Valg, media og statistikk

Valget i USA slår såpeoperaene i underholdningspoeng. Og media har endelig meldt seg ut som formidlere av nøytrale fakta.

En undersøkelse i regi av The Center for Public Integrity viser at 96 prosent av amerikanske journalisters pengedonasjoner går til Hillary Clinton. Begge deler er kanskje overraskende; både at amerikanske journalister gir penger til politikere og at skjevheten er så sterk.

Så vidt meg bekjent står alle de store mediehusene på den ene kandidatens side. Og slik har det for så vidt alltid vært; media har alltid vært partipolitiske, men det nye er den åpenbare skjevheten.

I løpet av den siste måneden har det vært tre presidentdebatter. Rett etter debattslutt har CNN publisert en etterdebattmåling for å kåre vinner og taper av debatten. Disse gallupene fikk status som «sannhet» i det forstand at målingene ble sitert av mange andre medier.



Figuren ovenfor viser andelen demokrater som deltok i målingen, samt andelen gallupdeltakere som kåret Clinton som vinner. I denne oppstillingen er velgere som klassifiserer seg selv som uavhengige, holdt utenfor. Her er lenke til dataene bak tabellen. I hver etterdebattmåling deltok i overkant av 500 personer.

Når vi dykker ned under overflaten og graver litt - men ikke mye - i tallene, finner vi at andelen demokrater i gallupen forklarer andelen som mente at Clinton vant presidentdebattene. 57 prosent av deltakerne i de tre gallupene oppga at de er demokrater, og 58 prosent mente at Clinton vant debattene. Data fra hver enkelt etterdebattmåling er oppgitt i tabellen. Med andre ord kan det se ut til at man bare har fått bekreftet at partipolitisk tilhørighet forklarer gallupdeltakernes syn på presidentdebattene. Verken så mye mer eller mindre.

Det kan tenkes at det ligger mye sofistikert statistikk bak måten CNN har kommet frem til sitt valgpanel på, og at denne oppstillingen ikke yter CNN-gallupen rettferdighet. Men burde ikke CNN ha vært kloke nok til å ikke spørre mest demokrater i etterdebattmålingene  - gitt den øvrige, dokumenterte skjevheten i mediene hvis de var interessert i at ingen vil reise spørsmål ved integriteten deres?

Jeg har ikke sett at andre medier har gjort en tilsvarende øvelse som i tabellen ovenfor. Det er i seg selv pussig. Dette er observasjoner som er gjort fra sidelinjen, men som ikke var så vanskelig å få øye på hvis man bare var litt mer interessert i mediedekningen enn mannen i gata.

Dette er normalt en blogg om finans og økonomi, så du lurer kanskje på hva relevansen av denne gjennomgangen er? Vel, jeg tror at den som er spesielt interessert i økonomi og finans gjør klokt i å utvikle et filter for å ikke sluke informasjon helt ukritisk; verken fra selskaper, analytikere eller økonomer i privat og offentlig forvaltning. Det kan se ut som om informasjonen i mediene har vært spesielt skjev i 2016, jf. den overrraskende folkeavstemningen om brexit. Kanskje det vil bli jevnere på valgdagen enn bl.a. CNNs målinger antyder?

Amerikanske medier har aldri vært skjevere i dekningen av en presidentvalgkamp. Selv enkel statistikk fra tre debattgalluper reiser spørsmål ved ledende mediehus' integritet.

6 kommentarer

Stein E

24.10.2016 kl.07:52

Media er partiske er noe alle vet men også noe som media nekter å innrømme. Norsk media fremstår som en samlet heiagjeng for Hillary Clinton (fordi hun er kvinne), samtidig som de gjør alt for å demonisere Donald Trump. De forklarer Trumps mange millioner tilhengere som "dumme hvite menn" for å stigmatisere, men gjør ingenting for å forklare hvorfor mannen har fått så stor oppslutning. Skandalene omkring Hillary Clinton feies under teppe og blir aldri kommentert. Er det rart at folk blir skeptiske og flykter fra gammelmedia?

Petter H

24.10.2016 kl.09:18

Burde du ikke heller skrive om norsk media, som utelukkende er sosialistisk?

Hillarys absurde valgløfter

24.10.2016 kl.09:51

Hillary skryter ofte av at hennes mann snudde statens gjeld og underskudd til gjeldskutt og overskudd. På dette viset assosierer hun seg selv til hva hun selv skal utføre som president.

Problemet er imidligtid at da Bill styrte hadde staten en gjeld på 200 milliarder dollar, mens den nå nærmer seg 20 000 milliarder dollar. Det Bill gjorde kunne i realiteten hvem som helst gjort, mens det som nå må gjøres krever helt andre tiltak skal trenden snus.

I tillegg til å snu statens underskudd lover Hillary å engasjere staten til å skape flere arbeidsplasser, bygge videre på Obamacare, og bruke mer penger på sosiale tiltak, samtidig som hun vil engasjere landet dypere i en konfliktfull utenrikspolitikk.

Alt dette skal finansieres ved å kreve høyere skatt for de rike. Man trenger ikke være spesielt interessert i økonomi for å forstå at hennes valgløfter inneholder en betydelig grad av tull og koseprat til velgere som legger størst vekt på hva politikere sier, og hvordan de sier det.

Sannheten er at USA er så skakkjørt økonomisk at selv en Trump vil få store problemer med å snu trenden. Det er ikke usannsynlig at strikken er strukket så langt at strikken ryker uannsett hvem som styrer.

Dette burde være et mer interessant tema i norsk media, for ryker USAs økonomi så ryker også vi.

Stig

24.10.2016 kl.11:18

Det er et demokratisk underskudd i norske redaksjoner når de kun ansettes medarbeidere med sympatier for AP, SV og Rødt. I realiteten praktiserer norske redaksjoner yrkesforbud for politisk meningsmotstandere. Dette gir seg utslag i nyhetsdekningen både nasjonalt og internasjonalt. Med en feministisk vinkling på ditt, datt og hint (Hillary kvinne og god/Donald mann og ond) blir det hele noe som færre og færre tar alvorlig. Mens objektive og kritisk journalistikk forsvinner sammen med seertall og opplag, søker folk nye media og i dag er det uavhengige bloggere som står for den kritiske delen av journalistikken. Dette burde eierne ta tak i men all form for kritikk av medias ensidighet blir latterliggjort og tiet ihjel. Denslags straffer seg - det er aldri lurt å bli uvenner med sine kunder.

Hillarys absurde valgløfter II

24.10.2016 kl.12:16

Et annet forhold som er svært lite belyst i norsk msm, er knyttet til den store utvandringen fra USA under Obamas åtte år som president.

Over åtte millioner amerikanske statsborgere bor nå utenfor USAs grenser. Svært mange av disse er godt utdannet og ressurssterke. Dette betyr derfor også kapitalflukt og tap av nyutvikling, entreprenørskap og følgelig tap av millioner arbeidsplasser.

Trump er opptatt av å få utflyttete ressurssterke personer til å flytte hjem igjen. Han vil også friste kapitaleiere til å føre sin kapital hjem igjen.

Hillary på sin side ønsker å fortsette i samme spor, og i tillegg skjerpe skattene for de med høyest inntekt. Dette vil føre til enda mer utvandring og kapitalflukt.

Hennes finansieringsmodell til å innfri alle sine svulstige valgløfter hviler altså på et fundament som allerede har slått store brister. Dersom hun blir president og gjør alvor av sine valgløfter vil det slå tilbake på amerikansk økonomi som en ubehagelig boomerang.

Den eneste rasjonelle konklusjon man kan trekke er at Hillarys absurde valgløfter baserer seg på skryt, løgn og bedrag. Sannheten er at hun høyst sannsynligvis vil gi de rikeste skattelette og skjerpe skattene for det brede lag av folket. Systemet fungerer slik at dette er det eneste tiltaket som kan gi rom til å innfri iallfall noen av valgløftene.

25.10.2016 kl.10:12

NRK gjør i hvert fall så godt de kan. At de ikke går lei av å opptre så uprofesjonelt.

Men om dekningen av den politiske virkelighet i norske medier generelt er partisk, står det verre til med den økonomiske; her vet man ikke engang hvilken enveiskjøring som gjelder.

Skriv en ny kommentar

hits