hits

En julegave om nyliberalismen

Nyliberalismen er etterkrigstidens viktigste begrep. En ny doktorgradsavhandling fungerer denne gang som julegave til leserne.

Dette er den femte artikkelen om nyliberalismen. De fire første artiklene kan leses her:

  1. To nyliberale løgner
  2. Nyliberalismen og dens historie
  3. Nyliberalismens intensjoner og resultater
  4. Nyliberalister ut av skapet

Artikkelserien har hatt til hensikt å belyse nyliberalismen fra ulike vinkler. Vi har sett at løgnen står sentralt i nyliberalismen og at ideologiens resultater er svake fra den jevne borgers ståsted i Vesten; spesielt i USA.

For over ti år siden kom boken «Samfunnsøkonomi - en idéhistorie». Boken er skrevet av Agnar Sandmo (f. 1938) , en av nestorene ved Norges Handelshøyskole. Til tross for forfatterens velmente forsøk på å gi leseren innsikt i økonomifagets idéhistorie er ikke nyliberalismen nevnt med et eneste ord. Ikke ett. Er ikke det pussig, hvis det er riktig - som jeg hevder - at nyliberalismen er den moderne tids viktigste begrep? I mine øyne er Sandmos bok en form for sanntidsvitne; våre beste økonomer klarte ikke å få øye på den ideologien som preget samtiden mest, og de klarte heller ikker å reise de relevante spørsmålene.

Sånn sett kommer Ola Innsets doktorgradsavhandling, «Reinventing Liberalism, Early Neoliberalism in Context, 1920 - 1947» til unnsetning for dem som virkelig ønsker å forstå fortiden og samtiden. Selv om dette er en doktorgradsavhandling, er teksten lett tilgjengelig. Språket er godt og enkelt. Og forfatteren kaster et interessant lys over gårsdagens ideologer; tenkere som preger det moderne tankesettet mer enn mange er klar over.

I mine øyne er Innsets avhandling, publisert den 27. september i år, en gave til alle samfunns-, historie- og samtidsinteresserte. Og hele «boken» på 297 sider er gratis, en julegave, for dem som ønsker å bruke litt tid i høytiden på å forstå et uhyre viktig begrep. Her er lenke til Innsets avhandling: http://cadmus.eui.eu/handle/1814/48324

God lesning!

Og god jul!

4 kommentarer

Perfect storm - Riksen har tidligere hatt sterk fokus på konjunktursyklyser her, men kanskje det er mer fornuftig å tenke på aksjemarkedet ved å skjele til den enorme oppgangen i kreditt som nå nærmer seg slutten. Når alle sentralbanker stopper musikken og økonomien kontraherer, må alle stoppe dansen og gjemme seg under bordene?

https://www.bloomberg.com/view/articles/2017-12-13/bond-markets-really-are-signalling-a-slowdown?utm_content=view&utm_campaign=socialflow-organic&utm_source=twitter&utm_medium=social&cmpid%3D=socialflow-twitter-view

Til Magnus: De ledende indeksene har snudd, men markedene og makrotallene fortsetter å overraske positivt. Momentum har så langt vært en bedre veiviser i markedet enn konjunktur. Det blir spennende å se hvor stort det pågående konjunkturomslaget blir og om neste omslag - til det positive - kommer før folk har fått øynene opp for den pågående, hittil svake konjunkturavmatningen.

Jeg kunne tenke meg å knytte bl.a. følgende kommentar til den pågående kritikk av nyliberalismen-

Som jeg ser det er kritikken i kjerne forsåvidt ikke ny -det behøver den selvsagt heller ikke være. Det man nok ser er 'the tragedy of the commons' igjen, i forskjellige varianter og med ulike konsekvenser, der selve uttrykket/konsekvens er 'ny' fordi tiden er det.

'Når jeg forfølger min egennytte i snever forstand', og alle gjør det samme gjerne med tiltakende intensitet, får det et ugunstig/suboptimalt utfall på sikt for helheten.

Men dere, for å være ærlig, er det til å undres over?

Her ligger opprinnelsen til nyliberalismens paradokser etter mitt skjønn.

Til Anonym: Bibelen har to versjoner, to svar på spørsmålet:

1) Øye for øye, tann for tann.

2) Snu det andre kinnet til.

Med andre ord har optimal tilpasning, individuell vs. samfunnsmessig rasjonalitet, blitt diskutert i mange år.

Skriv en ny kommentar