hits

Lincolns proteksjonistiske USA

kommentarer 9 kommentarer

Jeg vet såpass at når vi kjøper varer fra utlandet, så får vi varene, mens utlandet får pengene. Når vi kjøper egenproduserte varer hjemme, får vi både varene og pengene.

Donald Trump har allerede trukket USA ut av handelsavtalen TPP. Til sterk kritikk fra økonomer. Ifølge ekspertene vil toll på varer virke som en beskatning - en ekstrakostnad - på amerikanske forbrukere; dette er fasitsvaret på grunnkurset i internasjonal økonomi. Dermed står USA overfor en tap-tap-situasjon - hvor både landets forbrukere og verden for øvrig - vil tape på en mer proteksjonistisk politikk.

Nå er det på tide å avsløre at det ikke er jeg som har formulert ingressen ovenfor. Originalen lyder slik:

«...I know this much. When we buy manufactured goods abroad we get the goods and the foreigner gets the money. When we buy the manufactured goods at home, we get both the goods and the money».

Sitatet stammer fra Abraham Lincoln (1809-1865), som var president omtrent på den tiden hvor grunnlaget for USAs senere suksess ble lagt. Om denne tiden skriver den kontroversielle økonomen Michael Hudson følgende:

«The contribution of the American School of Political Economy (1848 to 1914) to America's wildly successful industrial development has disappeared from today's history books. American protectionists and technology theorists of the day were concerned with securing an economic competitive advantage and conversely, with offsetting the soil depletion of 19th century America's plantation export agriculture. They also emphasized the positive effect of rising wage levels and living standards on the productivity that made the American economic takeoff possible. The American School's "Economy of High Wages" doctrine stands in contrast to the ideology of free traders everywhere who accept low wages and existing productivity as permanent and unchanging "givens," and who treat higher consumption, health and educational standards merely as deadweight costs. Free trade logic remains the buttress of today's financial austerity policies imposed on debtor economies by the United States, the World Bank, and the International Monetary Fund. By contrast, the lessons of the American School of Political Economy can provide a more realistic and positive role model for other countries to emulate - what the United States itself has done, not what its condescending "free-trade" diplomats are telling them to do. The lesson is to adopt the protectionist policies of the late 19th and early 20th centuries that made America an economic superpower».

Sitatet er hentet fra boken America's Protectionist Takeoff 1815-1914, som ble utgitt i 2010.

Er det ikke fascinerende at så å si samtlige av dagens økonomer er ubetinget for frihandel, mens USAs storhet ble bygd på en helt annen tankegang? Hvordan kan det ha seg at USA ble en økonomisk suksess hvis de allerede i barndommen praktiserte en politikk som dagens økonomer unisont er enige om er oppskriften på undergang? Hvis økonomene har rett i frihandelsteoriene sine, burde USA forblitt en tilbakestående nasjon på 1800-tallet. Da er det pussig at økonomer er så sikre på teorier som ikke har støtte i empirien. Det hører med til historien at USA begynte å forkynne samme frihandelsteori som Storbritannia hadde gjort tidligere i det USA overtok hegemoniet på 1900-tallet.

Donald Trump kritiseres for proteksjonisme og å ha trukket USA ut av frihandelsavtalen TPP. I realiteten gjeninnfører han landets opprinnelige handelspolitikk, som gjenspeiles i Lincoln-sitatet om å kjøpe varer produsert i hjemlandet.

9 kommentarer

Anh Kiet Nguyen

13.02.2017 kl.05:36

Har fulgt dine bloggposter med stor interesse og syntes som oftest at de var gode og fornuftige. Men jeg mener at du tar fullstendig feil her.

USA vokste og ble dominerende grunnet sin konstitusjon som sikret stor frihet og ansvar til individet! Konstitusjonen utløste kreativiteten og produktiviteten til innbyggerne og sikret stor immigrasjon av oppegående individer fra hele verden. USA var kjent som et fritt land. Dette fikk økonomien til å vokse videre.

Dagens Amerikansk system har blitt noe helt annet. Statens forbruk har blitt helt hinsides, skattene der er skyhøye. Mine forskerkolleger i USA har høyere inntektskatter enn meg i Norge! Uten immigrasjon og "free trade" USA kommer til å synke akterut i fremtiden. Du kan bare drar ideen din hakket videre. Kanskje vil de enkelte stater i USA tjener på tollgrense i mellom statene? Hvorfor ikke enda et hakk, mellom byene i en stat?

Forhåpentligvis vil ikke Trump eller den kommende president starte noen krig for å forlede den kommende misnøye fra sin egen befolkning. Jeg foreslår at du leser om igjen https://mises.org/sites/default/files/Road%20to%20serfdom.pdf. Jeg regner med at du har lest boka før. Det holder kanskje med tegneserien fra side 72. Jeg mener at vi er kommet til overgangen mellom tegning 10 og 11 i serien.

Amerika vokste seg stort grunnet de kreftene som konstitusjonen sikret sine borgere! De kreftene formet institusjonene som bygd opp USA. Jeg mener dog at USA har nå beveget seg så langt i fra sin egen grunnleggende konstitusjon, slik at forfallet er garantert!

Trym Riksen

13.02.2017 kl.09:15

Til Anh Kiet Nguyen: Poenget med artikkelen er å trekke frem en del av USAs oversette og glemte historie. Ikke noe poeng i å fornekte historien selv om man ikke liker den. Trumps valgseier og politikk aktualiserer dette temaet, et tema som jeg har skrevet om flere ganger lenge før presidentvalget i fjor høst.

Anh Kiet Nguyen

13.02.2017 kl.07:03

Jeg ser nå at min html-referanse til boka "Road to Serfdom" av Friedrich A. Hayek er forvrengt. Du kan finne boka ved å søke på Google med frasen "road to serfdom pdf".

Sverre

13.02.2017 kl.11:10

Synes dette er en intetsigende bloggpost. Det er jo greit å dra fram historiske paraleller, men hvis det bare er historiske oppgulp uten analyse, hva er da poenget? Personlig synes jeg det avsluttende avsnittet henger i løse luften. Mener du kritikken av Trump er feil pga lignende politikk ble gjennomført for 150 år siden? Er tankegangen fra verden den gang relevante i dagens økonomi og verden forøvrig? Bør ikke historiske valg sees i lys av forutsetningene den gang? Den eneste konstanten er endring som en kjent filosof sa, og amerikansk økonomisk politikk har jo naturlig nok endret seg ettersom forutsetningene endret. Siden du gjentatte ganger nevner økonomer og empiri er det jo passende å sitere en av de mer kjente: "When the facts change, I change my mind. What do you do, sir?"

Trym Riksen

13.02.2017 kl.12:41

Til Sverre: Frihandel ble forkynnet av Storbritannia på den tiden var storebror og USA var lillebror. Med andre ord mente "mainstream" økonomer for 200 år siden at frihandel var best. Så utviklet det seg et alternativ, en amerikansk skole. Denne skolen er helt glemt. Økonomer interesserer seg ikke for historie fordi de tror at økonomi er en akkumulerende vitenskap, som bygges sten på sten etter som man kommer til nye og endelige erkjennelser. Nå, 200 år senere, er det som om historien gjentar seg - men denne gang i revers. Ser du ikke dette poenget?

Noen sa noe sånt som at historien gjentar seg, men ikke på likt vis hver gang.

13.02.2017 kl.13:18

Rent bortsett fra at lavere skatt velges fremfor høyere lønninger. Igjen. For fire tiår uten reallønnsvekst skaper ikke bare misnøye med et økonomisk system med en ekstrem skjevfordeling, men når en stor andel av befolkningen er låst inn i lavtlønnsyrker, så struper det skatteinngangen og gir budsjettunderskudd.

Og når 80% av økonomien er konsum, så trenger man ikke være Einstein for å skjønne at det er folk som kjøper som skaper arbeidsplasser.

For femti år siden hadde USA den best utdannede arbeidsstokken og de høyeste lønningene. De samlet seg rundt et månelandingsprosjekt.

Siden har det vært race to the bottom. For førti år siden var det lønningene til Japan som man måtte tilpasse seg, så Sør-Korea, India, idag Kina, imorgen Vietnam.

Og Trump skal ha arbeidsplasser tilbake fra Kina. At godt betalte tyske industriarbeidere tilfører titalls ganger mer verdi per iPhone virker ukjent. Omtrent like uforståelig som at dyre tyske biler kan selges i USA, mens ingen kjøper billige amerikanske biler.

Redningen ligger vel i at Kina gjør som alle andre land og bygger opp et eget marked med kjøpekraft og velferd. De har allerede passert USA på kjøpekraftsparitet.

Da kan USA overta som verdens lavkostprodusent. Fra måneferd til nips på femti år.

13.02.2017 kl.14:05

Svar til Trym Riksen 13.02.2017 kl.09:15.

Det er helt greit å dra frem gamle teorier og historier men det gjør de ikke mer korrekt av det. Det er ikke proteksjonismen som bygd opp USA og gjorde landet til et økonomisk stor makt. Det er friheten til sine innbyggerne, garantert av konstitusjonen! Om de påstandene over i din blogg hadde vært riktige har samtlige av de helt isolerte indianerstammene i regnskogen blitt økonomiske stormakter.

USA har tjent store penger på globaliseringen. Det er bare det at staten har brukt mye pengene på kriger, 13.2 bilioner USD i de siste 30 år på sine 13 kriger. Pengene har også gått til Wall Street, 2008 krisen tok bort 19.2 bilioner USD fra USA alene.

At det er en mektig antiglobaliseringtrend i hele verden akkurat nå er ikke uventet. Hayek predikert dette på slutten av andre verdenskrig. Når "central planers" har fått holdt på en stund vil folket oppdager at ting ikke går ikke helt som lovet. Nå er tiden kommet for å velge de sterke personene som lover proteksjonisme for å beskytte velferd og nasjonal staten. Det er bare å lese Road to Serfdom for å sjekke ut status på utviklingen,

https://mises.org/sites/default/files/Road%20to%20serfdom.pdf

Trym Riksen

13.02.2017 kl.17:05

Til Anonym: Du skriver at "USA har tjent store penger på globaliseringen". Det er jeg enig i og en del av hovedpoenget mitt. Hovedpoenget mitt er at Storbritannia var for frihandel i USAs barndom. Lincoln-sitatet var ment å illustrere at USA førte en proteksjonistisk politikk (som ikke er det samme som isolasjonistisk) i perioden frem til begynnelsen av 1900-tallet. På 1900-tallet ble USA selv en forkynner av frihandel. Det er denne vekslende argumentasjonen (først mot frihandel, deretter for frihandel, og i dag er USA igjen mot frihandel) som er interessant. En mulig fellesnevner ved dem som forkynner frihandel er at de allerede har bygd opp en kraftfull industriell, vareproduserende sektor.

Selv om artikkelen er kort og tilsynelatende enkel, ber den leseren implisitt om å balansere flere perspektiver på samme tid, dvs. perspektivet om at frihandelsargumentasjonen kanskje avhenger mest av landets industrielle status.

For øvrig mener jeg ikke å ha fasiten på komplekse spørsmål, men jeg synes det er verdifullt å stille spørsmål ved en del av den retorikken man har hatt for vane å sluke uten nærmere refleksjon.

Joakim Karlsen

13.02.2017 kl.23:23

Når man omtaler "frihandel" så tror jeg man lurer seg selv om man tror TPP bidrar til dette.TPP gavner, etter min mening, kun storkapitalen. I tillegg regulerer avtalen også helt andre forhold som ikke høres hjemme der. Veldig bra at Trump har trukket USA og sabotert for videre fremdrift. Dette er globalisme og "take over" kultur på sitt verste. Et vanvittig overgrep mot vår frihet og fremtid.

Skriv en ny kommentar