hits

januar 2018

Demokratisk underskudd

Nyliberalismen sker primrt konomisk overskudd selv om det innebrer et demokratisk underskudd.

Vi foreslr ting som folk synes er p kanten av galskap. Men fr du vet ordet av det, har det blitt banebrytende politikk, har Adam Smith Institutes leder, Madsen Pirie, uttalt iflge The Guardian. Det er fint ha denne uttalelsen i bakhodet nr vi reflekterer over utviklingen i vestlige demokratier de siste tirene.

Dette er den ttende artikkelen hvor jeg diskuterer sider ved nyliberalismen. Her flger en oversikt over de tidligere artiklene i serien om vr tids mest utbredte tankesett:

  1. To nyliberale lgner
  2. Nyliberalismen og dens historie
  3. Nyliberalismens intensjoner og resultater
  4. Nyliberalister ut av skapet
  5. En julegave om nyliberalismen
  6. Nyliberalister i Norge
  7. Hadde Friedman rett?

Hvis jeg sier at nyliberalister setter profitt hyere enn demokrati, tror jeg en del vil riste p hodet. Vet jeg ikke at demokratiet er en hjrnestein i vestlige samfunn, noe vi ikke tukler med? S la oss se p et par uttalelser fra to av de meste kjente figurene i nyliberalismen.

I moderne tider har det selvsagt vrt mange tilfeller der autoritre regimer har sikret den personlige friheten bedre enn demokratier, skrev Friedrich August von Hayek i et leserbrev i The Times i 1978. Hele leserinnlegget kan lastes ned fra denne lenken. Her omtales eksempelvis bde Salazars og Pinochets regimer i positive ordelag.

Mer bombastiske uttalelser om demokrati finner vi imidlertid hos Friedman:

La oss vre helt klare; jeg tror ikke p demokrati i det hele tatt. Du tror heller ikke p demokrati. Ingen tror p demokrati. Du vil ha problemer med finne noen som sier at [de tror p demokrati] hvis demokrati er forsttt som flertallsstyre. Du vil ikke finne noen som mener at 55 prosent av befolkningen fr bestemme at 45 prosent av befolkningen skal skytes. Det er snn demokrati fungerer. Det jeg tror p, er ikke demokrati, men individuell frihet i et samfunn hvor individer samarbeider med hverandre. Et samfunn hvor det ikke finnes tvang eller vold. N skal det sies at demokrati i betydningen flertallsvalg er effektivt for n enighet om enkelte ting. Om ting som ikke er s viktige.

Sitatet er hentet fra filmen The Corporation og er gjengitt i blant annet fagboken The Road from Mont Pelerin (se s. 445).

Ha uttalelsene fra Hayek og Friedman i bakhodet nr du tenker over utfallet av diverse demokratiske valg de siste rene. Er det ikke pfallende hvor kjapt media og eksperter omtaler demokratiske valgutfall de ikke liker som populisme? Hillary Clinton ble nesten valgt til president i USA selv om hun omtalte en stor del av befolkningen i landet som foraktelige (eg. deplorable). Ha samtidig i bakhodet forrige ukes artikkel, hvor Friedman slo fast at foretakets sosiale ansvar er ke fortjenesten. Slike uttalelser om demokrati og sosialt ansvar er noe man ikke overraskes over hvis de kommer i en studiesirkel p universitetet, men i dag er Hayek og Friedman rykket langt utenfor kollokviene og inn i hverdagen vr. Og igjen er det ingen grunn til bli overrasket, jf. uttalelsen fra Adam Smith Institute:

Vi foreslr ting som folk synes er p kanten av galskap. Men fr du vet ordet av det, har det blitt banebrytende politikk.

Demokratiet har i mange rtier allerede vrt under angrep fra nyliberalistene. Nr demokratiske prosesser str i veien for kt profitt i det moderne samfunnet, taper demokratiet.

Hadde Friedman rett?

Milton Friedman sa at foretakets sosiale ansvar er ke fortjenesten. 47 r etterp er nyliberalismen godt etablert og nesten halvparten av deltakerne p en Oxford-konferanse sier seg enig med Friedman.

Gjennom seks artikler har jeg diskutert sider ved nyliberalismen. Her flger en oversikt over de tidligere artiklene i serien om vr tids mest utbredte tankesett:

  1. To nyliberale lgner
  2. Nyliberalismen og dens historie
  3. Nyliberalismens intensjoner og resultater
  4. Nyliberalister ut av skapet
  5. En julegave om nyliberalismen
  6. Nyliberalister i Norge

Denne gang tenkte jeg ta en tur til Oxford for se om nyliberalismen lever i beste velgende eller om tankesettet begynner falme. Vi skal se at nyliberalismens for lengst avdde fedre fortsatt preger det tankegodset som kommende og nvrende konomer brer p.

I oktober samlet universitetet i Oxford nvrende og tidligere studenter samt fagansatte til en debatt om profitt og forml. Sprsmlet som ble stilt, var om Friedman hadde rett. Friedman er som kjent n av nyliberalismens mest fremtredende skikkelser, noe jeg var innom i artikkel 2 om nyliberalismen og dens historie.

Friedman-sprsmlet som ble diskutert i Oxford, har sin bakgrunn i en artikkel den innflytelsesrike konomen skrev i 1970, seks r fr den svenske Riksbanken utnevnte Friedman til talsmann for det moderne konomifaget gjennom tildelingen av den nyopprettede konomiprisen til Nobels minne. Tittelen p Friedman-artikkelen var The Social Responsibility of Business is to Increase its Profits. Her skrev Friedman blant annet at foretaksledere som snakket om sosialt ansvar, er hodelse marionetter for de intellektuelle kreftene som de siste tirene har underminert grunnlaget for et fritt samfunn. Om sosial bevissthet skrev han videre at dette er i praksis som  forkynne ren og skjr sosialisme. I stedet oppfordret Friedman foretaksledere til bygge opp en hyklersk fasade, hvor de gir inntrykk av vre sosialt bevisste for bedre imaget - slik at denne fasaden blir et verkty for tjene mer penger.

For dem som er s gammeldags at de synes dette hres utrolig ut, passer det minne om hva lederen av Adam Smith Institute - en av verdens ledende tenketanker - uttalte (jeg var innom Adam Smith Institute i artikkel 4 om nyliberalister som kommer ut av skapet):

Vi foreslr ting som folk synes er p kanten av galskap. Men fr du vet ordet av det, har det blitt banebrytende politikk.

Kjente ledelsesprofessorer som Michael Porter kastet seg i sin tid over Friedmans skriverier som gefundenes Fressen:

Hvis mlet ditt er noe annet enn lnnsomhet - hvis det er bli stor, vokse fort eller bli en teknologileder - s vil du stte p problemer, var Porters omskriving av Friedmans tanker. Enhver som har gtt p en handelshyskole de siste tirene har sttt p liknende tenkning; den som tenker annerledes, stryker til eksamen fordi det gjelder resitere pensumets normative innhold og ikke diskutere det.

Det hrer med til historien at den nevnte Porter tilsynelatende har endret syn p Friedman etter finanskrisen. I en artikkel i Harvard Business Review i 2011 med tittelen Creating Shared Valued, penbarer det seg en nyorientering:

Foretakenes forml m omdefineres som det skape felles verdier [eng.: creating shared value], ikke bare profitt alene [?] All profitt er ikke lik. Dette er en id som har blitt tapt i det smale, kortsiktige fokus i kapitalmarkedene og i mye ledelsesfilosofi. Profitt som involverer et sosialt forml, representerer en hyere form for kapitalisme, skriver den nye Porter.

Selv om Porter viser nye takter, tenker mange av de nye og gamle Oxford-studentene som Friedman. P sprsmlet om Friedman hadde rett, svarte 102 ja og 168 nei. Med andre ord tenker nesten 40 prosent av deltakerne p Oxford-konferansen p samme mte som Friedman.

Nr jeg diskuterer nyliberalisme med folk, kan man f inntrykk av at moderne liberalister har kommet over Friedman - og at dette tankegodset endelig er forlatt til fordel for et tankegods som har mer med gammeldags moralfilosofi og eldre nyliberalisme gjre slik den ble formulert i sterrike for 100 r siden av folk som Mises og Hayek. Men her ser vi nok et eksempel p at nesten annenhver konom ser sosialisme der andre ser sosialt ansvar, og at mange konomer mener sosialt bevisste ledere undergraver et fritt samfunn. Alt ut fra antakelsen om at foretaket kan ha kun ett forml, nemlig kt profitt.

Nye og gamle konomer ved universitetet i Oxford minnet oss nylig om at Friedman lever i beste velgende. Nesten halvparten av deltakerne p en Oxford-konferanse mener n av de mest markante grunnleggerne av nyliberalismen hadde rett i at foretaket eneste sosiale ansvar er ke fortjenesten.

Nyliberalister i Norge

Nyliberalistene er mange og godt organisert. Ogs i Norge.

Gjennom fem artikler har jeg diskutert sider ved nyliberalismen. Her flger en oversikt over de tidligere artiklene i serien om vr tids mest utbredte tankesett:

  1. To nyliberale lgner
  2. Nyliberalismen og dens historie
  3. Nyliberalismens intensjoner og resultater
  4. Nyliberalister ut av skapet
  5. En julegave om nyliberalismen

Lesere som har fulgt med hele veien, har sett at nyliberalismen har en lang historie. For over 70 r siden brukte nyliberalister begrepet om seg selv, men s kom en lang periode hvor nyliberalister begynte hevde at begrepet er et skjellsord oppfunnet av ideologiske motstandere. Men for et rs tid siden kom n av verdens viktigste tenketanker ut av skapet som nyliberalister. Snn sett er ringen sluttet.

Men jeg tror en del lesere fortsatt sliter med se relevansen av det jeg skriver. For hva har dette med norske forhold gjre? Det viser seg at det er enkelt identifisere nyliberalister, ogs i Norge, hvis vi skal tro akademikere p omrdet. Dieter Plehwe skriver flgende i boken The Road from Mont Pelerin fra 2009 (se s. 4 i introduksjonskapitlet):

Vi betrakter enhver person eller gruppe som har hatt en eller annen form for tilknytning til Mont Pelerin Society (MPS) siden 1947 falle innenfor den sfren som utgjr det nyliberale tankekollektivet. Derfor vil vi bruke MPS-nettverket av organiserte nyliberale intellektuelle (bare litt over 1000 medlemmer s langt) og et nrt tilknyttet nettverk av nyliberale tilhengere samlet i tenketanker under paraplyen Atlas Economic Research Foundation som en syretest for identifisere relevante personer og deres tilknytning til andre organisasjoner og institusjoner.

I fagartikkelen The Political Movement that Dared not Speak its own Name fra 2014 skriver Philip Mirowski bl.a. flgende:

S hvordan skal man finne ut om en person er en nyliberalist? Hvis vedkommende var aktiv p 1950- og 1960-tallet, m man sjekke medlemslisten i Mont Pelerin Society som en kjapp syretest. MPS er en hemmelig organisasjon og gir selvsagt ikke ut medlemslisten uten videre til offentligheten; men de holder oversikten internt og historikere har i det siste begynt samle sammen informasjon om listene. Men selv disse listene er ikke alltid til stole p etter som vi nrmer oss ntiden. MPS har mistet litt av sine intellektuelle ambisjoner og medlemsmassen er vannet ut av milliardrer og politikere som sker selvhevdelse og en bekreftelse p det som i deres egne yne er en upklagelig politisk smak. Det neste man kan gjre, er sjekke massen av nyliberale tenketanker p Atlas' nettside...

I doktoravhandlingen Reinventing Liberalism fra 2017 skriver Ola Innset bl.a. flgende:

Et bredt utvalg forskere med ulike meninger om emnet er enig i at The Mont Pelerin Society har vrt sentral i nyliberalismen. S tidlig som i 1945 overbeviste Friedrich Hayek investoren Anthony Fisher om etablere en tenketank for dermed pvirke samfunnet mer enn gjennom politikken, og i 1949 beskrev Hayek mlet sitt om pvirke intellektuelle og folkemeningen i artikkelen "The Intellectuals and Socialism". I 1981 etablerte Fisher en organisasjon som heter ATLAS Network, og i dag er det en paraplyorganisasjon for intet mindre enn 467 tenketanker og organisasjoner i 96 land verden over, nrt knyttet til Mont Pelerin Society og Hayeks visjoner.

Bortsett fra det faktum at Trygve J. B. Hoff (1895-1982) var med p grunnlegge Mont Pelerin Society, er det f nordmenn som har vrt tilknyttet MPS. n av de f norske medlemmene er 92-rige Thor Bang, en tidligere bankdirektr, sakfrer, sekretr i Norges Rederforbund og finanspolitisk rdgiver for Hyres stortingsgruppe.

En nyere liste over medlemmer i Mont Pelerin Society viser for vrig et yngre tilskudd p medlemslisten. Lars Nordbakken, konom i Civita og sentralstyremedlem i Venstre, str p MPS-medlemslisten fra 2013.

Men skal man finne et strre antall nyliberalister i det moderne samfunnet, m man lete andre steder - og da er det penbart Atlas Network som er det naturlige stedet ske.

P Atlas' nettside er det en fin oversikt over partnere verden over. Her str Civita oppfrt som n av partnerne i Europa. Snn sett passer norske Civita fint inn i akademikernes definisjon av moderne nyilberalister. Men s viser det seg, i et ferskt intervju fra desember i fjor, at Civita bagatelliserer forholdet til Atlas.

Jeg ser at Atlas lister oss opp som partner, men den oversikten m nok sees mest som en oversikt over liberale/frimarkedtankesmier i verden. Vi str p e-post-listen dere og fr vite om deres aktiviteter og prisutdelinger, men er ikke partner i den norske betydningen av ordet, sier fagsjef Marius Doksheim i Civita til Morgenbladet. Eksempler p dokumentert samarbeid de siste rene er at Civita deltok i Atlas Networks kring av tirets viktigste liberale bker samt distribuerer Atlas' underskriftskampanje for frihandel.

Nr man ser p bakgrunnen til Civita, finner man at Liberalt forskningsinstitutt er nest strste aksjonr. Libertas, Liberalt forskningsinstitutts forlper, ga i sin tid konomisk sttte til tidsskriftet Farmand, hvor det tidligere nevnte Mont Pelerin Society-medlemmet Trygve J. B. Hoff var brende redaktr. Med andre ord har det vrt norske nyliberalister sentralt plassert i det som etter hvert har blitt til Civita.

Mten Civita fungerer p, er fascinerende. De har en egen skole, Civita-skolen, og et akademi, Civita-akademiet - i tillegg til en rekke andre arrangementer. Akademiet er for personer mellom 20 og 35 r med interesse for politikk og politisk filosofi. En av de tidligere deltakerne, som jobber i utenrikstjenesten, sier de lrte mye interessant om ulike -ismer, deriblant liberalismen - men ikke nyliberalismen.

Kanskje er det for konspiratorisk nevne Civita, Atlas og nyliberalisme i samme ndedrag? Ola Innset, forfatteren av den ferske doktorgradsavhandlingen jeg viste til i forrige artikkel, har gjort seg opp noen tanker etter at han i en diskusjon med redaktren i Minerva - et tidsskrift med nr tilknytning til Civita (de deler lokaler og har samme hovedaksjonr) - nevnte bde Atlas og nyliberalismen i en debatt. Han beskriver opplevelsen slik:

Det stemmer at jeg under debatten snakket en del om tenketanknettverket Atlas Network, som er satt sammen av 450 tenketanker i nrmere hundre land, blant annet Civita (...) Da er det relevant se p det svrt omfattende tenketank-nettverkets rolle i pvirke beslutningstakere, opinionen, og i dette tilfellet ogs konomifaget. Prosessene det her er snakk om er uryddige og kompliserte, men dersom man avviser dette nettverkets rolle som en spinnvill konspirasjonsteori og helt ute vil jeg hevde at man ogs mister muligheten til forst et viktig aspekt ved vr samtidshistorie. Civita og Minerva nekter jo ikke for at de finnes eller at de forsker pvirke samfunnet. Blir det kun en konspirasjonsteori dersom man hevder at de noen ganger lykkes? (...) Kanskje har jeg n ftt oppleve tenketankenes arbeid p nrt hold, nr mitt relativt sobre historiske arbeid om nyliberalismens historie er blitt grovt fordreid og latterliggjort av en tungt nringslivsfinansiert publikasjon. En ubehagelig, men lrerik opplevelse.

Jakten p nyliberalister er enkel iflge akademikerne. De anbefaler bruke Atlas Networks partnerliste for identifisere nyliberalister i det moderne samfunnet. Men da Civita i desember ble konfrontert med sin tilknytning til Atlas, bagatelliserte Civita det hele. Jakten p nyliberalister gjres ikke enkel nr tilhengerne av ideologien hevder nyliberalisme ikke finnes - og at deres dokumenterte tilknytning til en penbart nyliberalistisk paraplyorganisasjon nrmest er basert p en misforstelse.