hits

Demokratisk underskudd

kommentarer 7 kommentarer

Nyliberalismen søker primært økonomisk overskudd selv om det innebærer et demokratisk underskudd.

«Vi foreslår ting som folk synes er på kanten av galskap. Men før du vet ordet av det, har det blitt banebrytende politikk», har Adam Smith Institutes leder, Madsen Pirie, uttalt ifølge The Guardian. Det er fint å ha denne uttalelsen i bakhodet når vi reflekterer over utviklingen i vestlige demokratier de siste tiårene.

Dette er den åttende artikkelen hvor jeg diskuterer sider ved nyliberalismen. Her følger en oversikt over de tidligere artiklene i serien om vår tids mest utbredte tankesett:

  1. To nyliberale løgner
  2. Nyliberalismen og dens historie
  3. Nyliberalismens intensjoner og resultater
  4. Nyliberalister ut av skapet
  5. En julegave om nyliberalismen
  6. Nyliberalister i Norge
  7. Hadde Friedman rett?

Hvis jeg sier at nyliberalister setter profitt høyere enn demokrati, tror jeg en del vil riste på hodet. Vet jeg ikke at demokratiet er en hjørnestein i vestlige samfunn, noe vi ikke tukler med? Så la oss se på et par uttalelser fra to av de meste kjente figurene i nyliberalismen.

«I moderne tider har det selvsagt vært mange tilfeller der autoritære regimer har sikret den personlige friheten bedre enn demokratier», skrev Friedrich August von Hayek i et leserbrev i The Times i 1978. Hele leserinnlegget kan lastes ned fra denne lenken. Her omtales eksempelvis både Salazars og Pinochets regimer i positive ordelag.

Mer bombastiske uttalelser om demokrati finner vi imidlertid hos Friedman:

«La oss være helt klare; jeg tror ikke på demokrati i det hele tatt. Du tror heller ikke på demokrati. Ingen tror på demokrati. Du vil ha problemer med å finne noen som sier at [de tror på demokrati] hvis demokrati er forstått som flertallsstyre. Du vil ikke finne noen som mener at 55 prosent av befolkningen får bestemme at 45 prosent av befolkningen skal skytes. Det er sånn demokrati fungerer. Det jeg tror på, er ikke demokrati, men individuell frihet i et samfunn hvor individer samarbeider med hverandre. Et samfunn hvor det ikke finnes tvang eller vold. Nå skal det sies at demokrati i betydningen flertallsvalg er effektivt for å nå enighet om enkelte ting. Om ting som ikke er så viktige».

Sitatet er hentet fra filmen «The Corporation» og er gjengitt i blant annet fagboken «The Road from Mont Pelerin» (se s. 445).

Ha uttalelsene fra Hayek og Friedman i bakhodet når du tenker over utfallet av diverse demokratiske valg de siste årene. Er det ikke påfallende hvor kjapt media og eksperter omtaler demokratiske valgutfall de ikke liker som populisme? Hillary Clinton ble nesten valgt til president i USA selv om hun omtalte en stor del av befolkningen i landet som foraktelige (eg. «deplorable»). Ha samtidig i bakhodet forrige ukes artikkel, hvor Friedman slo fast at «foretakets sosiale ansvar er å øke fortjenesten». Slike uttalelser om demokrati og sosialt ansvar er noe man ikke overraskes over hvis de kommer i en studiesirkel på universitetet, men i dag er Hayek og Friedman rykket langt utenfor kollokviene og inn i hverdagen vår. Og igjen er det ingen grunn til å bli overrasket, jf. uttalelsen fra Adam Smith Institute:

«Vi foreslår ting som folk synes er på kanten av galskap. Men før du vet ordet av det, har det blitt banebrytende politikk».

Demokratiet har i mange årtier allerede vært under angrep fra nyliberalistene. Når demokratiske prosesser står i veien for økt profitt i det moderne samfunnet, taper demokratiet.

7 kommentarer

Eirik Viking

22.01.2018 kl.12:31

Dette fikser nyliberalistene lett ved å kalle de endringene de ønsker for demokratiske og demokrati. De trenger ikke innføre et nytt begrep, de endrer bare betydningen av det eksisterende begrepet. Derfor bør vi alle være på vakt når politikere kaller ting demokratiske eller udemokratiske, de mener kanskje noe annet enn det umiddelbart høres ut som.

Trym Riksen

22.01.2018 kl.13:10

Til Eirik Viking: Du har rett i at demokratiet kan bli en hygienefaktor for enkelte for å gjennomføre endringer som det ellers ville vært vanskelig å få gjennom. Når det dukker opp folkebevegelser som utfordrer dette skriptet, brukes alle skitne knep for å mistenkeliggjøre massenes ønsker.

Dette er i og for seg ikke nytt. "Pøbel" kommer vel fra fransk og latin for å stigmatisere folket som rå og udannede.

22.01.2018 kl.21:07

Det må en massiv å global gjeldssanering til for å løse floken. Sentralbankene har ikke dekning for all gjelden de har tilført markedet og om vi ikke skriver gjelden til 0 og restarter demokratiet så vil eliten sementere sin makt. De bruker finanskrisene som redskap til å frarøve befolkningen sine hjem og påfører nasjoner enorme summer i statsgjeld som skattebetalerne til syvende og sist må betale.
Befolkningen er bedøvet med kapital i form av gjeld og registrerer ikke at de er rettsløse i møte med finansindustrien.
Det er omtrent utålelig å høre hvordan Stein Erik Hagen etter møte i rikmannsklubben utalte at han nærmest så fram til å plukke nedfallsfrukter i den kommende finanskrisen.
Hva er vitsen med å holde toppmøter om verdens miljøproblemer hvis en ikke er i stand til å etablere en bærekraftig og rettferdig økonomi?

JJ

23.01.2018 kl.10:11

21:07 har rett. I prinsipp må all gjeld og bankinnskudd ettergis.

Deflasjons-perioder fører til gjeldskriser og da tar "likviditets-investorer" over eiendelee til de som blir tvangssolgt.

Nå var vel ikke Salazar en typisk nyliberalist. Han satte landet på en kraftig konservativ hestekur der han betalte ned gjelden først i motsetning til samtidens politiske retning.

Trym Riksen

23.01.2018 kl.12:05

Til JJ: Poenget med å trekke frem Salazar er å illustrere at ledende nyliberalister som Hayek hadde lett for å unnskylde autoritære regimer. Hayek hadde så lett for å se av massenes visdom kom til uttrykk gjennom prisene på varer og tjenester, mens han ikke hadde samme vilje til å se at samme visdom kom til uttrykk når massene gikk til moderne demokratiske valg. Denne mangelen på konsistens - overdreven tro på massenes visdom i markedsprisene, men mindre tro på massenes visdom ved demokratiske valg - indikerer at Hayek og andre nyliberalister var intellektuelle med en agenda og ikke et ønske om å se verden fra flere sider.

24.01.2018 kl.10:30

Massevis å kommentere her også selvfølgelig. Bare en liten ting, synd at mediebildet og debatten for øvrig ikke tar opp noen av disse mer grunnleggende spørsmålene, i hvert fall sjelden.

Vi har akkurat fått en ny regjering, noe av det mer interessante synes å være hvor i landet statsrådene kommer fra og at ingen har minoritetsbakgrunn. I tillegg til femogtjue episoder unge høyre da.

'Alt' går i tabloid. Synd.

31.01.2018 kl.14:57

Det er nok slik at nyliberalismen innebærer maktkonsentrasjoner, og kan derfor bare av den grunn sees som en antidemokratisk strømning (selv om slike maktkonsentrasjoner ganske sikkert opptrer 'i din og min tjeneste ', enten de oppstår på den ene eller den andre kanten av stat- marked). Disse maktkonsentrasjone er jo i seg selv paradoksale all den stund vi snakker om 'liberalisme'.

Nå er jeg i hvert fall ikke så glad i hellige kuer, og heller ikke demokratiet bør unnslippe. Vi må gjerne kritisere, og særlig i de tilfeller der 'vi ikke har alternativer' bør svakheter ikke oversees eller unnskyldes. En svakhet ved demokratiet kan sies å være nyliberalismen! Der førstnevnte er en god tilrettelegger, det er bare å ta for seg for dem som føler seg berettiget eller bemektiget.

Ellers må jeg nok si jeg stusset litt i sommer da det dukket opp et innlegg fra herrene Ekeli-og-Gamlund, to filosofer, se aftenposten /meninger, som tar til orde for at de dummeste av oss bør avholde seg fra å stemme. Så tenk på det neste gang du går til valgurnene, om du egentlig burde la det være av hensyn til resten av oss.

Det er helt greit å kritisere demokratiet, og særlig i et idéhistorisk perspektiv blir tanken forstålig. Men jeg tror med fordel at i hvert fall en av disse skribentene kunne tatt seg en tur lenger opp i veien og overvært et kurs i markedsføring eller to for å selge inn budskapet sitt på en bedre måte. Lurte faktisk på om det var ment som en spøk. Kanskje for å røre litt opp i en ellers søvnig sommeravis? Mageplask.

Skriv en ny kommentar