hits

Nyliberalister ut av skapet

Endelig str sentrale nyliberalister frem som nyliberalister. Det representerer et veiskille til ettertanke.

Nr ordet nyliberalisme dukker opp i diskusjonen, er det en del som har piggene ute; de hevder at begrepet er en myte, at det er et skjellsord som venstresiden bruker - og kunnskapsminister Torbjrn Re Isaksen latterliggjr begrepet ved omtale det som alt og ingenting.

Fr vi gr videre minner jeg om at dette er den fjerde artikkelen i en lengre serie om nyliberalismen. Her er lenker til de tre frste artiklene:

  1. To nyliberale lgner

  2. Nyliberalismen og dens historie

  3. Nyliberalismens intensjoner og resultater

Artiklene leses med fordel i kronologisk rekkeflge slik at allerede definerte begreper og poenger ikke m gjentas i sin helhet i senere artikler.

Det er frustrerende g ls p et fenomen nr man anklages for lage strmenn og innbille seg saker og ting. Jeg er overbevist om at en del har lagt nyliberalismen som begrep og fenomen ligge i fred i frykt for tape troverdighet; med andre ord har nyliberalistene lykkes med den enkleste form for hersketeknikk.

Nylig, og etter at jeg startet p denne artikkelserien om nyliberalismen, kom jeg over en nyhet som det er vanskelig vurdere betydningen av p stende fot. For i det stille (jeg har ikke sett det fr n) gikk n av verdens ledende tenketanker, Adam Smith Institute, ut i oktober i fjor med en melding om at de heretter nsker bli kalt nyliberalister og ikke libertarianere. I notisen Coming out as neoliberals skriver de at [d]u kan si at nyliberalister er klassiske liberalister med smarttelefon, internettilgang og flybonuskort. Det er en beskrivelse som selvsagt er det reneste visvas, noe leserne av denne artikkelserien vil se; hovedpoenget mitt er dokumentere at sentrale nyliberalister allerede har kommet ut av skapet som nyliberalister og heretter akter bruke ordet om seg selv.

Adam Smith Institute har blitt nevnt som en av verdens viktigste tenketanker og hadde stor innflytelse over blant annet Thatcher-regjeringen, iflge Wikipedias side om det nyliberalistiske instituttet.

Vi foreslr ting som folk synes er p kanten av galskap. Men fr du vet ordet av det, har det blitt banebrytende politikk, har Adam Smith Institutes leder, Madsen Pirie, uttalt iflge The Guardian.

Til tross for at transparens er en hjrnesten i et velfungerende kapitalistisk system, er Adam Smith Institute regnet som sjeldent ugjennomsiktig. Likevel er det kjent at instituttet har koplinger til tobakkindustrien.

Det faktum at nyliberalister s smtt kommer ut av skapet, viser at forskene p avfeie begrepet alltid var en avledningsmanver; de sentralt plasserte nyliberalistene var naturligvis fullt klar over dette, mens de langt flere secondhand dealers in ideas spilte rollen som sauene og hundene fra Animal Farm.

At det er nettopp Adam Smith Institute som er frst ut av skapet, utdyper nok et forhold; nemlig innslaget av dobbelsannheter blant nyliberalistene. For hva er poenget med bruke Adam Smiths navn hvis instituttet i realiteten representerer en ny liberalisme, og ikke en mer klassisk utgave av begrepet? Bruken av Adam Smiths navn var penbart en form for smart tyveri, hvor instituttet rappet litt av Adam Smiths gode navn for gi instituttet faglig og moralsk tyngde. Det hele minner litt om Riksbankens tyveri av Alfred Nobels navn da de opprettet konomiprisen i Nobels minne. Gjennomsyret av lgn synes vre en god beskrivelse p nyliberalismen, noe som forklarer at pningsartikkelen min startet med to nyliberale lgner.

Nr lgnere kommer ut av skapet, betyr det sannsynligvis at selvtilliten er hy. Meget hy. Jeg tolker det som at nyliberalister ser at slaget er vunnet; det samfunnet de har kjempet for i snart 100 r - med spesielt trykk siden 1970-tallet - er allerede vel etablert. Har vi andre erfaringer med ideologiske bevegelser hvor tilhengerne etter hvert str frem i all sin prakt? Gir dette gode assosiasjoner? Betyr det at vi heretter br ta fokuset bort fra nyliberalisme som idhistorisk begrep (det er ikke lenger noen vits i overbevise folk om at det finnes noe som heter nyliberalisme nr de mest sentrale nyliberalistene str frem under denne fanen) til se etter bevis p nyliberalisters maktmisbruk?

Det nrmer seg jul og tid for refleksjon. Men kommentarfeltet er pent hele julen for interesserte lesere. Jeg forsker gi svar til lesere som har lagt litt ekstra innsats i kommentarene. I tillegg tenkte jeg komme med en liten julegave p selveste julaften. Med allerede fire artikler om nyliberalismen er for vrig grunnlaget lagt for en spennende fortsettelse inn i 2018 om etterkrigstidens viktigste begrep.

Nyliberalister har hele tiden avvist at begrepet gir mening. N kommer imidlertid n av verdens viktigste tenketanker ut av skapet som nyliberalister. komme ut av skapet regnes gjerne som et veiskille, men det gjenstr se om dette veiskillet er av det gode eller onde.

6 kommentarer

Som frihetsprosjekt synes jeg nok denne formen for liberalisme er underlig. Den kan kanskje gjre krav p politisk frihet i forholdsvis stor grad, alts frihet vis-a-vis en stat, selv om staten i tiltakende grad kan komme til fylle ut nyliberale tomrom. Men fysisk frihet vil gjelde for noen og p bekostning av andre. Ikke fordi konkurranse gjr noe, men fordi aggresjon og - hvis vi fargelgger litt- utryddelse gjr det. Ikke fordi klkt gjr noe, men kynisme er mindre bra. P arenaen for selvopprettholdelse, verdivasket gjennom vitenskapelighet s langt det gjr seg gjre - det lar seg ikke gjre fullt ut - erkjennes ikke nyansene. Den mekanismen som skulle holdt instinktene i sjakk defineres bort. Men om det er noe det ikke ligger frihet i, er det "verdilshet".

Tid for refleksjon n gang i ret?! Det hrtes jo nesten nyliberalstisk ut!

Jul alts; sammenlignet med tidligere tider og mange andre steder, bader vi nesten i overflod, mye takket vre nyliberale vinder.

Men du verden for en pris betale.

Knut Skaarberg

Knut Skaarberg

N synes jeg poenget ditt kommer godt fram, Trym!

Det fremstr mer og mer tydelig at flere institutter og tenketanker nsker fremst som verdinytrale og globalt orientert, i motsetning til Adam Smith, Objektivistene og andre som la en klar moralfilosofi til grunn. Det er kanskje et forsk p gjre seg relevante strst mulig del av verden?

Men en konomisk modell som ikke tar hensyn til menneskers kultur og verdigrunnlag kan fort gjre mye skade. Bde utformingen og anvendelsen av slike modeller innebrer vurderinger av hva som er relevant og nskelig, kanskje er den diskusjonen viktigere enn hvilke resultater modellene gir.

Til Knut Skaarberg: Disse tenketankene fungerer i realiteten som Orwells sauer og hunder i Animal Farm; ikke spesielt reflekterende, men de fungerer etter hensikten nr formlet er gjenta et bestemt budskap gang p gang.

Disse tenketankene virker midt blant oss. Nyliberalistenes syn p demokrati, likhet og nasjonalstaten fremstr stadig klarere.

Utdannelse Oversold

Heller ikke det nyliberale konomiske prosjekt behver g noen srlig lys fremtid i mte, hvis vi med konomisk prosjekt mener at samfunnets konomiske utfordringer br lses. Ikke fordi det var s forferdelig galt at ?hvis enhver forflger sin egennytte, vil samfunnet ledes til en tilstand til beste for alle?, men fordi at forstelsen av egennytte i senere tid ble s forferdelig fattig. Om de klassiske konomer kunne kalles liberale, kan de naturligvis ikke kalles nyliberale, men de var ikke nyliberale av nd heller.

Men i denne nden vokser vi opp, og vi tar vr hyere utdannelse p rverdige institusjoner i denne nd, jeg mener i fravret av det.

Hadde en collegegenser en gang det sto ?dominus illiuminatio mea? p- det skal bety ?huset opplyser meg?, alts hus i betydning universitet.

Er det mulig.

Det er.

Opprr mot nyliberalismen? Jeg hper da det. Vi trenger rebeller, vi trenger mange og vi trenger dem n. Lei for si det, i den ste juletid skal vi jo vre snille med hverandre. En rekke eksamener er nylig avlagt, med like mange meningslse svar som sprsml - flinke studenter som flittig og hardtarbeidende gjr det de blir bedt om. Sendes p hodet ut av systemet med diplom -' with compliments', og jafses opp av det nyliberale maskineriet. Er jo nesten tragisk dette. Lei for si det, men servile pappagutter og flinke piker str i fare for spille rollen som vr tids nyttige idioter.

Har lest artikkelserien med stor interresse, selv om jeg hverken er konom eller statsviter sitter jeg igjen med konklusjonen at nyliberalismen i den beskrevne rene form er roten til alt ondt. Hva er s alternativet til en markedsorientert konomi og en brems p byrkratiets vekst? Jo at stadig frre produserer verdier for fore en stadig kende gruppe offentlige ansatte?

Staten har en del kjerneoppgaver; sikkerhet internt og eksternt, omsorgsfunksjoner infrastruktur osv som du beskrev. Den skal ogs regulere markeder og sikre maktspredning, spesielt imellom enkeltmennesker og bedrifter/kapitaleiere, men jeg fler at det m finnes en grense for hva staten skal legge seg opp i. Som en amerikansk studiekollega sa; "vi trenger ikke lover for beskytte forbrukerne, er det noe galt med produkttet blir produsenten sakskt for "an arm and a leg""

Er det ikke en fornuftig middelveg imellom de ekstreme markedsliberalister/neo-conservative og sosialisme? Hva er svaret p nyliberalismen, blir ikke mye klokere av artikkelserien

Til Roy Vulcan: Du skriver bl.a.: "Hva er svaret p nyliberalismen, blir ikke mye klokere av artikkelserien".

Som du er inne p, er svaret kanskje "en fornuftig middelveg".

Du br ikke forvente at jeg kommer med fiks ferdig lsninger p problemer. Her er fokus p dokumentere at nyliberalisme er en tro, en ideologi og en filosofi med historie som strekker seg tir og kanskje mer enn 100 r tilbake i tid. Jeg bruker ogs litt tid p argumentere for at lgnen str sentralt i denne ideologien.

Hvis jeg lykkes med f leseren til se verden litt annerledes, forhpentligvis gjennom klarere briller enn fr, s er det fint. Men her kommer alts ingen "endelig lsning" p problemer.

Skriv en ny kommentar