hits

Fake news

De tradisjonelle mediene har nettopp lagt bak seg det kanskje verste ret noensinne. Og s innfres begrepet fake news.

Mediebildet gr gjennom store endringer. Annonsrene foretrekker Google og Facebook fremfor den gamle papiravisen og de glansede magasinene. Nr inntektsbildet endres betydelig s kjapt, er det ikke til undres over at mange medier fler virkeligheten som truende.

Som om det ikke var nok at den gamle inntektsmodellen angripes, har de konvensjonelle mediene ogs mistet grepet om nyhetsrapporteringen. Det gjres redaksjonelle feil som gr fra ledelsesniv til den enkelte journalists penn. Carl Sagan (1934-1996) sa at ekstraordinre pstander krever ekstraordinre bevis. S la meg flge opp pstanden med to observasjoner fra fjorret:

  1. Brexit
  2. Trumps triumf

Det var ingen av de tradisjonelle mediene som spdde brexit. Men brexit ble ikke bare et uventet utfall av en demokratisk folkeavstemning; det var ogs et hyst unsket utfall i de tradisjonelle mediene. Og det er unsket som er nkkelordet her, for det m vre lov til bomme fra tid til annen.

Jeg skrev om dette temaet noen dager etter den britiske avstemningen om forholdet til EU, se denne lenken. I kjlvannet av brexit spdde Goldman Sachs og andre banker resesjon i Storbritannia. Men resesjonsspdommene har siden blitt trukket tilbake fordi dommedagsprofetiene ikke tlte mtet med virkeligheten.

Men det mest penbare eksemplet p medienes feilaktige rapportering kom under den amerikanske valgkampen. La meg trekke frem et par fascinerende sitater fra 2016.

If you bother to read some of the serious analysis of Trump's support, you realize that it's a very fragile thing and highly unlikely to deliver what he needs in the crucial first phase of the primaries. By the time we get to March-April, it's all over. I'm really looking forward to it: Trump's humiliation. Bring it on, sa Harvard-professor Niall Ferguson i Davos i januar 2016. Fergusons skivebom kunne ha gitt ham taleforbud i mediene for all fremtid, men det er ikke slik det fungerer. Davos-sammenkomstene fortsetter som om ingenting har skjedd og Ferguson er fortsatt et populrt intervjuobjekt i tradisjonelle medier.

Et enda mer facinerende sitat kommer fra Paul Krugman, vinneren av nobelprisen i konomi i 2008. Dagen etter at Trump vant valget, skrev Krugman blant annet flgende i sin faste kommentarspalte i New York Times:

It really does now look like President Donald J. Trump, and markets are plunging. When might we expect them to recover?

(...)

Still, I guess people want an answer: If the question is when markets will recover, a first-pass answer is never.

(...)

So we are very probably looking at a global recession, with no end in sight.

Never og no end in sight. Sterke ord, ikke sant? Men fortsatt tas Krugman alvorlig og spalteplassen i NYT str enn pen for hans ivrige penn.

For vrig trengs bare et enkelt nettsk for illustrere hvor ensidig medienes rapportering fra den amerikanske valgkampen var

Det fantes imidlertid nyhetskanaler og skribenter som heiet p bde brexit og Trump. Men de tilhrer ikke den konvensjonelle delen av mediebildet. Den 24. november slo Washington Post fast at slike medier i mange tilfeller m kategoriseres som russisk propaganda. Her tas begrepet fake news i bruk og det vises til en liste med nettsteder som gr Russlands rend. Blant annet David Stockman og Paul Craig Roberts - begge kjent fra Reagans administrasjon - str oppfrt p listen over bloggere og skribenter som anklages for  jobbe for Russland; med andre ord anklages tidligere toppolitikere for landsforrderi. Ogs Ron Paul, en annen kjent amerikansk politiker, er med p listen. Wikileaks er ikke overraskende med p listen som er satt sammen av PropOrNot.

Jeg har verken kapasitet eller lyst til g alle de anklagde nettstedene i smmene, men merker meg at de som str bak listen, er anonyme. Snn sett virker det merkelig at Washington Post ga spalteplass til en anonym aktr som samtidig har et budskap som Washingtons Post har en egeninteresse i f publisert. Det hrer med til historien at Washington Post etter noen dager fyde til en kommentar (Editor's note) hvor de poengterer at de ikke kan g god for PropOrNots liste over nettsteder som arbeider for russiske interesser. Snn sett fungerer dette som nok et eksempel p sprsmlet om hva fake news egentlig er; er det tradisjonelle mediers kende innslag av drlig journalistikk eller er det den sterkt voksende underskogen av uavhengige, myndighetskritiske nettsteder?

Jeg husker godt fra noen r tilbake at fremveksten av alternative medier og nettsteder ble beskrevet som en positiv ting. Men det var fr brexit og Trump, det vil si fr demokratiske prosesser gikk p tvers av det etablertes interesser. N har fake news blitt et s stort problem at myndighetene i Tyskland vil btelegge for distribuere slike nyheter. Heldigvis er Facebook et velegnet instrument for slik overstyring av meningsdannelsen, noe de skal ha demonstrert i Kina. Det betyr kanskje at vi snart har kommet problemet med fake news til livs?

De tradisjonelle mediene har nettopp lagt bak seg et annus horrobilis. Dermed innfres begrepet fake news. I Tyskland har de allerede lagt planer for f bukt med slike nyheter.

5 kommentarer

Begrepet "fake News" ble vel ekstra lftet opp i dagsorden da "Pizzagate" konspirasjonen "tok av" p internett. Jeg har selv prvd sette meg inn i disse konspirasjonene for forst hva som foregr, og en del av informasjonen som legges frem er ganske overbevisende.

Spesielt nr det gjelder problemene i pengesystemet s mener jeg informasjonen som konspirasjonsteoretikerne sprer, mer eller mindre er riktig.

Problemet er dessverre at det ser ut som det politiske og konomiske systemet har gtt i en sykel, vesten er i stagnasjon og at det n er land som Russland, Iran og Kina som har mest trt konomisk krutt ta av.

Hvis USA mister fotfestet og kontrollen med olje og naturressurshandel i Midtsten(som foregr i Dollar) kan vi nok begynne se en del ustabilitet fremover.

Problemene kan vre s dyptgripende at det fort vil kunne bli panikk hvis media presenterer riktig informasjon.

Veldig bra skrevet, men synes du med fordel kunne tatt med noen "godbiter" fra den uendelige strmmen av fake-news som norsk msm media serverte oss i 2016 (som i tidligere r) + noen fra januar i r.

Eks p sistnevnte fra TV2, i forbindelse med UDI sin beslutning om frata den mye omtalte Mahad sitt norske statsborgerskap. "Offer for Listhaugs knallharde linje" - til tross for at listhaug ikke hadde noe med denne saken gjre.

Til Mysil: Jeg er enig i at eksempler levendegjr et budskap. Men i denne artikkelen valgte jeg holde tonen mer generell fordi temaet er s kontroversielt i utgangspunktet.

Interessant at du bruker nettopp Ferguson og Krugman som eksempler. De to er jo sjelden enige om noe som helst, og ville neppe satt pris p bli satt i samme bs! :)

Fr vrig syns jeg det er verdt merke seg at Ferguson nylig har adoptert en "strategi" jeg syns er helt riktig. P Twitter-kontoen hans kan man se at han har gtt gjennom alt han har sagt om Trump gjennom valgkampen for vurdere sine egne utsagn og lre av egne feil. Det synes jeg er helt riktig, og jeg tror media kan ha noe tjene p foreta egne opptellinger av hvem som fikk rett og hvem som tok feil p slutten av ret/happenings. For egen del syns jeg slike egen-opptellinger ogs gir strre kredibilitet.

I tillegg kan nevnes at du siterer Ferguson fra januar 2016. N husker jeg ikke nyaktig hvor langt "trump-bevegelsen" var kommet p det tidspunktet, men den var neppe like fremskreden som mot slutten av valgkampen.

Nr det gjelder "fake-news"-debatten er jeg egentlig ikke s opptatt av den. For det frste syns jeg det er vanskelig holde noen ansvarlig for ta feil nr de spr om fremtiden (som man per definisjon ikke kan vite note om). For det andre er jeg enig i at utelatelse av fakta eller bevisste feilfremstillinger er et problem, men det er vel ikke akkurat nytt at media driver med det?

Til Bjarte: Fake news-debatten er interessant fordi de som bruker begrepet aktivt for gjenvinne posisjonen, er de som praktiserer double-think p det mest elegante vis.

Hvis du har til hensikt bryte ned et samfunn, starter du med delegge begrepene. Ta en titt p den gamle historien om Konfusius som oppmuntret sin elev til "gjenopprette begrepene":

https://en.wikipedia.org/wiki/Rectification_of_names

Man kan si mye om Trump, men han var ikke frst ute med bryte ned begrepene; det har han ikke hatt tid til, for slikt tar mange r - sannsynligvis tir. Nedbrytingen av de gamle begrepene har pgtt over lang tid, jf. den viktige forskjellen mellom nyliberalisme og klassisk liberalisme. Tvert om kan det se ut til at Trump forsker legge gammelt innhold inn i eksisterende begreper, akkurat slik s mange amerikanere (og europeere?) nsker. Og nr Trump forsker ta definisjonsmakten fra konomer og vrige akademikere som det etablerte har stttet seg p, slippes helvete ls i form av en ensidig, men historiels kritikk av den nye presidenten. Jeg tror det er slik det m ha fortonet seg for hundrevis av r siden da presteskapet ble utfordret.

La meg komme med et eksempel. Trump kritiseres kraftig p bred basis for sin handelspolitikk. For det er ingen tvil om at politikken hans (det lille vi har ftt se av den hittil) gr p tvers av moderne konomisk teori. Det sies at Trumps handelspolitikk er et eksempel p at n str vi overfor en slags middelalder hvor vitenskap avlses av mrke. Men ta en titt p dette sitatet:

...I know this much. When we buy manufactured goods abroad we get the goods and the foreigner gets the money. When we buy the manufactured goods at home, we get both the goods and the money

Sitatet er fra Abraham Lincoln og er egnet til minne oss om at mten vi vurderer verden p i dag, ikke ndvendigvis er riktig - men at det er et perspektiv og et tankesett vi bare har vent oss til. Hvis historien gjentar seg, vil vi tenke ganske annerledes i fremtiden enn vi gjr i dag.

Obama lovet "change", men leverte mer av det samme.

Med Trump kan det virkelig se ut til at det blir "change", akkurat slik Obama lovet for over tte r siden. At det blir mye oppstyr ved virkelige forandringer, er ikke noe nytt.

Skriv en ny kommentar