hits

Demokratisk underskudd

Nyliberalismen sker primrt konomisk overskudd selv om det innebrer et demokratisk underskudd.

Vi foreslr ting som folk synes er p kanten av galskap. Men fr du vet ordet av det, har det blitt banebrytende politikk, har Adam Smith Institutes leder, Madsen Pirie, uttalt iflge The Guardian. Det er fint ha denne uttalelsen i bakhodet nr vi reflekterer over utviklingen i vestlige demokratier de siste tirene.

Dette er den ttende artikkelen hvor jeg diskuterer sider ved nyliberalismen. Her flger en oversikt over de tidligere artiklene i serien om vr tids mest utbredte tankesett:

  1. To nyliberale lgner
  2. Nyliberalismen og dens historie
  3. Nyliberalismens intensjoner og resultater
  4. Nyliberalister ut av skapet
  5. En julegave om nyliberalismen
  6. Nyliberalister i Norge
  7. Hadde Friedman rett?

Hvis jeg sier at nyliberalister setter profitt hyere enn demokrati, tror jeg en del vil riste p hodet. Vet jeg ikke at demokratiet er en hjrnestein i vestlige samfunn, noe vi ikke tukler med? S la oss se p et par uttalelser fra to av de meste kjente figurene i nyliberalismen.

I moderne tider har det selvsagt vrt mange tilfeller der autoritre regimer har sikret den personlige friheten bedre enn demokratier, skrev Friedrich August von Hayek i et leserbrev i The Times i 1978. Hele leserinnlegget kan lastes ned fra denne lenken. Her omtales eksempelvis bde Salazars og Pinochets regimer i positive ordelag.

Mer bombastiske uttalelser om demokrati finner vi imidlertid hos Friedman:

La oss vre helt klare; jeg tror ikke p demokrati i det hele tatt. Du tror heller ikke p demokrati. Ingen tror p demokrati. Du vil ha problemer med finne noen som sier at [de tror p demokrati] hvis demokrati er forsttt som flertallsstyre. Du vil ikke finne noen som mener at 55 prosent av befolkningen fr bestemme at 45 prosent av befolkningen skal skytes. Det er snn demokrati fungerer. Det jeg tror p, er ikke demokrati, men individuell frihet i et samfunn hvor individer samarbeider med hverandre. Et samfunn hvor det ikke finnes tvang eller vold. N skal det sies at demokrati i betydningen flertallsvalg er effektivt for n enighet om enkelte ting. Om ting som ikke er s viktige.

Sitatet er hentet fra filmen The Corporation og er gjengitt i blant annet fagboken The Road from Mont Pelerin (se s. 445).

Ha uttalelsene fra Hayek og Friedman i bakhodet nr du tenker over utfallet av diverse demokratiske valg de siste rene. Er det ikke pfallende hvor kjapt media og eksperter omtaler demokratiske valgutfall de ikke liker som populisme? Hillary Clinton ble nesten valgt til president i USA selv om hun omtalte en stor del av befolkningen i landet som foraktelige (eg. deplorable). Ha samtidig i bakhodet forrige ukes artikkel, hvor Friedman slo fast at foretakets sosiale ansvar er ke fortjenesten. Slike uttalelser om demokrati og sosialt ansvar er noe man ikke overraskes over hvis de kommer i en studiesirkel p universitetet, men i dag er Hayek og Friedman rykket langt utenfor kollokviene og inn i hverdagen vr. Og igjen er det ingen grunn til bli overrasket, jf. uttalelsen fra Adam Smith Institute:

Vi foreslr ting som folk synes er p kanten av galskap. Men fr du vet ordet av det, har det blitt banebrytende politikk.

Demokratiet har i mange rtier allerede vrt under angrep fra nyliberalistene. Nr demokratiske prosesser str i veien for kt profitt i det moderne samfunnet, taper demokratiet.

7 kommentarer

Dette fikser nyliberalistene lett ved kalle de endringene de nsker for demokratiske og demokrati. De trenger ikke innfre et nytt begrep, de endrer bare betydningen av det eksisterende begrepet. Derfor br vi alle vre p vakt nr politikere kaller ting demokratiske eller udemokratiske, de mener kanskje noe annet enn det umiddelbart hres ut som.

Til Eirik Viking: Du har rett i at demokratiet kan bli en hygienefaktor for enkelte for gjennomfre endringer som det ellers ville vrt vanskelig f gjennom. Nr det dukker opp folkebevegelser som utfordrer dette skriptet, brukes alle skitne knep for mistenkeliggjre massenes nsker.

Dette er i og for seg ikke nytt. "Pbel" kommer vel fra fransk og latin for stigmatisere folket som r og udannede.

Det m en massiv global gjeldssanering til for lse floken. Sentralbankene har ikke dekning for all gjelden de har tilfrt markedet og om vi ikke skriver gjelden til 0 og restarter demokratiet s vil eliten sementere sin makt. De bruker finanskrisene som redskap til frarve befolkningen sine hjem og pfrer nasjoner enorme summer i statsgjeld som skattebetalerne til syvende og sist m betale.
Befolkningen er bedvet med kapital i form av gjeld og registrerer ikke at de er rettslse i mte med finansindustrien.
Det er omtrent utlelig hre hvordan Stein Erik Hagen etter mte i rikmannsklubben utalte at han nrmest s fram til plukke nedfallsfrukter i den kommende finanskrisen.
Hva er vitsen med holde toppmter om verdens miljproblemer hvis en ikke er i stand til etablere en brekraftig og rettferdig konomi?

21:07 har rett. I prinsipp m all gjeld og bankinnskudd ettergis.

Deflasjons-perioder frer til gjeldskriser og da tar "likviditets-investorer" over eiendelee til de som blir tvangssolgt.

N var vel ikke Salazar en typisk nyliberalist. Han satte landet p en kraftig konservativ hestekur der han betalte ned gjelden frst i motsetning til samtidens politiske retning.

Til JJ: Poenget med trekke frem Salazar er illustrere at ledende nyliberalister som Hayek hadde lett for unnskylde autoritre regimer. Hayek hadde s lett for se av massenes visdom kom til uttrykk gjennom prisene p varer og tjenester, mens han ikke hadde samme vilje til se at samme visdom kom til uttrykk nr massene gikk til moderne demokratiske valg. Denne mangelen p konsistens - overdreven tro p massenes visdom i markedsprisene, men mindre tro p massenes visdom ved demokratiske valg - indikerer at Hayek og andre nyliberalister var intellektuelle med en agenda og ikke et nske om se verden fra flere sider.

Massevis kommentere her ogs selvflgelig. Bare en liten ting, synd at mediebildet og debatten for vrig ikke tar opp noen av disse mer grunnleggende sprsmlene, i hvert fall sjelden.

Vi har akkurat ftt en ny regjering, noe av det mer interessante synes vre hvor i landet statsrdene kommer fra og at ingen har minoritetsbakgrunn. I tillegg til femogtjue episoder unge hyre da.

'Alt' gr i tabloid. Synd.

Det er nok slik at nyliberalismen innebrer maktkonsentrasjoner, og kan derfor bare av den grunn sees som en antidemokratisk strmning (selv om slike maktkonsentrasjoner ganske sikkert opptrer 'i din og min tjeneste ', enten de oppstr p den ene eller den andre kanten av stat- marked). Disse maktkonsentrasjone er jo i seg selv paradoksale all den stund vi snakker om 'liberalisme'.

N er jeg i hvert fall ikke s glad i hellige kuer, og heller ikke demokratiet br unnslippe. Vi m gjerne kritisere, og srlig i de tilfeller der 'vi ikke har alternativer' br svakheter ikke oversees eller unnskyldes. En svakhet ved demokratiet kan sies vre nyliberalismen! Der frstnevnte er en god tilrettelegger, det er bare ta for seg for dem som fler seg berettiget eller bemektiget.

Ellers m jeg nok si jeg stusset litt i sommer da det dukket opp et innlegg fra herrene Ekeli-og-Gamlund, to filosofer, se aftenposten /meninger, som tar til orde for at de dummeste av oss br avholde seg fra stemme. S tenk p det neste gang du gr til valgurnene, om du egentlig burde la det vre av hensyn til resten av oss.

Det er helt greit kritisere demokratiet, og srlig i et idhistorisk perspektiv blir tanken forstlig. Men jeg tror med fordel at i hvert fall en av disse skribentene kunne tatt seg en tur lenger opp i veien og overvrt et kurs i markedsfring eller to for selge inn budskapet sitt p en bedre mte. Lurte faktisk p om det var ment som en spk. Kanskje for rre litt opp i en ellers svnig sommeravis? Mageplask.

Skriv en ny kommentar