hits

Velfungerende prosesser

Dyktige beslutningstakere terper p prosess nr utfallet ikke blir som nsket. Drligere beslutningstakere har til sammenlikning liten respekt for prosesser, men bruker mer tid p forske endre det historiske utfallet - slik vi for tiden ser i det amerikanske presidentvalget.

I mange sammenhenger har vi ingen kontroll over utfallet. Alle som har tapt penger i kapitalmarkedet er smertelig klar over dette. Derfor fortsetter markedsaktrer med liten respekt for prosess tape penger; til sammenlikning gjr de som innfrer prosess der hvor det fr var beslutning etter innfallsmetoden det normalt skarpere. Hvis vi holder innsidehandlerne utenfor, innser de klokeste at utfallet ikke kan pvirkes og at det derfor gjelder ta kontroll over prosessen som styrker beslutningsprosessen. Det samme gjelder for vrig i andre sammenhenger hvor prestasjoner mles; en sprinter har ikke kontroll over hvor fort konkurrentene lper, s han m ta grep om sine egne prosesser som er med p bringe ham litt kjappere i ml.

Det vestlige demokratiet ble skapt av folk vi i ettertid skylder en hel del. Jeg overraskes fortsatt over hvor mye visdom som ligger i de gamle grunnlovene og det tankegodset som preget det moderne demokratiets barndom; klarhet i tanken er definitivt ikke bare et moderne fenomen og jeg lurer tidvis p om folk har sluttet tenke fordi de har s mye sty fylle tankene med.

I kjlvannet av det amerikanske valget slr det meg hvor grunn folks innsikt i demokratiet egentlig er. Jeg har flere ganger sttt p pstanden om at det er urettferdig at Donald Trump vant valget all den tid Hillary Clinton fikk flere stemmer enn Trump.

S du mener at folk i Oslo skulle bestemt alt i Norge, spr jeg forsiktig. Det er vanskelig si hva den pflgende stillheten skyldes; om det skyldes at det er frste gang de mter en som ikke hner valgutfallet i USA, eller om de virkelig ser poenget med valgkretser og mandtafordelig p fylker i Norge - og i andre land som USA. Demokratiet i Norge ville opphrt eksistere i dagens form uten den fylkesbaserte utjevningen. I USA ville det ikke vrt noen union om unionsfedrene for et par hundre r siden - og ikke minst i kjlvannet av borgerkrigen - hadde insistert p at det bare var antall stemmer som skulle bestemme utfallet i de fderale valgene.

Jeg har tidligere ppekt at Trump vant stater som utgjr nrmere 60 prosent av befolkningen i USA (han vant til sammenlikning 56 prosent av valgmennene). Hvis det er hyere valgdeltakelse i byene, gjenspeiler ikke antallet stemmer den politiske kulren i hele landet. Iflge en mer finkjemmet opptelling vant Trump valget i kommuner som utgjr nrmere 80 prosent av landarealet i USA; den amerikanske unionens kosystem er ikke bltt (demokratisk) p kommunebasis, men rdt (republikansk). De eneste bl-bl statene (dvs. at valget ble vunnet p bde stats- og likeveid kommuniniv) i USA er Vermont, Massachusetts og Connecticut; de vrige er bl-rde og rd-rde. En slik opptelling illustrerer hvor splittet by og land er i USA. Havner du litt utenfor hovedveien - bokstavelig talt - treffer du flest Trump-tilhengere.

La oss si at en student i innfringskurset i statistikk hadde blitt stilt overfor flgende informasjon:

  1. I et valg fikk kandidat (a) 46,6 prosent av stemmene i landet, mens kandidat (b) fikk 48,0 prosent av stemmene (de vrige stemmene gikk til uavhengige kandidater).
  2. Kandidat (a) vant valget i 31 av 52 tellende stater som utgjr 58 prosent av folketallet i landet med 300 millioner innbyggere.

S blir studenten stilt overfor flgende drftingssprsml:

  • Hvilken kandidat - (a) eller (b) - representerer den sanne folkeviljen (hvor den sanne folkeviljen er definert som hele befolkningens vilje og ikke bare den delen av befolkningen som deltok i valget)?

Strengt tatt er det ikke mulig svare p sprsmlet hvis man antar ekstreme politiske avvik mellom dem som stemte og dem som ikke stemte. Men s lenge de fleste amerikanerne bor i de statene Trump vant, er det naturlig anta at Trumps valgseier ogs gjenspeiler synet blant de fleste amerikanere, inkludert dem som ikke stemte. Resonnementet mitt er nyaktig det samme prinsippet de fleste meningsmlinger baseres p; man lodder stemningen blant et lite antall representative personer for forutsi hva en strre populasjon mener (det var for vrig nyaktig dette CNN ikke gjorde da de loddet stemningen blant amerikanere som s de tre valgdebattene, noe jeg skrev om i denne bloggartikkelen). rsaken til at folk ikke ser statistikken (dette er et godt eksempel, og der skriver forfatteren i VG at amerikanere flest var oppgitt og sjokkert over at Trump vant valget) i eksemplet fra den amerikanske valgkampen er fordi ens politiske holdning blender for klarsyn; man blander politikk og nsketenkning med analyse samt projiserer eget syn over p dem man forsker analysere og forst.

Grunnleggende innsikt i statistikk, statsvitenskap og historie gjr det normalt enkelt kre en vinner av et demokratisk valg som forlper uten dramatikk. Men i USA gr kampen om valgseieren videre. I helgen slo Clinton seg sammen med en gruppe som nsker en omtelling av stemmer i tre stater. Statistikeren Salil Mehta gir i kommentaren Tapere som ikke vil tape en eventuell omtelling liten sannsynlighet for omstte valgresultatet. Imidlertid er ikke sannsynligheten for omstting av valgresultatet det sentrale. Poenget er at verdens ledende nasjon ikke klarer holde seg til den masten som den demokratiske prosessen representerer; i stedet blir det ene valget etter det andre gjenstand for spekulasjoner og konspirasjoner. Hva sier det om den demokratiske institusjonens helse?

Fr valgdagen hnet Clinton Trump for at han ikke svarte klart ja eller nei p sprsmlet om hvordan han ville forholde seg til valgresultatet; Trump ble med god grunn anklaget for ikke ha respekt for den prosessen som et demokratisk valg er. Da valgresultatet forel, gjr Clinton nyaktig det hun anklaget Trump for bare noen uker tidligere; nemlig ikke ha respekt for en demokratisk prosess som inntil denne helgen hadde forlpt uten dramatikk knyttet til selve valgdagen.

Et velfungerende demokrati kjennetegnes av velfungerende prosesser hvor utfallet respekteres. Det er bare bevis for omfattende valgjuks som kan rettferdiggjre det stille sprsml til statistikken i valgresultatet slik det foreligger fra presidentvalget i USA i 2016. Det er s man fra observatrplass i Norge begynner synes synd p den jevne amerikaner uansett utfall av kravet om omtelling.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar