Shillers verden

Robert Shiller er nobelprisvinner i økonomi. Dessverre kan han fint lite om det samfunnet som økonomifaget skal beskrive.

For en liten stund siden tok jeg utgangspunkt i en kronikk skrevet av Robert Shiller. Her redegjorde Shiller for det han trodde ville bli den neste rettferdighetsrevolusjonen; det vil si at nasjonalstaten opphører å eksistere for å gi plass til et mer rettferdig system som «kan fjerne privilegiene nasjonal tilhørighet fører med seg».

Økonomi er i dag et fag som er så tungt matematisk at knapt noen har oversikt over alle de forutsetninger, antakelser og verktøy som ligger bak de modellene som gir økonomen svar på spørsmål han stiller. Du kan dykke dypt ned i en modell og det tankesettet som ligger bak denne modellen. Og dypdykket kan fortone seg spennende slik annen hjernegymnastikk er. Dessverre er det ikke gitt at hjernegymnastikken har noen relevans i virkeligheten; like fullt brukes lite tid på å stoppe opp og vurdere relevansen i det moderne økonomifaget.

Thorstein Veblen (1857-1929) var en amerikansk økonom av norsk avstamning med norsk som morsmål. Men selv i Norge er han ikke spesielt kjent, noe jeg tror skyldes at han var skeptisk mot datidens økonomer. Han omtalte sine kolleger ved de første økonomifakultetene i USA som «trained incapacity», det vil si at man har studert så mye at man har mistet synet for det som er relevant i virkeligheten. Det hører med til historien at han var så kontroversiell for sitt klarsyn og kritikk av nonsens at han fikk sparken ved universitetet i Stanford. Likevel, eller kanskje av den grunn, er det Veblen jeg kan ha lært mest om økonomi av. For han kunne svare på det enkle spørsmålet: Hva er det som skiller våre velutviklede samfunn fra steinalderen? Veblens poeng var at all fremgang i samfunnet kan tilskrives sosialt utbredte vaner. Tenk litt på det. For da forstår du også at land som har store naturressurser, et fremragende klima og en stor befolkning ikke alltid er så vellykkede.

Hvis ikke vanene i befolkningen er gode, er det urealistisk å lykkes som samfunn. Veblen kalte disse vanene for institusjoner. Disse institusjonene kan naturligvis ikke beskrives gjennom matematikk og keitete modeller. Men vanene er like fullt viktige for å forstå hva som skiller suksessfulle samfunn fra samfunn som er en fiasko. Det burde være interessant at økonomifaget ikke tar utgangspunkt i institusjoner, men har bygd opp hele faget rundt modeller de færreste forstår fullt ut. I stedet for å analysere samfunnet på bakgrunnen av innsikten om at vaner er viktige, ødelegges samfunnsanalysen gjennom abstrakte modeller hvor man ikke ser skogen for bare trær. Historikere har bare så smått begynt å forstå hvorfor økonomifaget så tidlig forkastet Veblens institusjoner, mens det fremelsket det abstrakte og matematiske. Skal jeg driste meg til en konklusjon om hva historikerne vil ha funnet ut om 50 år, tror jeg prestisje og sterke interessers påvirkning vil være et par av faktorene.

Hvis man bruker Veblens enkle innsikt om at sosialt utbredte vaner er viktige for å forklare et samfunns fremgang, ser man straks at fødested er relevant. For et velfungerende samfunn består ikke av tall og greske bokstaver det gjelder å kombinere og optimere. Når vaner kommer inn i den større likningen, ser man at det kan bli problematisk å blande sammen folk med ulike vaner; for da står man i fare for å vanne ut dem som har gode vaner med dem som har dårligere vaner. Og gode vaner har gjerne med et finstemt maskineri å gjøre hvor eksempelvis tillit er viktig. Et samfunn som har vane å basere sosial omgang på tillit, fungerer langt smidigere enn et samfunn hvor man ikke tar tillit for gitt.

Det som preger vellykkede nasjonalstater er sosialt utbredte vaner av den gode sorten. Alle i Norden som ikke har studert økonomi, skjønner dette. Hvis du har vært i Sveits, ser du at det ikke bare er hemmelige bankkontoer som forklarer den lille nasjonalstatens suksess. I Shillers verden er vaner irrelevante. Det viser i grunnen at nobelprisvinnerens innspill om økonomi også er irrelevante.

Suksessfulle nasjonalstater kjennetegnes av sosialt utbredte vaner av den gode sorten. I moderne økonomers verden er vaner irrelevante. Derfor forstår moderne økonomer heller ikke hvorfor noen nasjonalstater er suksessfulle, mens andre er en fiasko.

5 kommentarer

Øyvind Gebhardt

12.06.2017 kl.10:48

Veldig oppklarende! Når det først er sagt er det jo åpenbart.

Dette er relevant i forhold til immigrasjon/integrasjon i Norge. Vår virkelige nasjonalskatt er tillit mellom mennesker og tildels ubevisst gode vaner. Det må vi ta vare på! Innvandring må begrenses slik at vi ikke dysfunksjonelle vaner som uvegerlig importeres blir dominerende.

Igor

12.06.2017 kl.12:30

Flott at du tar opp disse problemstillingene.

Jon Elster, og sikkert flere, har påpekt at enkelte modeller er så kompliserte at man må ha doktorgrad i matematikk for å forstå dem. Likevel antar de at vanlige folk klarer å følge modellen i real time. Om en økonomistudent stryker i ett fag burde det jo tyde på at modellen han studerte er feil

Det er også viktig å påpeke at det er skoler innen økonomi som ikke tror på disse modellene, som for eksempel Post-Keynesianerene. De er dessverre marginaliserte, men for eksempel Stephanie Bell-Kelton, som var økonomisk rådgiver for Bernie Sanders tilhører den skolen. Sjefsøkonomen til Goldman Sachs, Jan Hatzius, studerte under Wynne Goodley, og bruker en modell som er Post-Keynesiansk.

Post-Keynesianerene er også opptatt av full sysselsetning, og mener det er nødvendig med en sterk nasjonalstat og flytende valutakurs for å kunne oppnå dette.

Rich

12.06.2017 kl.18:44

Institusjoners betydning for økonomisk vekst/trendveksten er på pensum i mange makrokurs (usikker på hvor mye cred Veblen får).

Og er ikke Shiller "kjendisøkonom" innen den mindre modellfokuserte atferds- economics/ fokuserer mye på begrenset rasjonalitet (til felles med bla.a Veblen?)

Konklusjonen hans kan selvsagt være feil, jeg har ikke studert caset, men kanskje mannen og ikke modellen som er problemet i dette tilfellet?

Trym Riksen

13.06.2017 kl.09:20

Til Rich: Jeg vet det er mye man er innom i økonomikurset. Det jeg snakker om, er vel egentlig det som er bæreplanken i faget. Hva skal til for å få publisert fagartikler i anerkjente tidsskrifter, hva skal til for å vinne nobelpriser osv.

Økonomifaget vokter seg vel for å ikke gå i den retningen som andre samfunnsfag har gjort; økonomene søker heller hard obskurantisme enn myk obskurantisme. Men det er fortsatt obskurantisme som preger økonomifaget.

Stian

17.08.2017 kl.22:01

Jeg tror en av Sveits årsaker til suksess er direktedemokrati. Det burde vi også hatt i Norge.

Schillers såkalte rettferdighetsrevolusjon hvor nasjonalstaten opphører kan jeg bare se for meg stiger opp av asken av en total kollaps av verdensøkonomien, den tror jeg heller ikke ville bli særlig fredelig eller rettferdig.

Mitt inntrykk er at trenden går mot en styrking av nasjonalstaten.

Når det gjelder økonomien så er mitt beste tips:

Grav opp alle tujaene i hagen og hiv de på dynga, plant frukttrær og bærbusker. Gjør om gressplen til grønnsakshage.

Skriv en ny kommentar

hits