hits

Lincolns proteksjonistiske USA

Jeg vet spass at nr vi kjper varer fra utlandet, s fr vi varene, mens utlandet fr pengene. Nr vi kjper egenproduserte varer hjemme, fr vi bde varene og pengene.

Donald Trump har allerede trukket USA ut av handelsavtalen TPP. Til sterk kritikk fra konomer. Iflge ekspertene vil toll p varer virke som en beskatning - en ekstrakostnad - p amerikanske forbrukere; dette er fasitsvaret p grunnkurset i internasjonal konomi. Dermed str USA overfor en tap-tap-situasjon - hvor bde landets forbrukere og verden for vrig - vil tape p en mer proteksjonistisk politikk.

N er det p tide avslre at det ikke er jeg som har formulert ingressen ovenfor. Originalen lyder slik:

...I know this much. When we buy manufactured goods abroad we get the goods and the foreigner gets the money. When we buy the manufactured goods at home, we get both the goods and the money.

Sitatet stammer fra Abraham Lincoln (1809-1865), som var president omtrent p den tiden hvor grunnlaget for USAs senere suksess ble lagt. Om denne tiden skriver den kontroversielle konomen Michael Hudson flgende:

The contribution of the American School of Political Economy (1848 to 1914) to America's wildly successful industrial development has disappeared from today's history books. American protectionists and technology theorists of the day were concerned with securing an economic competitive advantage and conversely, with offsetting the soil depletion of 19th century America's plantation export agriculture. They also emphasized the positive effect of rising wage levels and living standards on the productivity that made the American economic takeoff possible. The American School's "Economy of High Wages" doctrine stands in contrast to the ideology of free traders everywhere who accept low wages and existing productivity as permanent and unchanging "givens," and who treat higher consumption, health and educational standards merely as deadweight costs. Free trade logic remains the buttress of today's financial austerity policies imposed on debtor economies by the United States, the World Bank, and the International Monetary Fund. By contrast, the lessons of the American School of Political Economy can provide a more realistic and positive role model for other countries to emulate - what the United States itself has done, not what its condescending "free-trade" diplomats are telling them to do. The lesson is to adopt the protectionist policies of the late 19th and early 20th centuries that made America an economic superpower.

Sitatet er hentet fra boken America's Protectionist Takeoff 1815-1914, som ble utgitt i 2010.

Er det ikke fascinerende at s si samtlige av dagens konomer er ubetinget for frihandel, mens USAs storhet ble bygd p en helt annen tankegang? Hvordan kan det ha seg at USA ble en konomisk suksess hvis de allerede i barndommen praktiserte en politikk som dagens konomer unisont er enige om er oppskriften p undergang? Hvis konomene har rett i frihandelsteoriene sine, burde USA forblitt en tilbakestende nasjon p 1800-tallet. Da er det pussig at konomer er s sikre p teorier som ikke har sttte i empirien. Det hrer med til historien at USA begynte forkynne samme frihandelsteori som Storbritannia hadde gjort tidligere i det USA overtok hegemoniet p 1900-tallet.

Donald Trump kritiseres for proteksjonisme og ha trukket USA ut av frihandelsavtalen TPP. I realiteten gjeninnfrer han landets opprinnelige handelspolitikk, som gjenspeiles i Lincoln-sitatet om kjpe varer produsert i hjemlandet.

9 kommentarer
Anh Kiet Nguyen

Anh Kiet Nguyen

Har fulgt dine bloggposter med stor interesse og syntes som oftest at de var gode og fornuftige. Men jeg mener at du tar fullstendig feil her.

USA vokste og ble dominerende grunnet sin konstitusjon som sikret stor frihet og ansvar til individet! Konstitusjonen utlste kreativiteten og produktiviteten til innbyggerne og sikret stor immigrasjon av oppegende individer fra hele verden. USA var kjent som et fritt land. Dette fikk konomien til vokse videre.

Dagens Amerikansk system har blitt noe helt annet. Statens forbruk har blitt helt hinsides, skattene der er skyhye. Mine forskerkolleger i USA har hyere inntektskatter enn meg i Norge! Uten immigrasjon og "free trade" USA kommer til synke akterut i fremtiden. Du kan bare drar ideen din hakket videre. Kanskje vil de enkelte stater i USA tjener p tollgrense i mellom statene? Hvorfor ikke enda et hakk, mellom byene i en stat?

Forhpentligvis vil ikke Trump eller den kommende president starte noen krig for forlede den kommende misnye fra sin egen befolkning. Jeg foreslr at du leser om igjen https://mises.org/sites/default/files/Road%20to%20serfdom.pdf. Jeg regner med at du har lest boka fr. Det holder kanskje med tegneserien fra side 72. Jeg mener at vi er kommet til overgangen mellom tegning 10 og 11 i serien.

Amerika vokste seg stort grunnet de kreftene som konstitusjonen sikret sine borgere! De kreftene formet institusjonene som bygd opp USA. Jeg mener dog at USA har n beveget seg s langt i fra sin egen grunnleggende konstitusjon, slik at forfallet er garantert!

Til Anh Kiet Nguyen: Poenget med artikkelen er trekke frem en del av USAs oversette og glemte historie. Ikke noe poeng i fornekte historien selv om man ikke liker den. Trumps valgseier og politikk aktualiserer dette temaet, et tema som jeg har skrevet om flere ganger lenge fr presidentvalget i fjor hst.

Anh Kiet Nguyen

Anh Kiet Nguyen

Jeg ser n at min html-referanse til boka "Road to Serfdom" av Friedrich A. Hayek er forvrengt. Du kan finne boka ved ske p Google med frasen "road to serfdom pdf".

Synes dette er en intetsigende bloggpost. Det er jo greit dra fram historiske paraleller, men hvis det bare er historiske oppgulp uten analyse, hva er da poenget? Personlig synes jeg det avsluttende avsnittet henger i lse luften. Mener du kritikken av Trump er feil pga lignende politikk ble gjennomfrt for 150 r siden? Er tankegangen fra verden den gang relevante i dagens konomi og verden forvrig? Br ikke historiske valg sees i lys av forutsetningene den gang? Den eneste konstanten er endring som en kjent filosof sa, og amerikansk konomisk politikk har jo naturlig nok endret seg ettersom forutsetningene endret. Siden du gjentatte ganger nevner konomer og empiri er det jo passende sitere en av de mer kjente: "When the facts change, I change my mind. What do you do, sir?"

Til Sverre: Frihandel ble forkynnet av Storbritannia p den tiden var storebror og USA var lillebror. Med andre ord mente "mainstream" konomer for 200 r siden at frihandel var best. S utviklet det seg et alternativ, en amerikansk skole. Denne skolen er helt glemt. konomer interesserer seg ikke for historie fordi de tror at konomi er en akkumulerende vitenskap, som bygges sten p sten etter som man kommer til nye og endelige erkjennelser. N, 200 r senere, er det som om historien gjentar seg - men denne gang i revers. Ser du ikke dette poenget?

Noen sa noe snt som at historien gjentar seg, men ikke p likt vis hver gang.

Rent bortsett fra at lavere skatt velges fremfor hyere lnninger. Igjen. For fire tir uten reallnnsvekst skaper ikke bare misnye med et konomisk system med en ekstrem skjevfordeling, men nr en stor andel av befolkningen er lst inn i lavtlnnsyrker, s struper det skatteinngangen og gir budsjettunderskudd.

Og nr 80% av konomien er konsum, s trenger man ikke vre Einstein for skjnne at det er folk som kjper som skaper arbeidsplasser.

For femti r siden hadde USA den best utdannede arbeidsstokken og de hyeste lnningene. De samlet seg rundt et mnelandingsprosjekt.

Siden har det vrt race to the bottom. For frti r siden var det lnningene til Japan som man mtte tilpasse seg, s Sr-Korea, India, idag Kina, imorgen Vietnam.

Og Trump skal ha arbeidsplasser tilbake fra Kina. At godt betalte tyske industriarbeidere tilfrer titalls ganger mer verdi per iPhone virker ukjent. Omtrent like uforstelig som at dyre tyske biler kan selges i USA, mens ingen kjper billige amerikanske biler.

Redningen ligger vel i at Kina gjr som alle andre land og bygger opp et eget marked med kjpekraft og velferd. De har allerede passert USA p kjpekraftsparitet.

Da kan USA overta som verdens lavkostprodusent. Fra mneferd til nips p femti r.

Svar til Trym Riksen 13.02.2017 kl.09:15.

Det er helt greit dra frem gamle teorier og historier men det gjr de ikke mer korrekt av det. Det er ikke proteksjonismen som bygd opp USA og gjorde landet til et konomisk stor makt. Det er friheten til sine innbyggerne, garantert av konstitusjonen! Om de pstandene over i din blogg hadde vrt riktige har samtlige av de helt isolerte indianerstammene i regnskogen blitt konomiske stormakter.

USA har tjent store penger p globaliseringen. Det er bare det at staten har brukt mye pengene p kriger, 13.2 bilioner USD i de siste 30 r p sine 13 kriger. Pengene har ogs gtt til Wall Street, 2008 krisen tok bort 19.2 bilioner USD fra USA alene.

At det er en mektig antiglobaliseringtrend i hele verden akkurat n er ikke uventet. Hayek predikert dette p slutten av andre verdenskrig. Nr "central planers" har ftt holdt p en stund vil folket oppdager at ting ikke gr ikke helt som lovet. N er tiden kommet for velge de sterke personene som lover proteksjonisme for beskytte velferd og nasjonal staten. Det er bare lese Road to Serfdom for sjekke ut status p utviklingen,

https://mises.org/sites/default/files/Road%20to%20serfdom.pdf

Til Anonym: Du skriver at "USA har tjent store penger p globaliseringen". Det er jeg enig i og en del av hovedpoenget mitt. Hovedpoenget mitt er at Storbritannia var for frihandel i USAs barndom. Lincoln-sitatet var ment illustrere at USA frte en proteksjonistisk politikk (som ikke er det samme som isolasjonistisk) i perioden frem til begynnelsen av 1900-tallet. P 1900-tallet ble USA selv en forkynner av frihandel. Det er denne vekslende argumentasjonen (frst mot frihandel, deretter for frihandel, og i dag er USA igjen mot frihandel) som er interessant. En mulig fellesnevner ved dem som forkynner frihandel er at de allerede har bygd opp en kraftfull industriell, vareproduserende sektor.

Selv om artikkelen er kort og tilsynelatende enkel, ber den leseren implisitt om balansere flere perspektiver p samme tid, dvs. perspektivet om at frihandelsargumentasjonen kanskje avhenger mest av landets industrielle status.

For vrig mener jeg ikke ha fasiten p komplekse sprsml, men jeg synes det er verdifullt stille sprsml ved en del av den retorikken man har hatt for vane sluke uten nrmere refleksjon.

Joakim Karlsen

Joakim Karlsen

Nr man omtaler "frihandel" s tror jeg man lurer seg selv om man tror TPP bidrar til dette.TPP gavner, etter min mening, kun storkapitalen. I tillegg regulerer avtalen ogs helt andre forhold som ikke hres hjemme der. Veldig bra at Trump har trukket USA og sabotert for videre fremdrift. Dette er globalisme og "take over" kultur p sitt verste. Et vanvittig overgrep mot vr frihet og fremtid.

Skriv en ny kommentar