hits

Kapital mot arbeid

Det har i nyere tid aldri vrt et strre gap mellom kapital og arbeid i USA enn det er i dag. Er klassekampen endelig over?

Hvis vi definerer klassekamp som kapitalens og arbeidernes tilgang til knappe ressurser, kan vi leke oss med tall for illustrere interessemotsetningene over tid. I figuren nedenfor vises hvor mange timer det tar for en amerikaner  kjpe en andel i Standard & Poor's 500-indeksen (indeksen gjenspeiler verdiutviklingen i de 500 strste brsnoterte foretakene i USA).

Figuren dekker perioden fra 1964 til i dag. Nr den bl linjen stiger, blir det dyrere for arbeiderne kjpe en andel i S&P 500. Nr den bl linjen faller, stiger lnningene raskere enn verdien p egenkapitalen i de brsnoterte foretakene.

Illustrasjonen kan tolkes p mange vis. La meg g gjennom noen av dem. For eksempel kan man bruke figuren til hevde at amerikanske aksjer er historisk dyre; de har aldri vrt dyrere siden 1964 basert p dette perspektivet. En mer provoserende innfallsvinkel er den jeg valgte i innledningen, nemlig at kapitalen har vunnet klassekampen. Vi ser at i perioden frem til omtrent 1980 steg lnningene i USA raskere enn kapitalen. Fra rundt 1980 til i dag - bare avbrutt av brsfallet i kjlvannet av teknologiboblen rundt rtusenskiftet og Den store finanskrisen i 2008 og 2009 - har veksten i kapitalen vrt mye hyere enn lnnsveksten.

En annen tolkning er at kapitalen har vrt langt mer effektiv enn arbeiderne; til tross for stadig lavere produktivitet blant gjennomsnittsarbeiderne har veksten i kapitalen kt. Snn sett kan man argumentere for at kapitalen har vunnet fordi den er smartere enn de lavproduktive arbeiderne.

Figuren kan ogs brukes for reflektere rundt arbeidernes og kapitalens tilgang til samfunnets knappe goder. Hvis man puttet penger i et indeksfond for 35 r siden, har kjpekraften kt fem ganger s mye gjennom denne passive kapitalplasseringen som gjennom aktivt arbeid.

En kompliserende faktor br imidlertid nevnes. Hvis innvandringen er hy, og spesielt fra land med lavproduktive arbeidere, kan slik innvandring komplisere analysen av gjennomsnittslnningene over tid fordi man ikke sammenlikner epler med epler. Dette var et poeng jeg var innom i forrige uke hvor jeg reflekterte over hvorfor konomer liker innvandring.

Kapitalen stikker fra arbeiderne i USA. Fra 1980 til i dag har veksten i kapitalen vrt fem ganger s hy som gjennomsnittsamerikanerens lnn.

13 kommentarer

Brsen reflekterer ikke virkeligheten og har lite med faktisk verdiskapning gjre. Brsbobla holdes gende av sentralbanker og uttak av kreditt som forbrukes av de som har lite , gitt av de som har mye. Og tryllet frem fra lse lufta. S har du etter nitidige studier av n graf konkludert at penger er smartere enn fattige folk , gratulerer.

Til Keyser_Soze: Du skriver at jeg har "etter nitidige studier av n graf konkludert at penger er smartere enn fattige folk".

Les artikkelen en gang til s tror jeg du ser at du trakk en forhastet slutning.

Det er vel kanskje ikke helt stuereint si men: JIPPI! Et resultat av snart 10 r med bullishness.

Du konkluderer med at kapitalen vant klassekampen. Fordi den er "mere effektiv". Hvor vanskelig er det f kapital til vokse nr du kan lne penger til ca 0 % rente? Og gr det til drlig kan du be den sveitsiske sentralbanken f. eks til kjpe aksjene dine , evt kan du lne penger selv og kjpe dine egne aksjer for opprettholde et bilde av verdiskapning som ikke eksiterer i virkeligheten. Det er et rigga spill. Fortsetter denne motbydelig korrupte greia s kommer mobben til dra kapitalen ut av kontorene for henge de i lyktestolpene , hva da? Uavgjort?

Du bruker USA som modell , over halvparten av amerikanere jobber for 30k $ elller mindre i ret. Mange m jobbe to eller tre jobber og sttte seg til foodstamps utover det. Mens "kapitalen" drukner seg selv i gratis kreditt tatt ut av lse lufta over flere tir n og gr det drlig s griner de til seg s mye offentlige midler som er ndvendig og lar folk uten penger ta regninga. Kanskje ikke s rart at "kapitalen vant" slik du konkluderer med , ikke spes vanskelig i et rigga spill.

Til Keyser_Soze: Du skriver at jeg "konkluderer med at kapitalen vant klassekampen. Fordi den er "mere effektiv". Her tar du feil.

Jeg skriver at det er en mulig tolkning. Det m vre mulig tolke tall og utviklingstrekk innenfor et paradigme uten at man tas til inntekt for paradigmets tilhrende verdensanskuelse, ikke sant?

Hvis du leser deg bakover i tid i denne bloggen vil du se at jeg har fokusert p ting underveis og i lpet av de siste rene som setter denne siste bloggkommentaren i et helt annet lys.

Tror ikke jeg gidder lese bloggen din bakover i tid for skjnne hva du egentlig mener her. Det er en kreditt boble av episke proposjoner vi snakker om her og de som har sitti nrmest krana (les: de som har tilgang til sentralbankkreditt)er klare "vinnere" i dette systemet. Du snakker om knapphet p ressurser , vel da burde kredittmengden reflektere det. Slik det er n har vi godt over ti ganger jordas bnp tatt ut i kreditt. Vrt kollektive bnp p planeten her har sttt mere eller mindre stille i flere r men kreditt krana gr for fullt til de som har tilgang. Hrte jeg noen si kte forskjeller..? Hvem skal betale ned all denne gjelden slik du ser det?

Jeg vet ikke hva du egentlig sier her utover kre en vinner i et rigga spill.

Til Keyser_Soze: Du trenger ikke lese hele bloggen for forst hva jeg mener; det holder ikke hoppe p frste konklusjon :)

Det er ikke sikkert du er s veldig uenig med meg i det hele tatt, men mten du leser en tekst p gjr at budskap og innsikt gr tapt.

Stor takk til Trym Riksen som stadig tar opp tankevekkende temaer fra konomifaget.

I "samme gate" anbefaler jeg ogs denne utmerkede kronikken av Svein Rgeberg. Tittelen henspeiler p det nylig avholdte valget, men artikkelen favner langt videre enn som s:

http://resett.no/2017/09/10/valget-2017-langsom-eller-rask-dod%e2%80%af/

S det er jeg som ikke forstr utifra mten jeg LESER det p. Jeg leser det du skriver dude. Og alt du gjr her er stadfeste det som har vrt rimelig penlyst i flere tir.

N skal jeg ikke pst at konklusjonen ndvendigvis er feil, men den er trukket p veldig tynt grunnlag. Hva med rettferdiggjre at S&P500 gir et godt bilde av den amerikanske konomien? Det er ikke spesielt vanskelig komme med argumenter for hvorfor den ikke ndvendigvis gir hele bildet.

Til Pelle: Jeg har tidligere skrevet mange artikler om bde markedets evne til samle inn relevant informasjon og om markedets utilstrekkelighet som informasjonsprosessor. Merk at jeg skriver om mulige tolkninger av at markedsverdier har steget mer enn lnninger. Poenget med artikkelen var provosere leseren til tenke litt selv.

Sorry, det blir for tynt. Det at du nevner 1 faktor som pvirker resultatet (innvandring) gjr det bare verre. "Artikkelen" blir for tynn til provosere, og det virker mer som om du prver si din mening uten ville begrunne den.

Jeg m si meg enig med keyser soze her. Det er en merkelig sammenfall i mengde kapital i sirkulasjon, og hvor mye gjeld man har klart skvise ut av den vanlige arbeider. Siden penger oppstr av gjeld er det ikke s rart?

Skriv en ny kommentar