hits

To nyliberale lgner

Makt og lgn gr hnd i hnd. Her skal vi se p to sentrale lgner i det moderne tankesettet.

I en serie artikler tenkte jeg ta for meg tankesettet nyliberalisme. I gjennomgangen av SSB-sirkuset (se artikkel her og her) slo det meg at en del lesere blir overrasket over at det finnes et begrep som nyliberalisme; de kjenner ikke begrepet fra fr av, men finner at beskrivelser av begrepet likevel gjr dem i stand til se litt klarere det som fr var uklart. Jeg starter denne serien med et blikk p et par populre lgner fordi lgnen alltid str sentralt hos dem som sker makt.

Trenden i det moderne tankesettet har de siste tirene gtt i retning av nyliberalisme; det vil si at de underliggende meningsstrmmer i dag domineres av nyliberalisme. Her er to eksempler p dogmer i nyliberalismen:

  1. Staten er for stor, men den bare vokser og vokser p grunn av sosialisme.
  2. Markeder er effisiente, markeder virker, ingenting slr markedet.

Normalt har ikke stridstemaer i den ideologiske debatten en matematisk lsning, men aritmetikken gir oss heldigvis entydige lsninger i de to pstandene ovenfor.

  • Ad 1: Lsningen p problemet med en stor og voksende stat ble identifisert for omtrent 160 r siden av Adolph Wagner; erkjennelsen kalles Wagners lov. Kalle Moene beskrev poenget blant annet slik i artikkelen Produktivitetens paradoks for seks r siden: Det private har et mye strre innslag av vareproduksjon enn det offentlige. Mens privat vareproduksjon er sammenligne med en vedvarende teknologisk revolusjon av mekanisering og robotisering, er offentlig tjenesteproduksjon mer sammenligne med et stort symfoniorkester med dyktige utvere av profesjoner som vanskelig kan mekaniseres (...) Staten m derfor forventes vokse mer enn inntektsveksten i samfunnet, slik den tyske konomen Adolph Wagner spdde for mer enn 150 r siden. Samlet sett nsker vi mer av det som blir stadig mer kostbart. Moene ppeker at sammenhengen ble forklart mer formelt for snart 100 r siden av William Baumol. Moenes artikkel er leseverdig og br leses flere ganger av dem som har vanskelig for gi slipp p dogmet om at statens vokser p grunn av sosialisme. Husk at stor stat brukes av nyliberalister som bevis for at det er for lite nyliberalisme i det moderne samfunnet og at sosialismen er i ferd med vinne; de bruker derfor en aritmetisk lov som bevis for at de er i ferd med tape mot sosialistene, mens det i realiteten er motsatt.
  • Ad 2: Det faktum at ingen slr markedet, jf. dokumentasjon som viser at aktive forvaltere taper for indeks, brukes bde implisitt og eksplisitt av blinde markedstilhengere. I mange tir allerede har det som i dag kalles hypotesen om effisiente markeder sttt sentralt i konomers forstelse av sammenhenger i samfunnet. En vanlig tolkning av hypotesen er at ingen vil sl markedet over tid; markedet er derfor anse som en informasjonsprosesser uten like som finner bedre lsninger enn noe menneske eller komit. Det finnes en mengde empiriske data som viser at aktive forvaltere som gruppe ikke slr markedet, og disse dataene brukes for underbygge pstanden om at effisiensteoretikere som Eugene Fama - vinner av Nobels minnepris i konomi i 2013 - har rett. I realiteten skyldes gruppen av aktive forvalteres manglende evne til sl markedet ren aritmetikk. I 1991 skrev William F. Sharpe en artikkel hvor han forklarte det som er en selvsagthet; nemlig en avart av at alle ikke kan sl snittet. Poenget er at aktive forvaltere (under visse forutsetninger) i snitt vil oppn indeksavkastningen fr kostnader, det vil i praksis si at de vil sls av markedsindeksen med det som utgjr kostnadene forbundet med den aktive forvaltningen. Sharpe-artikkelen br leses av alle som tror p effisiente markeder og bruker svake resultater i aktiv forvaltning som bevis for at markedet er effisient, og at markedet beviselig fungerer av den grunn. Igjen ser vi at et aritmetisk resultat brukes som bevis for en viktig pstand blant nyliberalister, nemlig pstanden om at ingenting kan mle seg med markedet.

Til tross for at de to dogmene ovenfor er populre og brukes av nyliberalister som argumenter for en markedsvennlig politikk, kan begge pstandene alts avfeies ved hjelp av enkel aritmetikk og logikk. Likevel fortsetter lgnene leve.

Enhver ideologi baserer seg p en rollefordeling. George Orwell beskrev denne rollefordelingen p underholdende vis i Animal Farm. Sauene og hnene str sentralt i fortellingen om rollefordeling, hvor disse to gruppene gjentar de viktigste lgnene og overdver dem som har innsigelser. Vi husker ogs den forfengelige hesten Mollie, som bryr seg mer om slyfer enn noe annet. P toppen str selvsagt grisene som fordreier sannheten og lager nye sannheter p lpende bnd. Rollefordelingen i Animal Farm er grei ha i bakhodet nr vi senere skal se nrmere p det moderne tankesettet og dagens meningsstrmmer, nyliberalismen.

Det er naturlig at en serie med artikler om nyliberalismen starter med to populre lgner. Noen lgner er som kjent noble, mens andre er regelrett bedrag. I fortsettelsen blir det enda mer lgn og bedrag i forsket p skjnne den moderne meningsdannelsen litt klarere.

39 kommentarer

At staten er stor og noedvendigs maa bli stoerre som foelge av Wagners lov er bare sant innenfor en sosialistisk kontekst. Det er ikke Wagners lov som gjoer staten stor, staten er stor fordi utdanning, helse, pensjonssparing, arbeirsloeshetsforsikring og mye annet defineres som et offentlig ansvar og ikke et privat ansvar.

Om staten bare tok seg av forsvar, politi/rettsvesen, samt noedvending infrastruktur ville Wagners lov fortsatt vaere gyldig? (her tenker jeg foerst og fremst paa det aritmetiske poenget, og dermed ikke paa at folk naar de oppdager det vil bruke stemmeretten til aa faa andre til aa betale for egne oensker, noe som egentlig bare er et demoktratiproblem)

Foroevrig er jeg enig i at forskning som viser at gjennomsnittshoyden til en befolkning uten sko alltid vil vaere lavere enn gjenomsnittshoeden til en befolkning med sko ikke beviser mye.. men markedet trenger da heller ikke vaere fullstendig effisient for aa vaere langt bedre enn alternativet.

Til Voodoo-king: Store prosjekter (mega projects) er interessante fordi de innebrer koordinering av store, komplekse ressurser. Koordinering av omfattende og komplekse ressurser burde vre et greit sted starte hvis man nsker underske det privates og det offentliges effektivitet, ikke sant?

Sendrektighet og andre synder brukes som argument for at private eksempelvis m overta offentlige prosjekter, spesielt p infrastruktursiden. Privates overtakelse av private prosjekter er big business; offentlig-privat-samarbeid likes. Men hva sier tallene? Bent Flyvbjerg har studert en rekke store prosjekter i offentlig og privat regi. Les denne konklusjonen:

"Despite these reservations, one conclusion is clear from our analysis of
ownership and cost development for fixed links: In planning and decision making for this type of project, the conventional wisdom, which holds that public ownership is problematic whereas private ownership is a main source of efficiency in curbing cost escalation, is dubious. This, of course, does not rule out the possibility that other reasons may exist for preferring private over public ownership; for instance, that private
ownership may help protect the ordinary taxpayer from financial risk and may reduce the number of people exposed to such risk. But our study shows that the issue of ownership is more complex than usually assumed. We find that the problem in relation to cost escalation may not primarily be public versus private ownership".
Kilde: https://arxiv.org/ftp/arxiv/papers/1304/1304.4476.pdf

Jeg har ikke sett noe i Flyvbjerg nyere forskning som konkluderer annerledes; nemlig at "privat" eller "stat" er en for grov faktor for bli klok p eksempelvis koordinering av ressurser i store prosjekter.

En ting til: Du skriver om en alternativ virkelighet hvor "staten bare tok seg av forsvar, politi/rettsvesen, samt noedvending infrastruktur". Finnes noen slik stat (i et vellykket format)? Problemet med de strste nyliberalister er at de er like virkelighetsfjerne som grsdagens kommunister.

Til Trym Riksen: Store prosjekter (mega projects) er interessante fordi de innebrer koordinasjon av store ressurser. Koordinering av store ressurser burde vre et greit sted starte hvis man nsker underske det privates og det offentliges effektivitet, ikke sant?

Vil tro at det aa sammenligne hvor god ressursutnyttelse internasjonale oljeselskap har i forhold til statens direkte engjasjement vil gi et brukbart svar paa det spoersmaalet.

Nyliberalisme som begrep er for meg lite retningsgivende, saa den vil jeg ikke forsvare. I en tidligere blogg paapekte du at et vesentlig element i nyliberalismen er motstand mot demokratisk kontroll over oekonomien, men hva menes med dette ? I kina er det lite demokratisk kontroll over oekonomien saa dette kan jo bety at nyliberalismen egentlig er kommunistisk.

Til Voodoo-king: Her kommer du med en anekdote som tilsvar p min dokumentasjon (Flyvbjerg). I tillegg bruker du en veldig drlig anekdote. Den norske statens forvaltning av oljeressursene p havbunnen (ga bl.a. opphav til en egen offshoresektor) og finansielt (verdens billigste og beste forvaltning i megaklassen) har vrt s god at den internasjonalt regnes som et eksempel til etterflgelse. Riktignok bare en anekdote, men anekdoten din - som har med smtteri i det store og hele gjre - kan ikke tas alvorlig i en diskusjon om stat og privat.

Du skriver at nyliberalisme "som begrep er for meg lite retningsgivende". Det er derfor jeg skriver disse artiklene om nyliberalisme i et forsk p gjre begrepet enklere forholde seg til. Gi meg bare litt tid.

S skriver du flgende: "I en tidligere blogg paapekte du at et vesentlig element i nyliberalismen er motstand mot demokratisk kontroll over oekonomien, men hva menes med dette ? I kina er det lite demokratisk kontroll over oekonomien saa dette kan jo bety at nyliberalismen egentlig er kommunistisk".

Her bruker du to begreper p n gang, og da blir det mange baller i luften. Mener du virkelig at Kina er kommunistisk? Eller har Kina byd og tyd i kommunismen inntil den passer Kinas institusjoner? Hvis man pner opp for en videre definisjon av kommunisme - slik du implisitt gjr - hva hindrer dem med makt i kombinere "kommunisme" med elementer fra nyliberalismen? Jeg tror senere artikler vil kaste lys over denne tanken.

Knut Skaarberg

Knut Skaarberg

Takk for fin blogg, med mange interessante temaer og vinklinger.

I diskusjonen om nyliberalisme har jeg vanskelig for finne noen omforent definisjon. De fleste kildene p nettet refererer til von Mises, Hayek og Friedman, mens Mont Pelerin n blir kritisert for ha gtt for langt i sosialdemokratisk retning. At det finnes en rekke fremtredende personer som ser p seg selv som "free market" men prediker en sterk stat er hevet over enhver tvil - er det dette du sikter til?

Ellers synes jeg pstanden om at "staten vokser p grunn av sosialisme" bare delvis treffer. Er det ikke heller mangelen p knapphet og kreativ destruksjon (konkurser) som gjr at offentlig sektor legger beslag p s mye ressurser? ("doing more With more" - i stedet for "doing more With less")

Til Knut Skaarberg: I diskusjonen av begrepet nyliberalisme er det viktig reflektere over begrepene biografi og prosopografi. Jeg kommer tilbake til disse begrepene i en senere artikkel, men kan ta dem kjapt her. Mises, Hayek og Friedman kan pakkes inn i en biografi som gir leseren god forstelse av disse menneskene, men mest i isolasjon fra omverdenen. En prosopografi sker i motsetning til biografien utvide fokus til gjelde alle (bde Mises, Hayek, Friedman og titalls andre tankeledere). Nyliberalismen kan ikke forsts gjennom biografiens format; den passer inn i prosopografiformatet.

At offentlig sektor er stor, har mange rsaker og jeg har naturligvis ikke hele bildet. Wagner og Baumol var inne p noe vesentlig, nemlig at sykepleierenes produktivitet ikke holder tritt med eksempelvis transistorutviklingen (jf. Moores lov). Offentlig og privat er ofte misvisende som forklaringsfaktorer; god og drlig ledelse samt institusjoner synes vre bedre forklaringsfaktorer.

Til tross for en haug med undvendig bruk av store ord, er dette forenkling.

Jeg kan aldri ta serist folks pstander som avfeier ideologier og filosofier s lett som det...

"Likevel fortsetter lgnene leve." Er det et perspektiv du skriver om, eller en lgn? Du kommer med et perspektiv selv, ikke den objektive sannhet - eller skal jeg si, fra her jeg sitter, fra mitt perspektiv, at du sitter lyver?

Til Anonym: Store ord? Er det noe feil i aritmetikken til Wagner-Baumol og Sharpe? Er Wagner-Baumol og Sharpes aritmetikk irrelevant?

Dette er den frste artikkelen i en serie artikler. Da kan du ikke forvente f alt servert p et slvfat i den frste artikkelen.

For vrig har jeg ikke lovet komme med noen objektiv sannhet om alle sprsml; men det er likevel mulig avdekke lgner.

Etter aa ha skimmet neo liberalism paa Wikipedia ser det ut til at nyliberalismen ligger naermere klassisk liberalisme enn det inntrykket jeg har faat av ordet gjennom gjennom normal bruk, forskjellen er vistnok synet paa hvor sterk staten skal vaere samt at nyliberalismen er mer moderat i forhold til klassisk liberalisme eller laissez-faire capitalism men denne forskjellen skal ha blitt redusert fra ca 1980. Orginalt var den mer sett paa som en tredje vei.

En inkonsistens oppstaar..

Enten er nyliberalismen som den klassiske liberalismen, men da har nyliberalismen svaert liten oppsluttning, og innflytelsen er saa a si fravaerende

Eller saa er nyliberalismen mektig (noe du gjoer et poeng av ) men da er nyliberalismen bare en sosialistisk avart. dvs staten har ansvar for det meste, markedet i den grad det brukes er strengt kontrollert (kan passe paa skandinavia, tyskland etc).

Kan gaa med paa at nyliberalismen om den definers mer som klassisk liberalisme har mer inflytelse og utbredelse i USA men inkonsistensen vil fortsatt vaere der.

Til Voodoo-king: Du skriver "men da er nyliberalismen bare en sosialistisk avart. dvs staten har ansvar for det meste, markedet i den grad det brukes er strengt kontrollert (kan passe paa skandinavia, tyskland etc)".

Hva om du slyfer "sosialistisk" med "fascistisk"? Poenget mitt er at "sosialistisk" ofte blir som skylapper, eventuelt en kurv man skal putte alt man ikke liker oppi (man m for vrig passe p ikke gjre det samme med begrepet "nyliberalisme", dvs. kalle alt man ikke liker for nyliberalisme). Den mistanken jeg etter hvert vil vekke, er om det ikke finnes grums i nyliberalismen som helst m st uuttalt.

Ellers: Klassisk liberalisme er ikke det samme som nyliberalisme. Den virkelig interesserte leser anbefales lese Philip Mirowski (det finnes ogs noen foredrag av ham p Youtube); han skriver p en passe konspiratorisk og dermed underholdende (men tung) mte uten at det faglige kastes over bord.

Vanskelig ta dette serist s lenge begge "argumentene" baserer seg p hjemmesnekrede strmenn.

- Vennligst gi en referanse til noen serise kilder som har hevdet at det er "sosialismen" som frer til kt byrkrati.

- Vennligst gi en referanse til noen serise kilder som hevder at markeder er fullstendig effisiente. Flg gjerne opp med et praktisk eksempel p et system som er mer effektivt enn marked.

Til Pelle: Her er en kilde som argumenterer for at hyere andel stat er bevis for at nyliberalisme er en myte som hindrer samfunnsanalysen:

https://colinrtalbot.wordpress.com/2016/08/31/the-myth-of-neoliberalism/

Forfatteren skriver blant annet flgende:

"So at the start of ?neoliberalism? ? usually marked by the elections of Margaret Thatcher (1979) and Ronald Reagan (1980) ? the state was more than four times the size it had been in 1870. Even in supposedly ?liberal market democracies? like the USA public spending was around a third of GDP".

Forfatteren er professor i politikk. Intellectual yet idiot, som Taleb ville sagt.

Nr det gjelder pstanden om "fullstendig effisiente" markeder, s er det ingen som pstr at slike finnes; jeg pstr heller ikke at noen pstr det. Poenget mitt er at noens tro p markedet som en informasjonsprosessor som utkonkurrerer ethvert menneske eller komit er like underholdende og fascinerende som den er farlig fordummende.

Nr det gjelder flge "opp med et praktisk eksempel p et system som er mer effektivt enn marked", s kan denne nyanseringen av frihandelens historie kanskje vre av interesse?

https://www.amazon.com/Americas-Protectionist-Takeoff-1815-1914-Michael/dp/3980846687

Boken handler om hvordan USA ble en industriell stormakt gjennom proteksjonistisk politikk i stedet for frihandelspolitikk, dvs. "markeder".

Du hres nesten ut som en ekspert i markeder. Men kan du ikke da gi oss definisjonen av et marked? Husk at i vitenskaper flest opererer man med ganske presise definisjoner som andre i faget sttter opp om. S gi oss definisjonen av et marked siden markedet str s sentralt i din verdensanskuelse. Hvis definisjonen din av marked plutselig er fravrende eller flyktig nr du begynner tenke mer p den, hva sier det om din forstelse av "markedet"? Jeg tror du etter hvert (dette er den frste artikkelen om nyliberalismen) vil se at "markedet" egner seg i strre grad som en idhistorisk strrelse og ikke er noe som kan defineres med vitenskapelig presisjon eller ses p som en kilde til "spontan orden".

Jeg synes ikke din analyse treffer 100%.

Frst og fremst s er definisjonen av ny-liberalisme noe flytende. Det finnes definisjoner som gr p alt fra New Public Management til "ren" markedskonomi/austrian school og uregulert kapitalisme.

At staten vokser er ikke ndvendigvis bra. Men at staten vokser, betyr heller ikke at det er sosialisme som er rsaken, men ofte kombinasjonen av statens egeninteresse for ekspansjon (de som jobber der er mennesker som stadig har ideer og nsker bevege seg videre i omfang) kombinert med at staten ikke har en direkte, ressursbestemt markedsmekanisme som styrer omfanget.

Det er ogs uten tvil utrolig mange som sker seg til statlige jobber fordi de ikke takler risiko og nsker et "behagelig liv". I tillegg til det er den postmoderne staten stadig voksende fordi man utdanner store mengder mennesker som kun vil kunne jobbe i staten, og da ikke i verdiskapende roller.

Mange som jobber i staten er flinke, men det m fint g an skille mellom de som utfrer produktivt arbeide, som like godt kunne skjedd privat (helse, utdanning, infrastruktur) osv. som har en reel verdi som stttefunksjon for det private nringslivet, og den stadig kende mengden sofister og byrkrater som ikke tilfrer sammfunnet noen dokumenterbar verdi.

Staten's strrelse er sledes bestemt av politisk vilje til la dette skje, ved stadig la staten ta del i omrder den ikke fr har gjort, kombinert med at det ikke finnes konomiske sperrer.

Staten opererer nesten alltid i en monopolsituasjon der mottaker av tjenestene ikke har hverken anledning til kjpe av andre eller mulighet for nekte betale for tjenester en ikke bruker. Enhver bransje uten konkurranse, med rett til levere varer til de som ikke har bestilt men allikevel med loven i hnd kan kreve betaling, vil alltid vokse. P bekostning av generell velstand og innovasjon. I tillegg til dette, opererer staten i mange land innenfor omrder som har nesten uendelig ettersprsel, langt utover det som er ndvendig (helse, sosiale tjenester, m.fl) og begrensningen vil kunne ligge i politikk og smertegrensen for skatter/inflasjon.

Nr over 60% av de stemmeberettigede er indirekte eller direkte avhengig av staten, er det penbart at hverken politikere eller velgere vil sette bremsene p fr det pvirker deres egen lommebok eller evne til oppn makt. Dvs. vi lever i en verden der vi uungelig gr mot en strre og strre stat, inntil den minskende private sektoren til slutt ikke lenger klarer eller nsker finansiere offentlig sektor lenger. Dette har med folks rasjonelle egeninteresser gjre, men uheldigvis har ikke flertallet av befolkningen evne eller vilje til tenke langsiktig og alt for mange tror at staten skaper verdier.

Staten skaper ALDRI verdier, selv om den har en god del ansatte i stttefunksjoner som gjr verdiskaperne mer effektive. Inntil kostnaden overstiger nytteverdien. Det staten gjr er redistribuere verdier til dem det er politisk opportunt redistribuere til, samt seg selv (dvs. statsansatte, politikere og selskaper via lobbyvirksomhet)

Vi har vel ingen kjente tilfeller der en stadig kende stat frer til hyere velstand, utover ndvendige funksjoner - heller det motsatte. P den ekstreme siden har vi 1900-tallets ismer, sist manifistert via en fullstendig kollaps i Venezuela.

Staten br ikke vre et ml i seg selv, men et verkty vi kan bruke der vi ikke finner bedre og mer effektive mter lse noe p. Dette er ren logikk og artimetikk og ikke ndvendigvis ny-liberalisme. At kalkulatoren peker p at noe kan gjres billigere utenfor staten, er ikke ndvendigvis negativt.

Ingen av tingene du skriver gjr Hayek sin analyse i "The Road To Serfdom" mindre relevant, selv om det virker som om du personlig har strre tro p statens oppriktige evne til begrense seg selv til hva som er positivt totalt sett.

Vil forvrig anbefale "A Macat Analysis of Friedrich Hayek's The Road to Serfdom".

Til Bjrn: Jeg skriver disse artiklene for provosere frem refleksjoner som skyldes myter, overtro, lgn og bedrag. De burde vre midt i blinken for deg. La meg utdype.

Du skriver at "Staten skaper ALDRI verdier". Det er en kategorisk pstand som det er lett bevise er basert p en misforstelse; noen har fortalt deg lgner som du har slukt rtt, og som du n gjentar i kommentarfeltet p bloggen.

La meg forklare hvorfor du har misforsttt: Tenk p alle de selskaper, funksjoner og eiendeler som har blitt privatisert. Nr noe var p statens hnd, skjer det i din verden ingen verdiskapning. Men nr det samme selskapet/prosessen/eiendelen har gtt over til privat hnd, da skapes verdier, eller? Med andre ord er det hnden som eier som avgjr om det skapes verdier, eller? Du ser alts ut til mene flgende:

Selskap A i statlig hnd = null verdiskapning (og null verdi)
Selskap A i privat hnd = positiv verdiskapning (og positiv verdi)

Ser du n det ulogiske i tankesettet ditt?

De neste artiklene er ment provosere til refleksjon. Hper du flger med!

:)

En alternativ presse som tar over for dagens fake news,ville nok ftt NWO frem i lyset, og bak ls og sl der de hrer hjemme.

Trym: Jeg er ikke uening i pstanden din, men du misforstod meg muligens litt med vilje.

Staten i seg selv skaper ikke verdier. Det at det er en "stat" gjr det ikke mer verdiskapende i seg selv. Mulig jeg ikke formulerte meg helt klart, fordi hva som er penbart for meg selv ikke ndvendigvis er det for andre.

Dersom staten deltar i markedet og selger produkter og tjenester(Statoil, Telenor osv.) s skaper den verdier. Dersom den ikke skaper noe, men tar av verdiskapningen til andre for finansiere seg selv gjr det den ikke.

Dersom du skal argumentere for at staten skal vre verdiskapende i form av vre stat, m det jo vre i kraft av noe unikt bare den kan klare. Det viktigste en stat kan gjre er srge for sikkerhet, forutsigbarhet og produktivitet til flest mulig. Dernest er det jo nesten uvesentlig hvor folk jobber, s lenge det er mest verdi skapt per arbeid utfrt.

Jeg synes ikke du p noen klar mte klarer f frem noe budskap om hva som gjr selskapsformen "stat" mer effektivt en et ASA.

Om vi skal se rent filosofisk p det, s er jo ikke staten noe annet enn et hvilket som helst annet selskap, men gjerne et selskap som har monopol p gitte marked. Jeg hper vi ikke er grunnleggende ueninge i om monopol er gunstig eller ikke.

Forskjellen er i teorien at generalforsamlingen er "folket" vs. en gruppe av investorer. I praksis er det staten i seg selv, som ender med vre statens generalforsamling, fordi de fleste velgerne ikke tar jobben sin som investor srlig serist, eller de gis ingen reell mulighet (byrkrati, indirekte demokrati, lobbing osv).

Poenget mitt var at "stat" i seg selv ikke er noe unikt, og faren med det er at det blir bukken som passer havresekken i alt for stor grad, og da vil insiderne srge for seg og sitt.

I et privat selskap er det jobben en investor har, men det forventes at de gjr den jobben, og om de ikke gjr den s har de seg selv takke om det gr drlig.

Det er ingen brekraftige private selskaper som noen sinne ville gitt bort 50-60% av stemmene p generalforsamlingen til de som stemmer for (lnefinansiert) utbytte som er strre en avkastningen. Like lite som om 40% av aksjonrene ville gtt med p rlige tilskudd til aksjekapitalen, uten at de andre 60% gikk ned i aksjeandel. Da ville de bli sakskt. Aksjonrer har langt strre beskyttelse mot andres usolidariske oppfrsel enn det velgerne har.

Finner det interessant at du ikke svarte p noe annet enn det ene, isolerte sitatet du tolket annerledes enn meg selv :)

Til Anonym: I hele den lange kommentaren din var det ett ord som var uthevet, og det var i setningen "Staten skaper ALDRI verdier". Nr den kommer etter en artikkel om nyliberalisme, s trodde jeg ikke det var mulig misforst den setningen. Jeg antok at resten av innlegget ditt var skrevet med samme innsiktsniv, s da konsentrerte jeg meg kun om den tilsynelatende viktigste setningen i kommentaren din.

Det du synes sette sprsmlstegn ved, er "stat" som eier- og styringsform. Men da er vi inne p en helt annen arena, hvor litteraturen er rik ogs innenfor privat eierskap isolert sett. Bare ta en titt p disse kildene:

(1) Thorstein Veblens 1923-bok om "Absentee ownership and business enterprise in recent times".
(2) Berle og Means' 1932-bok om "The moderne corporation and private property".
(3) Michael Jensens 1989-artikkel om "Eclipse of the public corporation".

Med andre ord er debatten om eierskap og styringsform rikere enn privat vs. stat. En debatt om optimalt eierskap og styring er derfor rikere enn nyliberalister vil ha det til; all den tid nyliberalisme gjerne koker ned til "market good, government bad!".

Vet ikke helt om du likte dette svaret, men jeg er ikke s sikker p om din utdyping gjr poenget ditt s mye klarere heller all den tid eierskap og styringsform krever et nyansert syn p temaet.

Du fortsetter jo bare din agressive og dypt usaklige argumentasjon. Du kaller folk med andre meninger idioter og utver pinlig drlig hersketeknikk ved spydig kalle meg en "ekspert p markeder" fulgt av pstander om hvor dum jeg kommer til fle meg nr jeg bare har hrt dine fantastiske tanker.

Jeg ba om en kilde p noen (nyliberale) som har psttt at grunnen til en voksende stat er "sosialisme". Du kommer med et essay som sier at det er liten eller ingen motsetning mellom voksende stat og nyliberalisme. Jeg venter fortsatt p hvem denne strmannen din er.

.

"Neoliberalism is a convenient myth invented by opponents of any type of pro-market reform or political position that recognizes markets may ? in the right circumstances ? be a good thing. Everyone from moderate social democrats to the most lurid free-marketeers gets lumped together under a convenient ?neoliberal? label. I suppose it saves the bother of actually thinking, but otherwise it is not helpful."

Dette sitatet fra Talbot er vel greit ta med seg

Til Pelle: Huff, hvor skal jeg begynne.

Du ba om en kilde p noen som stiller seg bak flgende setning fra artikkelen min:
=> Staten er for stor, men den bare vokser og vokser p grunn av sosialisme.

S viste jeg til en kilde, en professor i politikk, som skriver blant annet flgende:

"Now it is true some of these things began to happen, but on a far smaller scale than a real ?neoliberal? agenda would suggest. In most OECD countries public spending at most stabilized and in some cases continued to grow as a proportion of GDP from 1980 onwards. The OECD itself says that public spending averaged 40.5% of GDP in 1986. A decade of ?neoliberalism? later and it was 42.1% of GDP. By 2005 it was 40.1%".

Jeg synes det lukter av en nyliberalist som bruker statens hye, men utflatende offentlige budsjett som bevis p at den nyliberale agenda ikke har ftt gjennomslag de siste tirene. Jeg kalte dette logikken til en "intellectual yet idiot". Det var tilfeldigvis nettopp denne professorale tullballartikkelen som ga meg iden til denne artikkelen om to nyliberale lgner. Jeg burde kanskje brukt en bedre kilde for f frem poenget mitt selv om jeg selv synes poenget er klokkeklart.

La oss g til en bedre kilde, nrmere sentrum av det nyliberale tankekollektivet, til Milton Friedman. I artikkelen "We have socialism, QED" fra 1989 (det var p den tiden stblokken falt og nyliberalistenes selvtillit steg mange hakk). Her skriver Friedman blant annet flgende:

"What is socialism? In its purest form, socialism is government ownership and control of the means of production. Ownership of anything implies the right to the income produced by that thing. All means of production in the United States ? people, land, machines, buildings, etc. ? produce our national income. Spending by government currently amounts to about 45 percent of national income. By that test, government owns 45 percent of the means of production that produce the national income. The U.S. is now 45 percent socialist".

Med andre ord: Iflge Friedmans logikk er samfunnet x prosent sosialisme, og nr statens andel ker med y pga. Wagner-Baumols produktivitetsaritmetikk, har samfunnet blitt x+y prosent sosialisme.

Du m vkne opp fra den komfortable svnen du befinner deg i. Friedman har sgar sltt fast flgende om sosialisme:

"The businessmen believe that they are defending free enterprise when they declaim that business is not concerned "merely" with profit but also with promoting desirable "social" ends; that business has a "social conscience" and takes seriously its responsibilities for providing employment, eliminating discrimination, avoiding pollution and whatever else may be the catchwords of the contemporary crop of reformers. In fact they are?or would be if they or anyone else took them seriously?preaching pure and unadulterated socialism. Businessmen who talk this way are unwitting puppets of the intellectual forces that have been undermining the basis of a free society these past decades".

Det i det hele tatt ta sosiale hensyn er "pure and ubadultured socialism", iflge Friedman. Med andre ord henger begrepet "sosialisme" lst hos nyliberalister og det brukes om enhver form for statlig andel av statsbudsjettet.

Ok, da har du bakgrunnen for setningen min i artikkelen ("Staten er for stor, men den bare vokser og vokser p grunn av sosialisme"). Jeg synes den str seg godt nr man ser hvordan nyliberalister analyserer verdiskaping i samfunnet og mten de bruker sosialismebegrepet p.

S til sist tilbake til Intellectual Yet Idiot professor Talbot som hevder at nyliberalisme er en myte. Jeg kommer tilbake til den pstanden i neste artikkel. Heng med!

Kilder:

http://www.nytimes.com/2008/10/19/opinion/19opclassic.html

https://www.colorado.edu/studentgroups/libertarians/issues/friedman-soc-resp-business.html

Glimrende artikler!

Liker ogs dine svar i kommentarfeltet.

Til Tom: Takk for hyggelig tilbakemelding. Fantomet sa som kjent at man skal vre hard mot de harde i tilbakemeldingene. S tilbakemeldingene brer kanskje litt preg av fantometfilosofi ;)

Leve fantomet!

*

S noen sprsml til markedsliberalistene:

- Hva er et samfunn?

- Hvorfor finnes samfunn?

- Er samfunn og stat det samme?

- Hva er verdiskapning?

- Hva er ikke verdiskapning?

- Eksiterer nringslivet (og markedet) p grunn av samfunnet, eller eksisterer samfunnet p grunn av nringslvet?

Riksen - du har utviklet deg til bli en full-stack utvikler p kommentarfeltet. De gamle og gr har vanskelig for flge med.

Jeg prver etter beste evne flge tankerekken din her. Riktignok har jeg litt problemer med flge dine synspunkter om Trump og Brexit, opprret mot elitene og nyliberalismen. P meg virker det som du ser en sammenheng her. Tolker jeg deg riktig hvis du mener s (i en abstrakt forstand selvsagt)?

Ellers s skriver du mye om holdningene til de som har det ideologiske hegemoniet i den globale konomien (og det er forsvidt interessant nok), men du unnlater nevne at dette hegemoniet (i flge Marx) m hvile p visse materielle og strukturelle forhold om det skal ha betydning. Kanskje du kan gjre deg selv en tjeneste ved trekke linjene (demonstrere sammenhengene) mellom idehegemonistene, og det nye oligarkiet som har oppsttt i kjlvannet av den digitale konomiens gjennombrudd med "winner takes all" effekter omkring rent-extracting platformer. Da vil kanskje dine synspunkter f sterkere brodd. Om jeg leser dette innlegget isolert kan det fremst som et av mange angrep p EMH, og jeg tror ditt anliggende er litt bredere enn det.

Til Magnus: Takk for tilbakemeldingen. Interessant det du sier om flge tankerekken min. For er det egentlig mlet at leseren skal f i klartekst det jeg mtte mene? Er Reader's Digest mlet? Eller kan jeg ha andre ml, f.eks. sette i gang, provosere frem en tankeprosess hos leseren basert p nysgjerrighet?

Jeg skriver disse bloggkommentarene s si uten tanke p at det skal passe inn i noen ramme utover den jeg lager selv. Det gir en del frihet til utvikle og kommunisere en tankerekke som jeg vil.

Mine synspunkter p Trump og brexit er at de begge er uttrykk for folkets vilje gjennom demokratiske valg. Jeg har stor respekt for den institusjonen vi kaller demokrati. Det jeg reagerer p i s mte, er elitens latterliggjring av Trump og brexit, og dermed demokratiet som institusjon. Jeg ser p bde brexit og Trump som resultater av mange rs mislykket politikk. I stedet for rette p politikken sin forsker etablerte politikere rette p velgerne. Og de har media med seg i oppdragelsen av velgerne og latterliggjringen av folkemeningen. Hva har s dette med nyliberalisme gjre? Jo, jeg tror nyliberalisme er en sentral ingrediens i de siste tirenes mislykkede politikk. Selv IMF har begynt reflektere over dette (Neoliberalism: Oversold? 2016).

Nr det gjelder de to lgnene jeg tok for meg i denne artikkelen, s er de bare to sm drypp oppi en stor suppe. At jeg tar for meg lgnen om at "ingen slr markedet", har ikke s mye med at jeg isolert sett vil EMH (hypotesen om effisiente markeder) til livs (i en del tilfeller kan fortellingen om effisiente markeder ha sin misjon ved gjre folk ydmyke i forhold til spekulasjoner i verdipapirmarkedet). EMH er bare en bitte liten, men ikke uviktig, del i det puslespillet som utgjr tankesettet nyliberalisme.

Ok, vet ikke om du ble s mye klokere av dette. Setter uansett pris p din tilstedevrelse p bloggen over mange r! Selv om det ikke skal vre et ml komme til enighet i ett og alt.

Trym: Det er ingen tvil om at eierskap og eierformer og alt det andre du nevner kan det skrives 10 binds bker om, men uten at du er villig til definere kriteriene for det du skriver, slik jeg etterspr s blir det jo bare "word salad".

Hva er din definisjon av ny-liberalisme? Er det alle som nsker privatisere deler av statlig virksomhet? Er det de som argumenterer prinsipielt for hva staten skal bedrive eller ikke? Var f.eks. Tony Blair en ny-liberalist med hans bde privatisering og NPM? Er det alle som ikke ser helt poenget med statlig eierskap, nr private kan levere en like bra tjeneste?

Mange mener at bde Tatcher, Bush, Clinton m.fl. var ny-liberalister, men feller for dem alle var jo at staten vokste ogs under dem, akkurat som den gjr under Hyre og FrP. Viser ikke det at staten lever sitt eget liv, p tvers av politiske festtaler?

Jeg siterer gladelig Confucis (eller noen mener Sokrates): The beginning of wisdom is to call things by their proper name.

Mener du at alle som nsker privatisere eller la vre nasjonalisere om du vil, basert p rasjonelle og saklig grunnlag er ny-liberale?

Mener du at noen som har et prinsipielt syn p at staten ikke br konkurrere med nringslivet (dvs. egne skattebetalerne) om levere en tjeneste, er ny-liberale? Er fjerning av Telenor's monopol ny-liberalt?

Det mangler kontekst. Du kritiserer ny-liberale som gruppe som "religise" uten komme med eksempler.

Te: Dette er vel ganske enkle ting svare p, uansett hvor man str politisk.

Hva er et samfunn. La oss se. Det kommer an p hvem du spr men generelt s er det en gruppe mennesker som lever i en symbiose, der folk er avhgenige av hverandre, som sammen skaper en slags kultur og marked der man bytter kunnskap, tjenester og varer til alles beste.

Samfunn finnes penbart fordi mennesker biologisk sett ser ut til vre tilpasset en form for stammesamfunn. Man kan ogs argumentere for det rasjonelle og vilje-baserte elementet, at det penbart er til felles beste kunne utnytte menneskelige ressurser og produksjon til gjensidig nytte.

Den moderdne, gigantiske staten er et relativt nytt konsept i verdenshistorien. Samfunn og stat er ikke det samme, men i et samfunn som har en stat er de penbart gjensidig avhengige av hverandre. Jeg vil si at dette har vrt argumentert opp og ned siden opplysningstiden, men jeg heller til Locke mer enn Hegel i filosofisk sammenheng. Det vil si at "staten" er en av flere mulige mter organisere felles gjreml i et samfunn. Grovt sett, enten er staten opprettet ved makt og ingen borger str over staten og de tilhrer dermed denne (Hegel), mens det er penbart at samfunn eksisterte fr noen kom opp med konseptet om den moderne stat. Locke, Spinoza m.fl. argumenterte at staten kun var et verkty for borgerne, og kunne fjernes i det yeblikket den ikke lenger tjente disse. E.g. "No taxation without representation", "The wise man lives under the regime of reason".

Verdiskapning ligger i ordet. Man skaper en verdi av noe, utover det den opprinelig var. En bonde gjr om jorda til korn, mlleren maler korn og bakeren lager brd. En lege skaper verdier ved behandle en syk person som ellers ikke ville vre i stand til jobbe, s sant ikke prisen p behandligen overstiger verditapet det forhindrer (heri ligger ogs en indirekte effekt, fordi mennesker ofte har familie som ogs jobber etc).

Det som ikke er verdiskapning er vel penbart. Alle former for parasitt-virksomhet der man gjr seg selv uunvrlig ved hjelp av lover, makt, sofisme, og fr betalt for det uten tilfre noen verdi (eksempler: korrupsjon, kriminalitet, konomisk motivert lobbyvirksomhet og undvendig byrkrati). De som ikke bidrar p noen mte som gjr totalen av samfunnet mer produktivt, er penbart ikke netto verdiskapere, selv om det de gjr kan ha verdi isolert sett.

Definert p en annen mte. "Makers and takers". Bruker du mer enn du gir tilbake eller produserer, er det negativ verdiskapning. Se ogs Pareto-prinspippet.

Interessant artikkel.

Jeg ser frem til resten av serien.

rlig talt ser jeg frem til kommentarene som kommer for jeg ser allerede hvem som reagerer p dette. Kommentarene som har kommet til n har for meg virket til vre srdeles "innholdslse" og mer kverulerende om definisjoner enn hva du egentlig skrev. Men forventet du egentlig noe annet nr du begynte skrive om noe som handlet om en gren av liberalismen.

Til Roger: Ofte blir diskusjoner p nettet redusert til semantikk. Jeg tror det kan ha noe med den moderne utdannelsen gjre; vi lres opp p skolen til fokusere p detaljene og ikke helhetsbildet.

For vrig var de kritiske kommentarene omtrent som ventet, og det er p sett og vis litt provoserende nr man har en iboende tro p menneskets kreativitet, evne til selvstendig tenkning og fri vilje; det er mye morsommere nr folk kommer med innspill som de har tenkt gjennom selv enn at de inntar de rollene som er besatt av hns og sauer i Animal Farm.

Knut Skaarberg

Knut Skaarberg

Det er mulig vi leser Friedman sitatene forskjellig her; han sier ikke noe om rsaken til at statens andel av konomien ker, men argumenterer for at en blandingskonomi kan ses p som en viss prosent sosialisme. Dette gr mer p begrepsdannelse enn rsakssammenhenger.

Men at begrepet sosialisme henger lst hos en del toneangivende konomer synes jeg du har dokumentert godt.

Til Knut Skaarberg: Jeg leser sikkert Friedman-sitatene som djevelen leser Bibelen. Men det kan vel ikke herske noen tvil om at Friedman foraktet sosialisme nr han beskrev det vi i dag kaller "brekraft", "socially responsible investing" osv. for "pure unadulturated socialism"?

Jeg er for vrig enig i at han ikke sier noe her, i de to lenkene jeg oppga, om rsaken til statens andel av konomien, bortsett fra at han mener statens andel er for stor. Det var derfor han kjempet mot det han omtalte (ikke i lenkene jeg oppga, men andre steder) som "kollektivisme"; snn sett kan vi argumentere for at Friedman s p kollektivisme som rsak til statens for store rolle i samfunnet.

Eivind Iversen

Eivind Iversen

"en del lesere blir overrasket over at det finnes et begrep som nyliberalisme"

Mitt inntrykk her heller at dette begrepet brukes ofte, men at ingen forteller hva de mener med det.

Typisk ser jeg det brukes om de som kjemper for innfre mest mulig EU-regler. Men, det innfre mest mulig sentralstyrte regler er ikke akkurat liberalt, p noen mte. S den eneste flelsen jeg sikker igjen med da er at de som snakker om "nyliberalisme" prver finne p et innholdslst nytale-ord (ref Orwell).

Til Eivind Iversen: Du skriver: "Mitt inntrykk her heller at dette begrepet brukes ofte, men at ingen forteller hva de mener med det."

Det kommer mer om begrepet nyliberalisme i senere artikler.

Nr det er sagt, s snakker jo folk i det moderne samfunnet om markedet hele tiden, men har du noen gang sett en definisjon av markedet? Hvordan kan det ha seg at folk snakker s mye om noe som ikke er krystallklart definert? Hvordan kan noe som er s diffust definert som markedet ha blitt til en hjrnestein i det moderne samfunnet?

Ser du poenget mitt?

Av en eller annen grunn (som jeg kommer inn p senere) anklager nyliberalister brukerne av begrepet nyliberalisme for bruke et ord uten en klar definisjon. Dette er en vanlig forsvarsmekanisme blant nyliberalister. Men begrepet nyliberalisme var ikke alltid noe fremmed og uutalt for nyliberalistene. Mer om det ogs om ikke s lenge.

Til Trym: Du besvarer ikke sprsmlene, men kommer med pstander om de som stiller dem og rsaksforklarer sprsmlene med "forsvarsmekanismer".

Jeg er tilhenger av et fritt marked, men at staten vokser av andre rsaker enn politisk ststed er velkjent. Det har bl.a. med at folks egeninteresse alltid trumfer politisk ststed i en befolkningsgruppe, fordi det ene er flelsesrelatert i strre grad enn faktiske fysiske behov. Det er omtrent ingen som bryr seg om ideelle verdier dersom ikke grunnbehovene i Maslows er dekket.

Det er vel noe av det du ogs forsker formidle, men skaper en form for strmenn der alle som er for et friere marked ndvendigvis har ideologisk-religise motiver (les: irrasjonelle), og skylder p sosialisme.

Det er svrt f som er s virkelighetsfjerne at de tror p sosialisme og et egalitrt samfunn der vi kan skape verdier, uten ogs ha f.eks. "division of labour" (eller spesialisering, om du vil) og motivasjonsfaktorer for yte noe ekstra.

Sosial- og markedskonomi har alltid vrt en slags religion, p like linje med alle mulige ismer, inkludert statisme. Ingen av disse modellene klarer forutse menneskers behov, endringer i teknologi og kultur osv. Jeg kan ikke se at dette er noe spesielt for "ny-liberalister" (som du nekter definere).

Grunnlagget for artikkelen din er interresant nok, men det blir litt som Platos dialoger, hvor han konstruerte en motstander og argumenterte mot denne, for f frem et poeng. At noen du putter i boksen "ny-liberal" bruker sosialisme som rsaksforklaring, betyr ikke at alle gjr det.

Din definisjon blir litt som "alt-right" som "alle vet" er ille, men ikke helt hvorfor eller hva de egentlig str for.

Hvorfor vinkle det p en slik mte, nr det faktum at staten vokser uansett idelogi er et interessant fenomen i seg selv (derav relevante problemstillinger som "deep state" med engeinteresser, habilitetskonflikt med velgere osv).

Jeg ser forvrig frem til lese oppflgeren og din definisjon av "ny-liberalister". Jeg hper dog at du klarer f frem poengene dine uten ty til strmenn eller bssetting.

"Jeg tror det kan ha noe med den moderne utdannelsen gjre; vi lres opp p skolen til fokusere p detaljene og ikke helhetsbildet."

Trym, dette er noe av det liker med skrivingen din. Du prver se helt andre veier enn "normalen" for finne et svar.

Jeg jobbet som lrer i vgs. under innfringen av Reform 94. Da dukket "ml" opp som noe sentralt. Det endte opp med at undervisningen ble delt opp i mange delml, og man la opp til at mlene skulle ns i en "blokk" med undervisning.

Resultatet ble en veldig fokusert undervisning mot dette mlet. Nr mlet ble ansett for ndd, hadde man en vurdering, typisk en prve eller innlevering. Dette ble til en karakter. S var det p'n igjen med neste ml. Resultatet ble at elevene ble vurdert ut i fra mange relativt enkle ml, uten at de ble testet for forstelse av den store sammenhengen. Siden hvert ml var relativt enkelt i den store sammenhengen, fikk man ogs mange gode del-karakterer som til slutt ble en god standpunktkarakter. Uten srlig reell forstelse...

Dette passer rett inn i den ideen mange har, om at det som ikke kan telles, det finnes ikke. Skolen teller som gale, men de teller ikke det som virkelig har betydning.

Vi ser ogs n at folk med tilsynelatende god utdanning er mer opptatt av snakke seg ut av et problem, enn av lse det. Er det fordi de mangler den forstelsen som ligger i det finne en lsning?

Resultatet begynner bli synlig. Lite kunnskap om strre sammenhenger, hang til tro p enkle lsninger, og ingen kunnskap om fortiden, selv ikke den nre. Da er det lett bli manipulert.

Til te: Merk deg at hele forskerverdenen har valgt dele opp faglige bidrag i bittesm stykker gjennom artikkelformatet. skrive bker, hvor man kan fullfre et resonnement fra A til gir ingen anerkjennelse. Forskning i artikkelformatet passer nok bedre i de harde vitenskapene enn i de mykere, som samfunn og konomi. SSB nsket som kjent g den veien; det vil si et SSB som ikke forstr - enda verre; misforstr - de tallene de er satt til forvalte.

Merk at artikkelformatet passer som hnd i hanske for nyliberalisten; forskning i standardformat som gis skr avhengig av en publikasjons betydning (og denne betydningen settes gjerne som flge av en algoritme).

Ja, jeg har nok ftt med meg at lange tanker ikke er s populrt for tiden. Lange tanker kan fre til ubehagelige situasjoner hvor man finner ut at det man frst tenkte, ikke er s smart likevel. Da er det mye mer behagelig bruke tiden p samle "likes".

Det er ogs verdt merke seg at de som er unge n, har svrt kort "attention span". Det er skummelt med tanke p at de heller ikke har srlig god forstelse for de lange linjene.

Presentasjon av kompliserte emner p en komprimert mte er en effektiv mte manipulere dem p.

Den generelle delen av lrepalnene som ble innfrt i 1994 er vel fortsatt gjeldenede, selv om endringer er p gang. Den har "ingen" hrt om etter 2000 i alle fall. Den er ment bygge opp under kritisk tenking og refleksjon, men det krasjer med kravet om at elevene skal ha et bestemt antall timer i fagene. Nde den skolen som ikke kan legge frem bevis p at elevene har ftt minst det antall timer i et gitt fag som str spesifisert i lreplanene.

Skolene har gjenatte ganger gtt p UDIR for f et svar p hvordan de skal forholde seg til generell del nr de ikke fr tidsressurser til jobbe med den. UDIR kommer kun opp med noe om gode prosesser og samrbeid osv.

Dette er renspikket sabotasje av opplringen, men det er vel krefter i det systemet som ikke nsker at ungdommen skal f evnen til tenke kritisk. Det er kun forbeholdt festtalene.

Nr det gjelder SSB er det et eksempel p hva som kan skje nr et organ begynner leve sitt eget liv, og at "eier" ikke er bevisst, eller kanskje heller bevisst ubevisst om tingenes tilstand.

Hva er hensikten med SSB?

Er det bedrive forskning som gir status i den store verden, eller det fremskaffe informasjon som gjr at landet kan drives p en fornuftig mte?

Hei

Er fan av bloggen, befriende med en reflekterende politisk ukorrekt stemme :)

Tanker:

Det du nevner rundt ledelse som en oversett faktor er veldig interessant. Om en privat aktr lser et offentlig oppdrag vellykket kontra en offentlig aktr, kan avgjres av ledelse som faktor fremfor ideologiske grunner(markedets uovertruffenhet). Der har vi i offentlig sektor helt klart et uforlst potensiale som vi kan ta ut p flere omrder ved strammere rammer fremover. Er likevel redd at organiseringen av offentlige aktr sin konkurransekraft vil vre vel som avgjrende, det kan en vel kategorisere under ledelse ogs men velger trekke det frem som eget punkt:

Fagforening, trygghet fremfor resultat.

Hvert enkelt menneske sitt initiativ; I Sovjet ble det klaget p lav produktivitet i snitt grunnet at lnna kom uanhengig av resultat. Om vi overfrer det til Norge der jobb i stat/kommune er relativt trygge jobber og krav til resultat kommer i andre rekke. Kan ikke tryggheten i offentlig sektor sikret av sterke nasjonale fagforeninger bli den strste hindring for prestasjoner eller endring?

Konkurranseevne.

Kommuner og stat er vevd sammen til en strre organisering riktignok med noe handlefrihet men under strenge sentraliserte rammer. Et eksempel som er innteressant gjelder utfordringer tidligere med for f barnehageplasser, en benyttet initiativ og incentiv(profitt) til private aktrer og fikk lst mangelen relativt raskt. Hvorfor klarer ikke det offentlige p kort varsel organisere bhg utbygging og drifting etter behovet. Jobber en ut fra feil ml, eller muligens har ikke det konsekvens for ledere som ikke gjr jobben sin (ref avsnitt over trygge jobber). Det sies (burde hatt referanse) at s snart en organisasjon blir stor nok, faller innovasjonsevnen (Nokia, Microsoft og i skrivende stund Apple), vil en ikke mtte organisere statlige etater og kommunene p en helt ny mte for gjre dem istand til lyse samfunnsoppdrag konkurransemessig like bra som private aktrer.. Slik at det frst da str og faller p ledelse ?

Mvh Willy

Til Willy Sgrov: Hei og takk for god kommentar.

Ledelse er et interessant tema. En del hevder at motivasjon kommer fra bde indre og ytre faktorer. Et prissystem er selvsagt godt for utlse ytre motivasjon; men i det offentlige m man kanskje spille vel s mye p indre motivasjon? jobbe for det felles beste kan kanskje bli en motivasjon i seg selv?

Fagforeninger kan tenkes bli det kompetente arbeidets verste fiende. Ser vi ikke tendenser til det i Europa? Men i Norden har vi kanskje vrt flinkere til integrere fagforeninger slik at de ikke jobber mot sunn fornuft, men med?

I Norge brukes ofte Vinmonopolet som et eksempel p et selskap - en monopolist - som klarte heve seg fra det gr til bli en kompetent, populr offentlig enhet. Ogs Flytoget er et eksempel p at NSB kan levere hvis forutsetningene er til stede; tenk deg hvordan Flytoget hadde blitt brukt som eksempel p det privates triumf hvis tjenesten ble privatisert fra dag n for snart 20 r siden.

Eksemplene er ment illustrere at det ikke finnes en naturlov som tilsier at privat alltid er best, mens offentlig alltid er drligst. Det er mer komplisert. Snn sett br ledere i det offentlige slutte klage og i stedet bruket huet, vre kreative og levere. Enig?

Hei

Veldig enig i at Vinmonopolet og flytoget viser hvordan en kan lykkes med god ledelse selv uten privatisering.

Temaet du belyser mener jeg er veldig relevant nr det kommer til ledelse i det offentlige. For stort fokus p myten om at offentlig sektor er spesiell og ikke kan sammenlignes med privat sektor, m avlives. En kan fint bruke hue jobbe frem en tydeligere ledelseskultur der resultatoppnelse er fokus

Mvh Willy

Skriv en ny kommentar