare blitt avfeid som konspirasjonsteorier:

In this context, some people continue to defend trickle-down theories which assume that economic growth, encouraged by a free market, will inevitably succeed in bringing about greater justice and inclusiveness in the world. This opinion, which has never been confirmed by the facts, expresses a crude and nave trust in the goodness of those wielding economic power and in the sacralized workings of the prevailing economic system.

Jeg har de siste rene kommentert svakheter ved konomifaget og ikke minst praktiseringen av det. Pavens formulering, uttrykker en ukritisk og naiv tillit til godheten hos dem som holder p den konomiske makten og til de sakraliserte mekanismer i det rdende konomiske systemet, er som sendt fra himmelen for kommentere teorier som mangler empirisk belegg. La meg g gjennom noen slike populre teorier, hvor jeg beveger meg fra toppen av foretaket utover til sammenhenger innad i foretakssektoren, deretter til hele foretakssektoren og til sist til hele samfunnet:

Hyere lederlnninger er alltid bra for selskapet: Siden 1980-tallet har nivet p lederlnninger steget mye mer enn foretakenes vrige nkkeltall. Den teoretiske sttten bak de hye lederlnningene kommer fra troen p at gode resultater kommer fra gode incentiver; jo hyere incentivene til foretakets ledelse er, desto hyere vil foretakets profitt vre. Kritikk av dagens kompensasjonsmodell kommer iflge Wikipedia fra bredt hold; bde akademikere som Ben Bernanke, Peter Drucker og Paul Krugman, samt finanspraktikere som John Bogle og Warren Buffett oppgis som kritikere av den moderne kompensasjonsmodellen p Wikipedia-oppfringen. Har det moderne samfunnets modell for lederkompensasjon empirisk belegg, eller uttrykker det en ukritisk og naiv tillit til godheten hos dem som holder p den konomiske makten og til de sakraliserte mekanismer i det rdende konomiske systemet?

Det som er bra for finansssektoren, er alltid bra for foretakssektoren: De siste renes kvantitative lettelser har begunstiget bankene, forsikringsselskapene og eiendom, en del av foretakssektoren som kalles FIRE-economy av systemkritikere. I tillegg kommer at man i 2008 og 2009 valgte la skakkjrte banker og forsikringsselskaper drive videre i privat form i stedet for nasjonalisere de foretakene som i realiteten var ddsdmt i fravr av myndighetenes inngrep. Jeg tror beveggrunnen (den har aldri blitt formulert svart p hvitt) bak myndighetenes valg er troen p at det som er bra for bank og finans, er bra for hele foretakssektoren. Sentralbankene, som har s stor makt i dag, kan lettere pvirke rammebetingelsene for bank og finans - og da er det jo rasjonelt pumpe liv i finanssektoren ut fra troen p positive ringvirkninger for resten av foretakssektoren; men er denne troen basert p empiri, eller uttrykker den en ukritisk og naiv tillit til godheten hos dem som holder p den konomiske makten og til de sakraliserte mekanismer i det rdende konomiske systemet? Her hjemme har den erfarne konomiprofessoren Arne Jon Isachsen skrevet en lesverdig rapport om temaet, som illustrerer at vi slett ikke kan avskrive muligheten for at myndighetenes begunstigelse av bank og finans heller skyldes troen p sakraliserte sammenhenger enn empirisk belagte fakta.

Det som er bra for foretakssektoren (selskapet), er alltid bra for hele konomien: Foretakssektoren i USA har for tiden rekordhye marginer og tjener penger som aldri fr, men medianhusholdningen har knapt forbedret levestandarden de siste tirene. kutte i antallet ansatte har vrt oppskriften p hyere aksjekurser de siste tirene, men i kjlvannet av jobbkutt ser vi at stadig flere ekskluderes fra arbeidsmarkedet. Store deler av Apples komponentkjede har sitt utspring i prosjekter som opprinnelig ble initiert av myndighetene; i dag kjemper Apple en kamp mot myndighetene for unng skatt. Den gamle troen p at foretakssektorens interesser og nasjonalstatens konomiske interesser sammenfaller, er utfordret i en mer globalisert verden hvis kostnader nasjonaliseres, mens profitt privatiseres. Ser vi enda et eksempel p en ukritisk og naiv tillit til godheten hos dem som holder p den konomiske makten og til de sakraliserte mekanismer i det rdende konomiske systemet?

Det som er bra for konomien, er alltid bra for samfunnet: I mangel av et perfekt ml p samfunnets utvikling har vi valgt bruttonasjonalproduktet og veksten i dette. I mange vestlige land ser vi at landets BNP ker, men at hele kningen gr til stadig frre (i tillegg kommer at trendveksten i BNP har vrt fallende i flere tir, muligens fordi andelen yrkesaktive faller samtidig som produktiviteten flater ut eller faller). I henhold til trickle-down-teorien skulle kt BNP fre til universell velstand, men paven skriver at denne teorien aldri har vrt stttet av fakta. Han flge opp med flgende virkelighetsbeskrivelse:

Almost without being aware of it, we end up being incapable of feeling compassion at the outcry of the poor.

Det sentrale i dette sitatet, slik jeg ser det, er beskrivelsen av at uheldige ting skjer, nesten uten at vi enser det. Har det moderne samfunnets valg av konomiske parametre for skille suksess fra fiasko gtt for langt, slik at fokuset p konomiske parametre virker som et slr for det som betyr mest; vi observerer prisen p alt, men kjenner ikke verdien av det som betyr mest?

Today everything comes under the laws of competition and the survival of the fittest, where the powerful feed upon the powerless. As a consequence, masses of people find themselves excluded and marginalized: without work, without possibilities, without any means of escape, skriver paven.

En usynlig hnd ordner alltid opp: Adam Smith (1723-1790) brukte begrepet en usynlige hnd bare et par steder i verkene sine; likevel finnes det knapt en konom som ikke kjenner til begrepet og lftene om at en usynlig hnd skaper velferd nr egeninteressen fr virke. Til tross for begrepets enorme appell blant konomer, er det naturligvis ingen som har dokumentert at en usynlig hnd finnes. Snakker vi her om det aller mest sakraliserte begrepet i konomifaget?

Ovenfor har jeg tatt for meg en rekke pstander eller teorier som br diskuteres; stemmer disse samfunnsomgripende teoriene, eller er de bare overtro? Enda mer interessant: Tjener spesielle interessegrupper p enkelte sakraliserte mekanismers eksistens - slik paven hevder - eller har slike teorier oppsttt helt tilfeldig?

It is not the task of the Pope to offer a detailed and complete analysis of contemporary reality, but I do exhort all the communities to an "ever watchful scrutiny of the signs of the times". This is in fact a grave responsibility, since certain present realities, unless effectively dealt with, are capable of setting off processes of dehumanization which would then be hard to reverse, skriver paven.

Fra et litt annet hold synger stjernebandet U2 ut om at de ikke har noe p hjertet lenger:

We're on the verge of irrelevance. You have to make stuff relevant to you and where you're at, make an honest account of what you're going through. If that's relevant to other people, great. But we don't know, sier Bono til BBC.

Det er interessant, ikke sant, at paven evner formulere en kritikk som gr rett til roten av det moderne samfunnets organisering, mens verdens strste rockeband sliter med finne p noe relevant synge om? Er pave Frans a modern rebel with a cause?

Makroelefanten

Det er ikke uvanlig at makrokonomer bommer p den konomiske veksten. Likevel er det uvanlig at de bommer s systematisk som de siste rene.

Makrokonomer har en svak merittliste nr det gjelder spdommer om den konomiske utviklingen. Dette stadig tilbakevendende faktum har aldri sett ut til plage de samme konomene som produserer makroestimater, for strmmen av spdommer og estimater fortsetter som fr - og inngangen til 2014 er intet unntak.


I figuren ovenfor har jeg latt makrospdommene mte virkeligheten; prognoser for konomisk vekst i USA (mrkebl linje) sammenliknes med faktisk konomisk vekst (lysebl linje). Makroestimatene kommer fra Philly Feds jevnlige sprreunderskelse; Survey of Professional Forecasters. Iden til figuren kommer fra James Montier, som tidligere har konkludert med at vi ikke trenger konomer, jf. denne bloggkommentaren fra september 2007.

Det frste som slr en i figuren ovenfor, er at spdommene normalt avviker en del fra den virkeligheten som utfolder seg i tiden etter at spdommene ble kjent. Mon tro om en datamaskin av den enkleste sorten hadde truffet bedre? Vi ser for vrig at de profesjonelle prognosemakerne aldri har spdd en resesjon, mens de gr sylene i figuren forteller oss at det har vrt sju resesjoner siden 1970.

Figuren blir enda mer interessant nr vi oppdager at det stort sett har vrt negative vekstoverraskelser siden 2005. konomene har hele tiden trodd at veksten ville komme tilbake til gamle niver, sannsynligvis til det de mener er skalt trendvekst, men konomien har ikke utviklet seg slik ekspertene mener den burde ha utviklet seg.

konomer av den typen som utgjr konsensus i Philly Feds Survey of Professional Forecasters, har n begynt f ye p elefanten i rommet. Like fr jul holdt Larry Summers, professor og tidligere finansminister i USA, en tale p en konferanse i regi av Det internasjonale pengefondet IMF. Her sa han blant annet flgende:

Let me say a little bit more about why I'm led to think in those terms. If you go back and you study the economy prior to the crisis, there is something a little bit odd. Many people believe that monetary policy was too easy. Everybody agrees that there was a vast amount of imprudent lending going on. Almost everybody believes that wealth, as it was experienced by households, was in excess of its reality: too much easy money, too much borrowing, too much wealth. Was there a great boom? Capacity utilization wasn't under any great pressure. Unemployment wasn't at any remarkably low level. Inflation was entirely quiescent. So, somehow, even a great bubble wasn't enough to produce any excess in aggregate demand.

I etterkant av IMF-konferansen har secular stagnation blitt et nytt begrep i konomens vokabular.


Figuren ovenfor kaster lys over problemstillingen med svak trendvekst. Den viser styrken i de konomiske oppsvingene i USA siden 1960-tallet, representert ved to former for fundamentaldata; bruttonasjonalprodukt og arbeidsmarkedet. I hele etterkrigstiden har veksten i ekspansjonsperiodene blitt stadig lavere. Dette gjelder imidlertid ikke bare i USA; s si hele den vestlige verden kjennetegnes av lavere trendvekst. Lav trendvekst er naturligvis urovekkende, for det ker risikoen for flere resesjoner fremover enn vi har vrt vant til de siste 25 rene, jf. denne presentasjonen med kommentarer fra Economic Cycle Research Institute.

Summers skal ha kreditt for at han tar opp en viktig problemstilling, men det er noe annet som skurrer her; er det ikke litt sent oppdage elefanten i 2013 nr elefanten har trampet i rommet i mange tir allerede?