hits

Nobel doublethink

rets nobelpris i konomi er nok et eksempel p doublethink. Fravret av vitenskapelig tilnrming i konomifaget gjr det mulig gi priser til konomer med diametralt motsatte teorier om hvordan verden henger sammen.

Richard Thaler (f. 1945) fikk i forrige uke Sveriges Riksbanks pris i ekonomisk vetenskap till Alfred Nobels minne (merk at konomiprisen ikke er en ordentlig nobelpris, men et markedsfringsknep iscenesatt av den svenske sentralbanken for 50 r siden for gi konomer kt troverdighet) for ha bygd bro mellom konomiske og psykologiske analyser i individers beslutningstaking. Dette er den tredje gangen Riksbankens pris gikk til en konom med bakgrunn i atferdsrelaterte emner; Daniel Kahneman (f. 1934) og Vernon L. Smith (f. 1927) fikk prisen i 2002, mens Robert Shiller (f. 1946) fikk prisen i 2013.

De siste 15 rene har Riksbanken delt ut nobelpriser tre ganger til konomer som ppeker at man m studere menneskers psykologi for forst mten vi tar beslutninger p. Beslutningsprosessen er penbart en sentral del av konomifaget. Likevel har konomer tradisjonelt - i omtrent 100 r eller s - antatt at menneskets psykologi ikke er relevant i utviklingen av konomiske teorier og modeller; konomer flest antar at mennesket er som en maskin med enorm regnekapasitet. Fascinerende nok delte Shiller konomiprisen i 2013 med en annen konom, Eugene Fama (f. 1939), som har lite til overs for adferdskonomi og -finans. Selv om Riksbanken har begynt dele ut priser til konomer som mener det er relevant forst mennesket slik det er, og ikke slik det burde vre i henhold til konomisk dogma, er det ingenting som tyder p at konomifaget samlet endrer seg. Alt tyder p at jo mer konomifaget gir inntrykk av at det skjer fremgang i faget, desto mer forblir ved det samme.

Nr nobelpriser gis til forskere i medisin og fysikk, er det et uttrykk for at forskningsbidragene for lengst endret atferden i disse fagene; legene endret sine behandlingsmetoder og fysikerne endret metoder og formler. Slik er det ikke i konomi. Den ene nobelprisen etter den andre gis uten at atferden i faget endres. Kanskje atferdskonomene burde studere sitt eget fag og kaste seg over fravret av vilje til endre faglig innhold i kjlvannet av tildelte nobelpriser?

Det er vanskelig komme utenom George Orwells 1984 og begrepet doublethink for beskrive moderne konomer. Doublethink er evnen til ha to motstridende meninger i hodet p samme tid og tro p dem begge. Evnen til fortelle innflkte lgner er godt utviklet blant konomer.

For nye lesere m dette fortone seg som om jeg har ekstreme meninger, men tenk over flgende: I hvilke andre vitenskaper skjer det at to leirer jobber ut fra helt forskjellige grunnantakelser? Slikt skjer i religioner og politiske bevegelser, men det finnes naturligvis ikke geosentriske fysikere lenger. Det finnes heller ingen med medisinfaglige bakgrunn som holder p med homeopati p si. Noen konomer tar konsekvensen av mangelen p vitenskapelig tilnrming i konomifaget. Steve Keen kaller seg selv for uneconomist; man trenger ikke vre konom for skjnne hvor ukonomisk og hvilken slsing med tid og ressurser det er utdanne folk til konomer for deretter bruke minst like lang tid p at de etter hvert skal glemme det de lrte p skolen.

Nr nobelpriser gis til folk som opererer ut fra helt forskjellige basisantakelser, gjenspeiler det fravret av vitenskapelig tilnrming blant konomer. For 200 r siden sa Goethe at at innhold uten metode frer til svermeri, metode uten innhold til tomt sofisteri. Her er et eksempel p en kombinasjon; konomenes yndlingstidsskrift, The Economist, kaller helt fri innvandring for penger p gaten og beregner overskuddet ved fri flyt av mennesker til vre 78 000 000 000 000 000 000 dollar.

I tillegg til mye annet var det Goethe som advarte oss mot trollmannens lregutter; det vil si hvor farlig kombinasjonen av arroganse og ignorans i kombinasjon med lav kompetanse kan bli. Det er vanskelig ikke tenke p trollmannens lregutt nr man eksempelvis ser moderne sentralbanker i aksjon; sentralbankene har de siste tirene srget for historisk hy inntektsvekst for de f (de som lever av kapitalvekst), samtidig som inntektene til folk flest ikke har holdt tritt med stadig hyere priser p finansielle aktiva. Selvkritikk og -innsikt er helt fravrende blant sentralbankene - det vil si innstifterne av den falske nobelprisen - som har skapt seg selv en uhyre sentral posisjon i det moderne samfunnet.

Noen konomer mener menneskets psykologi er viktig for forst samfunnet. Andre konomer mener mennesket ikke har noen plass i konomisk teori. Den svenske Riksbanken gir priser til begge typer konomer. Nobelprisen i konomi er en oppvisning i doublethink.

7 kommentarer

Men det er jo Bernanke som har ordnet det slik at trollmannens lregutt (Trump) kan presidere over en konomisk vekst til tross for at han snart runder ret uten kunne vise til noe som helst.

Twilight Zone

Twilight Zone

Atter en flott artikkel, Riksen. Magnus skrur Trump inn her, uten at Riksen nevnte Trump engang. Hmmm...

Vel, det er s mange Trump-beundrere her inne at det var litt for fristende og ikke komme med et lite stikk. Jeg kan vanskelig tenke meg noen som passer bedre enn ham som "trollmannens lregutt".

Uansett, tilbake til saken: jeg synes bde EMH og atferdskonomene har verdifulle synspunkter. EMH er veldig nyttig for den vanlige mann i gata som skal spare til sin pensjon. Modellen forteller deg at det er umulig "time" markedet, og at det er veldig vanskelig sl markedet over tid. Trekker du essensen ut av dette vil du kanskje forst at det eneste som nytter over tid er "dollar-cost-averaging" (investere jevnt og trutt) og holde kostnadene nede underveis. Forstr du dette vil du sannsynligvis bli en god pensjonssparer og kan nyte din alderdom med millioner p bok.

Atferdskonomene har ogs nyttig lrdomer, ikke minst for de som er mer aktive i markdet. Det forteller oss blant annet at markdet er influert av frykt og grdighet som en m ta med i betraktningen. Som Buffet sier, nr andre blir euforisk, blir jeg fryktsom, og vice versa.

Basert p EMH sparer jeg derfor som en robot hver mned i kjedelige fond til min pensjon. Basert p atferd og fundamental analyse handler jeg mer aktivt i den andre halvdelen av portefljen, s i takt med at markedet har blitt mer euforisk har jeg unnlatt reinvestere dividenden for 2015 og 2016. Ytterligere lettelser skal gjres i aksjeandelen framover. "This time is not different" - "mean reversion" gjelder fortsatt. For si det med faren til JFK: 'Bare en dre presser den siste drpen ut av aksjemarkedet'. Det er dyrt n.

Nr det gjelder sentralbankenes rolle har jeg hatt et annet syn enn Riksen veldig lenge. Jeg tar til etteretning at det gr bedre i konomien n, og at realrentene faktisk for nvrende p sitt laveste niv siden finanskrisen i mange land. Antakelig sttter dette den globale oppgangen, og jeg synes det er en god ting. Blir spennende se hva som skjer med tanke p hvor forsiktig pengemyndighetene er med sl p hndbrekket. Momentum peker derfor fortsatt opp.

" I hvilke andre vitenskaper skjer det at to leirer jobber ut fra helt forskjellige grunnantakelser? Slikt skjer i religioner og politiske bevegelser, men det finnes naturligvis ikke geosentriske fysikere lenger. Det finnes heller ingen med medisinfaglige bakgrunn som holder p med homeopati p si."

Tja, vi har jo Audun Myskja, da?

Jeg er egentlig forblffet over at s mange er forblffet over at det gr an for konomer som "vitenskapsmenn" tolke vireligheten forskjellig. I andre samfunnssfag og innenfor humaniora lever en godt med jobbe innenfor det fortolkende paradigme. Egentlig, baserer hele denne kritikken seg p et positivistisk grunnsyn, nemlig at det finnes bare en hndgripelig virkelighet der ute som "vitenskapen" br vre i stand til gripe.

For meg, med bakgrunn i humaniora, er ikke dette s motsetningsfylt. Ulike modeller (eller frameworks om du vil) kan brukes som hjelpemidler til forst noe av virkeligheten, men slettes ikke alt. Som investor kan en bde dra nytte av, men ogs forst modellenes begrensninger. En kan derfor ikke lene seg p en virkelighetsoppfatning alene.

Hvordan lrer en seg til dette? - Antakelig kun av erfaring, men lesing og intelektuell nyskjerrighet hjelper en p traven underveis.

Til magnus: konomifaget skiller seg ut fordi det er myk og hard obskurantisme (jf. Jon Elster) p samme tid.

;)

"For nye lesere m dette fortone seg som om jeg har ekstreme meninger"

Jeg er ganske ny, har lest noen poster de siste mnedene, og synes ikke du er det minste ekstrem, men kanskje jeg er... St p!

Selv har jeg nylig gtt igjennom en masse hrreisende materiale om hvordan Clinton kampanjen og ikke Trump innvolverte Russland. Ogs Hillarys kampanjeleder Podesta.http://nypost.com/2017/07/05/uncovering-the-russia-ties-of-hillarys-campaign-chief/

om hvordan Putin selskap overfrte 35 millioner til Clintonfundation, mens Putinselskapene overtok 20% av USAs uranproduksjon, og n eier 25%. New York Times avslrte dette, men i flge avtalen skulle ikke dette ut av USA, men New york times avslrte enda en gang at det gjr det, men ingen vet hvor.

Samtidig overfrte John Kerry (skull and bones) og Brge Brende 11 tonn ferdig anriket Urasn fra Iran. Det ble sendt forbi norskekysten i ekstremvr og bragt til Murmansk. Dette skjer ikke s lenge etter at Russland har fyllt opp 422 atomraketter ved norges grense. https://spesielt.wordpress.com/2016/05/16/hva-er-greia-med-russland-borge-brende/

Og p tross av at denne videoen er fra Fox News er den vel verdt se. https://www.youtube.com/watch?v=QEzHese_XD4

Det store sprsmlet er hvor "the wildcard Trumf" kommer inn. Hvorfor snur Putin? Hillary var egentlig ferdig. (se The Clinton Chronicles) p youtube, og masse annet. Bernie var sannsynligvis en backup, uten vite det selv. Han ville ikke gi seg.

Se p Trump. Han gr tilbake p alle lftene som kunne ha skapt endringer og tatt brodden av dette bisarre spillet, men han snudde p omentrent alt og fremstr som "The same old song and dance".

Det samme med Obama. Han gikk sterkt ut mot Bush som Senator og ga inntrykk av forandring, men s snart han var valgt frte han Bush sin politikk og kontroversielle lovendringer ut i det ekstreme. Alle disse er gode venner synes det som.

Det nye i vr tid er at ogs korrupsjon endrer ansikt. Jeg tror det var Jens som i Norge innfrte "regelen" med at alle kunne vre ledere og uten kompetanse p omrdet man skulle lede. Det gjorde at man kunne gi toppjobbene til hvem som helst og uten mtte gi penger under bordet, men enda vrre. vi har en elendig ledelse over hele Europa og i USA,. og p tross av at det finnes adskillig bedre ledere. Selv politisjefene trenger ikke politierfaring og politiet er ikke lenger hva det var. De har ike kompetanse til ta de virkelig store, og det er etter min mening ikke tilfeldig. Mikal Moore avslrte at i enkelte stater i USA kan man vre for intelligent til bli politi, og hvorfoor vil man ikke ha intelligente mennesker i politiet? Svaret gir seg selv.

Media har foret oss med at norske politikere bare har gitt rundt 500 millioner til Clinton Fundation, men det er gitt 2,3 milliarder p 7 r. Like fr Jens og Hillary gikk av for fiorberede nye jobber ble det overfrt 1300 millioner p 8 mneder og 11 dager. Presidentvalget var 8/11. http://miip.blogg.no/1502659772_23_milliarder_skattekroner_til_clintonfundation__her_er_regnestykket.html

Tilfeldig? Kanskje, kanskje ikke, men det er ingen tvil om at verden gr i revers p tross av at vi blir klokere, mer erfarne og har bedre lovverk. Det er komplett ulogisk, og da m man sprre seg om hva som skjer...

Skriv en ny kommentar