hits

Elitens kamp

Bak SSB-brket skjuler det seg en rekke interessante kamper. Ikke minst kampen for redusere demokratisk kontroll med staten.

I et dokument fra 2008 gir Christine Meyer et sjeldent pent innblikk inn i baktanken med reformer i det offentlige.

Reformen var radikal fordi den representerte et skift mot mindre politisk kontroll, skriver den tidligere SSB-sjefen om reformer hun utformet for 15 r siden.

Dokumentet det er snakk om, er artikkelen Making Radical Change Happen Through Selective Inclusion and Exclusion of Stakeholders. Artikkelen er publisert i et fagtidsskrift, men er egentlig en kort innsideberetning om Meyers personlige erfaringer som Victor D. Normans hyre hnd p begynnelsen av 2000-tallet; da Norman var statsrd i Bondevik II-regjeringen og Meyer hans statssekretr. Beretningen gir innblikk i en helt spesiell type lederatferd hvor manipulasjon, ekskludering og utnyttelse av opparbeidet tillit er det sentrale. Men det er sitatet om elitens (det unorske ordet elite brukes flere steder i artikkelen) forsk p redusere politisk kontroll som er det mest interessante fordi det minner om maktprosjekter i andre deler av den vestlige verden hvor det viser seg at nyvalgte politikere ikke fr gjennomslag for sakene de vant valget p fordi de motarbeides av et system utenfor politisk kontroll.

Man skal ikke ha spesielt god fantasi for se likhetstrekk mellom det som beskrives i Meyers artikkel fra 2008 og det som har skjedd i SSB under hennes ledelse. Fordi det er likhetstrekk mellom det som har skjedd i SSB, med bl.a. ekskludering og tilsynelatende hastverk i gjennomfringen av prosesser, er det naturlig se for seg at setningen fra 2008 om mindre politisk kontroll ogs er relevant for forst det som har skjedd i SSB de siste rene. Fordi mindre politisk kontroll ogs er en del av det globale nyliberalistiske prosjektet, blir setningen spesielt interessant.

I boken The Road from Mont Pelerin: The Making of the Neoliberal Thought Collective fra 2009 forsker Philip Mirowski kort redegjre for det som definerer nyliberalismen. I det fjerde av 11 punkter som definerer nyliberalismen skriver Mirowski bl.a. flgende:

En primr ambisjon i det nyliberalistiske prosjektet er omdefinere form og funksjon i staten, ikke delegge den.

Og i punkt fem fortsetter Mirowski slik:

...men det forklarer ogs hvorfor nyliberalistiske bevegelser m ske konsolidere politisk makt ved operere fra innsiden av staten.

Nr folk hrer ordet nyliberalisme, har jeg inntrykk av at de blir sprrende i blikket som om begrepet var noe diffust og abstrakt. Faktum er at Milton Friedman omtalte prosjektet for snart 70 r siden, i artikkelen Neo-Liberalism and its Prospects, publisert i norske Farmand i 1951. Siden den gang har begrepets innhold blitt fornyet flere ganger. I dag kan nyliberalisme beskrives som det moderne menneskets verdensanskuelse; det er den ideologien som binder stadig flere av oss sammen. Heri ligger fokus p markeder, troen p markedet som en egen kraft med problemlsende evner og en omdefinering av begrepet frihet. Friedman snakket om free to choose utelukkende i et forbruksperspektiv, mens det ikke ble kommunisert like klart at det viktigere politiske prosjektet m overtas av egnede samfunnskonstruktrer med vide fullmakter; i dette ligger en implisitt mistro til demokratiske prosesser. Hvis du tenker deg om, tror jeg du finner at denne definisjonen av nyliberalisme fanger opp mye av det du har erfart de siste tirene. Noe av det frste nyliberalistene fant p, var srge for at sentralbankene ble befridd fra politisk kontroll. Riksbanken opprettet sin egen nobelpris for 50 r siden med ml om kt selvstendighet. De frste prisene ble gitt til flere av de toneangivende nyliberalistene fra tenketanken Mont Pelerin Society. I dag er sentralbankene friere enn noensinne og sentralbankenes makt over samfunnet for vrig har aldri vrt strre. Eksemplet illustrerer ogs at nyliberalistene bare tilsynelatende er for en begrenset stat; i realiteten sker de stlkontroll over en stadig strre sfre, jf. sentralbankenes enorme balanser og kontroll over penger, kreditt og all verdens kapitalmarkeder.

Nyliberalisme er etter min oppfatning elefanten i rommet, the missing link i ellers dyktige analyser. Ta en titt p dette utklippet fra en nylig publisert bok om utviklingstrekk i Norge i moderne tid:

En fruktbar analyse av de siste tirenes historie m fange inn fremveksten av en kosmopolitisk orientert elite. Denne nye eliten er ikke like lett identifisere, lokalisere og avgrense som Seips partikoryfeer p Youngstorget, fordi den fantes i mange forskjellige partiers kontorer, i statlige etater, i organisasjonslivet og i mediene, og den var i stadig sirkulasjon mellom dem, skriver Terje Tvedt i Det internasjonale gjennombruddet (2017). Tvedts analyser byr p en rekke interessante observasjoner, men den mangler en strre overbygning: Finnes det en internasjonal bevegelse som muliggjorde og skapte spesielt god grobunn for de utviklingstrekkene han analyserer i det norske samfunnet?

Hypotesen min er med andre ord at Norman og Meyers radikale reformer er pur nyliberalisme i praksis. Men finnes det andre indisier som sttter denne pstanden utover setningen om redusere politisk kontroll?

Vel, fravret av det humane perspektiv i Meyers artikkel om ledelse kan vre n indikasjon p den nyliberalistiske orientering (nyliberalister er ikke interessert i mennesker, bare i markeder), men det er et annet forhold - som stttes av Tvedts observasjoner - som er mer interessant. En gjennomgang av leserkommentarer om SSB-saken i bl.a. VG viste innledningsvis at en del trodde at Meyer var venstreorientert p grunn av holdningen til innvandring. S oppdaget folk at hun er fra Hyre. Minner ikke dette litt om Tvedts observasjon om at den nye eliten er ikke like lett identifisere, lokalisere og avgrense som Seips partikoryfeer p Youngstorget, fordi den fantes i mange forskjellige partiers kontorer, i statlige etater, i organisasjonslivet og i mediene, og den var i stadig sirkulasjon mellom dem? Poenget mitt er at en nyliberalist primrt str for nyliberalisme, s kommer partifarge i andre rekke. Muligens til stor overraskelse for Fremskrittspartiet i innvandringssaken? P den mten blir gamle partiskiller mindre relevante fordi nyliberalismen virker samlende i stadig flere politiske saker.

La oss g tilbake til Meyers artikkel om radikale endringer med en refleksjon knyttet til hennes evne til gjennomfre endringene. Artikkelen beskriver en i mine yne kald og skremmende ledelsesfilosofi blottet for interesse for det humane og for sosiale interaksjoner. Den kan leses som en oppskrift som punkt for punkt beskriver hvordan man kan g frem for f gjennomslag som endringsleder. Men nettopp fordi artikkelen byr p en oppskrift, er den lett avslre for dem som utsettes for taktikkeriet. Det kan sammenliknes med spille poker med pne kort; ikke spesielt smart hvis du forsker manipulere motspillerne dine. Snn sett kan man argumentere for at Meyer var diskvalifisert allerede i utgangspunktet for lykkes med radikale reformer etter egen endringsoppskrift i SSB.

Avslutningen p artikkelen er derfor interessant. Der skriver Meyer flgende:

Vi tror resultatene vre kan bli overfrt til andre sammenhenger, men studien inneholder flere begrensninger. Data og tolkninger i denne studien er i stor grad basert p n persons erfaringer. Pussig nok skriver ikke Meyer noe sted i artikkelen at hun var kjreste med Norman da hun samlet erfaringer og at hun var gift med ham da artikkelen ble publisert. Normal etisk skikk er redegjre for nre relasjoner.

S fortsetter hun:

Basert p studien vr er det vanskelig vurdere om selektiv inkludering og eksklusjon er en levedyktig strategi over tid. Grupper som har blitt ekskludert vil bli mer p vakt nr det gjelder ekskluderingstaktikker og vil derfor intensivere innsatsen for bli inkludert i senere prosesser. Ekskluderingen av interesseparter i n prosess kan ogs fre til tap av tillit til endringslederen og skape et drlig milj for fremtidige endringer. Det er penbart at de langsiktige effektene av selektiv inkludering og ekskludering kan vre et interessant forskningsomrdet i fremtiden.

SSB-saken inneholder alt. Her er det mange forskjellige kamper som utspiller seg bak et slr av smoke and mirrors. n av disse kampene kan vre forsket p redusere demokratisk kontroll over staten i en tid hvor politisk innblanding har blitt tabu; som om vi ikke lenger velger politikere som skal blande seg inn i styringen av nasjonen.

46 kommentarer
ge Fred Gram.

ge Fred Gram.

Asylregnskap. br komme uten innvending.Myndighetene m hvite hvor problemer ligger Hvist de skal lse dem.AP har folk i alle leire og saboterer Regjeringas arbeid.AP har styrt i 62 r og lika renner ut av skapene.FRP vil at ekte par skal ha 100 prosent grunnbelp,men de fr ikke flertall for forenklingene.AP er et mkka parti.

Til ge Fred Gram.: Har du lest artikkelen eller klippet inn noe du har skrevet mange ganger fr? Poenget med artikkelen er at nyliberalisme ikke kjenner tradisjonelle partifarger. Nyliberalismen er fargeblind. Det var en SSB-sjef fra Hyre som sa at hun ville g i tog for innvandring og fant det etisk problematisk gjre kjent statistikk hvis den tegnet et negativt bilde av enkeltgrupper. Hvis man forsker forst den moderne, samtidige samfunnsutviklingen i lys av tradisjonell partipolitikk, vil man ikke forst noe som helst.

Svrt interessant kronikk og i tillegg avslrende for Christine Meyers fremferd og herjinger i SSB. Men det er penbart for de fleste hvorfor hun ble ansatt.

Det er utrolig at ikke norsk venstreradikal presse oppdaget at hun er fra Hyre, og medlem av Kvinnegruppa Hyre som driver aktiv kvotering til viktige stillinger og verv i samfunnet. Det viktigste er f en av elitens kvinne i ledelsen, hvordan utvikling eller aksjekurs eller faglig kompetanse er mindre viktig. Da det ble brk fikk Meyer ogs motstand fra LO, siden hun representerer Hyre og ikke AP.

Heldigvis for SSB og Norge ble Meyer avslrt og avsatt i tide, og vi skylder de ansatte og Siv Jensen stor takk. N kan vi lene oss tilbake og observere hvordan hun kaver for redde sitt delagte ettermle.

Tore Andersen

Tore Andersen

En interessant artikkel. At vi har et parallelt maktapparat til det politiske er vel hevet over tvil. Nr enkelte politikere applauderer dette kommer vi fort p ville veier. Forskning skal vre fristilt fra politisk pvirkning, samtidig hjelper ikke det om den styres av andre krefter med sin egen agenda. Det sprs om ikke problemet ligger i menneskets natur. Hvis politikerne gir fra seg makt er det andre som ser sitt snitt til ta den. I et demokrati er politisk makt transparent og begrenset. I det skjulte maktapparatet er den ikke det. Problemet er at strre politisk kontroll ikke er veien g.

Det er jo interessant at Meyer avdekker sitt syn. Hun antar vel at artikkelen ikke blir lest av s mange. Den hadde vel ikke kommet frem om det ikke var for brket i SSB.

Det du beskriver Trym, er Gutteklubben Grei. Som om ikke srinteresser har delagt for venstresiden i mange r allerede.

Til Skeptisk: Nei, jeg beskriver IKKE "Gutteklubben Grei". Gutteklubben Grei beskrev NORSKE utviklingstrekk i gamle dager.

Det jeg beskriver, er en GLOBAL ideologi med utspring fra bl.a. Mont Pelerin Society (grunnlagt i 1947), hvor intellektuelle fra mange forskjelllige fag inkl. media ble samlet for utforme morgendagens samfunn. I dag har denne utviklingen kommet s langt at man ikke lenger ser nyliberalismens innflytelse. En av nyliberalismens triumfer er at den har gjort det helt akseptert vre skeptisk til demokratiske prosesser. Nyliberalismen sier uten unntak ja til markedslsninger, mens demokratisk styrte prosesser anklages for vre ineffektive, slseri, flertallstyranni osv.

Takk Trym Riksen, for denne svrt gode kronikken. Den inneholder for meg stoff og tanker jeg ikke kjente s godt til fra fr. Og den gjr det klart at det finnes folk rundt om i etater og maktsentra i samfunnet vrt som har som overordnet ml trekke i trdene - uten at vi skal kjenne deres egentlige hensikter. Det er skummelt. For slike er ikke politisk farge det vesentlige, men at de skaffer seg maktposisjoner. De tilsvarer de elitemedlemmene som utgjorde kommunistenes "proletariatets diktatur", men kaller seg "nyliberalister". Vi vanlige kvinner ogg menn kaller dem elitister. Vi har dessverre ikke greid f redaktrer, journalister og toneangivende folk i akademia med oss i sette skelys p virksomheten som foregr i det dulgte. Men det kommer. Det m komme. - Jeg nsker meg Terje Tvedts bok:"Det internasjonale gjennombruddet" til jul. - Lykke til videre Trym Riksen.

Til Hans Lund: Takk for hyggelig kommentar :)

Tvedts bok er god om vre nre historie. Jeg savner bare et litt strre fokus p det globale og det tankesettet som man kan kalle nyliberalisme. Det er dette tankesettet men implisitt drilles i hvis man tar et grunnleggende kurs i konomi og finans (det virker som om "alle" i dag har ett eller flere slike grunnkurs).

Mirowskis bker er ogs gode, men de er meget tungleste.

Fredrik O. Solem

Fredrik O. Solem

Det er ganske enkelt et forsk fra globalist og innvandringstilhengerne p et langsomt statskupp ved en gradvis maktovertagelse. Dette skjer gjennom EUs byrkrati og ved innfiltrere statlige institusjoner, embetsverk og presse med politiske aktivister som aktivt motarbeider folkeviljen og demokratiske prosesser.

Riksen: En klar og fin framstilling av et meget viktig emne. Det er flere som har vrt inne p de samme tankene (blant annet meg selv, Terje Tvedt som du viser til,o.a), men har ikke sett problemstillingen s klart framstilt fr. I en slik forstelse av liberalismen fungerer venstresiden (der de har makt)som politiske garantister for liberalismen. I SSB ville Meyer ha bort de konomene som ser p utviklingstrekk som peker i retning av politisk styring. For hennes ektemann, Victor Norman, er alt annet en markedskrefter en uting. Hos ham er det s gjennomfrt at han blir en parodi. Du br ske f denne artikkelen publisert i et strre forum.

Til Arnt Folger: Takk for hyggelig kommenar :)

"The missing link" i mange analyser er fravret av innsikt i fenomenet nyliberalisme. Det er et vrient tema fordi nyliberalister som regel ikke er klar over at de er det (nyliberalisme er et tankesett som du ikke trenger vre klar over for vre en bruker av det, slik kristendom var i gamle dager), eller de avfeier at det er et begrep med innhold eller de hevder begrepet er et skjellsord fra venstresiden.

Den beste analysen av nyliberalismen kommer fra Mirowski, men hans bker er dessverre meget tunge (de er tunge, men det er ogs en del av virkemiddelet hans).

Meyer har uttalt at en SSB-sjef trenger alminnelig tillit, men ikke ndvendigvis politisk tillit. Det viser hvordan nyliberalister som henne vil frigjre seg fra det demokratisk ket ved dra tillit ned til et sprsml om tillit mellom elitens egne medlemmer; dvs. styremedlemmer i statsforetak og embetsverk.

Nyliberalister som Meyer og Normann avslrer vel sin demokratiske arroganse og enydhet nr de tramper inn i en betent politisk sak som innvandring; demonstrasjonstog for innvandring eller 100 000 ekstra innvandrere. Langsiktige konsekvenser for andre enn elitens egne medlemmer vurderes ikke.

Men er det nyliberalistiske prosjektet levedyktig i Norge? Det er penhet og sm forhold. Taktikken med kupping av prosesser kan lett avslres. Nyliberalistene og eliten vil vel slite med motkreftene nr disse lrer seg ? kjenne lusa p gangen??

Og nr motkreftene samler seg, s finnes ingen solidaritet mellom nyliberalistenes medlemmer. Hverken embetsverket i Finansdepartementet eller styret i SSB kom Meyer til unnsetning.

Trym, du skriver mer enn sjeldent bra, men er du kjent med John Perkins, og hans bok "A confession of an economic hitman" ? Den gir deg noe langt mer, et blikk bak bak bakteppet, bokstavelig talt. Boken er fritt nedlastbar som pdf. Ref linker. Boken gir innsikt i et annet spill, jeg sjeldent har sett "antydet", mer i retning makten bak makten, and beyond...

Til Leif Hansen: Takk for hyggelig kommentar :)

Ja, jeg kjenner til den nevnte boken. En annen interessant historie er "war is a racket":

https://en.wikipedia.org/wiki/War_Is_a_Racket

Med andre ord er det ingen grunn til vre naiv og alltid tro det beste uten stille sprsml. "War is a racket" ble aktualisert under Norges bombing av Libya for f r siden, men pressen sover i timen fordi de har bestemt seg p forhnd om hvem som er gutmensch og schlechtmensch (en ringvirkning av godhetstyranniet som Tvedt beskriver i bl.a. den siste boken om det internasjonale gjennombruddet).

Hrt om New World Order?

Meget bra artikkel Riksen, en artikkel som er mer viktig enn folk flest aner!

Du peker p elefanten i rommet, og det som er virkelig interessant er at de du kaller "ny-liberalistene" kan knyttes til bevegelser som "Mot Dag" mfl.

Det begynner bli VIRKELIG interessant om man sker opp fellesnevnere blant bevegelsens medlemmer/deltagere..

At f.eks partiet Hyre fr bruke sitt navn, er rett og slett latterlig, da dette partiet ikke er annet enn et speilbilde av Arbeiderpartiet, og begge disse partiene er garantistene for at NWO blir gjennomfrt!

Til Strike: Takk for hyggelig kommentar :)

Mot Dag etc. er interessant, men nyliberalismen er langt mer overgripende enn norske nettverk. At du synes Hyre er "et speilbilde av Arbeiderpartier" kan kanskje forklares med nyliberalismens suksess de siste 30 rene i Norge; nyliberalismen har skiftet hele det politiske midtpunktet.

Usedvanlig bra skrevet !

Rex W Trymson

Rex W Trymson

Hei. Er det slik at alle m vre enig med Stavrum/FrP (eller holde seg unna politikk og heller blogge om sminke, sex og mote osv.) for f innpass i Nettavisen? Mer ensidig avis skal man lete lenge etter.

Til Rex W Trymson: Hei! Jeg sliter med se hva som er poenget ditt. Finner du feil eller ensidighet i artikkelen, setter jeg pris p om du beskriver dette. Slik som kommentaren din str n, fr man inntrykk av at du ikke klarer sette ord p hva du mener.

Rex W Trymson (!)

Det er p hy tid at folk gjres oppmerksom p de godt skjulte maktstrukturene i samfunnet - og deres intensjoner. Det er ikke alle som mener de skal flge "spillets regler" - men hever seg hyt over denslags.

Vi liker tro at vi befinner oss i rettferdighetens demokrati - men vi er blitt klokere i senere r.

Flott at Nettavisen tar opp tema som forties i MSM (som svikter sin kritiske journalistikk)

Magne K. Fagerhol

Magne K. Fagerhol

Takk for god og viktig analyse. Den avdekker, etter mitt syn, et system der noen mennesker vil ta/har makten og beholde den uansett folkets vilje eller nsker. De kjemper for beholde makten ved hindre at folk fr kunnskaper og motsetter seg systemet. Folk i forskjellige partier danner en ny "klasse" eller yrkesgruppe. De kjemper ikke lenger av overbevisning om noen vanlig ideologisk linje mot andre partier, men sker sttte til seg selv nr de vil klatre i det ikke-demokratiske system. Politikerne blir sin egen interessegruppe. Dette har latt seg utvikle ved en holdning der sjefene/ledelsen p toppen alltid skal ha rett (politikere skal aldri innrmme feil), og medlemmer til systemet rekrutteres frst og fremst ved at de er villige til vre enige med sjefen/ledelsen i alle viktige saker. De blir politiske broilere (onde tunger kaller dem spyttslikkere). Deres karriere blir vellykket nr de rykker opp i systemet, blir nominert og valgt til Stortinget, senere eventuelt til statsrder eller statssekretrer. Etter at par perioder fr de stor, livslang pensjon som beholdes uansett senere lnnede stillinger.

Det nyliberalistiske system er i ferd med f fatale konsekvenser for vrt land nr islam, med vpen i hnd, banker p vr dr. En holdningsendring som fakta om den reelle situasjonen krever, blir hindret ved at makten gjennom mange r har indoktrinert elever i norsk skole til tro at islam er fredens religion (tross drap av over 270 millioner "vantro") og at ved kontroll av massemedia hindres saklig islamkritikk. Bde aviser og TV er konomisk avhengig av makten som ogs srger for at lydige folk blir ledere i massemedia. Indoktrineringen er s sterk at mange ikke orker lese seg opp p fakta om islam; de vi heller bruke sin tid p hyggelige saker; tilbud om f eller lne bker blir avsltt.

Systemets avsky for fakta og folkeviljen illustreres ved at ingen partier hittil har villet ta islamiseringen opp til generell, politisk debatt p tross av gjentatte krav fra mange hold. Til denne dag har bde H og Ap som ml at Norge skal bli flerkulturelt; ja, i Hyres program str det (konklusivt) at Norge er flerkulturelt. Intet parti har definert norsk kultur, lang mindre hva flerkultur er, og hvordan islam skal behandles er ogs en del av den omerta som systemet er avhenging av.

Til Magne K. Fagerhol: Hei og takk for fin kommentar!

Forsk p analysere samfunnet og historien er ikke "rocket science"; det er mye vanskeligere! Poenget mitt er at fysikeren "bare" trenger kunne eller finne p formlene, s klarer han beregne himmellegemenes posisjoner i morgen.

Min bruk av nyliberalisme er nok litt videre enn den Philip Mirowski bruker. rsaken er den at det er som om samfunnet bestr av mange bevegelige deler, og da er sprsmlet om man skal ha fokus p hovedbevegelsene eller de mindre delene. Jeg ser mest p hovedbevegelsene. Godhetstyranniet (Tvedts begrep) er ikke nyliberalisme og m holdes helt atskilt fra nyliberalismebegrepet. Men godhetstyranniet hadde neppe ftt gro i fred og ftt den nring fenomenet har ftt hvis det ikke var for nyliberalismen. Nyliberalismen er sannsynligvis den underliggende kraften som gjr det mulig for andre bevegelser vokse frem.

Det er en fordel skjnne hvor nyliberalismen kommer fra. Det nyliberalistiske tankekollektivet ble tidlig sponset av sterke pengeinteresser. Hvis man tror at forskning kan styres av oppdragsgiver, s er man kanskje ikke overrasket over utfallet? Nr det gjelder innvandring, er det penbart at den reduserer prisen p arbeidskraft, samt utfordrer eksisterende institusjoner (med institusjoner menes her sosialt utbredte vaner, slik Veblen beskrev dem). Det som er bra for foretaket, blir naturligvis god konomisk teori i nyliberalistiske sirkler.

Heldigvis for nyliberalistene trenger de ikke alltid gjre all jobben selv. Kristne, internasjonalistsosialister og andre grupper har hatt sammenfallende interesser med nyliberalistene i innvandringssprsmlet. Men jeg tror man gjr klokt i se p nyliberalistene som "grisene" og de andre gruppene som "sauer" og andre "dyr", jf. arbeidsdelingen i Orwells "Animal Farm".

At nyliberalistene avskyr folkeviljen, er for vrig ikke s overraskende nr man ser hvor den initielle sttten til det nyliberalistiske tankekollektivet kom fra.

Jeg er ogs litt skeptisk til ord som "islamisering" nr man pner opp for at innvandring kan ha blitt brukt kynisk av sterke interesser for redusere prisen p arbeid og undergrave eksisterende institusjoner. Nr man pner opp for en slik tolkning, kan innvandringen ogs ses p som et vpen for at sterke interesser skal vinne frem.

For vrig er jeg veldig usikker p om det finnes en overordnet "master plan", som hele tiden har trukket i trdene for at ting skal bli akkurat slik de har blitt. Det er mer sannsynlig at vannet flyter dit det er minst motstand; med andre ord m samfunnsdesigneren basere seg p "naturlovene" (vann, tyngdekraft) samtidig som han kan ta aktivt del i styre vannet.

Takk for gode refleksjoner!

Hvor uanvhengig ulike etater kan bli i Norge er vanskelig mle, med den "usynlige eliten" du beskriver i tillegg til budsjett fra eierdepartement med forventninger om bli hrt (bde politisk og embedsverk).

Her er det jo tydelig at ogs ansatte i SSB er med i "eliten", hvis man mler etter gehr i pressen. At godt voksne akademikere misliker bli flyttet p eller "endret" kan ikke vre noen overraskelse, men det er kanskje enda verre for dem om det kommer fra en kvinnelig sivilkonom fra Bergen, som i tillegg er nyliberalist!? Betyr det at hun skal ut, eller at hun har synliggjort en utfordring flere etater kan ha elementer av (og som de nsker bevare)?

At stadig flere land har sett behov for bedre etater, bedre systemer og mer penhet er bra. Norge har hatt rd til vre halvhjertet om det en stund, men kanskje ikke lenger? Tydeligere governance, mer ryddighet rundt relasjoner (lite land br vre overtydelig), noe mer ansvarliggjring av departement med mye makt og penhet vil kunne gi kvalitetsforbedring i seg selv.

Hvem orker/tr ta kampen?

Til Karen Sund: Hei og takk for gode innspill!

Jeg vet ikke hvor mye Meyers bakgrunn (sivilkonom, myke fag osv.) hadde si i denne saken. Det vi vet, er at det fra politisk hold var nskelig med endring i etaten SSB fr Meyer kom. Meyer ser da ut til ha vrt regjeringens foretrukne verkty for endring, men FrP mtte kanskje seg selv i dren la "be careful what you wish for"? Det var meningen at hun skulle f til endring, men det bar kanskje galt av sted for mange i FrP nr hun ville skjre bort sm miljer som holder i det skalte innvandringsregnskapet? Dette er bare ren spekulasjon fra min side, s ta det med en klype salt.

Du skriver at "stadig flere land har sett behov for bedre etater, bedre systemer og mer penhet er bra". Jeg kan ikke si meg helt enig i den beskrivelsen. Det virker ikke som om staten blir s mye mer pen selv om den blir omformet i nyliberalistisk retning.

Jeg tror Tvedt er inne p noe vesentlig i sin beskrivelse av den norske eliten. Det kan virke som om den (virkelig) gamle eliten var nasjonalistisk og patriotisk i den forstand at de satte seg selv etter og til side for noe som var strre enn de selv. I dag kan man f inntrykk av at "alle" har blitt sitt eget lille prosjekt som det gjelder maksimere nverdien av. Snn sett tror jeg ikke en modernisering av staten starter med riktig strategi; den starter med riktig kultur. Kultur spiser strategi til frokost, ikke sant?

"n av disse kampene kan vre forsket p redusere demokratisk kontroll over staten i en tid hvor politisk innblanding har blitt tabu; som om vi ikke lenger velger politikere som skal blande seg inn i styringen av nasjonen."

Mener du at Meyer og "nettverket" med hennes "like" nsker ta kontroll over alle / s mange nkkelposisjoner som mulig for styre landet i en viss retning?

Hvis det er tilfellet burde ikke det eksistere lovverk for dette? Det hres i s tilfelle konspiratorisk ut, eller som et "stille kupp"?

Til Thomas: Nei, jeg tror ikke det finnes en strre konspirasjon i SSB-saken. Poenget mitt er at nyliberalismen p generell basis fr inntog p stadig flere plasser, n sist i SSB-reformen. Husk at Normans reformer fra begynnelsen av 2000-tallet ogs kan regnes som nyliberalisme all den tid mlet var redusere demokratisk kontroll og gi staten en ny form basert p den moderne tenkning. Det "nye" i SSB-saken er at innblikket i prosessene og tankesettet til endringslederen har kastet nytt lys over det som skjer i norsk forvaltning.

At folk som tenker likt nsker fremme hverandre gjennom nettverk, er for vrig ikke nytt; det er helt naturlig. Hvis det blir mer fokus p nyliberalismen og dens historie, er risikoen mindre for at utviklingen skjer uten demokratisk debatt.

Du peker noe som er svrt viktig for oss vanlige borgere kjenne til: hvem er det som mener hva og hvorfor?

Dessverre er det for de fleste av oss svrt vanskelig forst hvor kynisk og mlrettet eliten egentlig er. Som du ppeker tenker eliten kun p markedet, alts hvordan styre og beherske markedet ? og dermed sikre seg mer makt og rikdom. Vanlige borgere oppfattes kun som brikker og virkemidler i markedet. Et godt eksempel p en slik elite-person er tidligere styremedlem i Bilderberg Group og mangerig styreforman for Goldman Sachs International; Peter Sutherland (se Wikipedia for mer info). Ingen mistenker han for tilhre venstresiden eller vre en av godhetstyrannene til Listhaug, men likevel har han i mange r argumentert og arbeidet for kt og fri innvandring til Europa. Han hevder at motstand mot kt globalisering er ?moralsk uforsvarlig? og at multikulturelle stater er bde u-unngelig og nskelig. At det er stor arbeidslshet i Europa ser han ikke som noe problem i denne sammenheng. Hvorfor han mener dette? Fordi det vil tjene ?markedet? eller mer presist ?finanskapitalen? (bl.a. Goldman Sachs!). Jeg tror ikke disse menneskene er onde av natur, men de hverken forstr eller innser at deres besettelse av "markedet"; makt og penger, er deleggende og en trussel for resten av oss og vre samfunn p lang sikt.

Disse sammenhengene br bli langt bedre belyst og dokumentert med konkrete eksempler (hvem, hva og hvorfor). Faren er at nr rikdom og makt blir konsentrert p tilstrekkelig f hender, s viser all historisk erfaring at man fr omfattende konflikter og misnye som igjen blir hndtert enten ved omveltninger (revolusjon) eller krig (wag the dog!). Slik har det vrt, og jeg er redd slik vil det fortsette!

Bekjemp de naive

Bekjemp de naive

Innvandringen er elitens ide og globale prosjekt.

De fleste elitefolkene er hyrefolk.

Roy Kvatningen

Roy Kvatningen

Helt latterlig at det kun er en og annen blogg som skriver om dette. Hun har tatt doktorgrad p teorier p det hun er beskyldt for gjre. Samme uka som hun skal f fyken slippes det en rapport hun har holdt tilbake, uka etter kommer mer info, en Somalier betaler 19.000 i skatt i snitt. Og s kommer hun og beskylder motparten for gjre det hun er beskyldt for, politisk styring. Det hele er en stor vits. Men venstre-media lfter henne opp, sttter henne i offerrollen hun har tatt p seg og kommer med stikk til Siv. Skal vedde p at rapporten som har frist i mars 2018 vil frarde det hun satte igang, det er jo derfor hun hadde snn hastverk med kuppe hele SSB. Ogs er det hyresiden her som fr konspirasjonsteoretiker stempelet, jeg ler meg skakk.

"At folk som tenker likt nsker fremme hverandre gjennom nettverk, er for vrig ikke nytt; det er helt naturlig."

Jeg tenker ikke p at de fremmer hverandre, men "tankesettet", og synes du ufarliggjr det. Hva blir poenget med demokrati om et ftall med et vist tankesett styrer i en annen retning?

Ta for eksempel saken med Meyer, hun nsket ikke politisk innblandet nr det gjaldt SSB. Utfra media fikk jeg inntrykket at det var greit omorganisere utfra hennes politiske ststed.

Hvis s er tilfellet m det vre noe galt med mandatet. Skal SSB lage rapporter som fremmer "eliten", s fr de sende regninga til de.

Nr det kommer til for eksempel innvandringsregnskapet, hvor det antas at skattetrykket vil ke betraktelig i rene som kommer, og hvis dette var bevisst holdt tilbake, burde det etter min mening vrt straffbart.

Med tanke p timingen fr valget, ville valget sett annerledes om den hadde blitt publisert "i tide"?

Istedenfor all agurknytt som presenteres i media, kunne sikkert flere journalister brukt tiden p granske forholdene rundt omkring i forvaltningen.

N vet jeg ikke akkurat hva SSBs mandat er, men tydeligvis var det ingen selvflge med 'den frie forskning'. Er det det generelt, forresten?

Ellers tror jeg egentlig ikke jeg synes denne historien er s veldig interessant. Den forteller om en NHH- profil - her ser vi dessverre NHH p sitt verste- som i sin verdensmesterlighet tror hun kan gjre akkurat som hun vil, helt uten feeling, takt og tone. Sikkert suveren p egne premisser, men s var det premissene da..

Alts hvis noen lurte, hovmod str for fall.

Ellers en takk til Siv Jensen.

Til Anonym: Du skriver: Ellers tror jeg egentlig ikke jeg synes denne historien er s veldig interessant.

Hvis SSB-saken ikke er s interessant, hvorfor er da s mange ivrig etter fortelle den i sin versjon (gjelder ogs meg)?

En god analyse p hva som skjer i vrt samfunn,som her SSB. Ble faktisk litt klokere😊👍

Riksen: som sagt, du har skrevet en artikkel som fortjener et strre forum og hos meg fikk den fram tanker jeg har artikulert tidligere, men som jeg fikk anledning til dra fram p nytt i et par fora p nettet. Jeg legger ved en redigert versjon av innspillene min p disse andre foraene fordi jeg innbilder meg at de kan vre med p belyse det sprsmlet du har trukket fram og behandler s dyktig. Det er skrevet etter at Rolf Aaberge gikk ut og forsvarte Meyer i VG i dag:

SSB-striden str mellom de konomiske liberalistene som nsker en konomisk vitenskap uten politisk pvirkning, og de som mener at konomi skal vre et redskap i styringen, forvaltningen av samfunnet. Liberalistene lever i illusjonen om en verdfri og apolitisk konomivitenskap, hvilket er det rene tvet, men som er den rdende trenden blant dagens samfunnskonomer. konomi som "upolitisk" predikasjonsredskap er en logisk umulighet. Men konomene kan ut fra gitte forutsetninger og variable skape framtidsscenarier som er mulige eller umulige og som br vre et holdepunkt for dem som styrer og forvalter samfunnet. Da bygger man selvsagt p modeller der man har lagt inn sentrale trender (variable) i tiden, alts det man har og makter legge inn av sentrale variable i de konomiske modellene. Derimot kan man ikke si noe om det nye som oppstr hele tiden. Man kan alts ikke fre inn betingelser som man p et gitt tidspunkt ikke er eller kan kan vre klar over (det nye's problem).

Meyers og Aaberges stormlp mot den politiske konomien , er et ledd i liberalistenes avpolitifisering av konomien og verden og innfringen av et globalt, liberalistisk, konomisk regime. Men Meyer & co slipper ikke unna politikken som da hun skrev en avhandling om hvordan man ved hjelp av sosial inklusjon og eksklusjon kan f gjennomfrt beslutninger i bedrifter og administrasjoner. Meyer & co tilhrer den gjengen der man ogs finner folk som George Soros.

Det kunne vrt sagt en god del om Aaberges modellkritikk, men i prinsippet tilfrer Aaberge ikke noe nytt. Det han sier, er at det er for f variable i modellen til Holmy. Men hvor mange kan vi ha, skal vi ha, og er valget av variable politisk uinfisert? Aaberge er ingen dumming men han tar p en mte kjeften for full fordi han ikke ser sine egne begrensninger som er bde av vitenskaplig og politisk karakter

Nr vi er inne i modelleringen - klart det er usikkerhet! I tillegg til de vanlige variablene som Aaberge nevner, som gr p antall og andel, er det en stor variabel knyttet til hvordan integrering og sysselsetting fungerer. Her hadde det vrt fint med noen scenarier som kunne vist et business case for bli bedre p det! Mange nsker jobbe og bidra til samfunnet, respekteres heller enn bli sett p som offer.

Til Karen Sund: Integrering og produktivitet er interessante temaer hvis man fr lov til analysere statistikken.

Det kan virke som om Meyer og andre synes det er uetisk grave i statistikk som har med innvandrergruppers produktivitet gjre. Og deri ligger et paradoks; for man kan dermed f inntrykk av at krefter i SSB bruker etikk og moral som brekkstang for positivisme.

Rik p kultur og identitet

Rik p kultur og identitet

Husk at i samfunn der innvandringen blir for hy, vil samfunnet bli endret mye.

Det er en del mennesker i Norge som ikke vil ha for store endringer, jeg er en av dem.

mle alt i penger er en felle, husk at identitet og kultur er viktigere enn penger.

Leste Friedmans "Retten til velge" helt p begynnelsen av 80 tallet. Opplevde boken som et flott forsk p skape en helhetlig ideologi med praktiske lsninger for hvordan politikken skulle skape lsninger hvor individet selv skulle bli satt istand til treffe beslutninger relatert til sitt eget liv. Dette opplevde jeg som forfriskende tanker i forhold til den sosialistiske kollektive tenkningen som dominerte samfunnsdebatten p den tiden. Oppfatter at dette var og fortsatt er nyliberalistenes ambisjon. Men, s gikk sosialismen til grunne og nyliberalistene ble stende igjen alene p valen. Da begynte problemet for meg for nyliberalismen ble ikke lenger utfordret av noen og det hele utviklet seg til en ideologi som hadde som ml fremme de private interessene til "byrkratene". Er det riktig oppfattet av meg at nyliberalisme rett og slett er den ideologien som ligger til grunn for serien "Yes Minister" som gikk som en farsott p 80 og 90 tallet ?

Til Sigurd: Nyliberalismen er mye strre enn Friedman; du kan ikke isolere nyliberalismen til ham og du blir ingen ekspert p nyliberalismen ved lese bare ham. Nyliberalisme er et tankekollektiv. At disse "liberalistene" trekker sammen i kollektiv for utvikle filosofien hres hres lite intuitivt ut, ikke sant? For med "liberalisme" tanker man ofte p individualisme og enkeltpersoner, eller?

Det jeg synes er interessant, er forske bli klok p den formen for humanisme og de former for frihet de frste nyliberalistene sto for. Koplingene mellom akademikerne og sterke pengekrefter er ogs interessant. Her er en del overraskelser. Var de frste nyliberalistene demokrater eller var de noe annet?

Om "Yes Minister" er et utslag av nyliberalisme, er jeg ikke sikker p all den tid jeg ikke s denne serien s ofte - og i alle fall ikke gjennom de brillene jeg har i dag.

Det var med stor glede jeg leste denne kronikken. Gleden over finne dybde og en ny spennende kanal for utvide horisonten i en stadig mer turbulent verden.

En annen interessant artikkel er denne:

https://nyadagbladet.se/tag/68-vanstern/

skrevet av svenske Lars Bern [svensk teknologie doktor, fretagsledare, frfattare och samhllsdebattr]

"De rikaste av de rika, det jag brukar benmna den angloamerikanska oligarkin har sjsatt sin globala nya vrldsordning ? med entusiastiskt std av vnstern, sossarna och naiva liberaler. r inte detta mrkligt? Hela vnsterrrelsen har blivit de gamla monopolkapitalisternas frmsta banerfrare.

Den nya globala vrldsordningen handlar om att skapa bsta mjliga villkor och strsta mjliga inflytande fr oligarkins megafretag och banker. Det har man stadkommit med att driva infrandet av globala regelverk som klimatavtal och FN:s Agenda 21 och senare Agenda 2030 samt att skapa EU och driva fram handelsavtal som fr ver makt frn demokratiska parlament till bolagens och bankernas styrelserum. De starka krafterna bakom dessa verstatliga verenskommelser r just den angloamerikanska oligarkin. Mlet r att eliminera nationella regelverk och lagar som frsvrar fr deras megafretag att uppn vrldsomspnnande marknadsdominans med mjligheter att skapa globala monopol och oligopol."

Hjertelig takk for en yepnende artikkel og for avkledning av keiser Meyer. Dette er jo klart renkespill for sette folk flest p sidelinjen angende den makt som sitter i stemmeseddelen. Skulle Meyer og hennes medsammensvorne lykkes i sitt forsett vil demokratiet som vi kjenner det bare vre et skall uten innhold. Godt at vi har vektere p muren!

Her er globalistenes plan i et ntteskal.

https://www.youtube.com/watch?v=H6b70TUbdfs

Til Lars Sletten: Fint om du flger opp lenken din med noe egenskrevet innhold slik at den ikke bare fremstr som reklame for en bok.

Hei Trym

Hvor tror du samfunnet er p vei n? Bde Norge og Europa. Jeg blir ikke ovverasket om EU samarbeidet slik det er i dag gr i opplsning de neste 10 rene.

Fortsatt demokratiske nasjonalstater, med frihandelsavtaler, stopp i ikke-vestlig innvandring og repatriering?

Etter ha lest en informativ artikkel kommer man til kommentarfeltet..... "venstrevridd norsk presse som ikke oppdager at Meyer er medlem av hyre", AP ditt og datt

Kanskje noen er s mot innvandring (dvs innvandrerne...) at de handler p autopilot?

For meg virker det dog hevet over enhver tvil at Siv Jensen har forskt pvirke SSB langt utover det mandat hun har og at "ndbremsen" Siv Jensen trakk ble trukket fr argumentasjonen for trekke den var helt p plass. Derfor mye ekstra brk.

Flott! Mye sette seg inn i!

For meg ser dette - Meyers prosjekt - ut som en mte erstatte politiske prosesser og folkestyre p med elitens fagpersoner og deres "politikk" - p en mte som gjr at det ser ut som om det ikke er politkk :D

og at det fortsatt er "folkestyret" som styrer.

Alts erstatte en demokratisk prosess med en udemokratisk - innenfor og under dekke av demokratiet!?

:)

Skriv en ny kommentar