hits

Obama ga ny alle tiders høy

kommentarer 17 kommentarer

Har Donald Trump klart å øke folks interesse for politikk igjen? En liten anekdote indikerer det.

Forrige ukes bloggartikkel om Gallups «job approval ratings» for amerikanske presidenter satte ny leserrekord på denne bloggen; over to dager kom 40.000 lesere innom og artikkelen har blitt delt over 1000 ganger. At Nettavisen lenket til bloggartikkelen, forklarer en hel del av leserrekorden, men det er ikke første gang bloggen har fått slik hjelp.

Jeg har aldri skrevet bloggen med tanke på å maksimere antall lesere; det ville i så fall lagt bånd på stil og andre valg. Men jeg tolker den siste leserrekorden som et tegn på at tematikk knyttet til mainstream (f.eks. Obama og «fake change») og Trump («real change») fenger og at folk har et udekket behov for å lese noe annet enn de er vant til. At ikke flere medier ser denne markedsmuligheten, men fortsetter å skrive ting som åpenbart avkles av leserne, er fascinerende.

Noen mener imidlertid at jeg har misbrukt statistikken om presidenters gjennomsnittlige popularitet fordi Obama var mer populær da han gikk av. En leser skriver eksempelvis følgende:

«Obamas approval rating var 59 prosent da han gikk av. Så man kan trygt si at han var en populær president. Han hadde gode og økende approval ratings i sin andre periode. Man må si at Trym Riksens artikkel er meget dårlig og misvisende, på grensen til løgn».

En annen formulerer det slik:

«Er nok både enig og uenig med deg. Det er fascinerende med tall og det er mange måter å legge de frem på. Fordi både du og media har egentlig rett. Her er et utsnitt fram gallup-linken din: "His 32nd and final quarter job approval average of 55.7% was his third-highest as president". Så vi kan fastslå at han var meget populær på slutten. Ergo kan han ha gjort noe riktig over tid som da kom til syne. Samtidig er det kun Eisenhower og Kennedy som har hatt høyere minstescore enn Obama. Du har også rett i at han er bare på 12. plass i snitt, dog 4. plass om man kun regner de som har stått ut fullt i to perioder. Statistikk og tall bøyes gjerne til fordel for sitt behov».

Dette minner om aksjemarkedets apologeter, dvs. dem som jobber i meglerhus og har som jobb å selge sminkede bruder. De er velskolerte og bruker data og statistiske verktøy på snedig vis for å få to pluss to til å bli 17. Det er lett å nikke anerkjennende til standardfraser om at «statistikk og tall bøyes gjerne til fordel for sitt behov» (jf. leserkommentaren ovenfor), når den forbifarende tilskuer ikke ser så klart hvem som bruker speil og røyk for å skape illusjoner. La meg forklare.

I artikkelen om «upopulære Obama» har jeg benyttet samme teknikk som ved vurderingen av om aksjemarkedet er dyrt eller ei. Gallup har i flere tiår stilt amerikanere det samme spørsmålet om den sittende presidenten. Det betyr at samme innhold (dvs. tilfeldige amerikanere) og metode (dvs. spørsmål) er fulgt helt siden Den andre verdenskrig. Såpass god statistikk er en sjeldenhet og en gullgruve for dem som er vant til å jobbe med empiri. Merk for øvrig at meningsmålinger har en ekstra dimensjon som ikke alltid fremkommer i annen statistikk. Poenget mitt er at vi mennesker er dynamiske i den forstand at vi tilpasser oss endringer i verden. La meg komme med et eksempel for å illustrere: Selv om vi har en høyere levestandard i dag, er det ikke sikkert at en meningsmåling ville avdekket høyere lykke i dag enn 2000 år før Kristus. Å bare måle produksjon er med andre ord ikke alltid en indikasjon på om folk er fornøyde; derfor er det interessant å spørre folk rett ut om de er fornøyde eller ei. Når jeg måler stemningen i kapitalmarkedet, tar jeg hensyn til slikt. Derfor er jeg  i sentimentsammenheng skeptisk til markedsintern statistikk som voltilitetsindeksen VIX (VIX kalles ofte fryktindeksen, men folk glemmer at systembaserte endringer i markedets struktur kan gjøre dagens statistikk irrelevant i forhold til samme VIX-statistikk for mange år siden), pris og volum for å måle markedsstemningen; i stedet har jeg mer sans for regelrette meningsmålinger av typen «er du optimistiske eller pessimistisk til markedsutsiktene».

I likhet med Graham-Dodd mener jeg det er best å vurdere slik statistikk over noen tid for å fjerne støy; en presidentperiode er på fire til åtte år, hvilket minner om Graham-Dodds anbefaling om å bruke minst sju års inntjeningsstatistikk for å vurdere foretakets sanne inntjeningspotensial over hele konjunktursykluser. Robert Shiller bruker som kjent ti år i sin statistikk og i den såkalte Shiller-PE (som burde hett Graham-Dodd-PE for å være tro mot metodens opphav). Å vurdere en presidents popularitet rett etter og rett før han går av, er derfor av liten interesse; en dyktig festtaler kan tenkes å lure en del en liten periode når han kontrollerer folks oppmerksomhet, men i lengden klarer ingen å lure alle.

Interessant nok var det ingen av de kritiske bloggleserne som brukte den kanskje mest plausible forklaringen på Obamas relativt lave popularitetsskår. Trendveksten i den amerikanske økonomien har vært fallende i hele etterkrigstiden; da er det kanskje ikke så rart at også populariteten rammes for den hittil siste presidenten? Men en slik forklaring ville ødelagt Obama-administrasjonens story om at den amerikanske økonomien er stablet på bena igjen i løpet av de siste åtte årene, så man må alltids bestemme seg for hva valget av forklaringsfaktor betyr for de andre politiske argumentene man har.

Jeg tror en god finansanalytikers og journalists jobb er å holde opp et speil; et speil som viser om keiseren er naken eller påkledd. Hva angår Gallup-speilet, er Trumps popularitetsskår i dag (42) bare litt under Obamas snittskår de siste åtte årene (48); det er kanskje litt overraskende all den tid jeg aldri kan tenke meg at mediekjøret har vært så negativt mot en ny president noen gang tidligere.

Det har alltid fascinert meg hvorfor det skal være så vanskelig å lage slike speil. I tilfellet med aksjeanalytikerne har jeg i all tid konkludert med at blindheten skyldes incentiver. Analytikerne har incentiver til å være positive fordi det selger mer; ingen er i tvil om at det er lukrativt å vinne rådgivningsoppdrag for et meglerhus. Men i tilfellet med journalister vet jeg ikke helt; de burde ha incentiver til å ha mange fornøyde lesere som leser avisen fordi avisen gir dem innsikt. Nå er jeg litt usikker på om incentiver er god nok forklaring på fraværet av avslørende speil.

Jeg tror George Orwells «Animal farm» og «Nineteen eighty-four» gir bedre forklaringer på fraværet av avslørende speil. Og disse forklaringene er ikke betryggende i det hele tatt.

17 kommentarer

Torolf Stålvik

06.02.2017 kl.14:27

Hei, du skriver mot slutten: "Hva angår Gallup-speilet, er Trumps popularitetsskår i dag (42) bare litt under Obamas snittskår de siste åtte årene (48); det er kanskje litt overraskende all den tid jeg aldri kan tenke meg at mediekjøret har vært så negativt mot en ny president noen gang tidligere."

Men hvordan kan du være overrasket når du sammenligner tall for en enkeltdag med snittet over en periode på nesten 3000 dager? 63% var positive til Obama etter to uker. Og kun 21% var negative. Men for Trump er hele 53% negative. Dette er tall som er sammenlignbare, og som viser at Trump er langt mindre populær enn Obama de første fjorten dagene. Og populariteten pleier å synke etterhvert... Hvordan kan du sammenligne endagsmåling mot et snitt over åtte år og trekke slutning av det?

Trym Riksen

07.02.2017 kl.07:26

Til Torolf Stålvik: Enig i at sammenlikninger over kort tid er problematiske.

Ellers er det problematisk å sammenlikne Trumps første dager med tidligere presidenters første dager. Normalt fredes en president av den avgående presidenten, av pressen og av administrasjonen. Denne gang har avgående president gått lengre enn normalt i å legge kjepper i hjulene for den nye presidenten, og den tidligere administrasjonen (f.eks. CIA og justisdepartementet) går rett ut mot den nye sjefen. Pressen er allerede kommentert. Med andre ord er det meste unormalt ved denne presidentens første dager.

magnus

06.02.2017 kl.22:09

Jeg har hørt på et eller annet nyhetsprogram at "1984" har blitt nypopulær og selger som hakka møkk, er det sant eller fake news"?

Trym Riksen

07.02.2017 kl.07:19

Til magnus: Du har kanskje lest det her ;-)

I artikkelen om "upopulære Obama" skrev jeg bl.a.:

"I mediene kan jeg lese at George Orwells klassiker «1984» har blitt en bestselger igjen. Og mediene vet hvorfor: Det hele skyldes Trump. For meg er denne historien fascinerende fordi jeg har hatt for vane å gi nettopp denne boken til nye medarbeidere lenge før noen forbandt Trump med politikk. Å kople Orwells fortelling til Trump - som om Trump startet løgnen - er å snu det hele på hodet, eller? Trump har i verste fall videreført en dårlig tradisjon, men det vet vi ikke skikkelig før om en stund hvis vi bruker prinsippet om å vurdere en person ut fra hva han gjør (i sin første uke som president har han imidlertid innfridd en del valgløfter som tilsynelatende var populære blant velgerne, naturligvis til sterk kritikk i mediene)."

Tipper det er real news at interessen for fake news er økende, og har vært det en stund. Men det er ikke så lett å se hva som er real news og hva som er fake news, for fake news har ofte vist seg å bli real news, mens real news har blitt avkledd som fake news.

norskgoy

07.02.2017 kl.08:36

George Orwell som sikkert venstresiden elsker nå for tiden, ironisk nok ga forfatteren de britiske etteretningstjenester lister over personer fra venstresiden som han mente burde overvåkes...

07.02.2017 kl.08:50

Dette begynner å bli en flau føljetong. Å ikke ta hensyn til at det politiske landskapet ser helt annerledes ut enn på Nixons tid og at ordskiftet og politiske fronter er langt skarpere, tyder på manglende innsikt i amerikansk politikk.

Å bruke en metode for inntjening fremfor å måle dom ved reisens slutt, blir som å foretrekke mellomtider fremfor sluttid i en konkurranse. Det er selvsagt et helt håpløst premiss at en "festtale" kan overstyre bedømmingen av en (to) presidentperioder.

Kritisk

07.02.2017 kl.09:03

Media er partisk mot Trump siden de dummet seg ut i sin ensidige og nesegruse støtte til Hillary. Deres "eksperter" forsto ikke det amerikanske valgsystemet som ligner på det norske og det i EU - sikrer små stater representasjon. De demoniserte den amerikanske arbeiderklassen og satset på eliten.

Nå pøser de på med negativ omtale om Trump, spalte opp og spalte ned. De skal rettferdiggjøre at de dreit seg ut og tror at vi lesere og seere er dumme naut.

De har lansert "fake news" fordi deres egen ideologiske fake news og omgang med fakta gikk på en smell. Trenger vi et ideologisk og partisk media når vi må lese blogger og sosiale media for å få motforestillinger og fakta?

Odd Karlsen

07.02.2017 kl.09:10

Det er interessant hvordan media forsøker å gjengi en ønsket virklighet, - ikke den som faktisk er! Det er åpenbart at stengte kommentarfelt, artikler som er skrevet fra et tydelig politisk ståsted, PK-artikler osv gjør lesere enda mer kritiske og flytter sentrumsvelgere til høyre. At kredd'n til pressen er i fritt fall ser ikke ut til at de endrer taktikk. Jeg har 2 lokalaviser hvor jeg bor og jeg ser at nå får man 3 mnd eAbonnement for kr 1. Den ene kronen unner jeg ikke den slags journalistikk!

Runar

07.02.2017 kl.09:22

Veldig bra. Det er umulig å sammeligne Trumps popularitets tall ,ed Obamas siden media og verden forøvrig har heiet han frem i 8 år. På samme måte som media, Hollywood, andre lands statsledere og paven nørmest er i krig med Trump og hans administrasjon. Når leste man en positiv sak om Trump sist? Det er nesten 100% negativt, og da er det på høy tid å oppsøke andre medier for å få en balansert vinkling.

Demokratene har gått all in for å styrte Trump. De har ingen plan B. Han skal for riksrett eller styrtes på andre måter. Demokratiet sliter i hele vesten.

objektiv

07.02.2017 kl.09:55

Alle trikser, noen ned tall og andre med vokabularet..! En hver journalist-rotte's drøm er jo den perfekte historie - uavhengig om den er 'fake news' eller 'real news'.!

Du bruker jo selv vokabulartrikset i din 'prolog' her DET ER JO TIL Å SPY AV

Lars Harald

07.02.2017 kl.10:40

Tror nok Obamas høye rating mot slutten ble påvirket av at ingen av de to presidentkandidatene på valg hadde særlig støtte blant folk. Da er det lett å tenke at Obama ville vært det beste valget i all elendigheten.

Jostein

07.02.2017 kl.10:50

Hei Trym,

Jeg må innrømme at jeg fascineres av medias hysteri rundt Trump. Etter at Trump meldte seg på som presidentkandidat ble han over natten omgjort fra en litt sær, rik og berømt forretningsmann med et stort hjerte, til et monster. Over natten ble han rasist, fascist, nazist osv. i tråd med Demokratenes playbook for Konservative kandidater. Og nå skal han angivelig bli USA's første diktator, han har blitt "gal", "mentalt forstyrret" osv. og verdens undergang er nær.

Og et helt mediekorps er 100% enige. Dokumentasjonen de viser til er hverandres påstander + hva aldrende skuespillere fra Hollywood mener om det samme. Dette er angivelig dagens "gravende journalistikk" og "state of the art" nyhetsformidling om noe av det viktigste som har skjedd innen politikk på noen år.

Og nå skal vi i tillegg tro på såkalte "approval ratings" fra de samme "nyhetsformidlerne"? De som traff så godt under valget?

Både Brexit og Trump har kommet som et sjokk på eliten i Europa og USA. De forstår ikke hva som skjer og noen begynner å rope på avvikling av demokratiet for å angivelig kunne redde demokratiet. Plutselig får jeg assosiasjoner til George Orwell's Newspeak. Er ikke det rart?

Per

07.02.2017 kl.12:06

Jeg sliter med å forstå rasjonale med å bruke snittet av alle president-approval som fasit på hvor populær en president er. En president velges for gitte perioder og gjør både upopulære og populære valg i løpet av sin tid. Akkurat som Trump nå lider av å ville gjøre valg som er upopulære blant mange, så "kan" dette endres om et eller tre år hvis flere opplever hans valg som gode/dårlige. I tillegg er det store hendelser/trender som påvirker dette (arb.ledighet, økonomi, terror, krig etc).

Hvorfor er ikke Trump så fredet som mange andre nyvalgte presidenter? Fordi mange er slemme med han? Eller er det fordi han i et stort tempo ønsker å gjennomføre/endre saker som ikke fremstår som riktige for mange?

For meg virker det som du prøver det du klarer å forsvare Trump og "ta" Obama for å bevise at "media" ikke fremstiller disse riktige, men synes du har mislykket så langt med dine "bevis".

Tom

07.02.2017 kl.12:42

Jeg synes alle bør lese denne kronikken av Christian Anton Smedshaug som jeg synes er meget interessant og analytisk. Dette i kontrast til det meste som hittil er blitt publisert både i Norge og i utlandet etter at den nye presidenten i USA ble innsatt og som i beste fall bare skraper litt på overflaten av problemstillingene og i verste fall bare serverer dyneløfting):

http://www.abcnyheter.no/penger/okonomi/2017/01/20/195271781/kan-trump-gjore-america-great-again

Erik

07.02.2017 kl.12:58

Det etablerte media gikk på to gigantiske smell i 2016 - først Brexit og så Trump. Det er som om Titanic seilte på to isfjell men nekter å innrømme at skuta synker.

I mer enn en mannsalder har venstresiden søkt å dominere media - og har lykkes 100 %. De fleste redaktører og journalister stemmer AP, SV og mikropartiet Rødt med noen innslag av feministisk ideologi. På denne måten har de lykkes å skape et fiendebilde, spesielt mot Vesten og "hvite etniske menn" i særdeleshet. De heiet på Hillary, ser en annen vei når fundamentalistisk islam inntar våre land og Trumps velgere ble stemplet som idioter eller som Hillary sa "a basket of deplorables". Slik ser venstresidens elite på arbeiderklassen og på folk i distriktene....

Journalister forakter sine lesere (kunder) og mener vi bør belæres om rette tro, sanne lære og hvem som er gode og hvem som er onde. De foretrekker å diskutere med hverandre og sine egne - og stenger kommentarfelt når "trollene" sier dem imot. Og nåde den som kritiserer media for partiskhet - vedkommende blir hengt ut i media.

Heldigvis er ikke folk født i går - de søker andre former for informasjon i nye media og gang på gang har kritiske bloggere tatt gammelmedia for feil, løgn og falsk informasjon. Beklager - vi trenger et kritisk og objektivt media - ikke et media som stenger sine meningsmotstandere ute av redaksjonen og som løper i flokk - gjerne utfor stupet dersom ledersauen løper først. Takk Trym Riksen - vi trenger deg.

Joakim

07.02.2017 kl.13:03

Bra skrevet Trym. Vi lever i sannhet i "Orwellske" tider, hvor media er eiet av de samme grupperingene de, på vegne av samfunnet, i aller høyeste grad burde drevet en kritisk og undersøkende journalistikk mot, samtidig som de skal fremstå som objektive nyhetsformidlere blir vel nærmest som en definisjon å regne for ordet Inhabil. Jeg vet mange journalister er frustrert og opplever store samvittighetskvaler, men dette kan rett og slett ikke fortsette. Vi lever i en tid hvor den virkelige krigen er krigen om våre sinn.

Andre

07.02.2017 kl.18:17

Det kan nesten virke som om media er komplett immune for fakta. The Obamas er per definisjon elsket og respektert av alle selv om alt tallmateriale sier det motsatte. Det finnes jo en rekke polls som gir litt forskjellige tall, men uansett så scorer Obama lavt til lavt-middels hvis vi tar gjennomsnitt av disse målingen. Dette er dokumentert over og over igjen.

Det er jo ufattelig mange USA spesialister her i Norge skal man tro alt som skrives i norske aviser og som kommenteres på sosiale plattformer. Klarer ingen virkelig å skjønne hvorfor Obama kanskje ikke var så populær? Dette skyldes trolig at disse egentlig ikke skjønner 1% av hva som skjer i USA. Obama sees på av mange amerikanere som en hyggelig og veltalende kar, men som egentlig ikke fikk til så mye og som i bunn og grunn var en del av det "politiske systemet" som mange i USA sterkt misliker.

Hvorfor er dette umulig å forstå?

Skriv en ny kommentar