hits

Fake news

kommentarer 5 kommentarer

De tradisjonelle mediene har nettopp lagt bak seg det kanskje verste året noensinne. Og så innføres begrepet «fake news».

Mediebildet går gjennom store endringer. Annonsørene foretrekker Google og Facebook fremfor den gamle papiravisen og de glansede magasinene. Når inntektsbildet endres betydelig så kjapt, er det ikke til å undres over at mange medier føler virkeligheten som truende.

Som om det ikke var nok at den gamle inntektsmodellen angripes, har de konvensjonelle mediene også mistet grepet om nyhetsrapporteringen. Det gjøres redaksjonelle feil som går fra ledelsesnivå til den enkelte journalists penn. Carl Sagan (1934-1996) sa at «ekstraordinære påstander krever ekstraordinære bevis». Så la meg følge opp påstanden med to observasjoner fra fjoråret:

  1. Brexit
  2. Trumps triumf

Det var ingen av de tradisjonelle mediene som spådde brexit. Men brexit ble ikke bare et uventet utfall av en demokratisk folkeavstemning; det var også et høyst uønsket utfall i de tradisjonelle mediene. Og det er uønsket som er nøkkelordet her, for det må være lov til å bomme fra tid til annen.

Jeg skrev om dette temaet noen dager etter den britiske avstemningen om forholdet til EU, se denne lenken. I kjølvannet av brexit spådde Goldman Sachs og andre banker resesjon i Storbritannia. Men resesjonsspådommene har siden blitt trukket tilbake fordi dommedagsprofetiene ikke tålte møtet med virkeligheten.

Men det mest åpenbare eksemplet på medienes feilaktige rapportering kom under den amerikanske valgkampen. La meg trekke frem et par fascinerende sitater fra 2016.

«If you bother to read some of the serious analysis of Trump's support, you realize that it's a very fragile thing and highly unlikely to deliver what he needs in the crucial first phase of the primaries. By the time we get to March-April, it's all over. I'm really looking forward to it: Trump's humiliation. Bring it on», sa Harvard-professor Niall Ferguson i Davos i januar 2016. Fergusons skivebom kunne ha gitt ham taleforbud i mediene for all fremtid, men det er ikke slik det fungerer. Davos-sammenkomstene fortsetter som om ingenting har skjedd og Ferguson er fortsatt et populært intervjuobjekt i tradisjonelle medier.

Et enda mer facinerende sitat kommer fra Paul Krugman, vinneren av nobelprisen i økonomi i 2008. Dagen etter at Trump vant valget, skrev Krugman blant annet følgende i sin faste kommentarspalte i New York Times:

«It really does now look like President Donald J. Trump, and markets are plunging. When might we expect them to recover?

(...)

Still, I guess people want an answer: If the question is when markets will recover, a first-pass answer is never.

(...)

So we are very probably looking at a global recession, with no end in sight».

«Never» og «no end in sight». Sterke ord, ikke sant? Men fortsatt tas Krugman alvorlig og spalteplassen i NYT står ennå åpen for hans ivrige penn.

For øvrig trengs bare et enkelt nettsøk for å illustrere hvor ensidig medienes rapportering fra den amerikanske valgkampen var

Det fantes imidlertid nyhetskanaler og skribenter som heiet på både brexit og Trump. Men de tilhører ikke den konvensjonelle delen av mediebildet. Den 24. november slo Washington Post fast at slike medier i mange tilfeller må kategoriseres som «russisk propaganda». Her tas begrepet «fake news» i bruk og det vises til en liste med nettsteder som går Russlands ærend. Blant annet David Stockman og Paul Craig Roberts - begge kjent fra Reagans administrasjon - står oppført på listen over bloggere og skribenter som anklages for å jobbe for Russland; med andre ord anklages tidligere toppolitikere for landsforræderi. Også Ron Paul, en annen kjent amerikansk politiker, er med på listen. Wikileaks er ikke overraskende med på listen som er satt sammen av PropOrNot.

Jeg har verken kapasitet eller lyst til å gå alle de anklagde nettstedene i sømmene, men merker meg at de som står bak listen, er anonyme. Sånn sett virker det merkelig at Washington Post ga spalteplass til en anonym aktør som samtidig har et budskap som Washingtons Post har en egeninteresse i å få publisert. Det hører med til historien at Washington Post etter noen dager føyde til en kommentar («Editor's note») hvor de poengterer at de ikke kan gå god for PropOrNots liste over nettsteder som arbeider for russiske interesser. Sånn sett fungerer dette som nok et eksempel på spørsmålet om hva «fake news» egentlig er; er det tradisjonelle mediers økende innslag av dårlig journalistikk eller er det den sterkt voksende underskogen av uavhengige, myndighetskritiske nettsteder?

Jeg husker godt fra noen år tilbake at fremveksten av alternative medier og nettsteder ble beskrevet som en positiv ting. Men det var før brexit og Trump, det vil si før demokratiske prosesser gikk på tvers av det etablertes interesser. Nå har «fake news» blitt et så stort problem at myndighetene i Tyskland vil bøtelegge for å distribuere slike nyheter. Heldigvis er Facebook et velegnet instrument for slik overstyring av meningsdannelsen, noe de skal ha demonstrert i Kina. Det betyr kanskje at vi snart har kommet problemet med «fake news» til livs?

De tradisjonelle mediene har nettopp lagt bak seg et «annus horrobilis». Dermed innføres begrepet «fake news». I Tyskland har de allerede lagt planer for å få bukt med slike nyheter.

5 kommentarer

JJ

23.01.2017 kl.10:42

Begrepet "fake News" ble vel ekstra løftet opp i dagsorden da "Pizzagate" konspirasjonen "tok av" på internett. Jeg har selv prøvd å sette meg inn i disse konspirasjonene for å forstå hva som foregår, og en del av informasjonen som legges frem er ganske overbevisende.

Spesielt når det gjelder problemene i pengesystemet så mener jeg informasjonen som konspirasjonsteoretikerne sprer, mer eller mindre er riktig.

Problemet er dessverre at det ser ut som det politiske og økonomiske systemet har gått i en sykel, vesten er i stagnasjon og at det nå er land som Russland, Iran og Kina som har mest tørt økonomisk krutt å ta av.

Hvis USA mister fotfestet og kontrollen med olje og naturressurshandel i Midtøsten(som foregår i Dollar) kan vi nok begynne å se en del ustabilitet fremover.

Problemene kan være så dyptgripende at det fort vil kunne bli panikk hvis media presenterer riktig informasjon.

Mysil

24.01.2017 kl.02:01

Veldig bra skrevet, men synes du med fordel kunne tatt med noen "godbiter" fra den uendelige strømmen av fake-news som norsk msm media serverte oss i 2016 (som i tidligere år) + noen fra januar i år.

Eks på sistnevnte fra TV2, i forbindelse med UDI sin beslutning om å frata den mye omtalte Mahad sitt norske statsborgerskap. "Offer for Listhaugs knallharde linje" - til tross for at listhaug ikke hadde noe med denne saken å gjøre.

Trym Riksen

24.01.2017 kl.10:53

Til Mysil: Jeg er enig i at eksempler levendegjør et budskap. Men i denne artikkelen valgte jeg å holde tonen mer generell fordi temaet er så kontroversielt i utgangspunktet.

Bjarte

30.01.2017 kl.22:22

Interessant at du bruker nettopp Ferguson og Krugman som eksempler. De to er jo sjelden enige om noe som helst, og ville neppe satt pris på å bli satt i samme bås! :)

Før øvrig syns jeg det er verdt å merke seg at Ferguson nylig har adoptert en "strategi" jeg syns er helt riktig. På Twitter-kontoen hans kan man se at han har gått gjennom alt han har sagt om Trump gjennom valgkampen for å vurdere sine egne utsagn og lære av egne feil. Det synes jeg er helt riktig, og jeg tror media kan ha noe å tjene på å foreta egne opptellinger av hvem som fikk rett og hvem som tok feil på slutten av året/happenings. For egen del syns jeg slike egen-opptellinger også gir større kredibilitet.

I tillegg kan nevnes at du siterer Ferguson fra januar 2016. Nå husker jeg ikke nøyaktig hvor langt "trump-bevegelsen" var kommet på det tidspunktet, men den var neppe like fremskreden som mot slutten av valgkampen.

Når det gjelder "fake-news"-debatten er jeg egentlig ikke så opptatt av den. For det første syns jeg det er vanskelig å holde noen ansvarlig for å ta feil når de spår om fremtiden (som man per definisjon ikke kan vite note om). For det andre er jeg enig i at utelatelse av fakta eller bevisste feilfremstillinger er et problem, men det er vel ikke akkurat nytt at media driver med det?

Trym Riksen

30.01.2017 kl.23:19

Til Bjarte: Fake news-debatten er interessant fordi de som bruker begrepet aktivt for å gjenvinne posisjonen, er de som praktiserer double-think på det mest elegante vis.

Hvis du har til hensikt å bryte ned et samfunn, starter du med å ødelegge begrepene. Ta en titt på den gamle historien om Konfusius som oppmuntret sin elev til å "gjenopprette begrepene":

https://en.wikipedia.org/wiki/Rectification_of_names

Man kan si mye om Trump, men han var ikke først ute med å bryte ned begrepene; det har han ikke hatt tid til, for slikt tar mange år - sannsynligvis tiår. Nedbrytingen av de gamle begrepene har pågått over lang tid, jf. den viktige forskjellen mellom nyliberalisme og klassisk liberalisme. Tvert om kan det se ut til at Trump forsøker å legge gammelt innhold inn i eksisterende begreper, akkurat slik så mange amerikanere (og europeere?) ønsker. Og når Trump forsøker å ta definisjonsmakten fra økonomer og øvrige akademikere som det etablerte har støttet seg på, slippes helvete løs i form av en ensidig, men historieløs kritikk av den nye presidenten. Jeg tror det er slik det må ha fortonet seg for hundrevis av år siden da presteskapet ble utfordret.

La meg komme med et eksempel. Trump kritiseres kraftig på bred basis for sin handelspolitikk. For det er ingen tvil om at politikken hans (det lille vi har fått se av den hittil) går på tvers av moderne økonomisk teori. Det sies at Trumps handelspolitikk er et eksempel på at nå står vi overfor en slags middelalder hvor vitenskap avløses av mørke. Men ta en titt på dette sitatet:

«...I know this much. When we buy manufactured goods abroad we get the goods and the foreigner gets the money. When we buy the manufactured goods at home, we get both the goods and the money»

Sitatet er fra Abraham Lincoln og er egnet til å minne oss om at måten vi vurderer verden på i dag, ikke nødvendigvis er riktig - men at det er et perspektiv og et tankesett vi bare har vent oss til. Hvis historien gjentar seg, vil vi tenke ganske annerledes i fremtiden enn vi gjør i dag.

Obama lovet "change", men leverte mer av det samme.

Med Trump kan det virkelig se ut til at det blir "change", akkurat slik Obama lovet for over åtte år siden. At det blir mye oppstyr ved virkelige forandringer, er ikke noe nytt.

Skriv en ny kommentar