hits

Overfldige nasjoner

I en serie p fire artikler har jeg vrt innom ulike former for empati fr jeg s p utsiktene for nasjonalstaten. Dette er temaer som engasjerer, men bare nr problemstillingen angr noe som er nrt, kjrt og hndgripelig.

Artikkelen min om nasjonalstaten fra forrige uke hadde 55.000 sidevisninger p tre dager. Det gjr artikkelen til den mest leste siden denne bloggen ble startet i 2006. Forrige ukes artikkel var egentlig den fjerde i rekken av artikler:

(1) http://riksen.blogg.no/1490558236_bryr_seg_ikke.html
(2) http://riksen.blogg.no/1491165080_de_bryr_seg.html
(3) http://riksen.blogg.no/1492982634_empatisk_sirkel.html
(4) http://riksen.blogg.no/1494796967_nasjonalstatens_fall.html

I den frste artikkelen viste jeg at den moderne eliten og politikerstanden har en spesiell form for empati. De ser ned p store deler av befolkningen og kaller dem foraktelige. Det er penbart at slike holdninger ikke skaper enhet og samhold innenfor nasjonens grenser, men svrt f medier kritiserte eksempelvis Hillary Clinton for sin nedvurdering av store deler av den amerikanske befolkningen. Snn sett har det oppsttt et skille i den moderne nasjonen hvor noen str utenfor den empatiske sirkelen, mens andre str innenfor.

I den andre artikkelen viste jeg at eliten har empati likevel, men p en litt annen mte enn fr. Dagens elite fler like sterkt for folk p den andre siden av jorden som sin egen nabo.

I den tredje artikkelen ppekte jeg at elitens empatisk sirkel har blitt utvidet i den grad at det ikke er meningsfylt snakke om en empatisk sirkel i det hele tatt. At fravr av en empatisk sirkel minner om psykopatens mangelfullt utviklede sjelsevner, burde vre tankevekkende, men jeg har ikke registrert at s mange bryr seg om dette poenget.

I den fjerde artikkelen brukte jeg en kronikk skrevet av nobelprisvinner Robert Shiller for illustrere hva den moderne eliten snakker om. Shiller mener nasjonalstaten er en brer av urettferdighet. Han varsler nasjonalstatens dd etter at den neste rettferdighetsrevolusjonen har funnet sted. Ogs her brukte jeg Clinton som eksempel p en politiker som snakker varmt om global enhet, og ikke nasjonal enhet. Fordi jeg koplet Shillers artikkel med 17. mai, like fr nasjonaldagen, var det mange lesere som engasjerte seg. Engasjementet er imidlertid litt trist p den mten at man m gjre en sak s tydelig, nr og kjr for at man skal forst hva dagens politiske trender gr ut p; hvor var det samme engasjementet etter artikkel 1, 2 eller 3? Og dette var for vrig ikke frste, men tredje gang jeg skrev om 17. mai og verdiene som str i fare for g tapt hvis 17. mai reduseres til plser og is.

Et trekk ved engasjementet etter den fjerde artikkelen er at sinnet gr ut over sosialister, marxister og globalister. Det var kun n leser som brukte det begrepet som er mest relevant for forst det moderne samfunnet, nemlig nyliberalismen. Nyliberalismen er den enkeltfaktoren som i strst grad preger den moderne tankemten. Vi liker tro at man i middelalderen var dum som gjorde Gud s sentral i samfunnet. Men forskjellen fra 2017 og 1417 er at Gud har blitt avlst av noe annet. Det er bare det at man i samtiden ikke klarer se hvilke tanker man har blitt slave av og hvilke skylapper man gr med. Fordi s f vet hva nyliberalismen gr ut p, er det lite sannsynlig at motstanden mot tankesettet vil ha noen kraft; det er umulig ta opp kampen mot en usynlig fiende.

I 2016 fikk vi likevel to eksempler p valg hvor folk gjorde opprr mot ett eller annet. Bde brexit og Trump var utfall som selv velmenende eksperter har vanskelig for forst. Jeg er imidlertid ikke s sikker p om det er s mange brexit- og Trump-velgere heller som klarer sette fingeren p hva det var som ga disse to valgutfallene. Mange fler nok at det er noe der, men et velformulert manifest finnes ikke.

Verden er i endring og har vrt det lenge. Den empatiske sirkelen innad i nasjonene brytes ned til fordel for en global tankegang. De som vger kjempe for nasjonens interesser, stigmatiseres som nasjonalist. Nasjonene er overfldige. Eliten spr nasjonalstatens fall om noen tir som flge av den neste rettferdighetsrevolusjonen. Til tross for at det er nyliberalismen som gjr endringene mulig, er det svrt f som vet hva nyliberalisme er.

8 kommentarer
Hugo Munthe-Kaas

Hugo Munthe-Kaas

At noen fortsatt ikke forstr hvorfor vi fikk brexit og for mange innen "eliten" en unsket president i USA, handler kanskje om at "arkitektene" ikke forstr virkningen av sin egen politikk? Vi har hatt en industriell revlusjon. Denne kom ikke av seg selv, den kostet, og den var ingen global forestilling. Det var Europa og USA som stod for den og nedla arbeidet. Vi har idag en rekke politikere som ikke forstr noen ganske enkle naturlover, nemlig at fruktene av hardt arbeid ikke ndvendigvis skal deles med de som ikke har bidratt. Ei heller m det antas at at det ikke er uten grunn at en rekke politikere idag av folket anses som snyltere og parasitter p hardt arbidende menneskers rygg, blant annet grunnet deres dekadente skjermede levesett(p bekostning av skattebetlarene som bygde landet) samt deres iver p dele med fremmedkulturelle befolkningsgrupper som ikke har bidratt til "fruktkurven"! En kan late s mye en vil at menneskers rettferdighetssans ikke spiller noen rolle i de flestes liv. Dog er dette skivebom, da det ganske enkelt er nedfelt i menneskets natur. S hvis man ikke forstr virkningene av egen politikk, s br en heller fraholde seg fra utve den. Oppgjret kommer til bli stygt, det har bare svidt begynt. Dagens EU har 29 millioner arbeidsledige. Det er en fornrmelse mot de flestes intelligens hevde at dette lses med importere milioner av analfabeter samt dele den opparbeidede "fruktkurv" med resten av verden samtidig som man sitter i en priviligert posisjon og beriker seg p ferden mot undergangen! Derfor fikk vi reaksjonene i England og USA!

Ekte empati forutsetter kjennskap. Jo mindre du kjenner en person, desto mer m du lese inn deg selv i den andre. Er for eksempel ukjente mennesker rammet av jordskjelv i et fremmed land, m du leve deg selv inn i situasjonen og fullstendig overfre dine egne tanker og reaksjoner p mennesker du forestiller deg. Er det derimot ditt eget barn som er rammet av noe, vil du umiddelbart gjenkjenne de faktiske flelser og reaksjoner barnet har, fordi du kjenner det s godt.

Hva betyr s dette? Mennesker som har mer "empati" med fremmede, helt ukjente mennesker, enn med sine egne naboer som de kjenner, viser tvert imot mangel p ekte empati. "Empati" med fremmede er et rent fantasiprodukt. Ekte empati kan du bare ha med mennesker som du har hatt anledning til lre kjenne.

Politikere som blr i hjertene over mennesker i andre land, men ignorerer lidelsen hos sine egne, er av farligste sort. De bryr seg bare om mennesker som er like seg selv, det vil si fremmede som de enda ikke kjenner, fordi hos dem kan de fullstendig overfre sitt eget speilbilde som de kan synes synd p.

Jeg har tidligere trukket fram Ulrik Beck's tanker om det moderne og globale i ett forsk p forklare utviklingen i det vestlige arbeidsmarkedet. Beck's analyse av et arbeidsmarked som trekkes fra det organiserte til det uorganiserte (og drligere betingelser) tror jeg er ganske essensielt for forst sammenbruddet i vestlig body politics (tolket av mange som populisme). Sosiologer som Guy Standing og konomer som Piketty og Stiglitz har p mange mter kopiert Becks analyser (lansert for ca. 20+ r siden).

En annen side ved Becks analyse er at han ogs lanserte en ny klasse p toppen- Columbus klassen. Det var de rikeste med et globalt verdensbilde. De kan i en global kapitalistisk tidsalder reise hvor de vil, bo i flere land, og plassere pengene hvor spm helst.

Vrt samfunn preges av begge disse to retningene samtidig. For de f av oss i Norge som eier litt aksjer, s skal du ikke eie s mye fr det som skjer i USA og Kina bli mer interessant enn det som foregr i Norge. Bloomberg blir plutselig mer interessant enn norske nyhetssendinger. Financial Times mer interessant enn DN etc.

Samtidig ser vi et arbeidsmarket hvor informalismen klatrer oppover kompetanseskalaen. Norge er mindre berrt av dette enn USA, Storbritannia og EU-landene hittil, men det er ingen garanti for at det skal forbli snn.

Dette skismaet er kanskje med p forklare nye holdninger og ny politisk atferd?

Til magnus: Vedr. din bemerkning om at folk som eier litt aksjer begynner interessere seg mer for det globale. Det tror jeg er riktig. Imidlertid er det et faktum at mange (de fleste?) som eier litt aksjer, har mer i gjeld. Det vil si at en kunstig flelse av vre aksjonr og kapitalist skygger for at man egentlig har blitt en gjeldsslave med en mer global orientering.

Det hele viser kanskje hvor kraftfullt det kan vre la folk eie litt aksjer - mens man samtidig opprettholder de lenkene som gjeld er.

;-)

Mye rart i kommentarfeltet. Merker bare at jeg er livredd utsagn som "Deutchland uber alles" og "Make USA great again". Dog forskjellige tidsepoker men mange likheter. En ppeker at dersom man har empati for fremmende mennesker s er det ikke ekte empati. Vi hadde vel en viss terrorist som i 2011 drepte 80 forsvarlse mennesker og pfrte stor lidelse for deres familier resten av livet. Det kom imidlertid frem at vedkommende hadde stor empati for dyr og grt sine arme trer nr en fugl dde. Mulig at det er ekte empati. Jeg foretrekker ha empati og bruke min empati litt utenfor min navlestreng. Jeg var dessverre utsatt for tsunamien i 2004. Fikk enorm empati for alle de i Asia som mistet sine kjre, sitt levebrd, hus og hjem. Mens empatien her til lands l p alle de i vesten som mtte bryte av ferien sin og reise hjem. S hva er ekte empati. Jeg mistet min far tidlig, min sster for noen r siden, min unge bror for 2 r siden. Jeg har bde nr og fjern empati, og betrakter denne kloden som en felles plass for alle mennesker og dyr og kan dele og ikke minst sette seg inn i lidelser og vise empati til mennesker generelt med og uten nationalstater. .

Til Hugo Munthe-Kaas:

Fantastisk innlegg som beskriver dagens regime til punkt og prikke!

Frst, gratulerer med rekorden. Det er jo forsvidt godt vite at ikke bare rosabloggere og cupcakes samler interesse.

For min del, og kort oppsummert, er nyliberalisme -ismen til det uforpliktede intellekt. Et intellekt anfrt av enkel kalkyle, og ikke - la meg vre retorisk- rasjonalitet. Her m man da naturligvis kjempe om definisjonsmakten.

Det 'nye' i sammenhengen er nok snarere et sprsml om omfang og utbredelse tror jeg, enn om kvalitativt innhold. (Og liberal? Flere gjr krav p vre liberale, for 'det hres jo fint ut'.)

Slik sett er nok fienden den samme som i 1417! For et oppgjr med nyliberalismen er nok ogs et oppgjr med materialisme. TIl forskjell fra i 1417 er det i vre dager 'rasjonelt' falle for enhver fristelse. I likehet med 1417 etterstrebes idealene med samme fanatisme.

Usynlig?

Mm, ok- vet en materialist at han er det? Eller mangler nettopp speilet? Men i dette venn- fiende bildet, som kanskje ikke bare er heldig, sprs det om det ikke er 'venn' som er mest usynlig! Immaterielle verdier er ikke synlige i det hele tatt. Men deres tilstedevrelse, eller fravr merkes, srlig i det lange lp.

Ideologienes tilbaketog og fremveksten av en tekno- konomisk administrasjon Har nok nok ogs vrt et uttrykk for tiltagende materialisme, anfrt alts av den euforiske syntese av teknisk og konomisk - hh 'rasjonalitet'. Det er mulig 'rettferdighetsrevolusjonen' - hvis den finnes-, skal forestille en slags moralsk oppvkning. Da er det jo bekvemt at den begynner p den andre siden av kloden.

Men, Riksen, den globale tanke er ikke ndvendigvis nyliberalismens medlper. Den kan vre det.

Til slutt, i kjlvannet av ovenstende - verden har prvd og prver litt av hvert - vi har Nord Korea som sikkert er et herlig sted bo, Sr Sudan, springer ikke skoene av meg for komme meg dit, vi har mye rart i Sr Amerika, det gamle Sovjet.. i det hele tatt litt forskjellig. Takke meg da til nyliberalisme. Vel, det blir en annen diskusjon. Man m videre. Med Brexit og Trump sier folk at 'vi tror ikke p dere lenger'. Og det har de jo rett i. Fra Roma- traktat til markedsfundamentalisme, det var ikke den vendingen man burde hatt.

Kan noen ta frem kompasset?

henrik: Empati er evnen til forst hva som skjer p innsiden av andre. En forutsetning er da naturligvis at du kjenner den andre. Det er umulig ha empati med en totalt fremmed. Det du fler nr du hrer fremmede har blitt utsatt for noe, er dine egne flelser som du fr ved sette deg i deres situasjon. Det er ikke empati, for empati er se den andres *faktiske* flelser.

Tenk deg din beste venn. Han forstr deg. Ikke fordi han fler det samme som deg, men fordi han ser noe av det du opplever p innsiden. En totalt fremmed kan ogs se din eventuelle smerte, men ikke med den samme dybde. Det er derfor vi setter pris p venner og nrstende.

utvide "den empatiske sirkel" utover venner og kjente, er simpelthen ikke mulig. Ikke uten frst utvide bekjentskapskretsen.

Mennesker med mangelfulle evner til empati har en tendens til hope seg opp blant politikere og ledere. Uten denne evnen ser du ikke lidelsene hos dine egne. Du tenker de har det omtrent p samme mte som deg selv, for dere str i en lignende situasjon. Uten empati kjenner du bare dine egne flelser, ikke andres.

Skriv en ny kommentar