hits

Bom, bom og atter bom

Det har allerede vrt et annus horribilis for konomer, medier og den etablerte eliten. To skivebommer er imidlertid bare et symptom p noe mer alvorlig.

Verken brexit eller Donald Trump var nsket av det etablerte ekspertveldet. Men folk ville det annerledes. 2016 har blitt et sanntidsstudium i propaganda og interessekamp.

Trumps seier i kampen om presidentembetet kom som en overraskelse p de aller fleste. Likevel burde det vre mulig se tegn til at dekningen av valgkampen var penbart skjev; ergo m sannsynligheten for Trump-seier ha vrt hyere enn mediedekningen ga inntrykk av. For halvannen mned siden, i artikkelen dj vu, skrev jeg [i]nteressant nok virker det som om folk i USA liker fyren mye, mye bedre enn ekspertene og kommentariatet gjr. I en annen bloggkommentar et par uker senere skrev jeg at media har endelig meldt seg ut som formidlere av nytrale fakta. Poenget mitt var et hvem som helst kunne ha reist kritiske sprsml ved meningsmlinger hvor de aller fleste deltakerne viste seg vre demokrater; hvis du spr mest demokrater, er det penbart et sprreunderskelsen vil gjenspeile Clinton-tilhengernes meninger. S hvor vanskelig var det egentlig se at sannsynligheten for en ny overraskelse la brexit var hyere enn mange trodde?

At meningsmlingene bommet, kan penbart ha hatt noe med drlige metoder gjre. Kanskje ingen tok seg bryet med forbedre metodene s lenge underskelsene ga det svaret man nsket? Imidlertid tror jeg meningsmlingene bommet ogs p grunn av en annen faktor, nemlig den tvangstryen som politisk korrekthet har blitt i moderne tid. Det er vel kjent i autoritre samfunn at folk har meninger privat som de ikke flagger offentlig. Det vil si at man forfalsker sine preferanser utad. Det er penbart at et slikt fenomen kan gi opphav til strre sosiale omveltninger enn om ytringsfriheten ogs gjaldt dem man er uenig med. Min tolkning av det amerikanske presidentvalget er at vi har kommet spass langt i gal retning at folk flest ikke vger gi uttrykk for hva de mener; nr representanten fra Gallup ringer, vger du ikke fortelle at du vil stemme p Trump.

En del medier har ppekt at Clinton egentlig vant kampen om det amerikanske folkets stemmer. For det hersker ingen tvil om at Clinton fikk flere stemmer enn Trump. Men hvor relevant er dette poenget? Faktafinnere vil ppeke at dette har skjedd bare fire ganger tidligere. Snn sett er vel Clinton den moralske vinner likevel?

Husk at dagens valgsystemer ble konstruert av tenkere som hadde vurdert slike forhold. Nr Trump fikk 290 valgmenn, mens Clinton bare fikk 231, kan man stoppe opp litt og forske forst dette. Nr jeg gr gjennom valgresultatet stat for stat, finner jeg at de statene som Trump vant, har en befolkning p 185 millioner. Til sammenlikning har Clintons stater en befolkning p 136 millioner. Det gir prosentvise andeler p henholdsvis 58 og 42 prosent til Trump og Clinton. Nr jeg teller opp statenes arealer, finner jeg samme mnster; Trumps stater utgjr 57 prosent av USAs samlede areal. Teller vi opp antallet kongressmenn det er i Trumps stater, finner vi at 57 prosent av kongressplassene tilhrer Trump-statene. At Trump da fr 56 prosent av valgmennene, er kanskje ikke s rart hvis man forsker forst hvordan arkitektene bak et demokratisk system tenkte? For vrig viser kartet over USA og velgeroppslutning at landet penbart er splittet, noe Clinton spilte p da hun kalte Trump-tilhengerne (jf. de rde statene i BBC-kartet over velgeroppslutning) for de foraktelige (egentlig deplorables).

En annen ting som slr meg - fra trygg observatrplass i Norge - er at vi nordmenn burde ha spesielt gode forutsetninger for forst Trump. Nr norske medier har reist over til USA p jakt etter Trump-velgerne, har de - slik jeg oppfattet det - presentert Trump-velgerne som noen snlinger. Sprsmlet er hvorfor de norske mediene ikke tok turen til statene med flest norskamerikanere; det er jo rett som det er reportasjer derfra hvor det vises at butikkene har geitost i hyllene. En liten opptelling jeg foretok, viste at Trump-velgerne var i stort flertall i de fem statene med hyest andel amerikanere av norsk opprinnelse; i Nord-Dakota (33 prosent norskamerikanere), Minnesota (20 prosent), Sr-Dakota (17 prosent), Montana (12 prosent) og Wisconsin (10 prosent) gikk 56 prosent av stemmene til Trump og 38 prosent til Clinton. Snle deplorables? Det er bare se p norskamerikanere det.

At medier, konomer og det etablerte ikke sker selvransakelse etter brexit og det amerikanske valget, er symptomatisk. Det indikerer at interessekampen som ble s synlig i 2016, sannsynligvis bare har s vidt startet. Tydeligvis tror mange fra det etablerte at den vil g over bare man ignorerer den.

4 kommentarer

Meget god kommentar.

Media er vel blitt et speilbilde av google.

Med google (og andre skemotorer forvrig) s er det slik at de husker dine preferanser.

Dermed blir KRITISKE sk desto vanskeligere.

Sagt p en annen mte s fr man de svar som ligger i nrheten av sine preferanser, ikke ndvendigvis sannheten.

En Professor ved Universitetet som underviste i statistikk og sannsynlighetslre hadde en veldig grei betraktning rundt dette med statistikk.

Man har lgn, forbannet lgn og s har man statistikk.

Og det kjente begrepet innen datateknologi gir ogs god klangbunn i denne sammenheng.

Bullshit in = bullshit out

Slr man disse sammen s skal man ikke vre rakettforsker for finne ut at resultatet lett kan bli feil.

De aller fleste som har litt kjenskap til det politiske USA vet at kystomrdene (st og vest) stort sett er bl (Demokratisk), mens sentrale deler er rde (Republikanere).

Dersom man da legger opp sitt statistiske utvalg rundt I-95 langs stkysten av USA s m man ikke vre forbauset om man fr et svar som tilsier at Demokratene vinner, uansett hvor stor man gjr det statistiske utvalget s vil svaret stort sett bli det samme, for man har ikke et REPRESENTATIVT UTVALG.

Enda verre blir det nr det mistenkes at flere av respondentene bevisst svarer feil fordi det ikke er POLITISK KORREKT svare det man virkelig tenker. Og da er vi kommet farlig nrme samfunnsystemer hvor fri tenkning er isolerende for det enkelte individ, eller faktisk er direkte farlig.

I USA har det vrt meldt om flere tilfeller av vold mot personer man "mistenker" ha stemt p Trump.

Det vakte ogs stor oppstandelse nr Trump tvilte p om han ville akseptere et valg nederlag. I etterkant av valget s har det vel vrt Demokratiske velgere som har vist strst problemer med akseptere et valg som ikke gikk deres vei.

Som det skrives:

"Det indikerer at interessekampen som ble s synlig i 2016, sannsynligvis bare har s vidt startet. Tydeligvis tror mange fra det etablerte at den vil g over bare man ignorerer den."

Personlig tror jeg at bde valgene i Belgia, Nederland, sterrike og Frankrike som str for dren de neste 6 mnedene kan gi et solid ballespark til etablisementet.

Spesielt dersom etablisementet ikke tar inn over seg at valgdeltakerne bestr ikke bare av den indre "rettenkende krets", men av folket som helhet.

Og etablisementet er i sterk utakt med folket over den hele vestlige verden.

Unntaket er kanskje Sveits, hvor de har det nrmeste man kan kalle et demokrati.

Det er dessverre helt korrekt - den politiske korrektheten er blitt en kvelende tvangstrye hvor folk ikke vger si sin rlige mening.

De f som vger henges ut i media og spesielt p sosiale media som utskudd. Slik var det i gamle DDR og i Sovjet - og slik er det blitt i dagens Norge. Det er til og med blitt slik som i DDR - det finnes angivere som varsler familie, venner, naboer og arbeidsgiver dersom noen har ukorrekte meninger. Dette er et autoritrt system - ikke noe annet.

Media og den selvutnevnte eliten med monopol p rette tro og sanne lre har skylden - ikke de som lar vre si sin mening.

I ditt tidligere blog-innlegg om dette forholdet, sa jeg flg FAcebook og Google. For godt over halvparten av amerikanere (nordmenn ogs sannsynligvis) er Facebook og Google den primre nyhektskilden. For 15 % av amerikanerne er dette den eneste nyhetskilden. Skewness p disse platformene bidrar til flytte velgere.

Ellers er jeg ikke enig med deg at ikke finnes selvransakelse i amerikansk media. Synes ikke de har diskutert annet jeg. Viktig huske p at ogs Nate Silver bommet denne gangen. Har ikke du vrt med hylle han tidligere (eller var det bare meg).

Til magnus: Med selvransakelse mener jeg gjre alvor av det man tenker. I s fall burde man kvittet seg med en del av kommentariet. Snn sett er fotballen rligere; der havner de som ikke har ballflelse p benken og i overgangsmarkedet. Hvor mange slike skift har vi sett i media? Der har vi ikke en gang sett det Milton Friedman ville kalt en "hypocriticial window-dressing".

Nate Silver s heller ikke at Trump ville ta de republikanske velgerne med storm i kampen mot de andre republikanske kandidatene. Bde brexit og Trump kan vre en indikasjon p at vi i Vesten har kommet dit hen at vi ikke vger fortelle andre enn oss selv hva vi mener. Noe av det samme har vi kanskje sett her hjemme, for mange r siden, da FrP var p vei opp? Jeg har en stund hatt flelsen av at gapet mellom hva folk mener og det som kommer frem i media er kende. Dette er for vrig et tema jeg var innom for snart ti r siden:

http://riksen.blogg.no/1372511057_lsningen_p_frpkoden.html

Jeg har lenge vrt fascinert over hvor lite media, analytikere og eksperter er interessert i forst det som skjer. I stedet forsker de forme verden i sitt bilde. Av og til feiler en slik modus operandi p spektakulrt vis.

Til sist spurte du om jeg ikke hadde vrt med p hylle Nate Silver i fivethirtyeight.com tidligere. Jeg forsker vre bevisst p ikke hylle enkeltpersoner. Men det kan kanskje virke som at jeg idoliserer hvis jeg skriver positivt om metoden eller tankesettet deres.

Skriv en ny kommentar