hits

Lukrativ nrkontakt

vite hva sentralbanken gjr og tenker, er av stor verdi. En forsker i USA kan ha avdekket lukrativ nrkontakt mellom Federal Reserve og private banker.

Jeg har tidligere beskrevet hvordan aksjemarkedet har utviklet seg p de dagene hvor rentekomiten i Federal Reserve har hatt mter. I artikkelen Komit for hye aktivapriser fra 2012 skrev jeg at Fed har snakket opp aksjemarkedet hver gang de har hatt anledning til det de siste 25 rene og det positive kursutslaget har bidratt til at finansformuen (representert ved S&P 500-indeksen) har steget mye raskere enn den fundamentale verdiskapingen i selskapene, samt at FOMC har blst den faktiske S&P 500-indeksen 80 prosent hyere enn om markedet hadde vrt overlatt til seg selv siden 1987.

Avslutningsvis skrev jeg den gang at mens utfallet av den amerikanske sentralbankens eksperiment med pengepolitiske lettelser er uklart, forteller den nre historien oss at Fed har vrt bedre til pumpe opp finansielle verdier enn velstanden til den jevne amerikaner; dette kan p sikt bli et demokratisk forklaringsproblem all den tid n prosent av amerikanerne eier omtrent halvparten av verdiene i landet.

I en oppflgerartikkel fra 2016 skrev jeg at [t]endensen med kursoppgang p de dagene hvor FOMC mtes har bare blitt forsterket siden jeg skrev om det for frste gang for tre-fire r siden.

Disse historiske fakta stttes etter hvert av historier om lekkasjer fra rentemtene i verdens viktigste sentralbank. P slutten av 1980- og begynnelsen av 1990-tallet ble Wall Street Journal informert om rentebeslutningene fr de var offisielle. I nyere tid har det vrt sltt opp at det private PR-byret Medley Global Advisors sirkulerte FOMC-informasjon fr den var offisiell. Og de tre forskerne Cieślak, Morse og Vissing-Jrgensen viste i 2016 at avkastningsmnstre i futuresmarkedet indikerte systematiske lekkasjer fra Federal Reserve.

N har en forsker ved Universitetet i Chicago brukt offisiell drosjestatistikk med mer enn 500 millioner datapunkter fra New York for bevise utover rimelig tvil at det har vrt kontakt mellom sentralbanken og private banker. Doktorgradsstudenten David Andrew Finer finner statistisk hyst signifikant bevis for kning i antall mter sent om kvelden hos New York Fed og mter utenfor sentralbanken typisk rundt lunsjtider. Finer dokumenterer med andre ord at kursbevegelsene rundt FOMC-mtene, som stort sett har vrt positive, kan ha kommet som flge av at noen har visst hva slags intensjoner den amerikanske sentralbanken har fr andre markedsaktrer visste om dette; ha visshet om positive nyheter er naturligvis verdifullt i et marked hvor rdende finansteori skal ha folk til tro at prisbevegelser er tilfeldige.

Samtidig som Fed har hatt kontakt med private banker hvor intensjon og budskap kan ha lekket, har den amerikanske sentralbanken gjort informasjonen til allmenheten stadig mindre tilgjengelig. I 2015 skrev jeg i artikkelen Uforstelig pengepolitikk at [v]erdens ledende sentralbank, Federal Reserve, skjuler sine aktiviteter bak et sprk som minner om den intelligente, profesjonelle lgnerens. En gjennomgang av offisielle pressemeldinger fra Fed viste at kompleksiteten i meldingene i form av ordvalg og tekstlengde har kt betydelig de siste tirene.

Verdens sentralbanker har de siste tirene kjempet for uavhengighet og den makten som flger med en slik fristilling fra tilsyn. Det var den svenske Riksbanken som p 1960-tallet tok initiativet til opprettelsen av en egen Nobel-pris for ke konomifagets prestisje p en tid da sentralbankenes makt var langt fra det den er i dag. I dag, etter et tir med kvantitative lettelser og til slutt nullrenter er sentralbankenes makt strre enn noensinne. Sentralbanksjefene har gtt fra vre C- og B-kjendiser til bli de reneste A-kjendiser.

Fakta i form av tir med kursbevegelser, prismnstre i futuresmarkedet og lekkasjer til presse og PR-byrer indikerer i beste fall en lemfeldig omgang med informasjon i Federal Reserve. N kan en amerikansk doktorgradsstudent ha avslrt hittil ukjent, systematisk kontakt mellom sentralbanken og private banker. Det store sprsmlet er hvor lenge fakta kan avfeies uten at lekkasjene og FOMC-fenomenet etterforskes.

4 kommentarer
Twilight Zone

Twilight Zone

Dette er innertier igjen!

Som du skriver bedriver FED en politikk der de bevisst sker ke forskjellene i samfunnet. En mindre elite vinner p bekostning av den brede majoritet. Dette skjer med sttte av Main Stream Media, som srger for holde folks oppmerksomhet p det rene visvas, som for eksempel de endelse debattene om Trumps og Listhaugs oppfrsel. The official narrative er at The FED reddet og fortsatt redder verden fra kollapsen i 2008. En pstand som ikke kan motbevises fordi det er umulig kjre et kontrollert eksperiment tilbake i tid. Systemkrisen m avverges for enhver pris, ikke sant? Da fr det heller vre at det oppstr moral hazard, og perverterte incentiver til oppske risiko. Bls i at zombievirksomheter som skulle ha blitt konkurrert ut overlever med statens sttte. Privatizing gains, socializing profits! Here we go again!

Nja, som det s vakkert heter: "Skl for alle vre venner og alle dem som vi kjenner. Og resten de driter vi i!"

Til Twilight Zone: Jeg er enig i at det er mye fokus p ting som ikke betyr s mye, mens det er gjerne lite fokus p ting som betyr mye.

Det kan s absolutt kalles "fake news" hvis porsjonering (dvs. mye fokus p det uviktige og lite fokus p det viktige) av nyheter er en form for lgn og indoktrinering.

Twilight Zone

Twilight Zone

Privatizing gains, socializing losses, skal det selvsagt vre. Herved korrigert!

Twilight Zone

Twilight Zone

Ja, det er et bredt utvalg av manipuleringsteknikker som kan bygges inn i et fake news regime. Tryllekunstnere opererer slik: F kontroll over hvor folks oppmerksomhet er, og benytt det for alt det er verdt. De fleste har en tendens til stole p eksperter, rikssynsere, Dagsrevyen, ja alt som kan krype og g av yppersteprester i samfunnet. Den grunnleggende trangen ligger der, folk stoler p autoriteter fra egne rekker, og mistror de andre, de som har de suspekte meningene.

De frreste gidder reflektere selv. Mye mer fristende respondere emosjonelt og p direkten fr man gr tilbake til fotballkampen.

Kanskje litt malapropos, men: Hva n Hareide? Hareide nsker utvilsomt sttte mistillitsforslaget, men realpolitikeren i han skjnner at det ikke er en farbar vei g i denne omgang. Han kan ikke sttte forslaget selv om han aldri s gjerne vil.

Mitt hp er at flere og flere etter hvert klarer se gjennom "The narrative". Det er hvertfall ikke mangel p hendelser som er egnet til ettertanke!

Skriv en ny kommentar