Vår empatiske sirkel

Du bryr deg om dem som faller inn i din empatiske sirkel. Men din empatiske sirkel er kanskje ikke den samme i 2017 som i 1817?

I de to siste kommentarene har jeg fokusert på ledende politikeres og samfunnstoppers evne til å bry seg. I første artikkel, med tittelen «Bryr seg ikke», påpekte jeg at amerikanske politikere ikke bryr seg om forfallet i egen nasjon, mens de har overnasjonale drømmer. I den andre artikkelen, «De bryr seg», var poenget mitt at politikere og samfunnstopper bryr seg likevel; men de bryr seg like mye om dem på den andre siden av jorden som sin næreste nabo eller bror.

Psykologer bruker begrepet empati for å beskrive menneskers evne til å bry seg. Empati er medfødt og normale mennesker føler ubehag ved å se folk nær seg ha det vondt. Men i nyere tid har det skjedd noe med den empatiske sirkelen som tidligere omfattet bare slektninger og dem som sto en nærest:

«In his book The Expanding Circle, the philosopher Peter Singer has argued that over the course of history, people have enlarged the range of beings whose interests they value as they value their own. An interesting question is what inflated the empathy circle. And a good candidate is the expansion of literacy», skrev psykologen Steven Pinker i en artikkel i The Guardian i 2011. Og dette passer godt med løse observasjoner; f.eks. samler vi inn penger til trengende på den andre siden av jorden fordi vi kan lese i mediene at nøden er større der enn her. Det er imidlertid et par nye trekk ved den empatiske sirkel:

  1. Du hører stadig at folk sier de har mer til felles med likesinnede på den andre siden av jorden enn de har til felles med gamle skolekamerater. Høyere utdannelse, yrke og interesser kan gi opphav til slike omdefineringer av den tradisjonelle empatiske sirkelen, hevdes det. Bøker som «The world is flat», fremmer et slikt tankesett.
  2. Å uttrykke mer empati med dem man føler samhørighet med, vurderes stadig oftere som et uønsket avvik. Da Asle Toje brukte begrepet «etnisitet» for å markere standpunkt i spørsmålet om innvandring (her er lenke til hans offisielle og kontroversielle standpunkt), ble han møtt med fordømmelse av samfunnstopper som anklaget ham for å bl.a. rote med begreper. Det nye i 2017 i forhold til 1817 er at samfunnet legger et sterkt press på å behandle alle likt, uavhengig av etnisitet og andre begreper som ble brukt tidligere for å markere hvem som falt innenfor ens empatisk sirkel.

Et intervju fra 2014 i The Atlantic med hjerneforskeren James Fallon er urovekkende lesning når man har begrepet «den empatiske sirkel» i bakhodet. Psykiatriprofessor Fallon har diagnostisert seg selv som psykopat, bl.a. på grunnlag av hjerneavlesninger og analyser av egen atferd.

«I started with simple things of how I interact with my wife, my sister, and my mother. Even though they've always been close to me, I don't treat them all that well. I treat strangers pretty well - really well, and people tend to like me when they meet me - but I treat my family the same way, like they're just somebody at a bar. I treat them well, but I don't treat them in a special way. That's the big problem», sa Fallon i intervjuet. Poenget hans er at han behandler alle likt. På spørsmål om det er så galt, svarer han slik om forholdet til familien:

«Yes. They absolutely expect and demand more. It's a kind of cruelty, a kind of abuse, because you're not giving them that love. My wife to this day says it's hard to be with me at parties because I've got all these people around me, and I'll leave her or other people in the cold. She is not a selfish person, but I can see how it can really work on somebody. I gave a talk two years ago in India at the Mumbai LitFest on personality disorders and psychopathy, and we also had a historian from Oxford talk about violence against women in terms of the brain and social development. After it was over, a woman came up to me and asked if we could talk. She was a psychiatrist but also a science writer and said, "You said that you live in a flat emotional world - that is, that you treat everybody the same. That's Buddhist." I don't know anything about Buddhism but she continued on and said, "It's too bad that the people close to you are so disappointed in being close to you. Any learned Buddhist would think this was great." I don't know what to do with that», sa han.

Med andre ord: På den ene siden er han en klinisk psykopat, men på den andre siden forteller andre fagfolk ham at atferden er i tråd med buddhistisk lære.

Poenget mitt med denne omveien er å illustrere at det på den ene siden er ærbart å bry seg like mye om folk på den andre siden av kloden som folk i eget nabolag; skal vi tro Fallon, er det i tråd med buddhistiske dyder. Men på den andre siden er det noe som skurrer; for i dag kan det virke som om det er politikere og samfunnstopper som praktiserer denne formen for «buddhisme», mens folk flest i samme nasjon praktiserer andre dyder. Folk flest har en annen empatisk sirkel enn den eliten har. Og for øvrig er det berettiget å spørre seg om man kan bruke et begrep som den empatiske sirkel hvis den utvides til å omfatte alt. Faller ikke meningen med begrepet «empatisk sirkel» bort i det sirkelen blir global og universell og ikke lenger lokal og spesifikk?

Den empatiske sirkel har alltid vært et godt bilde for å illustrere hvem man føler et brorskap med. På 1900-tallet førte skolering og globale nyheter til at man utvidet sin empatiske sirkel. I moderne tid vil noen ha det til at ens empatiske sirkel må omfatte alt i den grad at sirkelen forsvinner og empatien med ens nærmeste deles likt med dem man ikke kjenner.

3 kommentarer

Kjell Arne Slettum

24.04.2017 kl.09:02

Ja dette med empatiposering, for å dyrke sitt ego, det er et meget innteresant og undervurdert forsknings område. Det er litt komisk og farlige, på person nivå. Slik som den unge kvinnen, i Oslo. Som demostrerte, for at innvandrere med ulovlig opphold skulle få bli i norge. Samtidig, som hun lot sitt spebarn ligge ubeskyttet i sin bil, i Oslos gater?

På samfunnsnivå så ser vi at empatiposering, ved misbruk av asylinstituttet. At det fører til krig, kaos og samfunnsoppløsning i Europa.

Synd at media ikke tar mere tak i slike ting.

Henrik

24.04.2017 kl.18:14

Veldig interessant post. Det er lett å se en link til f.eks. Brexit her. Vanlige velgere føler at politikerne har vært mer interessert i å fremme sin egen, globale agenda enn å representere de. Se også på hatet i folkedypet når de antar at politikere gir bort penger til andre land for å sikre seg toppjobber i FN senere.

Dette er antagelig også noe av årsaken til flere på venstresiden enn høyresiden engasjerer seg i politikk, fordi de vil bruke statsapparatet til å få utløp for sin globale empati.

04.05.2017 kl.08:08

Som jeg ser det, er det bra med en 'utvidet bevissthet'. Tror faktisk man kan spekulere i at menneskets evolusjonære fremtid ligger i dette. Imidlertid bør ikke 'den globale tanke' bli en sovepute/ erstatning for ikke å gjøre noe i den mer umiddelbare omkrets. Det skjer nok. Empati og selvoppofrelse er ikke det samme.

Et moment til (minst) melder seg på. Hva med politikeres konkrete evne - altså ikke vilje - til å gjøre noe i nærområdet? Kjenner de kanskje på en maktesløshet som det ikke er mulig å innrømme?

Uansett, nytte og uegennytte stikker ganske dypt det. Ikke sikkert heller at motsetningsforholdet er så innlysende. ( 'Det ligger ingen/liten/ikke bare nytte i å pleie alle mine instinkter.' Og, 'uegennytten er slett ikke så interesseløs. Jeg hadde glede/nytte av den.')

Hvis alle var uegennyttige (i tillegg til å besørge alle prosaiske behov) ville kanskje samfunnet øh... som ved 'en usynlig hånd' ledes til en tilstand som var til beste for alle..

Skriv en ny kommentar

hits