hits

Slaver av antakelsene

kommentarer 2 kommentarer

Økonomer vil ha det til at de kan forutsi hvor økonomisk aktivitet vil finne sted og hvilke former denne aktiviteten vil anta. Kanskje de har et poeng, men ikke fordi de har rett.

For ikke så lenge siden kom jeg over Hotellings lov i en helt annen sammenheng. Harold Hotelling, en matematiker med interesse for økonomi, mente han kunne forutsi en del ting basert på tankesettet sitt.

Mange har kanskje hørt historien om iskremselgerne som over tid finner ut at de alle sammen må selge is fra midtpunktet på stranden. Når de søker inn mot midten, kommer de nærmest gjennomsnittskunden som foretrekker å gå kortest mulig til nærmeste iskremselger. Hvordan kunne Hotelling være sikker på at han hadde rett? Ved å utforme forutsetningene, kunne han også forutsi svaret.

Det bringer tankene over til den makten som økonomer har i dag. Hvor mange er det som ettergår økonomenes forutsetninger hver gang økonomene gir råd? Er det ikke rart at det er så lite fokus på forutsetningene hvis forutsetningene former svaret?

I en del tilfeller vil logikk à la den Hotelling sto for være artig som hjernegymnastikk og lek med tall. Men kan det ikke tenkes at en del av dagens samfunn har blitt sånn fordi samfunnet ble utformet i tråd med økonomenes råd, som igjen springer ut av forutsetningene de baserer modellene sine på? Med andre ord får økonomene rett i noen av sine spådommer om bl.a. næringsutvikling og industrialisering fordi folk følger rådene deres.

Siden Nobels minnepris i økonomi ble etablert av den svenske Riksbanken i 1968, har økonomenes innflytelse og sentralbankenes selvstendighet økt. Men er innflytelsen fortjent?

«[I have always been convinced that it was possible...] to predict an economist?s positive view from my knowledge of his political orientation, and I have never been able to persuade myself that the political orientation was the consequence of the positive views», sa Rose Friedman - kona til den mer kjente Milton - i sin tid. Skal man tro Rose Friedman, er ikke økonomi så mye annet enn matematisk politikk - men politikken gjemmes bak et slør med antakelser.

Og det bringer oss til én av hovednyhetene fra uken som gikk, nemlig leserbrevet fra 370 økonomer - deriblant åtte vinnere av Riksbankens minnepris - som ble publisert i Wall Street Journal. De 370 «prominente» økonomene undertegnet et opprop mot Donald Trump, som står midt oppi sluttspurten av en valgkamp. Timingen av oppropet var neppe tilfeldig.

I valgkampen har Trump sagt at han er skeptisk til de lave rentene, og at de neppe er til det beste for nasjonen. Han har også sagt at han vil holde Federal Reserve under oppsyn, det vil si innskrenke sentralbankens selvstendighet. Han har også sagt mye annet, noe oppropet fra økonomene dokumenterer. For øvrig er Trump åpenbart ikke en person som imponeres så lett av eksperter.

Det er alltid farlig å begynne å diskutere politikk, for politikk har ingen fasitsvar - bare steile fronter og lange diskusjoner. Men har de 370 «prominente» økonomene virkelig et fasitsvar på Trumps politikk, eller må svares ses i lys av Rose Friedmans innsiktsfulle observasjon av anerkjente økonomer? Bedriver de 370 økonomene genuin folkeopplysning eller har de egentlig avslørt seg som politikere - i tråd med Rose Friedmans bemerkning? Tenk om vanlige politikere begynte å stille spørsmål ved økonomenes forutsetninger; da ville de samme økonomene ha måttet gi helt andre svar enn de hittil har gjort. Da er det bedre med politikere som er slaver av de skjulte antakelsene.

Når økonomer gir råd, er det lite fokus på antakelsene bak rådene. Hvis noen plutselig begynner å stille spørsmål ved antakelsene, vil vi få svaret på om økonomifaget egentlig er matematisk politikk eller en nøytral samfunnsvitenskap.

2 kommentarer

Igor

07.11.2016 kl.22:03

Når jeg studerte økonomi hadde jeg nok med å komme gjennom de matematiske modellene, og brydde meg ikke så mye om antakelsene. Synes de som regel heller ikke ble diskutert i noen særlig grad. George Soros er etter eget utsagn helt håpløs i matematikk. Når han studerte økonomi fokuserte han dermed må antakelsene. Disse mente han i de fleste tilfeller var konstruerte og feilaktige. Denne kunnskapen brukte han senere til å bli rik.

Jeg burde kastet tomater

12.11.2016 kl.13:03

Jo mer jeg tenker over dette, dess mer lei og oppgitt blir jeg. Jeg kjenner på sinnet fra studietiden fortsatt. Endelig blir jeg visst mer stum enn talefør, så kommentaren blir kort tror jeg.

Nå må dette for all del ikke bli et slags 'ja' eller 'nei' til matematikk i økonomifaget. Den er i og for seg ikke problemet her. Men man kunne jo diskutere matematikkens rolle og relevans, man kunne diskutere fagets avgrensning og metode, man kunne diskutere dets egenart m.m. Men nei, dette er for spesielt interesserte eventuelt. Og deres synspunkter har liten eller ingen spillover- effekt. Ellers er det bare å dure i vei i suveren overbevisning om egen fortreffelighet.

Gå på skole for å lære å drive business på høyt nivå? Få meg ikke til å le. Alt du egentlig trenger er et godt hode, mot, og jernvilje. Så kan det jo tenkes at man i våre dager trenger papiret for syns skyld, men ikke fordi det er noe innhold bak. Kunnskapsterskelen er i realiteten langt lavere enn studiene foregir.

Det vi kunne - og burde- gjort, var å gå på skole for å lære hvordan økonomien fungerer. Men vi gjør jo ikke det heller. Sitte der å knote med noen x'er og y'er? #!% heller, jeg er ikke født igår. Hvem var det som sa at økonomi er blitt en karrierevei for økonomer? Et lass med matte gjør ingenting riktigere eller 'sannere'. Det er bare formaliseringen som blir mer raffinert. Men hvis det bare er vernisset som er interessant, og grunnmuren - antakelsene- ikke, da er det bare moro så lenge det varer.

Nå skal man ikke sette strek over alt og poenget her, på en sobrere note, er at teorier bør settes i perspektiv, tåle kritikk. Holdninger blir også et element, all den stund kunnskapen med forsett er strippet for verdiladethet - altså i den grad det er mulig, og det er knapt mulig.

Matematisk politikk? Noe sånt. 'Ideologi som gjør bruk av fakta innhentet ved hjelp av den vitenskapelige metode'. Eneste forskjellen er at denne ideologien kan fremsettes ganske ubevisst. Og det er slett ikke bra.

Men, men. Ikke alle går på skole for kunnskapens skyld, og da spiller alt dette ingen rolle. Forget it. Mitt beste tips til en god student: Sjongler med x og y, få kabalen til å gå opp. Gjør som du blir bedt om, still ingen spørsmål for all del. Get a pat on your back.

Hva står i fokus, bok eller lommebok?' Master- grad i bløff ' er hardt, men..

Skriv en ny kommentar