hits

Kjernen i samfunnet

Kampen om kjernen i samfunnet er viktig. For den som kontrollerer kjernen, sitter med nkkelen til endring og innflytelse.

Tenk deg at tenkesettet i samfunnet alltid vender tilbake til en kjerne for verifisering. Verifikasjonen bestr i vurdere om innspillet er kompatibelt med kjernen. Da vil inkompatible innspill forkastes, mens bare kompatible innspill vil passere.

Dette er den niende artikkelen hvor jeg diskuterer sider ved nyliberalismen. Her flger en oversikt over de tidligere artiklene i serien om vr tids mest utbredte tankesett:

  1. To nyliberale lgner
  2. Nyliberalismen og dens historie
  3. Nyliberalismens intensjoner og resultater
  4. Nyliberalister ut av skapet
  5. En julegave om nyliberalismen
  6. Nyliberalister i Norge
  7. Hadde Friedman rett?
  8. Demokratisk underskudd

I det moderne samfunnet er det nyliberalismen som representerer kjernen. I tidligere tider var det kristendom eller andre tankesett som utgjorde denne kjernen. Jeg tenkte bruke et velkjent eksempel for illustrere hvordan den moderne kjernen fungerer for endring og innflytelse, nemlig frihandel og implisitt innvandring.

Da nyliberalismen overtok kjernen i det moderne samfunnet, hentet den sttte til frihandelsprogrammet sitt fra vidt forskjellige interessegrupper. Big business, det vil si de strste aktrene i den globale konomien, har alltid vrt nrt knyttet opp til nyliberalismen. Derfor har big business alltid vrt en forkjemper for frihandel inkludert fri flyt av arbeidskraft for redusere prisen p arbeid. Sosialistene samles til kamp gjennom Internasjonalen. Her synger arbeiderbevegelsen om de slavebundne som den menneskelige rase, med ml om starte med blanke ark. De kristne, som tidligere dominerte kjernen, kaster seg p gjennom misjonsbefalingen om gjre alle folkeslag til disipler. Frihandel og implisitt innvandring har derfor vrt et omrde hvor nyliberalistene, sosialistene og de kristne har sttt side om side; tilsynelatende et umulig fellesskap av vidt forskjellige grupper. Nr s mange interessegrupper i samfunnet har samme ml som kjernen, er det ikke til forundres over at kraften i en bevegelse blir spesielt stor.

Hva skjer hvis kjernen har en annen agenda enn enkelte av interessegruppene rundt? De siste mnedenes debatt om trakassering i arbeidslivet er interessant. Husk at nyliberalismen nsker organisere mest mulig for oss og at den nsker bringe transaksjoner, pris og marked inn i en stadig strre del av livene vre. Snn sett har nyliberalismen og folk som arbeider for likestilling og f alle inn i konomien tilsynelatende samme ml. Og nr trakasserende oppfrsel kan tenkes redusere transaksjonsnivet i samfunnet ved dytte grupper ut gjennom trakassering, m trakasseringen sls ned p; trakassering som reduserer konomisk verdiskaping, er inkompatibel med den nyliberalistiske kjernen. Derfor sto nyliberalister og andre interessegrupper side om side i kampen mot trakassering av folk som nsker inng i den konomiske verdiskapingen.

Enkelte gjorde imidlertid den feil trekke moral isolert sett inn i trakasseringsdebatten. Det ble pekt p umoralsk oppfrsel som skjedde utenfor konomien, i den private sfren hvor det ikke skapes konomiske verdier. Fordi nyliberalismen bare omfatter de delene av samfunnet som organiseres gjennom transaksjoner, pris og marked - som vi kaller verdiskaping i dag - ville ikke de som var moralsk forarget over trakasserende oppfrsel f sttte fra den nyliberalistiske kjernen. Derfor kommer man ingen vei hvis man nsker sl ned p oppfrsel som bare er umoralsk. Nyliberalismen har ingen plass til moral utover det normative i nyliberalismen som tilsier at nyliberalismen m f vre kjernen og utgjre spillereglene i organiseringen av det moderne samfunnet.

Jeg ser for meg at gjennomslag, makt og innflytelse i samfunnet skjer p samme vis som nr man stikker en nkkel inn i lsen. Nr nkkelen er slipt p riktig vis og dytter p de riktige stedene inni nkkelsystemet, har man mulighet til lse opp eller igjen, det vil si initiere endring og utve makt. Nyliberalismen utgjr alltid den siste stiften i lsesylinderen, og er ikke nkkelen slipt riktig, fr man ikke gjort noe som helst. Fordi moral ikke finnes i nyliberalismen, er det bortkastet bruke tid p moral i arbeidet med f gjennomslag og endring i det moderne samfunnet; nkkelen til endring m dytte p andre strenger, som for eksempel at verdiskaping gr tapt p grunn av en viss atferd. P tolkiensk vis kan man si at nyliberalismen ogs er den ene ringen som kontrollerer de andre ringene gjennom siling av kompatible og inkompatible innspill. Snn sett er det viktig skjnne hva den nyliberalistiske kjernen bestr i, for ellers forstr man ikke nr stjernene stiller seg p rekke i det moderne samfunnet. Og som du n ser, bugner sprket vrt over av talemter og bilder som er ment fange opp poenget mitt.

Endring i det moderne samfunnet kommer bare i stand hvis den er kompatibel med den nyliberalistiske kjernen. Forslag som ker den konomiske verdiskapingen fr derfor gjennomslag, mens innspill som utelukkende er basert p moral opplever rejeksjon og avsttning.

6 kommentarer

Stortingsflertallet har 'varslet' at det ikke blir noen liberalisering av sndagshandel. Liberalismen - bde gammel og ny, konomisk og annen - taper alts mot en klynge av tradisjonelle, kristne, vikarierende og revansjistiske argumenter som alle pberoper seg (en bedre) moral. Mange flere eksempler kunne nevnes.

Tildels sterke bevegelser for klima, milj, dyrevern, landbruk, religion, etnisitet o.s.v. er ikke utpreget (ny)liberalistiske, men alene og sammen har de betydelig makt.

Nr Kina og store selskaper vokser seg fete p slavelignende arbeidsmiljer og -lnninger - inklusive brudd p omforente regler om copyright, patenter o.a. - har det egentlig noen mening kalle det nyliberalisme? Er det ikke minst like riktig kalle det moderne slaveri? Det kan godt vre at denne metoden er eneste vei til rask utvikling i konomisk tilbakestende land, men jeg har vanskelig for se noe 'liberalt' ved den.

Til Bjarne: Sndagshandel? Det er vel en liten bagatell oppi det hele. Man skal vre en ganske surmaget liberalist om man klarer irritere seg over at det ikke gr an handle mer enn vi kan p sndager. Tror egentlig verken handel, arbeidsgivere eller ansatte nsker at sndag blir en helt vanlig dag.

Jeg er redd du er mer interessert i trr (anekdoter) enn skog (generelle utviklingstrekk). Det er ti r siden UiO-forskere ga ut boken "Nyliberalisme - Ideer og politisk virkelighet". S nyliberalismen er til stede fortsatt s fremt man ikke gjr sitt beste for lukke ynene.

Trym; Jeg synes du tar opp ting her som flere burde tenke gjennom, men det er ikke helt penbart hvor du egentlig vil annet enn ppeke noe som er uheldig.

For er det ikke slik at dersom vi skal kunne hndtere ressurser p en effektiv mte, s trenger vi en metode for bytte dem mot hverandre, i.e. en form for betalingsmetode som (ideelt sett) representerer verdien av varene som bytter hender. Den materielle verdien kan aldri tallfeste subjektive immaterielle verdier.

Alle som jobber innen markedsfring er klar over begrepet perceived value, som er svrt forskjellig fra person til person, men allikevel s mangler vi noe annen mte hndtere den enn penger. Mye av det som i dag oppfattes tilhre politikken er nettopp perceived value.

Problemet med nyliberalismen, er ikke ndvendigvis tanken bak bedre ressursutnyttelse, men implementasjonen i praksis. Jeg synes din tolkning om at den originale ideen bak, har den moderne varianten som sluttml, dvs. at det kun er et skalkeskjul for crony capitalism, som ikke har noe med et fritt marked gjre, men oligarki og i sin ytterste form fascisme.

Det blir litt som de fleste andre idealistiske politiske filosofier, som f.eks. kommunisme, som alltid vil stoppe opp nr den nye eliten fr tilstrekkelig makt til berike seg selv p bekostning av andre og ikke lenger finner det hensiktsmessig g videre. De ressurssterke og intelligente ser dette med en gang og innretter seg for profittere fra dette, p bekostning av de godtroende fotsoldatene.

Dette er svrt tydelig for dem som klarer se p amerikansk politikk p metaniv, og ikke roter seg inn i ideologiske tuneller der de er ute av stand til se p realitetene, men lar seg kjpe med billig feel-good og klassisk FUD-retorikk.

Mange p venstresiden har adoptert deler av markedsliberalismen, men beholdt den under politisk kontroll, fordi de er smertelig klar over at de ikke klarer finansiere det politiske produktet de selger ved ren statlig finansiering. De mtte tenke nytt etter kommunismens fall, for ikke ende opp som Venezuela. P mange mter er venstresidens adopsjon av liberalismen det som i praksis har endt opp som nyliberalismen, dvs. et forsk p politisk kontroll over markedet i bytte mot visse gjenytelser (monopoler, overdrevne reguleringer osv.) hvor selskaper gir tilbake i form av symbolsaker som gagner partiene politisk, og korrupsjon.

Det er penbart noe som burde skurre hos de fleste, dersom et politisk parti som snakker om mangfold og fattige, plutselig befinner seg p lag med noen av de mest kapitalistiske, globaliserte selskapene som finnes, og disse plutselig fronter symbolsaker som er i trd med partiets syn. Man skal vre rimelig naiv for tro at store selskaper faktisk har politiske meninger, dersom de ikke mener at de tjener konomisk p det, eller taper stort p la vre.

Jeg tror problemet du peker p har langt mer gjre med det store gapet mellom folks psttte politiske ststed, og handlingene i praksis. Det er to mter vi stemmer p. Politisk ved valg og hver dag via lommeboka. All empiri tilsier at de fleste stemmer med begge to p den mten som gjr egen lommebok strst. Og jo lenger ned i Maslov vi kommer, jo strre er spriket mellom mening og handling.

Dermed er det urealistisk tro p nyliberalismens snarlige fall, dersom man ikke som forbruker gjr bevisste valg, eller at politikken tvinges til begrense omfanget til det den selv kan finansiere p en ryddig mte. For alternativet er enda mer autoritrt, og det er neppe svaret.

Til Bjrn: Du skriver innledningsvis at "[je]g synes du tar opp ting her som flere burde tenke gjennom, men det er ikke helt penbart hvor du egentlig vil annet enn ppeke noe som er uheldig".

Hvis jeg klarer peke p noe som er uheldig, er jeg fornyd. Barnet som ppekte at keiseren er naken gjorde jo bare det og fortalte ikke keiseren hva slags klr han burde ha p seg. Frste skritt bort fra mrket innebrer at man i det minste klarer pne ynene, ikke sant?

S skriver du: "Jeg synes din tolkning om at den originale ideen bak, har den moderne varianten som sluttml, dvs. at det kun er et skalkeskjul for crony capitalism, som ikke har noe med et fritt marked gjre, men oligarki og i sin ytterste form fascisme.

Det blir litt som de fleste andre idealistiske politiske filosofier, som f.eks. kommunisme, som alltid vil stoppe opp nr den nye eliten fr tilstrekkelig makt til berike seg selv p bekostning av andre og ikke lenger finner det hensiktsmessig g videre. De ressurssterke og intelligente ser dette med en gang og innretter seg for profittere fra dette, p bekostning av de godtroende fotsoldatene".

Jeg er enig i det du skriver her. Problemet med mange nyliberalister er at de mener det ikke er liberalisme i dagens samfunn. Det minner sterkt om de gamle kommunistene som sa at det egentlig ikke var kommunisme i Sovjetunionen, og at de fortsatt ventet p at skikkelig, virkelig kommunisme ble innfrt. For hva jeg vet er det kanskje ikke sosialisme i Venezuela eller i Nord-Korea heller.

Det var helt fra starten av ganske penbart at den liberalismen som Hayek m.fl. utarbeidet ble guidet av sterke pengeinteresser. Dette er godt dokumentert av Mirowski og andre. Derfor br man heller ikke vre overrasket over at det er et gap mellom nyliberalismen slik den har ftt utvikle seg og nyliberalismen slik den s ut p skrivebordet i Wien for over 100 r siden.

Min forenklede versjon p 1-2-3 av nyliberalismen er slik:

1) Mises var en filosof med interesse for konomi og samfunn. Han kom p en del ider som folk rundt ham ble begeistret for.
2) Hayek var n av Mises' disipler. Han tok Mises' tanker fra det tysksprklige omrdet og ut i verden.
3) Da Hayek reiste fra England til USA, kom han i kontakt med annenrangs tenkere, som var bedre p markedsfring av ider enn til bedriver filosofisk tankearbeid p hyt niv. Hayeks nye kontakter brukte Mises-Hayeks "rvarer" og foredlet disse rvarene til det som i dag utgjr grunnlaget for det vi i dag kjenner som den nye liberalismen.

Snn sett spiller Mises og Hayek viktige roller i nyliberlismens historie, men resultatet i dag er noe helt annet enn det spesielt Mises tenkte p for 100 r siden.

Det nyliberalismen mangler i dag, er en korrektur. Og heri ligger den store kortslutningen i nyliberalismen. Nyliberalismen spiller p at konkurranse er en faktor som bidrar til stadig bedre lsninger, men selv tler ikke nyliberalismen korrektur eller konkurranse fra andre tankesett. Det ligger i nyliberalismens natur at den sker monopol, tankemonopol, og dermed blir siste endereis.

Trym; Sndagshandel er en bagatell i det store og det hele, men p hvilken mte mener du at sndagshandel er noe som burde vre politisk regulert (en overlevning fra kristendommen, forvrig)?

Sndagshandel kommer til skje, fr eller senere, og det har lite gjre med nyliberalisme. Det har med at samfunnet generelt har en mye mer flytende struktur og varierte behov en fr.

Det blir derfor meningslst at noen skal bestemme over andres rett til bde jobbe og handle p en gitt ukedag, selv om jeg personlig liker at "sndag er sndag".

Det er dog mange r siden jeg flte at noe faktisk var sndag, annet enn irritasjonen over stengte butikker, p samme mte som dersom man glemmer kjpe l fr kl. 20:00.

Ingen stor greie, men hvem har rett til bestemme over andre menneskers tid og eiendom p den mten? nsker vi oss virkelig tilbake til da AP var p sitt mest autoritre i hestehandel med KrF? Det virker en smule reaksjonrt tvinge folk tilbake til den gang sndag var sndag for folk flest.

Til Bjrn: Det kunne kanskje vre opp til kommunene selv avgjre om sndag er en vanlig dag? Det er slikt man har kommunedemokrati til, ikke sant?

For vrig er dette med ha fri n dag i uken neppe noe som har med kristendommen gjre (men sndag har med kristendom gjre). Vi ser i mange kulturer at samfunnet sentralt plegger sterke interesser la arbeiderne f noe fri.

Skriv en ny kommentar