hits

Valg, media og statistikk

Valget i USA slr speoperaene i underholdningspoeng. Og media har endelig meldt seg ut som formidlere av nytrale fakta.

En underskelse i regi av The Center for Public Integrity viser at 96 prosent av amerikanske journalisters pengedonasjoner gr til Hillary Clinton. Begge deler er kanskje overraskende; bde at amerikanske journalister gir penger til politikere og at skjevheten er s sterk.

S vidt meg bekjent str alle de store mediehusene p den ene kandidatens side. Og slik har det for s vidt alltid vrt; media har alltid vrt partipolitiske, men det nye er den penbare skjevheten.

I lpet av den siste mneden har det vrt tre presidentdebatter. Rett etter debattslutt har CNN publisert en etterdebattmling for kre vinner og taper av debatten. Disse gallupene fikk status som sannhet i det forstand at mlingene ble sitert av mange andre medier.



Figuren ovenfor viser andelen demokrater som deltok i mlingen, samt andelen gallupdeltakere som kret Clinton som vinner. I denne oppstillingen er velgere som klassifiserer seg selv som uavhengige, holdt utenfor. Her er lenke til dataene bak tabellen. I hver etterdebattmling deltok i overkant av 500 personer.

Nr vi dykker ned under overflaten og graver litt - men ikke mye - i tallene, finner vi at andelen demokrater i gallupen forklarer andelen som mente at Clinton vant presidentdebattene. 57 prosent av deltakerne i de tre gallupene oppga at de er demokrater, og 58 prosent mente at Clinton vant debattene. Data fra hver enkelt etterdebattmling er oppgitt i tabellen. Med andre ord kan det se ut til at man bare har ftt bekreftet at partipolitisk tilhrighet forklarer gallupdeltakernes syn p presidentdebattene. Verken s mye mer eller mindre.

Det kan tenkes at det ligger mye sofistikert statistikk bak mten CNN har kommet frem til sitt valgpanel p, og at denne oppstillingen ikke yter CNN-gallupen rettferdighet. Men burde ikke CNN ha vrt kloke nok til ikke sprre mest demokrater i etterdebattmlingene  - gitt den vrige, dokumenterte skjevheten i mediene hvis de var interessert i at ingen vil reise sprsml ved integriteten deres?

Jeg har ikke sett at andre medier har gjort en tilsvarende velse som i tabellen ovenfor. Det er i seg selv pussig. Dette er observasjoner som er gjort fra sidelinjen, men som ikke var s vanskelig f ye p hvis man bare var litt mer interessert i mediedekningen enn mannen i gata.

Dette er normalt en blogg om finans og konomi, s du lurer kanskje p hva relevansen av denne gjennomgangen er? Vel, jeg tror at den som er spesielt interessert i konomi og finans gjr klokt i utvikle et filter for ikke sluke informasjon helt ukritisk; verken fra selskaper, analytikere eller konomer i privat og offentlig forvaltning. Det kan se ut som om informasjonen i mediene har vrt spesielt skjev i 2016, jf. den overrraskende folkeavstemningen om brexit. Kanskje det vil bli jevnere p valgdagen enn bl.a. CNNs mlinger antyder?

Amerikanske medier har aldri vrt skjevere i dekningen av en presidentvalgkamp. Selv enkel statistikk fra tre debattgalluper reiser sprsml ved ledende mediehus' integritet.

6 kommentarer

Media er partiske er noe alle vet men ogs noe som media nekter innrmme. Norsk media fremstr som en samlet heiagjeng for Hillary Clinton (fordi hun er kvinne), samtidig som de gjr alt for demonisere Donald Trump. De forklarer Trumps mange millioner tilhengere som "dumme hvite menn" for stigmatisere, men gjr ingenting for forklare hvorfor mannen har ftt s stor oppslutning. Skandalene omkring Hillary Clinton feies under teppe og blir aldri kommentert. Er det rart at folk blir skeptiske og flykter fra gammelmedia?

Burde du ikke heller skrive om norsk media, som utelukkende er sosialistisk?

Hillarys absurde valglfter

Hillarys absurde valglfter

Hillary skryter ofte av at hennes mann snudde statens gjeld og underskudd til gjeldskutt og overskudd. P dette viset assosierer hun seg selv til hva hun selv skal utfre som president.

Problemet er imidligtid at da Bill styrte hadde staten en gjeld p 200 milliarder dollar, mens den n nrmer seg 20 000 milliarder dollar. Det Bill gjorde kunne i realiteten hvem som helst gjort, mens det som n m gjres krever helt andre tiltak skal trenden snus.

I tillegg til snu statens underskudd lover Hillary engasjere staten til skape flere arbeidsplasser, bygge videre p Obamacare, og bruke mer penger p sosiale tiltak, samtidig som hun vil engasjere landet dypere i en konfliktfull utenrikspolitikk.

Alt dette skal finansieres ved kreve hyere skatt for de rike. Man trenger ikke vre spesielt interessert i konomi for forst at hennes valglfter inneholder en betydelig grad av tull og koseprat til velgere som legger strst vekt p hva politikere sier, og hvordan de sier det.

Sannheten er at USA er s skakkjrt konomisk at selv en Trump vil f store problemer med snu trenden. Det er ikke usannsynlig at strikken er strukket s langt at strikken ryker uannsett hvem som styrer.

Dette burde vre et mer interessant tema i norsk media, for ryker USAs konomi s ryker ogs vi.

Det er et demokratisk underskudd i norske redaksjoner nr de kun ansettes medarbeidere med sympatier for AP, SV og Rdt. I realiteten praktiserer norske redaksjoner yrkesforbud for politisk meningsmotstandere. Dette gir seg utslag i nyhetsdekningen bde nasjonalt og internasjonalt. Med en feministisk vinkling p ditt, datt og hint (Hillary kvinne og god/Donald mann og ond) blir det hele noe som frre og frre tar alvorlig. Mens objektive og kritisk journalistikk forsvinner sammen med seertall og opplag, sker folk nye media og i dag er det uavhengige bloggere som str for den kritiske delen av journalistikken. Dette burde eierne ta tak i men all form for kritikk av medias ensidighet blir latterliggjort og tiet ihjel. Denslags straffer seg - det er aldri lurt bli uvenner med sine kunder.

Hillarys absurde valglfter II

Hillarys absurde valglfter II

Et annet forhold som er svrt lite belyst i norsk msm, er knyttet til den store utvandringen fra USA under Obamas tte r som president.

Over tte millioner amerikanske statsborgere bor n utenfor USAs grenser. Svrt mange av disse er godt utdannet og ressurssterke. Dette betyr derfor ogs kapitalflukt og tap av nyutvikling, entreprenrskap og flgelig tap av millioner arbeidsplasser.

Trump er opptatt av f utflyttete ressurssterke personer til flytte hjem igjen. Han vil ogs friste kapitaleiere til fre sin kapital hjem igjen.

Hillary p sin side nsker fortsette i samme spor, og i tillegg skjerpe skattene for de med hyest inntekt. Dette vil fre til enda mer utvandring og kapitalflukt.

Hennes finansieringsmodell til innfri alle sine svulstige valglfter hviler alts p et fundament som allerede har sltt store brister. Dersom hun blir president og gjr alvor av sine valglfter vil det sl tilbake p amerikansk konomi som en ubehagelig boomerang.

Den eneste rasjonelle konklusjon man kan trekke er at Hillarys absurde valglfter baserer seg p skryt, lgn og bedrag. Sannheten er at hun hyst sannsynligvis vil gi de rikeste skattelette og skjerpe skattene for det brede lag av folket. Systemet fungerer slik at dette er det eneste tiltaket som kan gi rom til innfri iallfall noen av valglftene.

NRK gjr i hvert fall s godt de kan. At de ikke gr lei av opptre s uprofesjonelt.

Men om dekningen av den politiske virkelighet i norske medier generelt er partisk, str det verre til med den konomiske; her vet man ikke engang hvilken enveiskjring som gjelder.

Skriv en ny kommentar