Kapital mot arbeid

kommentarer 13 kommentarer

Det har i nyere tid aldri vært et større gap mellom kapital og arbeid i USA enn det er i dag. Er klassekampen endelig over?

Hvis vi definerer klassekamp som kapitalens og arbeidernes tilgang til knappe ressurser, kan vi leke oss med tall for å illustrere interessemotsetningene over tid. I figuren nedenfor vises hvor mange timer det tar for en amerikaner å kjøpe en andel i Standard & Poor's 500-indeksen (indeksen gjenspeiler verdiutviklingen i de 500 største børsnoterte foretakene i USA).

Figuren dekker perioden fra 1964 til i dag. Når den blå linjen stiger, blir det dyrere for arbeiderne å kjøpe en andel i S&P 500. Når den blå linjen faller, stiger lønningene raskere enn verdien på egenkapitalen i de børsnoterte foretakene.

Illustrasjonen kan tolkes på mange vis. La meg gå gjennom noen av dem. For eksempel kan man bruke figuren til å hevde at amerikanske aksjer er historisk dyre; de har aldri vært dyrere siden 1964 basert på dette perspektivet. En mer provoserende innfallsvinkel er den jeg valgte i innledningen, nemlig at kapitalen har vunnet klassekampen. Vi ser at i perioden frem til omtrent 1980 steg lønningene i USA raskere enn kapitalen. Fra rundt 1980 til i dag - bare avbrutt av børsfallet i kjølvannet av teknologiboblen rundt årtusenskiftet og Den store finanskrisen i 2008 og 2009 - har veksten i kapitalen vært mye høyere enn lønnsveksten.

En annen tolkning er at kapitalen har vært langt mer effektiv enn arbeiderne; til tross for stadig lavere produktivitet blant gjennomsnittsarbeiderne har veksten i kapitalen økt. Sånn sett kan man argumentere for at kapitalen har vunnet fordi den er smartere enn de lavproduktive arbeiderne.

Figuren kan også brukes for å reflektere rundt arbeidernes og kapitalens tilgang til samfunnets knappe goder. Hvis man puttet penger i et indeksfond for 35 år siden, har kjøpekraften økt fem ganger så mye gjennom denne passive kapitalplasseringen som gjennom aktivt arbeid.

En kompliserende faktor bør imidlertid nevnes. Hvis innvandringen er høy, og spesielt fra land med lavproduktive arbeidere, kan slik innvandring komplisere analysen av gjennomsnittslønningene over tid fordi man ikke sammenlikner epler med epler. Dette var et poeng jeg var innom i forrige uke hvor jeg reflekterte over hvorfor økonomer liker innvandring.

Kapitalen stikker fra arbeiderne i USA. Fra 1980 til i dag har veksten i kapitalen vært fem ganger så høy som gjennomsnittsamerikanerens lønn.

13 kommentarer

Keyser_Soze

11.09.2017 kl.10:26

Børsen reflekterer ikke virkeligheten og har lite med faktisk verdiskapning å gjøre. Børsbobla holdes gående av sentralbanker og uttak av kreditt som forbrukes av de som har lite , gitt av de som har mye. Og tryllet frem fra løse lufta. Så har du etter nitidige studier av èn graf konkludert at penger er smartere enn fattige folk , gratulerer.

Trym Riksen

11.09.2017 kl.11:05

Til Keyser_Soze: Du skriver at jeg har "etter nitidige studier av èn graf konkludert at penger er smartere enn fattige folk".

Les artikkelen en gang til så tror jeg du ser at du trakk en forhastet slutning.

magnus

11.09.2017 kl.11:18

Det er vel kanskje ikke helt stuereint å si men: JIPPI! Et resultat av snart 10 år med bullishness.

Keyser_Soze

12.09.2017 kl.10:24

Du konkluderer med at kapitalen vant klassekampen. Fordi den er "mere effektiv". Hvor vanskelig er det å få kapital til å vokse når du kan låne penger til ca 0 % rente? Og går det til dårlig kan du be den sveitsiske sentralbanken f. eks til å kjøpe aksjene dine , evt kan du låne penger selv og kjøpe dine egne aksjer for å opprettholde et bilde av verdiskapning som ikke eksiterer i virkeligheten. Det er et rigga spill. Fortsetter denne motbydelig korrupte greia så kommer mobben til å dra kapitalen ut av kontorene for å henge de i lyktestolpene , hva da? Uavgjort?

Du bruker USA som modell , over halvparten av amerikanere jobber for 30k $ elller mindre i året. Mange må jobbe to eller tre jobber og støtte seg til foodstamps utover det. Mens "kapitalen" drukner seg selv i gratis kreditt tatt ut av løse lufta over flere tiår nå og går det dårlig så griner de til seg så mye offentlige midler som er nødvendig og lar folk uten penger ta regninga. Kanskje ikke så rart at "kapitalen vant" slik du konkluderer med , ikke spes vanskelig i et rigga spill.

Trym Riksen

12.09.2017 kl.10:29

Til Keyser_Soze: Du skriver at jeg "konkluderer med at kapitalen vant klassekampen. Fordi den er "mere effektiv". Her tar du feil.

Jeg skriver at det er en mulig tolkning. Det må være mulig å tolke tall og utviklingstrekk innenfor et paradigme uten at man tas til inntekt for paradigmets tilhørende verdensanskuelse, ikke sant?

Hvis du leser deg bakover i tid i denne bloggen vil du se at jeg har fokusert på ting underveis og i løpet av de siste årene som setter denne siste bloggkommentaren i et helt annet lys.

Keyser_Soze

12.09.2017 kl.10:56

Tror ikke jeg gidder å lese bloggen din bakover i tid for å skjønne hva du egentlig mener her. Det er en kreditt boble av episke proposjoner vi snakker om her og de som har sitti nærmest krana (les: de som har tilgang til sentralbankkreditt)er klare "vinnere" i dette systemet. Du snakker om knapphet på ressurser , vel da burde kredittmengden reflektere det. Slik det er nå har vi godt over ti ganger jordas bnp tatt ut i kreditt. Vårt kollektive bnp på planeten her har stått mere eller mindre stille i flere år men kreditt krana går for fullt til de som har tilgang. Hørte jeg noen si økte forskjeller..? Hvem skal betale ned all denne gjelden slik du ser det?

Jeg vet ikke hva du egentlig sier her utover å kåre en vinner i et rigga spill.

Trym Riksen

12.09.2017 kl.11:27

Til Keyser_Soze: Du trenger ikke lese hele bloggen for å forstå hva jeg mener; det holder å ikke hoppe på første konklusjon :)

Det er ikke sikkert du er så veldig uenig med meg i det hele tatt, men måten du leser en tekst på gjør at budskap og innsikt går tapt.

Staleg

12.09.2017 kl.11:29

Stor takk til Trym Riksen som stadig tar opp tankevekkende temaer fra økonomifaget.

I "samme gate" anbefaler jeg også denne utmerkede kronikken av Svein Røgeberg. Tittelen henspeiler på det nylig avholdte valget, men artikkelen favner langt videre enn som så:

http://resett.no/2017/09/10/valget-2017-langsom-eller-rask-dod%e2%80%af/

Keyser_Soze

12.09.2017 kl.12:26

Så det er jeg som ikke forstår utifra måten jeg LESER det på. Jeg leser det du skriver dude. Og alt du gjør her er å stadfeste det som har vært rimelig åpenlyst i flere tiår.

Pelle

16.09.2017 kl.18:46

Nå skal jeg ikke påstå at konklusjonen nødvendigvis er feil, men den er trukket på veldig tynt grunnlag. Hva med å rettferdiggjøre at S&P500 gir et godt bilde av den amerikanske økonomien? Det er ikke spesielt vanskelig å komme med argumenter for hvorfor den ikke nødvendigvis gir hele bildet.

Trym Riksen

16.09.2017 kl.20:14

Til Pelle: Jeg har tidligere skrevet mange artikler om både markedets evne til å samle inn relevant informasjon og om markedets utilstrekkelighet som informasjonsprosessor. Merk at jeg skriver om mulige tolkninger av at markedsverdier har steget mer enn lønninger. Poenget med artikkelen var å provosere leseren til å tenke litt selv.

Pelle

16.09.2017 kl.21:02

Sorry, det blir for tynt. Det at du nevner 1 faktor som påvirker resultatet (innvandring) gjør det bare verre. "Artikkelen" blir for tynn til å provosere, og det virker mer som om du prøver å si din mening uten å ville begrunne den.

Arild

16.09.2017 kl.22:27

Jeg må si meg enig med keyser soze her. Det er en merkelig sammenfall i mengde kapital i sirkulasjon, og hvor mye gjeld man har klart å skvise ut av den vanlige arbeider. Siden penger oppstår av gjeld er det ikke så rart?

Skriv en ny kommentar

hits