hits

Signalene fra markedet

kommentarer 12 kommentarer

I det moderne samfunnet er vi opplært til å ta signalene fra markedet. Men ikke hvis signalene kommer fra massen av velgere.

Å forklare en person hva som kjennetegner samtidens tenkning, er omtrent umulig. Det er mye enklere å fortelle en person hvordan man tenkte i middelalderen eller enda tidligere. I nåtiden tar man alt for gitt i den forstand at gjeldende tankemåte antas å være den korrekte; alt gammelt var feil, mens det ikke ofres fremtiden en tanke.

I dag er det den nyliberalistiske tankemåten som preger folks tankesett. Sentralt i nyliberalismen står måten informasjon forstås på. Mange økonomer med stort nedslagsfelt har sammenliknet markedet med en kjempedatamaskin som implisitt beregner gode utfall for alle; intet menneske og ingen komité er i stand til å måle seg med denne kjempedatamaskinen av agenter som i sum opererer som om de var én hjerne.

Ut fra denne tankemåten er det tabu å stille spørsmålstegn ved løsninger og utfall som kommer i stand av prosesser som utnytter markedet. Tenk på konkurranseutsetting av tjenester, vareutvalget i butikken og prisene på disse varene. Eller tenk på prisene på aktiva i de finansielle markedene. Å stille spørsmål ved både utvalg og priser som er konkurranseutsatt, er tabu i den grad at enhver karrierebevisst person ikke gjør det (husk at det er også et marked for jobber, så  det gjelder å være seg bevisst ens egen markedsverdi og ikke redusere denne).

Men så kommer vi til et annet marked, som i dag kjennetegnes av en helt annen tankemåte. Jeg tenker da på markedet for stemmer i demokratiske samfunn. Brexit, Trump, Macron og parlamentsvalget i Storbritannia er nære erfaringer:

  • Brexit: De politiske lederne i Storbritannia valgte å forhøre seg med markedet for stemmer i spørsmålet om fortsatt medlemskap i EU. Velgerne valgte brexit, dvs. exit fra EU.
  • Donald Trump: Helt uten politisk erfaring nedkjempet Trump den ene republikanske motkandidaten etter den andre, og til slutt slo han Clinton på målstreken etter å ha vunnet flertallet i 84 prosent av kommunene i USA.
  • Emmanuel Macron: Uten støtte fra tradisjonelle partier, nesten ut av intet, ble Macron valg til Frankrikes yngste president.
  • Parlamentsvalget i Storbritannia: Theresea May kunngjorde nyvalg med forventning om en lett seier, men ble nesten slått av Labour som ledes av utskjelte Jeremy Corbyn.

Det som kjennetegner alle de fire nevnte valgene, er at de bringer med seg noe som var uventet av ekspertene. Men i motsetning til innspill fra markedene for varer, tjenester og finansielle aktiva, er det få som tar signalene fra disse valgene alvorlig. De fleste går videre som om ingenting var skjedd, som om valgutfallene vil forsvinne hvis man ignorerer dem eller latterliggjør dem. Med andre ord er det som om vi i det moderne samfunnet oppfordres til å adlyde markedet for varer, tjenester og finansielle aktiva, mens markedet for velgerstemmer mistenkeliggjøres.

All erfaring tilsier at det er dumt å neglisjere meldingen fra markedet for finansielle aktiva. Noen ganger tar Mr. Market feil, men man skal være forsiktig med å alltid gå mot markedet; prøv det hvis du har lyst og penger og se hvor lenge du overlever. Likevel oppfordrer ekspertene oss til å ignorere brexit og Trump. Fenomenet Macron forklares med at han er en moderat politiker, men da lukker man også øynene for at han er en politiker som kom helt ut av det blå. Parlamentsvalget i Storbritannia beskrives av mange som et tap for Labour og Corbyn; det er i grunnen sant all den tid det er May som fortsatt er statsminister, men jeg liker bedre det faktabaserte argumentet om at det britiske valget var Corbyns Triumf.

Et besnærende trekke ved det moderne samfunnet er at vi opplæres til å ta markedet for gitt som om markedet var en kjempedatamaskin som beregnet gunstige utfall for oss alle; men tankegangen strekker seg bare til varer, tjenester og finansielle aktiva. Når markedet utvides til å gjelde stemmer i vårt fortsatt demokratiske system, har det de siste tiårene sneket seg inn en skepsis til demokratiske prosesser, som om stemmegivningen ga falske signaler ved valgurnen men riktige signaler ved betalingsterminalen eller når man kjøper og selger aksjer og obligasjoner. Er det ikke inkonsistens i tankegangen her? Hvorfor fungerer markedet godt for varer, tjenester og finansielle aktiva - og så dårlig når det gjelder politiske prosesser?

Vi lever i en tid hvor demokratiske prosesser mistenkeliggjøres. I stedet hylles de utfall som markedet for varer, tjenester og finansielle aktiva gir oss.

12 kommentarer

magnus

25.06.2017 kl.21:42

fikk ikke helt tak i det du mener her - "mistenkeliggjøres". Mener du måten mainstream media kritiserer/sår tvil om Trumps politikk?

Trym Riksen

25.06.2017 kl.22:15

Til magnus: Nei, jeg tenker ikke på Trump som sådan, men om dem som stemte på ham. De mistenkeliggjøres for å ha blitt redskap for og manipulert av russerne. Mye kan med rette sies om Trump, for han er ukonvensjonell. Men det blir galt å avfeie signalet fra velgerne pga. Trumps oppførsel. Det er ikke mulig å tolke mange som annet enn at de mener det amerikanske valgresultatet er ugyldig pga. russisk innblanding. Det er en grov avsporing, slik jeg ser det. Trump vant fordi han fanget opp signalene fra folk flest bedre enn motkandidaten.

Ståle

26.06.2017 kl.09:33

Litt forenklet er det vel slik at de som lever godt av "at kunden alltid har rett" er mye de samme menneskene som kommer best ut dersom det ikke blir for store omveltninger i vestlig konsensus tenking mht globaliseringens økonomiske velsignelser.

Så påvirkes analysene i neste omgang av egne sympatier og antipatier.

En kuriositet er for øvrig at globaliseringsforkjemperne typisk også er som maser mest om at "vi må venne oss til endringer", "vi må LIKE endringer", "vi har godt av å bevege oss ut av våre komfortsoner" og lignende tåkeprat. Samtidig som de selv virker å være helt ute av stand til å respondere på signaler som peker i uventede retninger.

magnus

26.06.2017 kl.14:19

cross-border flows av mennesker, kapital og varer går ned (Scharma). Banker er mindre interessert i å gjøre transnasjonale deals. Nye reguleringer. Trump har stoppet innvandringen. Amerikanske selskaper (les: Silicon Valley) får ikke tak i talenter. Hva betyr alt dette? Stopper globaliseringen opp? Og hva betyr det for økonomiens vekstkraft?

Trym Riksen

26.06.2017 kl.14:31

Til magnus: At vareflyten mellom nasjoner faller, skyldes kanskje delvis at Kina har lagt bak seg de største tunge og fysiske investeringene (i alle fall det største positive taktskiftet)? Hvis Kina faller bort som drivkraft i en del statistikk, vil statistikken kanskje gi inntrykk av stagnasjon? I tillegg kommer at vestlige økonomer har hatt stadig lavere trendvekst (siden 1970-tallet).

Ellers ser jeg at du bruker buzzordet "talenter". Jeg er litt skeptisk til det ordet. For talentene finnes ofte nærmere enn mange vil ha det vil, jf. eksempelvis norske teknologibedrifter i maritim sektor som har klart seg godt med tilgangen på lokal arbeidskraft på steder hvor "ingen skulle tru at nokon kunne bu". "Talenter" kan være et buzzord hvis det fjerner folks kritiske tenkning og erstatter den med en usunn tro på overmennesker som man må tilrettelegge for, dvs. innføre et skille mellom a- og b-mennesker.

Jeg tror det store, viktige skiftet i Vesten kommer i stor grad pga. endret demografi. Man er vant til å lese statistikk som har med overordnet, samlet BNP å gjøre, mens det for den enkelte er mer interessant med BNP pr. hode. Japan har eksempelvis lav BNP-vekst, og har hatt det lenge, men BNP-veksten pr. hode er helt ok. I Vesten tror en del at innvandring er løsningen på stagnerende BNP, mens de ikke har tenkt på hva det vil bety for BNP pr. hode.

Ottar Rakvåg

27.06.2017 kl.11:31

Godt tenkt. Og skrevet.

Judas Iscaroit

27.06.2017 kl.11:42

Når det gjelder Macron er det mer av propaganda i media og valgfusk enn noe annet. Vi har sett hva som skjedde under presidentvalget der det var tilsendt flere Macron stemmesedler for en person. Mens for Le Pen var det enten ingen eller avrevne stemmesedler.

May er pro EU å har gjort alt hun kan for å få EU-lover inn før Brexit fullføres. UKIP ble advart i forkant at jobben var halvgjort etter brexit valget.

Det som jeg stusser over er hvor naive folk er til det offentlige. Vi vet at dem er "rotten to the core".

Irene

27.06.2017 kl.11:46

Vesten er i ferd med å ødelegges totalt pga. endret demografi. Arbeiderpartiet i Norge samt sosialistene i mange vest-europeiske land importerer stadig større grupper av muslimer til bruk som eget stemmekveg. Denne onde sirkelen blir stadig større og "Støre" med hjelp av et samlet fordummende pressekorps. Norske kvinner går en mørk fremtid i møte.

Geir Pettersen

27.06.2017 kl.12:30

Partiet Høyre i Norge er vel der det beskrives. Det jeg spør meg om er om de kalkulerer (feil), eller om de ikke følger med i timen i det hele tatt? I en relativt polarisert verden er det vanskelig å tilfredsstille begge sider, det er faktisk lettere å tape begge sider?

27.06.2017 kl.13:07

Ærlig talt.

Politikere er valgt til å lede.

Politikere som er markedsorientert kalles populister. De tilpasser sine meninger til folkemeningen.

Geir Pettersen

27.06.2017 kl.16:08

Er det noe politikere forsøker å være, så er det markedsorienterte, de lever av stemmene. Men i en del tilfeller bommer de grovt. De er alle populister, men ikke alle blir avslørt som det, eller slår igjennom med det. Dessuten kan man være populist i Norge, mens det samme er gjengs politikk i f.eks. Danmark. Det er en sak som betyr noe for en politiker og det er å komme til makten, å tro noe annet er relativt naivt.

Fredrik Oterhals

27.06.2017 kl.20:18

Per dags dato brukes teorien om et effektivt marked (https://en.wikipedia.org/wiki/Efficient-market_hypothesis) og Homo Economicus (det rasjonelle mennesket). Denne teorien funker bra om man leker struts og stikker hodet i sanden så fort det er snakk om kriser. Faktum er at vi mennesker ikke er rasjonelle, vi gjør hele tiden irrasjonelle beslutninger som ikke gagner oss økonomisk. Man trenger ikke å lete lenge for å få motbevist teorien om det rasjonelle mennesket, og derfor også det rasjonelle marked.

At økonomer hyller en teori som går på det rasjonelle mennesket, som beviselig er feil, er jo toppen av ironi.

Skriv en ny kommentar