hits

Hadde Friedman rett?

Milton Friedman sa at foretakets sosiale ansvar er ke fortjenesten. 47 r etterp er nyliberalismen godt etablert og nesten halvparten av deltakerne p en Oxford-konferanse sier seg enig med Friedman.

Gjennom seks artikler har jeg diskutert sider ved nyliberalismen. Her flger en oversikt over de tidligere artiklene i serien om vr tids mest utbredte tankesett:

  1. To nyliberale lgner
  2. Nyliberalismen og dens historie
  3. Nyliberalismens intensjoner og resultater
  4. Nyliberalister ut av skapet
  5. En julegave om nyliberalismen
  6. Nyliberalister i Norge

Denne gang tenkte jeg ta en tur til Oxford for se om nyliberalismen lever i beste velgende eller om tankesettet begynner falme. Vi skal se at nyliberalismens for lengst avdde fedre fortsatt preger det tankegodset som kommende og nvrende konomer brer p.

I oktober samlet universitetet i Oxford nvrende og tidligere studenter samt fagansatte til en debatt om profitt og forml. Sprsmlet som ble stilt, var om Friedman hadde rett. Friedman er som kjent n av nyliberalismens mest fremtredende skikkelser, noe jeg var innom i artikkel 2 om nyliberalismen og dens historie.

Friedman-sprsmlet som ble diskutert i Oxford, har sin bakgrunn i en artikkel den innflytelsesrike konomen skrev i 1970, seks r fr den svenske Riksbanken utnevnte Friedman til talsmann for det moderne konomifaget gjennom tildelingen av den nyopprettede konomiprisen til Nobels minne. Tittelen p Friedman-artikkelen var The Social Responsibility of Business is to Increase its Profits. Her skrev Friedman blant annet at foretaksledere som snakket om sosialt ansvar, er hodelse marionetter for de intellektuelle kreftene som de siste tirene har underminert grunnlaget for et fritt samfunn. Om sosial bevissthet skrev han videre at dette er i praksis som  forkynne ren og skjr sosialisme. I stedet oppfordret Friedman foretaksledere til bygge opp en hyklersk fasade, hvor de gir inntrykk av vre sosialt bevisste for bedre imaget - slik at denne fasaden blir et verkty for tjene mer penger.

For dem som er s gammeldags at de synes dette hres utrolig ut, passer det minne om hva lederen av Adam Smith Institute - en av verdens ledende tenketanker - uttalte (jeg var innom Adam Smith Institute i artikkel 4 om nyliberalister som kommer ut av skapet):

Vi foreslr ting som folk synes er p kanten av galskap. Men fr du vet ordet av det, har det blitt banebrytende politikk.

Kjente ledelsesprofessorer som Michael Porter kastet seg i sin tid over Friedmans skriverier som gefundenes Fressen:

Hvis mlet ditt er noe annet enn lnnsomhet - hvis det er bli stor, vokse fort eller bli en teknologileder - s vil du stte p problemer, var Porters omskriving av Friedmans tanker. Enhver som har gtt p en handelshyskole de siste tirene har sttt p liknende tenkning; den som tenker annerledes, stryker til eksamen fordi det gjelder resitere pensumets normative innhold og ikke diskutere det.

Det hrer med til historien at den nevnte Porter tilsynelatende har endret syn p Friedman etter finanskrisen. I en artikkel i Harvard Business Review i 2011 med tittelen Creating Shared Valued, penbarer det seg en nyorientering:

Foretakenes forml m omdefineres som det skape felles verdier [eng.: creating shared value], ikke bare profitt alene [?] All profitt er ikke lik. Dette er en id som har blitt tapt i det smale, kortsiktige fokus i kapitalmarkedene og i mye ledelsesfilosofi. Profitt som involverer et sosialt forml, representerer en hyere form for kapitalisme, skriver den nye Porter.

Selv om Porter viser nye takter, tenker mange av de nye og gamle Oxford-studentene som Friedman. P sprsmlet om Friedman hadde rett, svarte 102 ja og 168 nei. Med andre ord tenker nesten 40 prosent av deltakerne p Oxford-konferansen p samme mte som Friedman.

Nr jeg diskuterer nyliberalisme med folk, kan man f inntrykk av at moderne liberalister har kommet over Friedman - og at dette tankegodset endelig er forlatt til fordel for et tankegods som har mer med gammeldags moralfilosofi og eldre nyliberalisme gjre slik den ble formulert i sterrike for 100 r siden av folk som Mises og Hayek. Men her ser vi nok et eksempel p at nesten annenhver konom ser sosialisme der andre ser sosialt ansvar, og at mange konomer mener sosialt bevisste ledere undergraver et fritt samfunn. Alt ut fra antakelsen om at foretaket kan ha kun ett forml, nemlig kt profitt.

Nye og gamle konomer ved universitetet i Oxford minnet oss nylig om at Friedman lever i beste velgende. Nesten halvparten av deltakerne p en Oxford-konferanse mener n av de mest markante grunnleggerne av nyliberalismen hadde rett i at foretaket eneste sosiale ansvar er ke fortjenesten.

18 kommentarer

Artig lese denne blogposten i sammenheng med Steinar Juels manglende forstelse av Japansk tenkemte.

"Etter boken skal lnningene stige i tider bedrifter sliter med lav tilgjengelighet p arbeidskraft.

? Bedriftene er ikke villige til kapre ansatte fra nabobedrifter ved by over lnnen. Japanske konomer sier at bedrifter legger heller ned og avvikler virksomheten enn ke lnningene. Det er et underlig fenomen, sier Juel."

https://e24.no/makro-og-politikk/japan/japan-kan-vaere-paa-vei-mot-en-katastrofe/24218239

Dessverre ser det ut til at hans forstelse for stlig tenkemte er den som er rdende blant vestlige konomer. Jeg tror det kan pfre oss stor skade, da vi ikke klarer fange opp hva som faktisk skjer der borte n. Japan er nrmest en mygg i forhold til det Kina ligger an til bli, men de som bestemmer i Kina tenker mye p samme mten.

Hvis vi skal se litt strre p det, har ikke Friedman i hovedsak rett i det store og det hele? Jeg synes du forenkler dette alt for mye og nrmest stiller et svart/hvitt sprsml.

Alle bedrifter har et forml, som er bestemt av stiftelsesdokument og vedtekter. Dersom et selskap har et annet forml, str det jo fritt til innlemme dette i vedtektene, som alle former for sosial og veldedig virksomhet, utbytte og fordeling av overskudd til hhv. aksjonrer/eiere og andre forml. Konklusjonen her m vre at Friedman legger seg opp i hva folk mener deres eget selskap og investeringer skal g til. Jeg mener dette er en naturlig del av det frie markedet. Selskaper som ikke har som eksplisitt forml tjene mest mulig penger registreres dog for det meste som stiftelse eller non-profit (ofte av skattemessige rsaker).

Brsnoterte- eller andre former for selskap som pner for allmennheten investere br la konomien rde, med mindre de eksplisitt har oppgitt visse sosiale forml som er allment kjent og tilgjengelig. Disse m vre kommunisert fr folk investerer, eller s m evt. generalforsamlingen vedta dette. Vi har et lovverk som skal beskytte mot at selskapet begr handlinger som er utenfor de rammene det er konsensus om skal gjelde for nringslivet. Investorer skal fle seg sikre p at investeringen blir ivaretatt p profesjonelt grunnlag, dersom profitt er investeringens hovedmotiv.

Jeg mener Friedman har rett, dersom vi kan anta at noterte selskaper br og skal fokusere p produktet de selger og vre profesjonelle nok til heve seg over sosiale trender, gimmicks og "current year" verdiposering. De skal lever produkter som appellerer til flest mulig, uansett verdimessig eller politisk ststed, og fokusere p konkurranseevne.

Det vil vre svrt problematisk dersom ledelsen i et selskap begynner fikle med deres egen politiske oppfatning eller surre rundt med former for "sosial rettferdighet" dersom de ikke kan gjre det overbrende sannsynlig at dette vil ke selskapets inntjening ogs p lang sikt. Trender endrer seg fort. Det er ofte vi ser at selskap begynner verdiposere nr de sliter konomisk, og produktene ikke lenger er konkurransedyktige, eller de baserer markedsstrategien sin rundt ikke-materielle verdier (perceived value).

Ofte ser vi at selskaper som offentliggjr sine visjoner om diverse "god oppfrsel" gjr dette som en direkte respons p lovreguleringer og annet, der de forsker profittere PR-messig p late som om det var deres egen ide, eller at de allerede gjr det og dermed er moralsk hyverdige. Dette er kun markedsfring. Dette frases nesten alltid som "vi er sosialt ansvarlige", i.e. vi flger loven men nsker late som det er noe mer som ligger bak, siden vi ikke har noe tape p det uansett, fordi man ikke kan argumentere for at selskapet i stedet br bryte loven. Om det er srlig lurt i politisk ladede sprsml, er en annen sak.

Det er en viktig del av en effektiv konomi f best mulig ressursutnyttelse. Det betyr at de som leverer varer og tjenester m f gjre det mest mulig i fred, i konkurranse med andre, for f ned kostnadene. Dette "samfunnsoppdraget" blir klusset til om selskaper begynner fokusere p priskende faktorer for tekkes politisk aktivisme

Det er dessuten et stort problem, dersom et verdiposerende selskap mter en konkurrent som ikke bryr seg om annet enn tjene penger, fordi det da ikke vil gjre jobben sin med tilby adekvat konkurranse, men fokusere p meta-niv i hp om selge noe annet enn produktet. Det er en grense for hvor mye kunder er villige til betale for "de riktige verdiene" og resultatet er at det kjipeste selskapet vinner dersom det er store prisforskjeller. De fleste forbrukere har ingen bevissthet rundt dette.

For illustrere dette, kan vi se p Kina som vinner i konkurranse med nesten samtlige vestlige selskaper og tar over marked etter marked, fordi vestlige selskap er s navlebeskuende og gjennomregulerte at det ikke finnes muligheter til konkurrere. Kundene ser ikke ut til bry seg overhodet, at Kina er et pill rttent, statskapitalistisk og totalitrt regime, hvis handel med kinesiske selskaper kun er med p legitimere regimets videre eksistens. Det er verdt merke seg at Kina (og etterhvert India) er blant de mest deregulerte markedene i verden og derfor har en ekstrem produktivitet.

Nr det gjelder sm, unoterte selskaper, tror jeg det vil vre et strre tap for konomien totalt sett dersom man utelukker alle som har en slags form for altruistisk motiv i tillegg til tjene penger, fordi vi trenger all innovasjon og mest mulig produktivitet totalt sett.

Uansett politisk ststed er det en ting som til syvende og sist gjelder, dersom man kommer langt nok ned i Maslovs. "It's the economy, stupid".

Til Bjrn: Du skriver blant annet at "[h]vis vi skal se litt strre p det, har ikke Friedman i hovedsak rett i det store og det hele? Jeg synes du forenkler dette alt for mye og nrmest stiller et svart/hvitt sprsml".

Jeg mener det tvert om er Friedman som er en retoriker som ofte lager strmenn og lager enten-eller-problemstillinger. Som et apropos er da ogs nyliberalistenes mantra "there is no alternative".

Se eksempelvis p denne uttalelsen fra Friedman om demokrati:

"Let?s be clear, I don?t believe in democracy in one sense. You don?t believe in democracy. Nobody believes in democracy. You will find it hard to find anybody who will say that if ? democracy is interpreted as majority rule. You will find it hard to find anybody who will say that [if] 55% of the people believe the other 45% of the people should be shot. That?s an appropriate exercise of democracy. What I believe in is not a democracy but in individual freedom in a society in which individuals cooperate with one another. And in which there is an absence of coercion and violence. Now it turns out that democracy in the sense of majority voting is an effective means for achieving agreement on some things. On things which are not very important".

Dette er godt eksempel p at Friedman setter opp et scenario hvor han er ndt til f rett; denne gang i at demokratier ikke fungerer.

Jeg er selvsagt enig i at foretaket m tjene penger, men at man kan skille mellom hvordan pengene er tjent. Fordi nyliberalister ikke gjr dette, tar de nyliberalistiske tenketankene gladelig i mot penger fra f.eks. tobakksprodusenter (jf. Atlas og Adam Smith Institute).

Jeg anbefaler deg denne boken (og filmen som er basert p den):

https://www.amazon.com/Corporation-Pathological-Pursuit-Profit-Power/dp/0743247469/ref=sr_1_2?ie=UTF8&qid=1516026279&sr=8-2&keywords=the+corporation

Ditt tankesett tilsier at mennesket skal gi avkall p egen moral nr det gr inn i foretaket. Med andre ord er det ikke plass til ens private moral i den moderne setting s lenge atferden er lovlig fra et juridisk ststed.

te: Er du sikker p at du trekker riktig konlusjon her?

Jeg mener at det like gjerne kan tenkes at det mangler konomisk optimisme og selskapenes tiltro til at de er i stand til selge dyrere produkter, som vil vre resultatet av hyere lnn. Det gjelder spesielt i markeder som er ikke-essensielle for kundene. Det er meningslst ke lnningene dersom det medfrer konkurs.

Japan har en hy andel livsstil og hightech produkter, som folk strengt tatt ikke m ha, dersom de m prioritere pengene. Mye av japansk produksjon er avhengig av eksport, og de er avhengige av vre konkurransedyktige internasjonalt, n som de ikke ligger mileivis foran de fleste andre teknologisk.

Det er ogs noe med st-asiatisk rekultur som tilsier at det vil vre bedre legge ned selskapet pent og pyntelig, enn tape ansikt ved g p trynet.

I det siste har det blitt populrt med sosialt responsible investing. Mange oppgir at dette gir gode resultater. Det jeg har problemer med i den sammenhengen er vurdere real sprk opp mot man sprk, dvs. Selskapsledelse bare dekker seg bak svulstige, men innholdslse setninger. Jeg mistenker ofte at det er en del Friedman forstoppelse bak. Har du noen meninger om dette Riksen? Hvordan operasjonaliseres sosialt responsible p en god mte? Hittil har jeg bare hoppet over dette i rsrapporten, men hva skal jeg lete etter for f noe ut av det?

Til Magnus: Det er helt riktig at selskaper lrer tilpasse seg, i alle fall p fasaden. Om det ligger s mye godhet bak fasaden, fr vel vre opp til enhver vurdere.

Apple, verdens mest populre selskap, ble for kort tid siden tatt med buksene nede da det ble kjent at de med vilje reduserer hastigheten i gamle telefoner. Samtidig str de p scenen (f.eks. den rlige Apple-konferansen) og skryter av hvor miljorientert de er. Det er pill rttent aktivt redusere kvaliteten p produkter slik at kunden m kjpe ny; hper ikke jeg m forklare (alle som leser dette) hvorfor jeg synes slik atferd er pill rttent).

Fra DN nylig:

"-Alle vet om det, men ingen vil snakke om det. Vi har vennet oss til det og reflekterer ikke s mye over at produkter ikke holder s lenge som de kunne ha gjort. Vi tenker at det er ganske naturlig at en mobil holder i to-tre r, men det finnes ingen naturlov som sier at det skal vre slik, sier Lindahl, som er professor i industriell miljteknikk ved Universitetet i Linkping, til TT".

operasjonalisere god moral er ikke lett. I gamle dager valgte folk bevisst banker som ble ledet av religise (kvekere). Det var en mte operasjonalisere moral p.

Bjrn: Det er det du skriver til slutt om annen kultur som er cluet her.

I Vesten er det stort sett kun strst mulig tall som gjelder. I Asia har de mange flere ting som spiller inn.

re er en viktig ting, men neste generasjon er ogs en viktig del av regnestykket. En vestlig konom som ikke forstr dette, gr p trynet i mte med dem.

Det som kompliserer hele greia, er at den "menige" asiaten ofte er opptatt av bling og gull, mens de som bestemmer ofte har blikket festet langt, langt frem. Kinesiske myndigheter ser mot 2100. Da kan de gjre ting som vestlige konomer finner hodelst, men som for dem som er svrt langsiktige er fornuftig.

Nr jeg skriver man-sprk, mener jeg selvflgelig mba-speak.

Sprsmlet blir vel egentlig om man blser i moralfilosofi, bde i og for seg og som potensielt overstyrende.

En bedrift/ virksomhet bestr av enkeltindivider. Jeg kan heller ikke se noen rimelig grunn til at disse i fellesskapet 'bedrift' skulle vre underlagt andre kjreregler enn resten av oss, eller nr vi opptrer enkeltvis.

Tilhengere av fortjenestemotivet vil sannsynligvis vise til en eller annen form for 'konomisk fornuft' - rasjonalitet - gidder ikke utdype her dette har vi lrt . For vrig kan man hvile p nyttemoralen. Da trenger vi i s fall en diskusjon av denne.

eksempelet ditt med Friedman viser tydelig i hvilken grad vi m rundt og utenfor tradisjonelle konomifaglige rammer. Faget er dertil kanskje blitt for empirisk? Men hvis tingene gr til Blokksberg eller deromkring kan det i hvert fall dokumenteres.

Hei

Mange logiske ressonementer om hva som er rett eller galt. Den fundemantale status vil sees annerledes ut fra stens kultur enn den norske. Hva med fakta. Kall det gjerne adferdspsykologi ?

Hva sier Friedman om organisasjonstyranniets plass i markedet? Har den en plass? I Norge har man ro i arbeidsmarkedet, men stor mangel p vilje til se organisasjonstyranniet angrep p markedet og konsekvensene av maktkonstellasjoner.

Jeg tror ikke at man kan konkludere med Friedman eller ikke-Friedman har rett, uten det grunnleggende syn at de ulike land n og i overskuelig fremtid vil trekke veksler p fordeler/ulemper som er grunnfestet i ulike lands adferd og holdninger.

Problemet i Norge er at kostnadsnivet bare kes uten en langsiktig plan. Det innfres lov etter lov for begrense verdiskapningen p bekostning av gi markedsmuligheter for flere. Dette forhold er kanskje viktigere enn man aner. Det innfres f.eks. lover om tvungne hyere lnninger via allmengjring av tariffavtaler, uten noen form for markedsmessige vurderinger. Dette betyr at bedrifter m utbetale lnninger selv om bde arbeidstaker eller arbeidsgiver er enige i at dette ikke br at gjres, dersom dette vil fre til underskudd, konkurs etc. Dette gjres via lovbestemmelser de ikke har noen innflytelse p. Og nr dette er gjort er det tilnrmet umulig endre de nrmeste 50 rene.

I Norge etablerer man sledes f.eks. minstelnninger i bransje etter bransje p et niv som garantert ikke vil kunne vre levedyktig for bedrifter i konkurransen med andre land. Islolert vil det i sum bety frre i jobb og flere p sttte. Den siste bransjen hvor en slik lov n ble gjennomfrt er innenfor hotell- og restaurantbransjen.

Selvflgelig vil likhet vre hovedargumentet for arbeidstakerorganisasjonene. Men et kanskje like viktig element er at bedriftenes organisasjoner (les.de store bedriftene organisasjoner) bidrar til en rasering av bde det lokale markedet og Norges mulighet til delta i det globale markedet. For noen arbeidsgivere kan monopol tankegangen vre en viktig faktor nr de gr med p dette. Det kan vre lettere for store bedrifter med organisasjoner i ryggen ke sin markedssituasjon p bekostning av de sm enn konkurrere utenfor landets grenser. For politikerne er det jo bare et sprsml om vre populr og ettergivende. Men nasjon skyter man seg selv i foten.

Det er derfor heller ikke sikkert at Friedman med tilpasning av Porter vil vre en omfattende nok modell i dag.

Trym: Jeg kan ikke helt se at det Friedman sier i utgangspunktet er s feil, rent prinsipielt, med mindre man ser p det i en absolutt verden der selskaper eksisterer i sin egen bobble, uten innflytelse fra resten av verden der de eksisterer?

Hvis du ser det i sammenheng med Friedmans (ihvertfall overordnet) var en tilhenger av NAP (Non Aggression Principle), s er det jo en filosofi som tilsier at selskaper ikke skal bruke tvang eller makt mot andre. Han har vel meg bekjent aldri forsvart at selskaper skal trkke over uskrevne regler og utnytte penbare juridiske smutthull. Det er vel ingen, og spesielt ikke "Austrian School"-tilhengere som forsvarer ting som Bhopal-katastrofen i India, skadelig forurensing (klassifisert som aggresjon mot andre), oljeselskapers private hrer i Afrika, big pharma, vpenhandel til annet enn selvforsvar, utnytting av urbefolkning og regnskog osv.

Jeg er enig i at dersom man ser bort fra de som snakker fritt marked med bakgrunn i NAP, men som kun utnytter alt de kan til fordel for hard cash, s kommer det svrt uheldig ut. Om selskaper i praksis vil ende med operere under en NAP-policy er en helt annen diskusjon, fordi det str veldig mye p spill for bde ledelse og andre dersom selskapet ikke tjener penger. Kina er et bevis p hvor drlig det kan g.

Jeg tror mye av det du skriver baserer seg p realiteten om at vi ikke lever i en verden der noe lignende NAP er mulig forholde seg til. Ikke minst takket vre politikk, som gjennomgripende bryter disse prinsippene for godtgjre sin egen gruppe. Det du skriver om demokrati er riktig men ogs litt feil, for er det ikke slik at demokrati er mob-rule, der flertallets makt kun ender der individets rettigheter begynner?

Det vil si at det er en enorm grsone der politikken kan operere p tvers av bde moral og etikk hos den enkelte, akkurat som selskaper gjr. Vi kan i begge tilfeller si at vi har "konsensus" i flertallet for reglene vi opererer under. Er det da selskapers primre oppgave drive politikk? Etter min mening, s er selskapers primre oppgave drive business og produsere tjenester mest mulig effektivt, men mindre man skal gjennomregulere ting s mye at at fri konkurranse kun er en festtale.

Jeg mener du ser litt for pessimistik p det med moral i selskaper. Her er noen (penbare) punkter:

Selskap er avhenig av en stor grad av sosial aksept i markedet de opererer. De m derfor operere innenfor akseptable rammer og lover, eller i det minste gi inntrykk av at de gjr det.

Ingen tvinges til jobbe for et selskap som str for ting man er uening i p grunnleggende omrder. Selskaper m derfor ogs gjre en god del for tilfredsstille krav fra de som jobber der. Spesielt i en kunnskapsbasert konomi, der person og kunnskap trumfer "kontroll over produksjonsmidlene" (som venstresiden elsker som argument for at arbeid er slaveri og ikke en frivillig, gjensidig kontrakt om bytte av arbeidskraft mot penger).

Konsumenter stemmer hver dag med lommeboka.

Jeg tror elefanten i rommet er at konsumentene og velgerne ikke gjr jobben sin med ta informerte valg, men i stor grad gr den veien lommeboka sparker, uansett hvor mye de verdiposerer og meningsytrer. Men er det riktig la de samme uinformerte velgerne bestemme hvor grensene skal g, sett i lyst av den enorme mengden med politisk og corporate-propaganda der ute? De velger jo uansett hver dag nr de handler.

Skal legge til boka i min alltid ekspanderende leselist :-)

Til Bjrn: Du skriver blant annet flgende: "Det er vel ingen, og spesielt ikke "Austrian School"-tilhengere som forsvarer ting som Bhopal-katastrofen i India, skadelig forurensing (klassifisert som aggresjon mot andre), oljeselskapers private hrer i Afrika, big pharma, vpenhandel til annet enn selvforsvar, utnytting av urbefolkning og regnskog osv".

Bde Atlas og Adam Smith Institute tar i mot sttte fra tobakkselskaper.

Du skriver ogs flgende: "Selskap er avhenig av en stor grad av sosial aksept i markedet de opererer. De m derfor operere innenfor akseptable rammer og lover, eller i det minste gi inntrykk av at de gjr det".

Samtidig vet vi n at Apple med vilje reduserer kvaliteten p produktene sine gjennom programvareoppdateringer. skifte batteri p Apple-produkter er med vilje gjort vanskelig og dyrt; du m innom merkeverksted, som tar lang tid, og prisen er hy. aktivt bidra til hyere konsum enn ndvendig, p en skjult mte, og samtidig skryte av at man er miljvennlig (slik Apple gjr p sine konferanser), er som tatt ut av Friedmans beskrivelse av "hypocritical window-dressing".

At folk ikke endrer atferd og forlater slike selskaper, skyldes at selskaper naturligvis misliker konkurranse og bygger mur rundt kundene sine ved gjre det vanskelig (umulig?) flytte over alle programmer og filer fra ett system til det neste. Det illustrerer ogs hvor lite folk flest likner p de rasjonelle agentene fra lreboken i konomi.

Magnus: Har du virkelig noe stor tro p at "sosial ansvarlighet" er en virkelig verdi hos de fleste selskaper, dersom dette ikke er nedtegnet bde i vedtekter, forml og stttet av aksjonrer og generalforsamling?

Det betyr ikke at verden er motsatt, men heller et resultat av den kollektive bevisstheten og kulturen i selskapet, som vil vre noe i nrheten av "normem" i den genrelle befolkningen?

Dette er etter min erfaring og mening en stor grad av "newspeak" og noe markedsavdelingene ofte str for. Hvis du ser p realitetene, s er det ganske tynt det de leverer, til tross for svulstige brosyrer, uttalte verdier og glossy rsrapporter.

I tillegg har store selskaper en stor hang til promotere lovplagte og "current year" saker som om de var i frste rekke, og gjerne i godt forkant, med fremme disse (ptvungne) verdiene.

For det er vel ikke mange som er informerte som faktisk tror at selskaper ikke primrt er ute etter de beste folkene, uansett kjnn og rase og andre politisk plagte krav, i stillinger som faktisk betyr noe?

Te: Jeg er enig nr det gjelder kultur, men jeg synes du glemmer et viktig punkt. Dersom det ikke er mulig konkurrere nr kostnadsnivet stiger, er det da noe poeng fortsette? (ode beskriver dette veldig bra i et annet svar her)

Dersom en ikke kan forsvare kostnadsnivet i en markedsanalyse, br vel dette til syvende og sist vre det avgjrende for videre drift, for se om ressursene kan utnyttes bedre p andre omrder.

Bjrn:

Ingen av oss vet om japanerne lar vre kapre ansatte fordi de ikke kan konkurrere. Det er din antakelse. Den kan vre korrekt, men ogs gal.

Det vi derimot vet med sikkerhet, er at japanere og andre asiater har en annen tilnrming til veldig mange ting enn det vi har. Dette er ikke ny kunnskap p noe vis, men har nok blitt undertrykket i den perioden hvor Vesten har vrt ledende.

N er dette i ferd med endres, og da kommer vestlige konomer til kort, slik Steinar Juel tydeligvis ogs har gjort n. N viser det seg at den lreboka de har brukt for forst verden ikke beskriver hele verden. Den har kun dekket en del av den. Da blir de forvirret, og vet ikke hva de skal gjre.

Dette gjelder ikke bare Asia/Vesten. Det gjelder brexit, Polen, Ungarn, Trump og mange andre saker som har vrt omtalt i det siste.

konomene bruker ei bok fra 1776 (Adam Smith) som fasit, selv om veldig mange ting i lang tid har pekt i retning av at den burde erstattes av noe bedre. Geografene trodde lenge at jorden var flat, men de evnet ta inn over seg at ny kunnskap viste noe annet. Dette er visst ikke s lett for konomer f til, for de henviser stadig vekk til "klassisk konomisk kunnskap" eller liknende for bevise sine pstander.

For mange r siden gikk det et program p TV om hvordan asiatisk vekst ville pvirke oss. Jeg mener huske at det het "den gule fare" eller noe veldig likt. Der intervjuet de bl.a. en indisk IT-ekspert som etter vr standard levde i et veldig enkelt hus. Sprsmlet var hvorfor han fortsatte bo s enkelt nr han kunne flytte til Europa eller USA og tjene masse penger?

Svaret var at "Du kan kjpe en god seng, men ikke en god natts svn".

Her kommer Vesten til kort, og vi skjnner ikke en dritt av hva som skjer der borte. Vr ignorans kommer til koste oss dyrt.

BJRN: Jeg har ikke peiling p hva social responsible investing er, etter mitt er det vanskelig finne noe som ikke er p kanten, bare man er villig til drille dypt nok (som eksempelet med Apple). Likevel er sosialt ansvar et buzzword flere og flere slr rundt seg. I gr var for eksempel Blackrock ute med utsagnet at det ikke lenger ville investere i selskaper som ikke tar sosialt ansvar. Vi fr se hva resultatet blir av det. Hper jeg ikke er for kynisk?

Til Magnus: Du har rett i at definisjonen av "socially responsible investing" er kjernen. Som vanlig er dette en kamp om definisjonsmakten. Nyliberalister vil ha et helt annet syn p denne definisjonen enn mange i samfunnet for vrig. Eplet er rttent, men det synes ikke p svartelistene over selskaper som skrer lavt p SRI og ESG.

"Om ' sosial bevissthet' skrev han videre at dette er som forkynne ' ren og skjr sosialisme' ".

En skrekkelig sammenblanding av moral og sosialisme. Ingen direkte sjeldenhet. Lite kunne vre mer skadelig for politikkens hyreside.

Skriv en ny kommentar