hits

Slaver av antakelsene

konomer vil ha det til at de kan forutsi hvor konomisk aktivitet vil finne sted og hvilke former denne aktiviteten vil anta. Kanskje de har et poeng, men ikke fordi de har rett.

For ikke s lenge siden kom jeg over Hotellings lov i en helt annen sammenheng. Harold Hotelling, en matematiker med interesse for konomi, mente han kunne forutsi en del ting basert p tankesettet sitt.

Mange har kanskje hrt historien om iskremselgerne som over tid finner ut at de alle sammen m selge is fra midtpunktet p stranden. Nr de sker inn mot midten, kommer de nrmest gjennomsnittskunden som foretrekker g kortest mulig til nrmeste iskremselger. Hvordan kunne Hotelling vre sikker p at han hadde rett? Ved utforme forutsetningene, kunne han ogs forutsi svaret.

Det bringer tankene over til den makten som konomer har i dag. Hvor mange er det som ettergr konomenes forutsetninger hver gang konomene gir rd? Er det ikke rart at det er s lite fokus p forutsetningene hvis forutsetningene former svaret?

I en del tilfeller vil logikk la den Hotelling sto for vre artig som hjernegymnastikk og lek med tall. Men kan det ikke tenkes at en del av dagens samfunn har blitt snn fordi samfunnet ble utformet i trd med konomenes rd, som igjen springer ut av forutsetningene de baserer modellene sine p? Med andre ord fr konomene rett i noen av sine spdommer om bl.a. nringsutvikling og industrialisering fordi folk flger rdene deres.

Siden Nobels minnepris i konomi ble etablert av den svenske Riksbanken i 1968, har konomenes innflytelse og sentralbankenes selvstendighet kt. Men er innflytelsen fortjent?

[I have always been convinced that it was possible...] to predict an economist?s positive view from my knowledge of his political orientation, and I have never been able to persuade myself that the political orientation was the consequence of the positive views, sa Rose Friedman - kona til den mer kjente Milton - i sin tid. Skal man tro Rose Friedman, er ikke konomi s mye annet enn matematisk politikk - men politikken gjemmes bak et slr med antakelser.

Og det bringer oss til n av hovednyhetene fra uken som gikk, nemlig leserbrevet fra 370 konomer - deriblant tte vinnere av Riksbankens minnepris - som ble publisert i Wall Street Journal. De 370 prominente konomene undertegnet et opprop mot Donald Trump, som str midt oppi sluttspurten av en valgkamp. Timingen av oppropet var neppe tilfeldig.

I valgkampen har Trump sagt at han er skeptisk til de lave rentene, og at de neppe er til det beste for nasjonen. Han har ogs sagt at han vil holde Federal Reserve under oppsyn, det vil si innskrenke sentralbankens selvstendighet. Han har ogs sagt mye annet, noe oppropet fra konomene dokumenterer. For vrig er Trump penbart ikke en person som imponeres s lett av eksperter.

Det er alltid farlig begynne diskutere politikk, for politikk har ingen fasitsvar - bare steile fronter og lange diskusjoner. Men har de 370 prominente konomene virkelig et fasitsvar p Trumps politikk, eller m svares ses i lys av Rose Friedmans innsiktsfulle observasjon av anerkjente konomer? Bedriver de 370 konomene genuin folkeopplysning eller har de egentlig avslrt seg som politikere - i trd med Rose Friedmans bemerkning? Tenk om vanlige politikere begynte stille sprsml ved konomenes forutsetninger; da ville de samme konomene ha mttet gi helt andre svar enn de hittil har gjort. Da er det bedre med politikere som er slaver av de skjulte antakelsene.

Nr konomer gir rd, er det lite fokus p antakelsene bak rdene. Hvis noen plutselig begynner stille sprsml ved antakelsene, vil vi f svaret p om konomifaget egentlig er matematisk politikk eller en nytral samfunnsvitenskap.

2 kommentarer

Nr jeg studerte konomi hadde jeg nok med komme gjennom de matematiske modellene, og brydde meg ikke s mye om antakelsene. Synes de som regel heller ikke ble diskutert i noen srlig grad. George Soros er etter eget utsagn helt hpls i matematikk. Nr han studerte konomi fokuserte han dermed m antakelsene. Disse mente han i de fleste tilfeller var konstruerte og feilaktige. Denne kunnskapen brukte han senere til bli rik.

Jeg burde kastet tomater

Jeg burde kastet tomater

Jo mer jeg tenker over dette, dess mer lei og oppgitt blir jeg. Jeg kjenner p sinnet fra studietiden fortsatt. Endelig blir jeg visst mer stum enn talefr, s kommentaren blir kort tror jeg.

N m dette for all del ikke bli et slags 'ja' eller 'nei' til matematikk i konomifaget. Den er i og for seg ikke problemet her. Men man kunne jo diskutere matematikkens rolle og relevans, man kunne diskutere fagets avgrensning og metode, man kunne diskutere dets egenart m.m. Men nei, dette er for spesielt interesserte eventuelt. Og deres synspunkter har liten eller ingen spillover- effekt. Ellers er det bare dure i vei i suveren overbevisning om egen fortreffelighet.

G p skole for lre drive business p hyt niv? F meg ikke til le. Alt du egentlig trenger er et godt hode, mot, og jernvilje. S kan det jo tenkes at man i vre dager trenger papiret for syns skyld, men ikke fordi det er noe innhold bak. Kunnskapsterskelen er i realiteten langt lavere enn studiene foregir.

Det vi kunne - og burde- gjort, var g p skole for lre hvordan konomien fungerer. Men vi gjr jo ikke det heller. Sitte der knote med noen x'er og y'er? #!% heller, jeg er ikke fdt igr. Hvem var det som sa at konomi er blitt en karrierevei for konomer? Et lass med matte gjr ingenting riktigere eller 'sannere'. Det er bare formaliseringen som blir mer raffinert. Men hvis det bare er vernisset som er interessant, og grunnmuren - antakelsene- ikke, da er det bare moro s lenge det varer.

N skal man ikke sette strek over alt og poenget her, p en sobrere note, er at teorier br settes i perspektiv, tle kritikk. Holdninger blir ogs et element, all den stund kunnskapen med forsett er strippet for verdiladethet - alts i den grad det er mulig, og det er knapt mulig.

Matematisk politikk? Noe snt. 'Ideologi som gjr bruk av fakta innhentet ved hjelp av den vitenskapelige metode'. Eneste forskjellen er at denne ideologien kan fremsettes ganske ubevisst. Og det er slett ikke bra.

Men, men. Ikke alle gr p skole for kunnskapens skyld, og da spiller alt dette ingen rolle. Forget it. Mitt beste tips til en god student: Sjongler med x og y, f kabalen til g opp. Gjr som du blir bedt om, still ingen sprsml for all del. Get a pat on your back.

Hva str i fokus, bok eller lommebok?' Master- grad i blff ' er hardt, men..

Skriv en ny kommentar