hits

Shillers verden

Robert Shiller er nobelprisvinner i konomi. Dessverre kan han fint lite om det samfunnet som konomifaget skal beskrive.

For en liten stund siden tok jeg utgangspunkt i en kronikk skrevet av Robert Shiller. Her redegjorde Shiller for det han trodde ville bli den neste rettferdighetsrevolusjonen; det vil si at nasjonalstaten opphrer eksistere for gi plass til et mer rettferdig system som kan fjerne privilegiene nasjonal tilhrighet frer med seg.

konomi er i dag et fag som er s tungt matematisk at knapt noen har oversikt over alle de forutsetninger, antakelser og verkty som ligger bak de modellene som gir konomen svar p sprsml han stiller. Du kan dykke dypt ned i en modell og det tankesettet som ligger bak denne modellen. Og dypdykket kan fortone seg spennende slik annen hjernegymnastikk er. Dessverre er det ikke gitt at hjernegymnastikken har noen relevans i virkeligheten; like fullt brukes lite tid p stoppe opp og vurdere relevansen i det moderne konomifaget.

Thorstein Veblen (1857-1929) var en amerikansk konom av norsk avstamning med norsk som morsml. Men selv i Norge er han ikke spesielt kjent, noe jeg tror skyldes at han var skeptisk mot datidens konomer. Han omtalte sine kolleger ved de frste konomifakultetene i USA som trained incapacity, det vil si at man har studert s mye at man har mistet synet for det som er relevant i virkeligheten. Det hrer med til historien at han var s kontroversiell for sitt klarsyn og kritikk av nonsens at han fikk sparken ved universitetet i Stanford. Likevel, eller kanskje av den grunn, er det Veblen jeg kan ha lrt mest om konomi av. For han kunne svare p det enkle sprsmlet: Hva er det som skiller vre velutviklede samfunn fra steinalderen? Veblens poeng var at all fremgang i samfunnet kan tilskrives sosialt utbredte vaner. Tenk litt p det. For da forstr du ogs at land som har store naturressurser, et fremragende klima og en stor befolkning ikke alltid er s vellykkede.

Hvis ikke vanene i befolkningen er gode, er det urealistisk lykkes som samfunn. Veblen kalte disse vanene for institusjoner. Disse institusjonene kan naturligvis ikke beskrives gjennom matematikk og keitete modeller. Men vanene er like fullt viktige for forst hva som skiller suksessfulle samfunn fra samfunn som er en fiasko. Det burde vre interessant at konomifaget ikke tar utgangspunkt i institusjoner, men har bygd opp hele faget rundt modeller de frreste forstr fullt ut. I stedet for analysere samfunnet p bakgrunnen av innsikten om at vaner er viktige, delegges samfunnsanalysen gjennom abstrakte modeller hvor man ikke ser skogen for bare trr. Historikere har bare s smtt begynt forst hvorfor konomifaget s tidlig forkastet Veblens institusjoner, mens det fremelsket det abstrakte og matematiske. Skal jeg driste meg til en konklusjon om hva historikerne vil ha funnet ut om 50 r, tror jeg prestisje og sterke interessers pvirkning vil vre et par av faktorene.

Hvis man bruker Veblens enkle innsikt om at sosialt utbredte vaner er viktige for forklare et samfunns fremgang, ser man straks at fdested er relevant. For et velfungerende samfunn bestr ikke av tall og greske bokstaver det gjelder kombinere og optimere. Nr vaner kommer inn i den strre likningen, ser man at det kan bli problematisk blande sammen folk med ulike vaner; for da str man i fare for vanne ut dem som har gode vaner med dem som har drligere vaner. Og gode vaner har gjerne med et finstemt maskineri gjre hvor eksempelvis tillit er viktig. Et samfunn som har vane basere sosial omgang p tillit, fungerer langt smidigere enn et samfunn hvor man ikke tar tillit for gitt.

Det som preger vellykkede nasjonalstater er sosialt utbredte vaner av den gode sorten. Alle i Norden som ikke har studert konomi, skjnner dette. Hvis du har vrt i Sveits, ser du at det ikke bare er hemmelige bankkontoer som forklarer den lille nasjonalstatens suksess. I Shillers verden er vaner irrelevante. Det viser i grunnen at nobelprisvinnerens innspill om konomi ogs er irrelevante.

Suksessfulle nasjonalstater kjennetegnes av sosialt utbredte vaner av den gode sorten. I moderne konomers verden er vaner irrelevante. Derfor forstr moderne konomer heller ikke hvorfor noen nasjonalstater er suksessfulle, mens andre er en fiasko.

5 kommentarer
yvind Gebhardt

yvind Gebhardt

Veldig oppklarende! Nr det frst er sagt er det jo penbart.

Dette er relevant i forhold til immigrasjon/integrasjon i Norge. Vr virkelige nasjonalskatt er tillit mellom mennesker og tildels ubevisst gode vaner. Det m vi ta vare p! Innvandring m begrenses slik at vi ikke dysfunksjonelle vaner som uvegerlig importeres blir dominerende.

Flott at du tar opp disse problemstillingene.

Jon Elster, og sikkert flere, har ppekt at enkelte modeller er s kompliserte at man m ha doktorgrad i matematikk for forst dem. Likevel antar de at vanlige folk klarer flge modellen i real time. Om en konomistudent stryker i ett fag burde det jo tyde p at modellen han studerte er feil

Det er ogs viktig ppeke at det er skoler innen konomi som ikke tror p disse modellene, som for eksempel Post-Keynesianerene. De er dessverre marginaliserte, men for eksempel Stephanie Bell-Kelton, som var konomisk rdgiver for Bernie Sanders tilhrer den skolen. Sjefskonomen til Goldman Sachs, Jan Hatzius, studerte under Wynne Goodley, og bruker en modell som er Post-Keynesiansk.

Post-Keynesianerene er ogs opptatt av full sysselsetning, og mener det er ndvendig med en sterk nasjonalstat og flytende valutakurs for kunne oppn dette.

Institusjoners betydning for konomisk vekst/trendveksten er p pensum i mange makrokurs (usikker p hvor mye cred Veblen fr).

Og er ikke Shiller "kjendiskonom" innen den mindre modellfokuserte atferds- economics/ fokuserer mye p begrenset rasjonalitet (til felles med bla.a Veblen?)

Konklusjonen hans kan selvsagt vre feil, jeg har ikke studert caset, men kanskje mannen og ikke modellen som er problemet i dette tilfellet?

Til Rich: Jeg vet det er mye man er innom i konomikurset. Det jeg snakker om, er vel egentlig det som er breplanken i faget. Hva skal til for f publisert fagartikler i anerkjente tidsskrifter, hva skal til for vinne nobelpriser osv.

konomifaget vokter seg vel for ikke g i den retningen som andre samfunnsfag har gjort; konomene sker heller hard obskurantisme enn myk obskurantisme. Men det er fortsatt obskurantisme som preger konomifaget.

Jeg tror en av Sveits rsaker til suksess er direktedemokrati. Det burde vi ogs hatt i Norge.

Schillers skalte rettferdighetsrevolusjon hvor nasjonalstaten opphrer kan jeg bare se for meg stiger opp av asken av en total kollaps av verdenskonomien, den tror jeg heller ikke ville bli srlig fredelig eller rettferdig.

Mitt inntrykk er at trenden gr mot en styrking av nasjonalstaten.

Nr det gjelder konomien s er mitt beste tips:

Grav opp alle tujaene i hagen og hiv de p dynga, plant frukttrr og brbusker. Gjr om gressplen til grnnsakshage.

Skriv en ny kommentar