hits

De bryr seg

En del bryr seg ikke om den armod som penbarer seg nrest. For de finner kompensasjon i den velstand som utvikler seg fjernest.

I forrige artikkel Bryr seg ikke argumenterte jeg for at bde brexit og Trump skjedde fordi eliten ikke bryr seg om dem man deler nasjonal tilhrighet med. I stedet for forske forst de demokratiske utfallene, brukes alle krefter p fordmme demokratiet nr det ikke gir det utfallet som den moderne eliten nsket seg.

Jeg pekte p det faktum at Hillary Clinton omtalte store deler av USAs befolkning som uhell, the deplorables. Hun kastet selv lys over sitt eget, videre syn, slik:

My dream is a hemispheric common market, with open trade and open borders, some time in the future with energy that is as green and sustainable as we can get it, powering growth and opportunity for every person in the hemisphere.

Mye tyder p at de fleste amerikanere ikke delte denne globalistiske drmmen.

Jeg tror svenske Hans Rsling (1948-2017) er egnet til forklare hva som skjer i hodene p Clinton og andre, som ikke ser nden hos sine nrmeste og babler i vei s folk flest ikke forstr hva de mener. Rsling er kjent for sette sammen samfunnsdata p et fascinerende vis. Illustrasjonene hans viser at verden gr bare n vei, og det er fremover. Sykdommer og fattigdom er utvilsomt et mindre problem p global basis i dag enn fr, og Rslings nyskapende statistiske verkty demonstrerte dette p overbevisende mte. Svenskens story falt i god jord hos alle dem som har et ukuelig optimistisk syn p verdens tilstand; han fortalte nettopp det mange ville hre, nemlig don't worry, be happy.

Rslings dataorienterte historiefortelling var s overbevisende blant eliten at Foreign Policy kret ham til n av planetens 100 ledende tenkere i 2009. I 2012 mente Time at han var n av verdens 100 mest innflytelsesrike personer. Mens prisene ble utdelt, hadde vi finanskrise og en utvikling med store flyktningstrmmer. Slike forhold ble ikke fanget opp av Rslings analyser. Hvorfor er s mange p flukt fra underutviklede deler av verden hvis den positive utviklingen i disse landene er s forrykende positiv? Hvordan kunne Rsling unng se den penbare misnyen blant folk flest i Vesten nr han var s flink med statistikk p global basis? Jeg tror svaret finnes implisitt i det moderne paradigmet.

konomifaget har hatt en eventyrlig utvikling hva angr innflytelse. Det er stor uenighet om konomifagets meritter, men det hersker ingen tvil om at konomer har en helt annen stilling i 2017 enn i 1817; konomer har makt i dag p en helt annen mpte enn fr. Iflge den moderne konomen vil globalisering gi et overskudd gjennom friere handel. Det konomen ikke har brukt s mye tid p forst, er hva som skjer med overskuddsfordelingen i kjlvannet av globaliseringen i en verden hvor makten og ikke velviljen rr. Og det reises heller ikke sprsml om overskuddet er reelt eller om det har andre forhold knyttet til seg som gjr overskudd om til underskudd. Diskusjonen om overskuddet fra globaliseringen kan skje p tre niver:

  1. Den nasjonale fordelingen av overskuddet.
  2. Den globale fordelingen av overskuddet.
  3. Er overskuddet reelt?

Ad 1: Nr man gjr en endring i et lands struktur som skaper nasjonale vinnere og tapere, m man vre ganske naiv for tro at fordelingen av overskuddet vil skje uten at makt kommer inn i bildet. De som sitter med makten, sitter naturligvis igjen med overskuddet.

Ad 2: I den moderne verden er grensene flytende og det er ikke s lett skille nasjon fra utland. Hvem eier i s fall overskuddet? Igjen vil makten srge for at overskuddet havner p maktens hender.

Ad 3: At globalisering og friere handel alltid frer til et overskudd, er basert p en rekke antakelser. Hva skjer hvis globalisering og friere handel frer til et strre tap enn gevinst? De siste tirene har det vrt vanskelig reise dette sprsmlet, all den tid globalisering og friere handel har blitt politisk korrekthet.

De fleste som kan litt om konomifaget er i praksis ikke s opptatt av det, men de kan nok til at de vet hvilke sannheter de skal forholde seg til. Og det er her Rsling kommer inn i bildet. For Rsling gir den samfunnsinteresserte god samvittighet. I Rslings verden gr det bare n vei, og det er opp og frem. De statistiske illustrasjonene hans tegner et bilde av en verden med et stadig strre velferdsoverskudd. Derfor kan man sove i ro uten bry seg om punkt 1, 2 og 3 ovenfor. Nr folk flest i Vesten (og hva med den underutviklede delen av verden som folk str i k for flykte fra?) opplevde at den offisielle storyen brister, kom Rsling med et sov-i-ro-budskap. Og budskapet ble naturligvis belnnet med utmerkelser, jf. Foreign Policys og Times lister over innflytelsesrike personer.

I forrige artikkel skrev jeg at brexit og Trump skjedde fordi s mange ikke brydde seg om sin svake bror. Men vi ser n at de likevel bryr seg, men p en litt annen mte enn fr. Nr globalisering og friere handel frer til at ens bror mister jobb og fremtidsutsikter, veies dette opp i en globalisert verdensanskuelse av at ens fjerne slektning p den andre siden av jorden fr jobb og fremtidsutsikter. Ens empatiske sirkel er utvidet i den grad at den har blitt altomfattende og dermed representerer hul empati. Man antar automatisk p teoretisk grunnlag at verdens samlede velferd ker nr arbeidsplasser hjemme tapes til fordel for arbeidsplasser ute. Ser man et problem i dette regnestykket, er man nasjonalromantiker. Og i en globalistisk verdensorden er det vanskelig komme p et verre skjellsord enn nasjonalromantiker.

bry seg betyr noe annet i 2017 enn i 1817. Mens man for 200 r siden brydde seg om sin bror, bryr man seg i dag om fjerne slektninger og overskudd uten hjemadresse.

5 kommentarer
Thorvald Grindstad

Thorvald Grindstad

kt overskudd i en bedrift basert p outsourcing til utlandet, er en mte flytte penger fra lnnsmottakere til bedriftseiere. Dette ser fint ut i konomiske analyser. Men fra et nasjonalt perspektiv kan dette fre til kt arbeidsledighet og utgifter for staten.

Jeg har ogs lagt merke til at de fleste argumenterer for at overskudd til de rikeste gir kt investering. Men er det ikke kjpekraften til folk flest som gjr det lnnsomt investere i nye bedrifter ?

Knut Skaarberg

Knut Skaarberg

Jeg synes dette var et tankevekkende og veldig godt innlegg.

Sprsml om rettferdig fordeling er alltid komplekse, srlig nr det gr p tvers av landegrenser og kulturer. Om gevinstene ved globalisering er reelle er ogs et komplisert sprsml.

Det er liten tvil om at gevinstene for mange av bedriftene som velger sette ut enkelte funksjoner er reelle. Srlig gjelder det funksjoner som ikke er del av kjernevirksomheten, som ofte gir stordriftsfordeler og fordeler ved kt spesialisering.

Men andre faktorer kan ogs spille en stor rolle, bl.a. offentlige avgifter og myndighetskrav knyttet til de ansatte. Selve lnnen utgjr bare en del av regnestykket, i tillegg kommer skatter og avgifter, lovfestede rettigheter, compliance- og rapporteringskrav, risiko ved feilansettelser, osv. Sprsmlet blir da om en del land i vesten har gjort sine arbeidstakere en bjrnetjeneste ved pfre bedriftene s hye tilleggskostnader at det blir mye mer lnnsomt gi en kinesisk arbeider den samme lnnen.

Og s kommer selvflgelig kostnadsniv og levekostnader inn i bildet. Et hyt avgiftsniv gjr at Nordmenn trenger hyere lnn for ha den samme levestandarden som mange andre. P toppen av dette kommer et klima som stiller strre krav til boliger og andre bygg.

Hans Roslings analyser tar hyde for noen slike faktorer, men p langt nr alle. Og ikke alle er like enkle tallfeste uten at det gjres en rekke forutsetninger og subjektive vurderinger, heller. Dessverre er det ikke s mange gode analyser av dette, men jeg synes din blogg tar opp sprsmlene p en god mte.

Steffan Kvilhaug Kinn

Steffan Kvilhaug Kinn

Det er jo en grunn til at de fleste i "eliten" er globalister. Dem som velger nasjonalisme, drite i brekraftige tiltak som skal redde verden fra bli tmt for ressurser, de er ikke akkurat hyt utdannet og vil ikke utdanne seg eller hre p folk som har utdannet.

Det blir observert i andre dyresamfunn at menn ofte blir valgt som ledere nr det er f ressurser. Og dette gjelder i hyeste grad mennesker ogs.

Det er rart at folk heller vil velge en mann som leder for yppe til krig, enn velge ei dame som vil sikre fremtidige generasjoner uten drepe folk.

Men det er ikke politikerne sin skyld, det er de uutdannede folka som velger disse krigsivrige representantene som er problemet. Det er det det m gjres noe med.

Hugo Munthe-Kaas

Hugo Munthe-Kaas

"Demokrati s lenge det gr vr vei"! Jeg har lenge hevdet at globalistene og dens kanonfde inkludert MSM i realiteten har antidemokratiske holdninger. Det nye begrepet "global solidaritet" som har til hensikt gi folk flest drlig samvittighet er konstruert ene alene for fremme utviklingen til noen f velholdne familier i global sammenheng. P finurlig vis har de greid overbevise nr sagt halve vesten(kanonfden) til agere som arbeidsredskap for deres agenda, mer rikdom og makt til f hender. For meg er det ubegripelig at s mange, som tidligere stod p barrikadene for arbeidernes kr og rettferdig samfunnsutvikling, idag mer enn villig stiller opp, og i noen tilfeller bruker vold,for gjennomfre/forsvare den nevnte overklasse`s agenda. At det politiske skiftet i bde USA, UK og flere Europeiske land ikke framprovoserer refleksjoner over rsak, underbygger min pstand om antidemokrati. Jeg fikk mine frste mistanker om en antidemokratisk holdning fra bde EU og mange Norske politikere da EU landet sterrike ble boikottet av et samlet EU, etter at partiet FP med et valgresultat p 27% ble lovlig valgt inn i regjering. Mange Norske politikere, og MSM spesielt, stttet boikotten av sterrike etter valget, ikke minst VG betraktet boikotten i etterkant som "meget vellykket"! Begrepet "Demokrati er OK s lenge det gr vr vei" burde gi noen og enhver som er interessert i bevare samfunnfreden grunn til ettertanke!

P LIVET LS

Det er bra du skriver om ting som ikke bare strengt tatt sees som konomiske. Jeg vet ikke hva historiens dom over konomifaget blir, men jeg tror ikke den blir knusende. Imidlertid tror jeg flgende: Man ser i hvilken grad helheten/ perspektivet ofres - egentlig perspektiv i det hele tatt- for gevinster ved spesialisering. Dyrkjpt vil jeg pst, srlig i samfunnskonomisk yemed. Man vil se 'misbruket' av konomisk teori, det vil si feil vekting, eller forbytting, av det instrumentelle og det konseptuelle. Og s vil man ikke minst se konsekvensene bedre av den faglige vitenskapeliggjring, det vil ogs si verdiutrenskningen. Hvis samfunnet 'dehumaniseres' vil konomi mtte ta sin del av skylden.

For 'overlevelse' som tankesett og overlevelse i praksis er ikke noe videre vakkert syn. Jeg tror vi rrer ved sakens kjerne her: vre eller ikke vre akkompagnerer bry seg eller ikke bry seg.

Vi har en representasjonskrise, som bl.a Brexit og Trump er uttrykk for. N er jeg ikke helt uenig med dem som mtte mene at demokratiet mter seg selv i dren. Jeg vet ikke hvilke eller hvor store omveltninger som skal til for at en mentalitetsendring skal finne sted, en endring som kan bidra til at samfunnet 'gjenvinner balansen'. (Vi er ikke i nrheten spr du meg,og slik sett hrer jeg ikke til optimistene). Hvilke omveltninger er for store?

Skriv en ny kommentar