hits

Da jeg mtte SSB

For halvannet r siden fikk jeg lne SSBs modeller for analysere strmmen av flyktninger og immigranter. Det ga meg andre innsikter enn jeg var forberedt p.

Bruken av SSBs verkty kom i stand som et samarbeid mellom BIs Centre for Monetary Economics og Statistisk sentralbyr. Noe av hensikten med de rlige CME-SSB-arrangementene er la praktikere bruke byrets verkty i aktuelle sprsml. Jeg tenkte at strmmen av flyktninger og immigranter ville vre et aktuelt og interessant tema se nrmere p i 2016. Lysarkene fra presentasjonen min finner du her. Resultatene og oppsummeringen kan du studere p side 18 til 28.

Jeg inns tidlig at analysene dessverre var av begrenset praktisk verdi. Trivielle konklusjoner som ikke besvarer langsiktige sprsml, skrev jeg p side 28 under Analysens konklusjoner og begrensninger. For akkurat dette modellverktyet fra SSB behandlet flyktningstrmmen p kort sikt som om det var en finanspolitisk innsprytning med eksempelvis kt ettersprsel og kte boligpriser som resultat. Det interessante sprsmlet - om flyktningstrmmens vitamininnsprytning til konomien var av typen grave et hull for s tette det med n gang - forble ubesvart.

Min opplevelse av SSB-modellen ble dermed annerledes enn jeg hadde sett for meg. Jeg var nok naiv og hadde gale forventninger. I stedet for innsikt i flyktningstrmmens relevans for Norge fikk jeg strre innsikt i noen av de modellene som politikere og andre setter sin lit til nr de reiser interessante sprsml.

Strukturen p presentasjonen antok derfor en litt annen, men i mine yne mer interessant form fordi modellkjringen fikk meg til reflektere over innhold og metode p veien mot innsikt i konomiske sprsml. pningslysarket mitt p side 3 har i ettertid vist seg vre et godt valg av introduksjon. Jeg viste til Timur Kurans bok om spesielt kontroversielle temaer. Boktittelen Private Truths, Publics Lies er god fordi den stiller sprsmlet om sosiale konsekvenser av preferanseforfalskning. Implisitt sa jeg at immigrasjon og innvandring er et tema hvor folk ikke vger si hva de mener p grunn av behov for fremst korrekt utad; det vil si politisk korrekthet. Frank Aarebrot (1947-2017) demonstrerte kneblende politisk korrekthet da han kritiserte kongen for snakke folkelig i flyktningsprsmlet, jf. side 11 i presentasjonen. Bakgrunnen for flyktningstrmmen er uten tvil reell, for levekrene i store deler av verden er elendige. Men kongen bemerket kort det penbare; at vi ikke kan ta i mot befolkningsoverskuddet fra Afrika, jf. figuren p side 12 om befolkningsutviklingen i Afrika og Europa frem mot 2100.

I det offentlige ordskiftet er Victor D. Norman blant dem som har markert seg sterkt med utspillet om 100.000!, jf. side 16. Fordi Norman var lreren min i internasjonal handel p NHH i 1995 vet jeg godt hva Normans teori om konomiske konsekvenser av flyktninger og innvandrere gr ut p; han bruker Ricardos 200 r gamle handelsteori om bytte av ull og vin mellom Storbritannia og Portugal for tallfeste overskuddet av pne grenser. Jeg skrev om disse teoriene i september, i artikkelen Innvandring og konomer. En kjapp gjennomgang av konomenes foretrukne innvandringsteori ble gitt p side 30 i presentasjonen. P neste side tok jeg imidlertid for meg en alternativ teori som konomer ikke er s opptatt av. Her introduseres produktivitet i produksjonen av vaser. Hvis man liker dette produktivitetseksemplet, som er forskt forklart mer utfyllende i artikkelen Innvandring og konomer, ser man at strmmen av lavproduktive folk inn i landet blir til et samfunnsunderskudd og ikke -overskudd som modellkonomer la Norman tror.

Avslutningsvis minnet jeg om at konomiske problemstillinger er vanskelig skille fra ens politiske og ideologiske syn.

[I have always been convinced that it was possible...] to predict an economist's positive view from my knowledge of his political orientation, and I have never been able to persuade myself that the political orientation was the consequence of the positive views, sa Rose Friedman (1910-2009), kona til Milton. Rose var selv en dyktig konom og hadde naturligvis lang erfaring med konomer og diskusjoner mellom dem.

Konklusjonen endte derfor opp med poengtere riktig verkty til riktig jobb, jf. side 38. Det var utvilsomt ikke riktig valg av verkty bruke en kortsiktig modell for si noe relevant om immigrasjon og innvandring; vi hadde enten stilt feil sprsml til riktig modell eller stilt riktig sprsml til feil modell. De interessante sprsmlene og svarene om konsekvensene av en stor immigrasjonsblge kommer frst p bordet nr man tillater seg se lengre frem enn fire r. Jeg kunne sikkert ha presset mer p i 2016 for g utenfor boksen og f tilgang til andre, mer langsiktige modeller i SSB, men jeg lot begrensningene i den nevnte modellkjringen bli tema for dagen. Poenget mitt er at politikere og andre beslutningstakere, som ikke har innsikt i modellene, fort kan lures til tro p modellresultatene hvis de ikke har innsikt i modellens innhold og metode. Eksempelvis vil kortsiktige, opportune politikere kunne bli oppmuntret til ta i mot mange flyktninger og immigranter fordi det virker som en vitamininnsprytning i konomien, jf. modellens konklusjon mht. hyere ettersprsel og boligpriser - det vil si slikt som fr politikere gjenvalgt. Gjennomgangen illustrerte med andre ord at offentlige tjenestemenn kan tenkes f gjennomslag for sine politiske og ideologiske syn ved styre politikernes bruk av modeller, det vil si innhold og metode. Derfor sitter et lands statistiske sentralbyr i en nkkelposisjon for dem som sker gripe definisjonsmakten. Min implisitte oppfordring p side 3 var heller dyrke frem en kultur hvor man ikke er redd for reise kontroversielle sprsml slik at gapet mellom Private Truths, Publics Lies lukkes og The Social Consequences of Preference Falsification minimeres. For lykkes med dette, kreves bde integritet, kompetanse og et nske om ville det norske folket vel; statistikk er lite verdt uten tillit.

Til sist noen refleksjoner for tegne en linje mellom lrdommene fra SSB-mtet og temaer jeg har tatt opp p denne bloggen mange ganger fr. Jeg har skrevet om konomenes vellykkede kupp av definisjonsmakten i det moderne samfunnet i over ti r p denne bloggen. Frst brukte konomene konsepter fra matematikken og 1800-tallets fysikkfag for undergrave et konkurrerende, empirisk-institusjonelt orientert forskningsprogram p 1940-tallet i USA (measurement without theory controversy). S etablerte de smarteste konomene tankekollektivet Mont Pelerin Society i 1947. I 1951 omtalte Milton Friedman denne bevegelsen i artikkelen Neo-Liberalism and its Prospects, i norske Farmand. Mont Pelerin Society ble etter hvert en inkubator for fremtidige vinnere av det som i dag kalles nobelprisen i konomi. Denne prisen ble etablert i 1968, utenfor Nobels testamente, for gi konomifaget vitenskapens tyngde, slik at sentralbanken dermed kunne oppn selvstendighet utenfor politisk kontroll. For er det noe moderne konomer misliker, er det politisk kontroll; ikke i jakten p sannheten, men for f gjennomslag for sine politiske og ideologiske orienteringer, jf. Roses rlige bemerkning. Merk at den nyliberalistiske orienteringen gr p tvers av gamle partifarger slik at politikere som tilsynelatende er fiender, stadig oftere finner sammen i en del stridstemaer - til manges overraskelse fordi de ikke ser at nyliberalisme er mer overgripende enn politisk farge. Moderne konomer vil ikke la fakta tale for seg, men bruker teoriene for stille sprsml ved fakta; Taler tallene?, sprres det samtidig som man hevder at svaret finnes i enda bedre teorier. Og merk deg at moderne konomer ikke ndvendigvis nsker en mindre stat, men de nsker en stat utenfor demokratisk kontroll, jf. Riksbankens motiv bak opprettelsen av konomiprisen for 50 r siden.

Mitt korte mte med SSB i 2016 var udelt positivt. Jeg fikk et lite innblikk i SSBs stab av dedikerte og kompetente forskere, men ble minnet om at dyktige forskere ikke hjelper hvis man bruker galt verkty i jakten p relevante svar i vanskelige sprsml. Mtet ga ogs opphavet til refleksjoner som er vel s relevante i 2017 som i 2016.

6 kommentarer

Norman og Meyer har jo en del felles, vil jeg tro. :)

Alle forstr at oppdragsgivere kan bestille de resultatene man nsker. Beslutningstakere velger ut resultater som passer inn i sitt egen politiske syn, finner man ikke nsket forskning, bestiller man bare. Hele forskningsmiljet er diskreditert av userise miljer, slik som FAFO o.l hvor resultatene er gitt p forhnd. Dessverre gr dette ut over seris forskning og viktige resultater blir oversett

Til megigjen: Jo mer teoretisk modellbasert forskningen blir, desto vanskeligere blir det for politikere og beslutningstakere vre kritisk til innhold og metode. Merk imidlertid at den nylig avgtte SSB-sjefen nylig ga uttrykk for at det kunne vre uetisk g ut med nytralt innhold hvis innholdet viste at det er forskjell p folk i Norge. Da har man gtt langt i gjre et statistikkbyr tannlst.

Etter min oppfatning er det fullt mulig drive et SSB som leverer informasjon til beslutningstakere hvor man i strst mulig grad lar tallene tale.

Mange har svekket tillit til SSB etter Meyer-saken, men fakta er jo at SSB ikke har hatt mer troverdighet enn en 37-kroners seddel nr det kommer til tall knyttet til innvandring. Absolutt alle fremskrivninger SSB har kommet med har vist seg vre langt fra sannheten.

I Stortingsmelding 74 fra 1979, str det tydelig at det norske folk skulle fres bak lyset og SSB har sledes fungert som et verkty og fulgt "hvordan koke en frosk" oppskriften. I den samme meldingen str det ogs at norske MSM skulle instrueres til ikke skrive noe negativt om dekonstruksjonen av velferdsstaten Norge( ikke-vestlig innvandring). De fikk rett og slett munnkurv.

Norges skjebne er n forseglet og nasjonen kan ikke reddes uansett.

I min verden sannhet er en strrelse som ikke absolutt. Det vet alle at Norge tok flyktninger og Asylanter uten regne p deres hodet hvor lnnsomt disse kommer til bli. Via FN at Norge signert og ratifisert den praksis. Og har bidratt humant p det. Jeg la dette ligge. Hvis denne saken handler om konomi-modeller. Da m politikere setter i gang til tiltakene for balansere vektsklen. Alle vet at FRP har tatt patent p innvandring og Asylantene vel og stell politisk. Og Siv Jensen innblanding er merkelig til grensen til inhabilitet ikke som Finansminister men som partileder. Io atskillige entiteter som kolliderer med hverandre her. SSB dilemma er jo sin monopol p statistikk som er referanse-punkt for alle modeller i Norge. Det betyr i praksis at feilene ble gr og leve uimotsagt. Med andre ord folk ble frt bak lyset. Sannsynlighetsregning er ogs spdom i det vikelig liv, og kan bomme med glans.

Har inntrykk av at det til og med i Sverige begynner dukke opp tall p at innvandringen koster, og hvor mye det betyr av nedprioritering av annen velferd. Og det er mye.

Tror SSB skal vre varsom med bli for politisk, da kan deres eksistensgrunnlag forsvinne fortere enn de tror.

Skriv en ny kommentar