hits

Obama ga ny alle tiders hy

Har Donald Trump klart ke folks interesse for politikk igjen? En liten anekdote indikerer det.

Forrige ukes bloggartikkel om Gallups job approval ratings for amerikanske presidenter satte ny leserrekord p denne bloggen; over to dager kom 40.000 lesere innom og artikkelen har blitt delt over 1000 ganger. At Nettavisen lenket til bloggartikkelen, forklarer en hel del av leserrekorden, men det er ikke frste gang bloggen har ftt slik hjelp.

Jeg har aldri skrevet bloggen med tanke p maksimere antall lesere; det ville i s fall lagt bnd p stil og andre valg. Men jeg tolker den siste leserrekorden som et tegn p at tematikk knyttet til mainstream (f.eks. Obama og fake change) og Trump (real change) fenger og at folk har et udekket behov for lese noe annet enn de er vant til. At ikke flere medier ser denne markedsmuligheten, men fortsetter skrive ting som penbart avkles av leserne, er fascinerende.

Noen mener imidlertid at jeg har misbrukt statistikken om presidenters gjennomsnittlige popularitet fordi Obama var mer populr da han gikk av. En leser skriver eksempelvis flgende:

Obamas approval rating var 59 prosent da han gikk av. S man kan trygt si at han var en populr president. Han hadde gode og kende approval ratings i sin andre periode. Man m si at Trym Riksens artikkel er meget drlig og misvisende, p grensen til lgn.

En annen formulerer det slik:

Er nok bde enig og uenig med deg. Det er fascinerende med tall og det er mange mter legge de frem p. Fordi bde du og media har egentlig rett. Her er et utsnitt fram gallup-linken din: "His 32nd and final quarter job approval average of 55.7% was his third-highest as president". S vi kan fastsl at han var meget populr p slutten. Ergo kan han ha gjort noe riktig over tid som da kom til syne. Samtidig er det kun Eisenhower og Kennedy som har hatt hyere minstescore enn Obama. Du har ogs rett i at han er bare p 12. plass i snitt, dog 4. plass om man kun regner de som har sttt ut fullt i to perioder. Statistikk og tall byes gjerne til fordel for sitt behov.

Dette minner om aksjemarkedets apologeter, dvs. dem som jobber i meglerhus og har som jobb selge sminkede bruder. De er velskolerte og bruker data og statistiske verkty p snedig vis for f to pluss to til bli 17. Det er lett nikke anerkjennende til standardfraser om at statistikk og tall byes gjerne til fordel for sitt behov (jf. leserkommentaren ovenfor), nr den forbifarende tilskuer ikke ser s klart hvem som bruker speil og ryk for skape illusjoner. La meg forklare.

I artikkelen om upopulre Obama har jeg benyttet samme teknikk som ved vurderingen av om aksjemarkedet er dyrt eller ei. Gallup har i flere tir stilt amerikanere det samme sprsmlet om den sittende presidenten. Det betyr at samme innhold (dvs. tilfeldige amerikanere) og metode (dvs. sprsml) er fulgt helt siden Den andre verdenskrig. Spass god statistikk er en sjeldenhet og en gullgruve for dem som er vant til jobbe med empiri. Merk for vrig at meningsmlinger har en ekstra dimensjon som ikke alltid fremkommer i annen statistikk. Poenget mitt er at vi mennesker er dynamiske i den forstand at vi tilpasser oss endringer i verden. La meg komme med et eksempel for illustrere: Selv om vi har en hyere levestandard i dag, er det ikke sikkert at en meningsmling ville avdekket hyere lykke i dag enn 2000 r fr Kristus. bare mle produksjon er med andre ord ikke alltid en indikasjon p om folk er fornyde; derfor er det interessant sprre folk rett ut om de er fornyde eller ei. Nr jeg mler stemningen i kapitalmarkedet, tar jeg hensyn til slikt. Derfor er jeg  i sentimentsammenheng skeptisk til markedsintern statistikk som voltilitetsindeksen VIX (VIX kalles ofte fryktindeksen, men folk glemmer at systembaserte endringer i markedets struktur kan gjre dagens statistikk irrelevant i forhold til samme VIX-statistikk for mange r siden), pris og volum for mle markedsstemningen; i stedet har jeg mer sans for regelrette meningsmlinger av typen er du optimistiske eller pessimistisk til markedsutsiktene.

I likhet med Graham-Dodd mener jeg det er best vurdere slik statistikk over noen tid for fjerne sty; en presidentperiode er p fire til tte r, hvilket minner om Graham-Dodds anbefaling om bruke minst sju rs inntjeningsstatistikk for vurdere foretakets sanne inntjeningspotensial over hele konjunktursykluser. Robert Shiller bruker som kjent ti r i sin statistikk og i den skalte Shiller-PE (som burde hett Graham-Dodd-PE for vre tro mot metodens opphav). vurdere en presidents popularitet rett etter og rett fr han gr av, er derfor av liten interesse; en dyktig festtaler kan tenkes lure en del en liten periode nr han kontrollerer folks oppmerksomhet, men i lengden klarer ingen lure alle.

Interessant nok var det ingen av de kritiske bloggleserne som brukte den kanskje mest plausible forklaringen p Obamas relativt lave popularitetsskr. Trendveksten i den amerikanske konomien har vrt fallende i hele etterkrigstiden; da er det kanskje ikke s rart at ogs populariteten rammes for den hittil siste presidenten? Men en slik forklaring ville delagt Obama-administrasjonens story om at den amerikanske konomien er stablet p bena igjen i lpet av de siste tte rene, s man m alltids bestemme seg for hva valget av forklaringsfaktor betyr for de andre politiske argumentene man har.

Jeg tror en god finansanalytikers og journalists jobb er holde opp et speil; et speil som viser om keiseren er naken eller pkledd. Hva angr Gallup-speilet, er Trumps popularitetsskr i dag (42) bare litt under Obamas snittskr de siste tte rene (48); det er kanskje litt overraskende all den tid jeg aldri kan tenke meg at mediekjret har vrt s negativt mot en ny president noen gang tidligere.

Det har alltid fascinert meg hvorfor det skal vre s vanskelig lage slike speil. I tilfellet med aksjeanalytikerne har jeg i all tid konkludert med at blindheten skyldes incentiver. Analytikerne har incentiver til vre positive fordi det selger mer; ingen er i tvil om at det er lukrativt vinne rdgivningsoppdrag for et meglerhus. Men i tilfellet med journalister vet jeg ikke helt; de burde ha incentiver til ha mange fornyde lesere som leser avisen fordi avisen gir dem innsikt. N er jeg litt usikker p om incentiver er god nok forklaring p fravret av avslrende speil.

Jeg tror George Orwells Animal farm og Nineteen eighty-four gir bedre forklaringer p fravret av avslrende speil. Og disse forklaringene er ikke betryggende i det hele tatt.

17 kommentarer
Torolf Stlvik

Torolf Stlvik

Hei, du skriver mot slutten: "Hva angr Gallup-speilet, er Trumps popularitetsskr i dag (42) bare litt under Obamas snittskr de siste tte rene (48); det er kanskje litt overraskende all den tid jeg aldri kan tenke meg at mediekjret har vrt s negativt mot en ny president noen gang tidligere."

Men hvordan kan du vre overrasket nr du sammenligner tall for en enkeltdag med snittet over en periode p nesten 3000 dager? 63% var positive til Obama etter to uker. Og kun 21% var negative. Men for Trump er hele 53% negative. Dette er tall som er sammenlignbare, og som viser at Trump er langt mindre populr enn Obama de frste fjorten dagene. Og populariteten pleier synke etterhvert... Hvordan kan du sammenligne endagsmling mot et snitt over tte r og trekke slutning av det?

Til Torolf Stlvik: Enig i at sammenlikninger over kort tid er problematiske.

Ellers er det problematisk sammenlikne Trumps frste dager med tidligere presidenters frste dager. Normalt fredes en president av den avgende presidenten, av pressen og av administrasjonen. Denne gang har avgende president gtt lengre enn normalt i legge kjepper i hjulene for den nye presidenten, og den tidligere administrasjonen (f.eks. CIA og justisdepartementet) gr rett ut mot den nye sjefen. Pressen er allerede kommentert. Med andre ord er det meste unormalt ved denne presidentens frste dager.

Jeg har hrt p et eller annet nyhetsprogram at "1984" har blitt nypopulr og selger som hakka mkk, er det sant eller fake news"?

Til magnus: Du har kanskje lest det her ;-)

I artikkelen om "upopulre Obama" skrev jeg bl.a.:

"I mediene kan jeg lese at George Orwells klassiker 1984 har blitt en bestselger igjen. Og mediene vet hvorfor: Det hele skyldes Trump. For meg er denne historien fascinerende fordi jeg har hatt for vane gi nettopp denne boken til nye medarbeidere lenge fr noen forbandt Trump med politikk. kople Orwells fortelling til Trump - som om Trump startet lgnen - er snu det hele p hodet, eller? Trump har i verste fall viderefrt en drlig tradisjon, men det vet vi ikke skikkelig fr om en stund hvis vi bruker prinsippet om vurdere en person ut fra hva han gjr (i sin frste uke som president har han imidlertid innfridd en del valglfter som tilsynelatende var populre blant velgerne, naturligvis til sterk kritikk i mediene)."

Tipper det er real news at interessen for fake news er kende, og har vrt det en stund. Men det er ikke s lett se hva som er real news og hva som er fake news, for fake news har ofte vist seg bli real news, mens real news har blitt avkledd som fake news.

George Orwell som sikkert venstresiden elsker n for tiden, ironisk nok ga forfatteren de britiske etteretningstjenester lister over personer fra venstresiden som han mente burde overvkes...

Dette begynner bli en flau fljetong. ikke ta hensyn til at det politiske landskapet ser helt annerledes ut enn p Nixons tid og at ordskiftet og politiske fronter er langt skarpere, tyder p manglende innsikt i amerikansk politikk.

bruke en metode for inntjening fremfor mle dom ved reisens slutt, blir som foretrekke mellomtider fremfor sluttid i en konkurranse. Det er selvsagt et helt hplst premiss at en "festtale" kan overstyre bedmmingen av en (to) presidentperioder.

Media er partisk mot Trump siden de dummet seg ut i sin ensidige og nesegruse sttte til Hillary. Deres "eksperter" forsto ikke det amerikanske valgsystemet som ligner p det norske og det i EU - sikrer sm stater representasjon. De demoniserte den amerikanske arbeiderklassen og satset p eliten.

N pser de p med negativ omtale om Trump, spalte opp og spalte ned. De skal rettferdiggjre at de dreit seg ut og tror at vi lesere og seere er dumme naut.

De har lansert "fake news" fordi deres egen ideologiske fake news og omgang med fakta gikk p en smell. Trenger vi et ideologisk og partisk media nr vi m lese blogger og sosiale media for f motforestillinger og fakta?

Det er interessant hvordan media forsker gjengi en nsket virklighet, - ikke den som faktisk er! Det er penbart at stengte kommentarfelt, artikler som er skrevet fra et tydelig politisk ststed, PK-artikler osv gjr lesere enda mer kritiske og flytter sentrumsvelgere til hyre. At kredd'n til pressen er i fritt fall ser ikke ut til at de endrer taktikk. Jeg har 2 lokalaviser hvor jeg bor og jeg ser at n fr man 3 mnd eAbonnement for kr 1. Den ene kronen unner jeg ikke den slags journalistikk!

Veldig bra. Det er umulig sammeligne Trumps popularitets tall ,ed Obamas siden media og verden forvrig har heiet han frem i 8 r. P samme mte som media, Hollywood, andre lands statsledere og paven nrmest er i krig med Trump og hans administrasjon. Nr leste man en positiv sak om Trump sist? Det er nesten 100% negativt, og da er det p hy tid oppske andre medier for f en balansert vinkling.

Demokratene har gtt all in for styrte Trump. De har ingen plan B. Han skal for riksrett eller styrtes p andre mter. Demokratiet sliter i hele vesten.

Alle trikser, noen ned tall og andre med vokabularet..! En hver journalist-rotte's drm er jo den perfekte historie - uavhengig om den er 'fake news' eller 'real news'.!

Du bruker jo selv vokabulartrikset i din 'prolog' her DET ER JO TIL SPY AV

Tror nok Obamas hye rating mot slutten ble pvirket av at ingen av de to presidentkandidatene p valg hadde srlig sttte blant folk. Da er det lett tenke at Obama ville vrt det beste valget i all elendigheten.

Hei Trym,

Jeg m innrmme at jeg fascineres av medias hysteri rundt Trump. Etter at Trump meldte seg p som presidentkandidat ble han over natten omgjort fra en litt sr, rik og bermt forretningsmann med et stort hjerte, til et monster. Over natten ble han rasist, fascist, nazist osv. i trd med Demokratenes playbook for Konservative kandidater. Og n skal han angivelig bli USA's frste diktator, han har blitt "gal", "mentalt forstyrret" osv. og verdens undergang er nr.

Og et helt mediekorps er 100% enige. Dokumentasjonen de viser til er hverandres pstander + hva aldrende skuespillere fra Hollywood mener om det samme. Dette er angivelig dagens "gravende journalistikk" og "state of the art" nyhetsformidling om noe av det viktigste som har skjedd innen politikk p noen r.

Og n skal vi i tillegg tro p skalte "approval ratings" fra de samme "nyhetsformidlerne"? De som traff s godt under valget?

Bde Brexit og Trump har kommet som et sjokk p eliten i Europa og USA. De forstr ikke hva som skjer og noen begynner rope p avvikling av demokratiet for angivelig kunne redde demokratiet. Plutselig fr jeg assosiasjoner til George Orwell's Newspeak. Er ikke det rart?

Jeg sliter med forst rasjonale med bruke snittet av alle president-approval som fasit p hvor populr en president er. En president velges for gitte perioder og gjr bde upopulre og populre valg i lpet av sin tid. Akkurat som Trump n lider av ville gjre valg som er upopulre blant mange, s "kan" dette endres om et eller tre r hvis flere opplever hans valg som gode/drlige. I tillegg er det store hendelser/trender som pvirker dette (arb.ledighet, konomi, terror, krig etc).

Hvorfor er ikke Trump s fredet som mange andre nyvalgte presidenter? Fordi mange er slemme med han? Eller er det fordi han i et stort tempo nsker gjennomfre/endre saker som ikke fremstr som riktige for mange?

For meg virker det som du prver det du klarer forsvare Trump og "ta" Obama for bevise at "media" ikke fremstiller disse riktige, men synes du har mislykket s langt med dine "bevis".

Jeg synes alle br lese denne kronikken av Christian Anton Smedshaug som jeg synes er meget interessant og analytisk. Dette i kontrast til det meste som hittil er blitt publisert bde i Norge og i utlandet etter at den nye presidenten i USA ble innsatt og som i beste fall bare skraper litt p overflaten av problemstillingene og i verste fall bare serverer dynelfting):

http://www.abcnyheter.no/penger/okonomi/2017/01/20/195271781/kan-trump-gjore-america-great-again

Det etablerte media gikk p to gigantiske smell i 2016 - frst Brexit og s Trump. Det er som om Titanic seilte p to isfjell men nekter innrmme at skuta synker.

I mer enn en mannsalder har venstresiden skt dominere media - og har lykkes 100 %. De fleste redaktrer og journalister stemmer AP, SV og mikropartiet Rdt med noen innslag av feministisk ideologi. P denne mten har de lykkes skape et fiendebilde, spesielt mot Vesten og "hvite etniske menn" i srdeleshet. De heiet p Hillary, ser en annen vei nr fundamentalistisk islam inntar vre land og Trumps velgere ble stemplet som idioter eller som Hillary sa "a basket of deplorables". Slik ser venstresidens elite p arbeiderklassen og p folk i distriktene....

Journalister forakter sine lesere (kunder) og mener vi br belres om rette tro, sanne lre og hvem som er gode og hvem som er onde. De foretrekker diskutere med hverandre og sine egne - og stenger kommentarfelt nr "trollene" sier dem imot. Og nde den som kritiserer media for partiskhet - vedkommende blir hengt ut i media.

Heldigvis er ikke folk fdt i gr - de sker andre former for informasjon i nye media og gang p gang har kritiske bloggere tatt gammelmedia for feil, lgn og falsk informasjon. Beklager - vi trenger et kritisk og objektivt media - ikke et media som stenger sine meningsmotstandere ute av redaksjonen og som lper i flokk - gjerne utfor stupet dersom ledersauen lper frst. Takk Trym Riksen - vi trenger deg.

Bra skrevet Trym. Vi lever i sannhet i "Orwellske" tider, hvor media er eiet av de samme grupperingene de, p vegne av samfunnet, i aller hyeste grad burde drevet en kritisk og underskende journalistikk mot, samtidig som de skal fremst som objektive nyhetsformidlere blir vel nrmest som en definisjon regne for ordet Inhabil. Jeg vet mange journalister er frustrert og opplever store samvittighetskvaler, men dette kan rett og slett ikke fortsette. Vi lever i en tid hvor den virkelige krigen er krigen om vre sinn.

Det kan nesten virke som om media er komplett immune for fakta. The Obamas er per definisjon elsket og respektert av alle selv om alt tallmateriale sier det motsatte. Det finnes jo en rekke polls som gir litt forskjellige tall, men uansett s scorer Obama lavt til lavt-middels hvis vi tar gjennomsnitt av disse mlingen. Dette er dokumentert over og over igjen.

Det er jo ufattelig mange USA spesialister her i Norge skal man tro alt som skrives i norske aviser og som kommenteres p sosiale plattformer. Klarer ingen virkelig skjnne hvorfor Obama kanskje ikke var s populr? Dette skyldes trolig at disse egentlig ikke skjnner 1% av hva som skjer i USA. Obama sees p av mange amerikanere som en hyggelig og veltalende kar, men som egentlig ikke fikk til s mye og som i bunn og grunn var en del av det "politiske systemet" som mange i USA sterkt misliker.

Hvorfor er dette umulig forst?

Skriv en ny kommentar