hits

Signalene fra markedet

I det moderne samfunnet er vi opplrt til ta signalene fra markedet. Men ikke hvis signalene kommer fra massen av velgere.

forklare en person hva som kjennetegner samtidens tenkning, er omtrent umulig. Det er mye enklere fortelle en person hvordan man tenkte i middelalderen eller enda tidligere. I ntiden tar man alt for gitt i den forstand at gjeldende tankemte antas vre den korrekte; alt gammelt var feil, mens det ikke ofres fremtiden en tanke.

I dag er det den nyliberalistiske tankemten som preger folks tankesett. Sentralt i nyliberalismen str mten informasjon forsts p. Mange konomer med stort nedslagsfelt har sammenliknet markedet med en kjempedatamaskin som implisitt beregner gode utfall for alle; intet menneske og ingen komit er i stand til mle seg med denne kjempedatamaskinen av agenter som i sum opererer som om de var n hjerne.

Ut fra denne tankemten er det tabu stille sprsmlstegn ved lsninger og utfall som kommer i stand av prosesser som utnytter markedet. Tenk p konkurranseutsetting av tjenester, vareutvalget i butikken og prisene p disse varene. Eller tenk p prisene p aktiva i de finansielle markedene. stille sprsml ved bde utvalg og priser som er konkurranseutsatt, er tabu i den grad at enhver karrierebevisst person ikke gjr det (husk at det er ogs et marked for jobber, s  det gjelder vre seg bevisst ens egen markedsverdi og ikke redusere denne).

Men s kommer vi til et annet marked, som i dag kjennetegnes av en helt annen tankemte. Jeg tenker da p markedet for stemmer i demokratiske samfunn. Brexit, Trump, Macron og parlamentsvalget i Storbritannia er nre erfaringer:

  • Brexit: De politiske lederne i Storbritannia valgte forhre seg med markedet for stemmer i sprsmlet om fortsatt medlemskap i EU. Velgerne valgte brexit, dvs. exit fra EU.
  • Donald Trump: Helt uten politisk erfaring nedkjempet Trump den ene republikanske motkandidaten etter den andre, og til slutt slo han Clinton p mlstreken etter ha vunnet flertallet i 84 prosent av kommunene i USA.
  • Emmanuel Macron: Uten sttte fra tradisjonelle partier, nesten ut av intet, ble Macron valg til Frankrikes yngste president.
  • Parlamentsvalget i Storbritannia: Theresea May kunngjorde nyvalg med forventning om en lett seier, men ble nesten sltt av Labour som ledes av utskjelte Jeremy Corbyn.

Det som kjennetegner alle de fire nevnte valgene, er at de bringer med seg noe som var uventet av ekspertene. Men i motsetning til innspill fra markedene for varer, tjenester og finansielle aktiva, er det f som tar signalene fra disse valgene alvorlig. De fleste gr videre som om ingenting var skjedd, som om valgutfallene vil forsvinne hvis man ignorerer dem eller latterliggjr dem. Med andre ord er det som om vi i det moderne samfunnet oppfordres til adlyde markedet for varer, tjenester og finansielle aktiva, mens markedet for velgerstemmer mistenkeliggjres.

All erfaring tilsier at det er dumt neglisjere meldingen fra markedet for finansielle aktiva. Noen ganger tar Mr. Market feil, men man skal vre forsiktig med alltid g mot markedet; prv det hvis du har lyst og penger og se hvor lenge du overlever. Likevel oppfordrer ekspertene oss til ignorere brexit og Trump. Fenomenet Macron forklares med at han er en moderat politiker, men da lukker man ogs ynene for at han er en politiker som kom helt ut av det bl. Parlamentsvalget i Storbritannia beskrives av mange som et tap for Labour og Corbyn; det er i grunnen sant all den tid det er May som fortsatt er statsminister, men jeg liker bedre det faktabaserte argumentet om at det britiske valget var Corbyns Triumf.

Et besnrende trekke ved det moderne samfunnet er at vi opplres til ta markedet for gitt som om markedet var en kjempedatamaskin som beregnet gunstige utfall for oss alle; men tankegangen strekker seg bare til varer, tjenester og finansielle aktiva. Nr markedet utvides til gjelde stemmer i vrt fortsatt demokratiske system, har det de siste tirene sneket seg inn en skepsis til demokratiske prosesser, som om stemmegivningen ga falske signaler ved valgurnen men riktige signaler ved betalingsterminalen eller nr man kjper og selger aksjer og obligasjoner. Er det ikke inkonsistens i tankegangen her? Hvorfor fungerer markedet godt for varer, tjenester og finansielle aktiva - og s drlig nr det gjelder politiske prosesser?

Vi lever i en tid hvor demokratiske prosesser mistenkeliggjres. I stedet hylles de utfall som markedet for varer, tjenester og finansielle aktiva gir oss.

12 kommentarer

fikk ikke helt tak i det du mener her - "mistenkeliggjres". Mener du mten mainstream media kritiserer/sr tvil om Trumps politikk?

Til magnus: Nei, jeg tenker ikke p Trump som sdan, men om dem som stemte p ham. De mistenkeliggjres for ha blitt redskap for og manipulert av russerne. Mye kan med rette sies om Trump, for han er ukonvensjonell. Men det blir galt avfeie signalet fra velgerne pga. Trumps oppfrsel. Det er ikke mulig tolke mange som annet enn at de mener det amerikanske valgresultatet er ugyldig pga. russisk innblanding. Det er en grov avsporing, slik jeg ser det. Trump vant fordi han fanget opp signalene fra folk flest bedre enn motkandidaten.

Litt forenklet er det vel slik at de som lever godt av "at kunden alltid har rett" er mye de samme menneskene som kommer best ut dersom det ikke blir for store omveltninger i vestlig konsensus tenking mht globaliseringens konomiske velsignelser.

S pvirkes analysene i neste omgang av egne sympatier og antipatier.

En kuriositet er for vrig at globaliseringsforkjemperne typisk ogs er som maser mest om at "vi m venne oss til endringer", "vi m LIKE endringer", "vi har godt av bevege oss ut av vre komfortsoner" og lignende tkeprat. Samtidig som de selv virker vre helt ute av stand til respondere p signaler som peker i uventede retninger.

cross-border flows av mennesker, kapital og varer gr ned (Scharma). Banker er mindre interessert i gjre transnasjonale deals. Nye reguleringer. Trump har stoppet innvandringen. Amerikanske selskaper (les: Silicon Valley) fr ikke tak i talenter. Hva betyr alt dette? Stopper globaliseringen opp? Og hva betyr det for konomiens vekstkraft?

Til magnus: At vareflyten mellom nasjoner faller, skyldes kanskje delvis at Kina har lagt bak seg de strste tunge og fysiske investeringene (i alle fall det strste positive taktskiftet)? Hvis Kina faller bort som drivkraft i en del statistikk, vil statistikken kanskje gi inntrykk av stagnasjon? I tillegg kommer at vestlige konomer har hatt stadig lavere trendvekst (siden 1970-tallet).

Ellers ser jeg at du bruker buzzordet "talenter". Jeg er litt skeptisk til det ordet. For talentene finnes ofte nrmere enn mange vil ha det vil, jf. eksempelvis norske teknologibedrifter i maritim sektor som har klart seg godt med tilgangen p lokal arbeidskraft p steder hvor "ingen skulle tru at nokon kunne bu". "Talenter" kan vre et buzzord hvis det fjerner folks kritiske tenkning og erstatter den med en usunn tro p overmennesker som man m tilrettelegge for, dvs. innfre et skille mellom a- og b-mennesker.

Jeg tror det store, viktige skiftet i Vesten kommer i stor grad pga. endret demografi. Man er vant til lese statistikk som har med overordnet, samlet BNP gjre, mens det for den enkelte er mer interessant med BNP pr. hode. Japan har eksempelvis lav BNP-vekst, og har hatt det lenge, men BNP-veksten pr. hode er helt ok. I Vesten tror en del at innvandring er lsningen p stagnerende BNP, mens de ikke har tenkt p hva det vil bety for BNP pr. hode.

Godt tenkt. Og skrevet.

Judas Iscaroit

Judas Iscaroit

Nr det gjelder Macron er det mer av propaganda i media og valgfusk enn noe annet. Vi har sett hva som skjedde under presidentvalget der det var tilsendt flere Macron stemmesedler for en person. Mens for Le Pen var det enten ingen eller avrevne stemmesedler.

May er pro EU har gjort alt hun kan for f EU-lover inn fr Brexit fullfres. UKIP ble advart i forkant at jobben var halvgjort etter brexit valget.

Det som jeg stusser over er hvor naive folk er til det offentlige. Vi vet at dem er "rotten to the core".

Vesten er i ferd med delegges totalt pga. endret demografi. Arbeiderpartiet i Norge samt sosialistene i mange vest-europeiske land importerer stadig strre grupper av muslimer til bruk som eget stemmekveg. Denne onde sirkelen blir stadig strre og "Stre" med hjelp av et samlet fordummende pressekorps. Norske kvinner gr en mrk fremtid i mte.

Geir Pettersen

Geir Pettersen

Partiet Hyre i Norge er vel der det beskrives. Det jeg spr meg om er om de kalkulerer (feil), eller om de ikke flger med i timen i det hele tatt? I en relativt polarisert verden er det vanskelig tilfredsstille begge sider, det er faktisk lettere tape begge sider?

rlig talt.

Politikere er valgt til lede.

Politikere som er markedsorientert kalles populister. De tilpasser sine meninger til folkemeningen.

Geir Pettersen

Geir Pettersen

Er det noe politikere forsker vre, s er det markedsorienterte, de lever av stemmene. Men i en del tilfeller bommer de grovt. De er alle populister, men ikke alle blir avslrt som det, eller slr igjennom med det. Dessuten kan man vre populist i Norge, mens det samme er gjengs politikk i f.eks. Danmark. Det er en sak som betyr noe for en politiker og det er komme til makten, tro noe annet er relativt naivt.

Fredrik Oterhals

Fredrik Oterhals

Per dags dato brukes teorien om et effektivt marked (https://en.wikipedia.org/wiki/Efficient-market_hypothesis) og Homo Economicus (det rasjonelle mennesket). Denne teorien funker bra om man leker struts og stikker hodet i sanden s fort det er snakk om kriser. Faktum er at vi mennesker ikke er rasjonelle, vi gjr hele tiden irrasjonelle beslutninger som ikke gagner oss konomisk. Man trenger ikke lete lenge for f motbevist teorien om det rasjonelle mennesket, og derfor ogs det rasjonelle marked.

At konomer hyller en teori som gr p det rasjonelle mennesket, som beviselig er feil, er jo toppen av ironi.

Skriv en ny kommentar