hits

For optimistiske, igjen

kommentarer 3 kommentarer

Den økonomiske veksten har hatt for vane å skuffe optimistiske makrøkonomer de siste årene. Førstekvartalstallene fra USA minnet oss om at prognosene fortsatt er for høye til å tåle møtet med virkeligheten.

For bare noen måneder siden trodde analytikerne at den økonomiske veksten i USA ville bli tre prosent i første kvartal i år. Da vi gikk inn i 2015, var vekstoptimismen utbredt og konsensus slo fast at den amerikanske økonomien endelig sto klar til å ta av. I forrige uke kom fasiten; den amerikanske økonomien vokste med en annualisert fart på 0,2 prosent i løpet av årets tre første måneder.


Figuren ovenfor viser forløpet i vekstestimatene for det amerikanske bruttonasjonalproduktet i første kvartal i år. Lenge lå prognosene stabile på rundt tre prosent, men etter hvert har løpende data trukket estimatene ned. Like før fasiten kom, lå vekstestimatet på rundt én prosent.

De svake førstekvartalstallene fra USA kommer i kjølvannet av en sjeldent sterk strøm av negative makrooverraskelser. I mars skrev jeg en kommentar med tittelen «Skuffende svakt». Siden den gang har bølgen av makroskuffelser bygd seg ytterligere opp; basert på data siden 2000 er det bare i den korte perioden rundt årsskiftet 2008-2009 at makrotallene i USA skuffet i større grad enn de har gjort de siste månedene.

Gitt det bedrøvelige bakteppet - med en rekordartet bølge av makroskuffelser og nullvekst i første kvartal i år i USA - er det mange som kanskje stusser over at kapitalmarkedene fremstår som robuste. Kanskje oljefondssjef Yngve Slyngstad hadde et poeng da han uttalte følgende til Bloomberg for et par uker siden:

«Monetary policy does affect pricing in today's market to such an extent that monetary policy itself has been a risk you have to watch».

Selv om USA for tiden skuffer spektakulært vekstmessig, finnes det lyspunkter. Ledende indekser for global industriproduksjon vendte opp for et par måneder siden, og vendepunktet i industriell produksjonsvekst kan først ventes i land med valutasvekkelse bak seg. Merk at råvareprisene allerede har bunnet ut. Også veksten i ledende indekser for generell økonomisk aktvitet har begynt å stige i en rekke økonomier, jf. side 14 i denne ferske presentasjonen fra Economic Cycle Research Institute. Alt er med andre ord ikke helsvart, men spørsmålet er hvor mye de store valutabevegelsene har betydd for utviklingen i en del lands ledende indikatorer og indekser; i USA - hvor valutaen har vært sterk - peker indikatorene ned, mens indikatorene peker i større grad opp i land med valutasvekkelse bak seg.

Når dette blandede konjunkturbildet kombineres med økt sannsynlighet for at andrekvartalstallene i USA kan få litt drahjelp av sprekken i første kvartal (det er ikke unaturlig å anta at litt av svakheten i første kvartal skyldes forbigående forhold som vil gi litt tilbake igjen til andre kvartal), så er det duket for et nytt spennende makroår med utbredt forvirring. Normalt er det USA som setter tonen for det globale vekstsentimentet, og ledende indekser fra USA har ennå til gode å snu opp på en overbevisende måte.

Makroøkonomene i USA har lagt nok et kvartal bak seg hvor prognosene ikke tålte møtet med virkeligheten. På grunn av store valutabevegelser i fjor og i år vil det bli vanskeligere enn normalt å tolke innkommende makrodata. I USA, hvor valutaen har vært sterk, peker ledende indekser fortsatt ikke opp.

3 kommentarer

magnus

04.05.2015 kl.00:24

Valutaen biter for USA, men selv om det går litt dårligere på industrisiden av amerikansk økonomi, holder ikke tjenestesiden seg nokså godt oppe. Og når kommer forbrukerne tilbake, lavere bensinpriser må snart begynne å få effekt. Og skal ikke amerikanerne snart begynne å kjøpe boliger igjen. Jo jeg ser lysere tide i møte, men ikke nødvendigvis for aksjemarkedet. Er dessverre så godt som fullpriset og mer til. Går renta i sommer eller i sensommer. Og hvor mye? Kan vi få mer dipper framover med interessante kjøpsmuligheter? Håper det!

Jokkis

04.05.2015 kl.14:09

Hei, har du skrevet noe om hva som skjer når økonomien overbevisende vokser igjen?

Et tenkt scenarioet er som følger:

- Optimismen returnerer, veksten tar til, BNP vokser, topplinjen vokser, marginene skrumper fra dagens solide nivåer, men inntjeningen holder seg oppe på omlag disse nivåene.

Hva skjer egentlig med aktivaprisingen her? Scenarioet over er ikke helt uvanlig, og skildrer vel de fleste gode oppganger i økonomien. Men hva skjer med aktivaprisingen når rentekostnaden stiger, og vi må prise aksjer på mer edruelige multipler?

Kan du se for deg en positiv utvikling av realøkonomien samtidig som vi har en trøblete utvikling i finansøkonomien fremover?

Trym Riksen

05.05.2015 kl.09:26

Til Jokkis: Svaret på spørsmålet ditt er i grunnen veldig enkelt:

1) All aksjeavkastning har historisk kommet i perioder med tiltakende økonomisk vekst.
2) I perioder med avtakende økonomisk vekst har aksjeavkastningen i snitt vært omtrent null.

Aksjer er den mest risikofylte aktivaklassen. Derfor er det naturlig at vi har erfart at denne aktivaklassen er mest medsyklisk.

Statsobligasjoner (av høy kvalitet) med lang durasjon er motstykket til aksjer; her har vi observert de motsatte konjunkturrelaterte bevegelsene av det som er vanlig i aksjer.

Merk at både aksjer og statsobligasjoner brukes i oppbyggingen av ledende indekser. Inkluderingen av aksjeindekser og statsobligasjoner skyldes disse to aktivaklassenes åpenbare konjunktursensitivitet.

Obligasjoner med misligholdsrisiko faller mellom aksjer og risikofrie statsobligasjoner på risikoskalaen, og plasseringen på risikoskalaen avgjør hvor konjunkturutsatt investeringen er.

Det gjelder derfor å ha et godt grep om konjunktur. Jeg anbefaler deg å starte med denne artikkelen som jeg skrev i 2009:

http://riksen.blogg.no/1372511666_lynkurs_i_konjunktura.html

Lykke til med konjunkturanalysen!

Skriv en ny kommentar