Nobel doublethink

kommentarer 7 kommentarer

Årets nobelpris i økonomi er nok et eksempel på doublethink. Fraværet av vitenskapelig tilnærming i økonomifaget gjør det mulig å gi priser til økonomer med diametralt motsatte teorier om hvordan verden henger sammen.

Richard Thaler (f. 1945) fikk i forrige uke Sveriges Riksbanks pris i ekonomisk vetenskap till Alfred Nobels minne (merk at økonomiprisen ikke er en ordentlig nobelpris, men et markedsføringsknep iscenesatt av den svenske sentralbanken for 50 år siden for å gi økonomer økt troverdighet) for å ha bygd bro mellom økonomiske og psykologiske analyser i individers beslutningstaking. Dette er den tredje gangen Riksbankens pris gikk til en økonom med bakgrunn i atferdsrelaterte emner; Daniel Kahneman (f. 1934) og Vernon L. Smith (f. 1927) fikk prisen i 2002, mens Robert Shiller (f. 1946) fikk prisen i 2013.

De siste 15 årene har Riksbanken delt ut nobelpriser tre ganger til økonomer som påpeker at man må studere menneskers psykologi for å forstå måten vi tar beslutninger på. Beslutningsprosessen er åpenbart en sentral del av økonomifaget. Likevel har økonomer tradisjonelt - i omtrent 100 år eller så - antatt at menneskets psykologi ikke er relevant i utviklingen av økonomiske teorier og modeller; økonomer flest antar at mennesket er som en maskin med enorm regnekapasitet. Fascinerende nok delte Shiller økonomiprisen i 2013 med en annen økonom, Eugene Fama (f. 1939), som har lite til overs for adferdsøkonomi og -finans. Selv om Riksbanken har begynt å dele ut priser til økonomer som mener det er relevant å forstå mennesket slik det er, og ikke slik det burde være i henhold til økonomisk dogma, er det ingenting som tyder på at økonomifaget samlet endrer seg. Alt tyder på at jo mer økonomifaget gir inntrykk av at det skjer fremgang i faget, desto mer forblir ved det samme.

Når nobelpriser gis til forskere i medisin og fysikk, er det et uttrykk for at forskningsbidragene for lengst endret atferden i disse fagene; legene endret sine behandlingsmetoder og fysikerne endret metoder og formler. Slik er det ikke i økonomi. Den ene nobelprisen etter den andre gis uten at atferden i faget endres. Kanskje atferdsøkonomene burde studere sitt eget fag og kaste seg over fraværet av vilje til å endre faglig innhold i kjølvannet av tildelte nobelpriser?

Det er vanskelig å komme utenom George Orwells «1984» og begrepet doublethink for å beskrive moderne økonomer. Doublethink er evnen til å ha to motstridende meninger i hodet på samme tid og tro på dem begge. Evnen til å fortelle innfløkte løgner er godt utviklet blant økonomer.

For nye lesere må dette fortone seg som om jeg har ekstreme meninger, men tenk over følgende: I hvilke andre vitenskaper skjer det at to leirer jobber ut fra helt forskjellige grunnantakelser? Slikt skjer i religioner og politiske bevegelser, men det finnes naturligvis ikke geosentriske fysikere lenger. Det finnes heller ingen med medisinfaglige bakgrunn som holder på med homeopati på si. Noen økonomer tar konsekvensen av mangelen på vitenskapelig tilnærming i økonomifaget. Steve Keen kaller seg selv for «uneconomist»; man trenger ikke være økonom for å skjønne hvor uøkonomisk og hvilken sløsing med tid og ressurser det er å utdanne folk til økonomer for deretter å bruke minst like lang tid på at de etter hvert skal glemme det de lærte på skolen.

Når nobelpriser gis til folk som opererer ut fra helt forskjellige basisantakelser, gjenspeiler det fraværet av vitenskapelig tilnærming blant økonomer. For 200 år siden sa Goethe at at innhold uten metode fører til svermeri, metode uten innhold til tomt sofisteri. Her er et eksempel på en kombinasjon; økonomenes yndlingstidsskrift, The Economist, kaller helt fri innvandring for penger på gaten og beregner overskuddet ved fri flyt av mennesker til å være 78 000 000 000 000 000 000 dollar.

I tillegg til mye annet var det Goethe som advarte oss mot trollmannens læregutter; det vil si hvor farlig kombinasjonen av arroganse og ignorans i kombinasjon med lav kompetanse kan bli. Det er vanskelig å ikke tenke på trollmannens læregutt når man eksempelvis ser moderne sentralbanker i aksjon; sentralbankene har de siste tiårene sørget for historisk høy inntektsvekst for de få (de som lever av kapitalvekst), samtidig som inntektene til folk flest ikke har holdt tritt med stadig høyere priser på finansielle aktiva. Selvkritikk og -innsikt er helt fraværende blant sentralbankene - det vil si innstifterne av den falske nobelprisen - som har skapt seg selv en uhyre sentral posisjon i det moderne samfunnet.

Noen økonomer mener menneskets psykologi er viktig for å forstå samfunnet. Andre økonomer mener mennesket ikke har noen plass i økonomisk teori. Den svenske Riksbanken gir priser til begge typer økonomer. Nobelprisen i økonomi er en oppvisning i doublethink.

7 kommentarer

magnus

16.10.2017 kl.00:20

Men det er jo Bernanke som har ordnet det slik at trollmannens læregutt (Trump) kan presidere over en økonomisk vekst til tross for at han snart runder året uten å kunne vise til noe som helst.

Twilight Zone

16.10.2017 kl.09:37

Atter en flott artikkel, Riksen. Magnus skrur Trump inn her, uten at Riksen nevnte Trump engang. Hmmm...

magnus

16.10.2017 kl.12:38

Vel, det er så mange Trump-beundrere her inne at det var litt for fristende og ikke komme med et lite stikk. Jeg kan vanskelig tenke meg noen som passer bedre enn ham som "trollmannens læregutt".

Uansett, tilbake til saken: jeg synes både EMH og atferdsøkonomene har verdifulle synspunkter. EMH er veldig nyttig for den vanlige mann i gata som skal spare til sin pensjon. Modellen forteller deg at det er umulig å "time" markedet, og at det er veldig vanskelig å slå markedet over tid. Trekker du essensen ut av dette vil du kanskje forstå at det eneste som nytter over tid er "dollar-cost-averaging" (investere jevnt og trutt) og å holde kostnadene nede underveis. Forstår du dette vil du sannsynligvis bli en god pensjonssparer og kan nyte din alderdom med millioner på bok.

Atferdsøkonomene har også nyttig lærdomer, ikke minst for de som er mer aktive i markdet. Det forteller oss blant annet at markdet er influert av frykt og grådighet som en må ta med i betraktningen. Som Buffet sier, når andre blir euforisk, blir jeg fryktsom, og vice versa.

Basert på EMH sparer jeg derfor som en robot hver måned i kjedelige fond til min pensjon. Basert på atferd og fundamental analyse handler jeg mer aktivt i den andre halvdelen av porteføljen, så i takt med at markedet har blitt mer euforisk har jeg unnlatt å reinvestere dividenden for 2015 og 2016. Ytterligere lettelser skal gjøres i aksjeandelen framover. "This time is not different" - "mean reversion" gjelder fortsatt. For å si det med faren til JFK: 'Bare en dåre presser den siste dråpen ut av aksjemarkedet'. Det er dyrt nå.

Når det gjelder sentralbankenes rolle har jeg hatt et annet syn enn Riksen veldig lenge. Jeg tar til etteretning at det går bedre i økonomien nå, og at realrentene faktisk for nåværende på sitt laveste nivå siden finanskrisen i mange land. Antakelig støtter dette den globale oppgangen, og jeg synes det er en god ting. Blir spennende å se hva som skjer med tanke på hvor forsiktig pengemyndighetene er med å slå på håndbrekket. Momentum peker derfor fortsatt opp.

Narajama

19.10.2017 kl.09:24

" I hvilke andre vitenskaper skjer det at to leirer jobber ut fra helt forskjellige grunnantakelser? Slikt skjer i religioner og politiske bevegelser, men det finnes naturligvis ikke geosentriske fysikere lenger. Det finnes heller ingen med medisinfaglige bakgrunn som holder på med homeopati på si."

Tja, vi har jo Audun Myskja, da?

magnus

19.10.2017 kl.23:08

Jeg er egentlig forbløffet over at så mange er forbløffet over at det går an for økonomer som "vitenskapsmenn" å tolke vireligheten forskjellig. I andre samfunnssfag og innenfor humaniora lever en godt med å jobbe innenfor det fortolkende paradigme. Egentlig, baserer hele denne kritikken seg på et positivistisk grunnsyn, nemlig at det finnes bare en håndgripelig virkelighet der ute som "vitenskapen" bør være i stand til å gripe.

For meg, med bakgrunn i humaniora, er ikke dette så motsetningsfylt. Ulike modeller (eller frameworks om du vil) kan brukes som hjelpemidler til å forstå noe av virkeligheten, men slettes ikke alt. Som investor kan en både dra nytte av, men også forstå modellenes begrensninger. En kan derfor ikke lene seg på en virkelighetsoppfatning alene.

Hvordan lærer en seg til dette? - Antakelig kun av erfaring, men lesing og intelektuell nyskjerrighet hjelper en på traven underveis.

Trym Riksen

20.10.2017 kl.00:07

Til magnus: Økonomifaget skiller seg ut fordi det er myk og hard obskurantisme (jf. Jon Elster) på samme tid.

;)

Rocktober

27.10.2017 kl.14:05

"For nye lesere må dette fortone seg som om jeg har ekstreme meninger"

Jeg er ganske ny, har lest noen poster de siste månedene, og synes ikke du er det minste ekstrem, men kanskje jeg er... Stå på!

Selv har jeg nylig gått igjennom en masse hårreisende materiale om hvordan Clinton kampanjen og ikke Trump innvolverte Russland. Også Hillarys kampanjeleder Podesta.http://nypost.com/2017/07/05/uncovering-the-russia-ties-of-hillarys-campaign-chief/

om hvordan Putin selskap overførte 35 millioner til Clintonfundation, mens Putinselskapene overtok 20% av USAs uranproduksjon, og nå eier 25%. New York Times avslørte dette, men i følge avtalen skulle ikke dette ut av USA, men New york times avslørte enda en gang at det gjør det, men ingen vet hvor.

Samtidig overførte John Kerry (skull and bones) og Børge Brende 11 tonn ferdig anriket Urasn fra Iran. Det ble sendt forbi norskekysten i ekstremvær og bragt til Murmansk. Dette skjer ikke så lenge etter at Russland har fyllt opp 422 atomraketter ved norges grense. https://spesielt.wordpress.com/2016/05/16/hva-er-greia-med-russland-borge-brende/

Og på tross av at denne videoen er fra Fox News er den vel verdt å se. https://www.youtube.com/watch?v=QEzHese_XD4

Det store spørsmålet er hvor "the wildcard Trumf" kommer inn. Hvorfor snur Putin? Hillary var egentlig ferdig. (se The Clinton Chronicles) på youtube, og masse annet. Bernie var sannsynligvis en backup, uten å vite det selv. Han ville ikke gi seg.

Se på Trump. Han går tilbake på alle løftene som kunne ha skapt endringer og tatt brodden av dette bisarre spillet, men han snudde på omentrent alt og fremstår som "The same old song and dance".

Det samme med Obama. Han gikk sterkt ut mot Bush som Senator og ga inntrykk av forandring, men så snart han var valgt førte han Bush sin politikk og kontroversielle lovendringer ut i det ekstreme. Alle disse er gode venner synes det som.

Det nye i vår tid er at også korrupsjon endrer ansikt. Jeg tror det var Jens som i Norge innførte "regelen" med at alle kunne være ledere og uten kompetanse på området man skulle lede. Det gjorde at man kunne gi toppjobbene til hvem som helst og uten å måtte gi penger under bordet, men enda værre. vi har en elendig ledelse over hele Europa og i USA,. og på tross av at det finnes adskillig bedre ledere. Selv politisjefene trenger ikke politierfaring og politiet er ikke lenger hva det var. De har ike kompetanse til å ta de virkelig store, og det er etter min mening ikke tilfeldig. Mikal Moore avslørte at i enkelte stater i USA kan man være for intelligent til å bli politi, og hvorfoor vil man ikke ha intelligente mennesker i politiet? Svaret gir seg selv.

Media har foret oss med at norske politikere bare har gitt rundt 500 millioner til Clinton Fundation, men det er gitt 2,3 milliarder på 7 år. Like før Jens og Hillary gikk av for å fiorberede nye jobber ble det overført 1300 millioner på 8 måneder og 11 dager. Presidentvalget var 8/11. http://miip.blogg.no/1502659772_23_milliarder_skattekroner_til_clintonfundation__her_er_regnestykket.html

Tilfeldig? Kanskje, kanskje ikke, men det er ingen tvil om at verden går i revers på tross av at vi blir klokere, mer erfarne og har bedre lovverk. Det er komplett ulogisk, og da må man spørre seg om hva som skjer...

Skriv en ny kommentar

hits