hits

For optimistiske, igjen

Den konomiske veksten har hatt for vane skuffe optimistiske makrkonomer de siste rene. Frstekvartalstallene fra USA minnet oss om at prognosene fortsatt er for hye til tle mtet med virkeligheten.

For bare noen mneder siden trodde analytikerne at den konomiske veksten i USA ville bli tre prosent i frste kvartal i r. Da vi gikk inn i 2015, var vekstoptimismen utbredt og konsensus slo fast at den amerikanske konomien endelig sto klar til ta av. I forrige uke kom fasiten; den amerikanske konomien vokste med en annualisert fart p 0,2 prosent i lpet av rets tre frste mneder.


Figuren ovenfor viser forlpet i vekstestimatene for det amerikanske bruttonasjonalproduktet i frste kvartal i r. Lenge l prognosene stabile p rundt tre prosent, men etter hvert har lpende data trukket estimatene ned. Like fr fasiten kom, l vekstestimatet p rundtn prosent.

De svake frstekvartalstallene fra USA kommer i kjlvannet av en sjeldent sterk strm av negative makrooverraskelser. I mars skrev jeg en kommentar med tittelen Skuffende svakt. Siden den gang har blgen av makroskuffelser bygd seg ytterligere opp; basert p data siden 2000 er det bare i den korte perioden rundt rsskiftet 2008-2009 at makrotallene i USAskuffet i strre grad enn de har gjort de siste mnedene.

Gitt det bedrvelige bakteppet - med en rekordartet blge av makroskuffelser og nullvekst i frste kvartal i r i USA - er det mange som kanskje stusser over at kapitalmarkedene fremstr som robuste. Kanskje oljefondssjef Yngve Slyngstad hadde et poeng da han uttalte flgende til Bloomberg for et par uker siden:

Monetary policy does affect pricing in today's market to such an extent that monetary policy itself has been a risk you have to watch.

Selv om USA for tiden skuffer spektakulrt vekstmessig, finnes det lyspunkter. Ledende indekser for global industriproduksjon vendte opp for et par mneder siden, og vendepunktet i industriellproduksjonsvekst kan frst ventes i land med valutasvekkelse bak seg. Merk at rvareprisene allerede har bunnet ut.Ogs veksten i ledende indekser for generell konomisk aktvitet har begynt stige i en rekke konomier, jf. side14 i denne ferske presentasjonen fra Economic Cycle Research Institute. Alt er med andre ord ikke helsvart, men sprsmlet er hvor mye de store valutabevegelsene har betydd for utviklingen i en del lands ledende indikatorer og indekser; i USA - hvor valutaen har vrt sterk - peker indikatorene ned, mens indikatorene peker i strre grad opp i land med valutasvekkelse bak seg.

Nr dette blandede konjunkturbildet kombineres med kt sannsynlighet for at andrekvartalstallene i USA kan f litt drahjelp av sprekken i frste kvartal (det er ikke unaturlig anta at litt av svakheten i frste kvartal skyldes forbigende forhold som vil gi litt tilbake igjentil andre kvartal), s er det duket for et nytt spennende makror med utbredt forvirring. Normalt er det USA som setter tonen for det globale vekstsentimentet, og ledende indekser fra USA har enn til gode snu opp p en overbevisende mte.

Makrokonomene i USA har lagt nok et kvartal bak seg hvor prognosene ikke tlte mtet med virkeligheten. P grunn av store valutabevegelser i fjor og i rvil det bli vanskeligere enn normalt tolke innkommende makrodata. I USA, hvor valutaen har vrt sterk, peker ledende indekser fortsatt ikke opp.

3 kommentarer

Valutaen biter for USA, men selv om det gr litt drligere p industrisiden av amerikansk konomi, holder ikke tjenestesiden seg noks godt oppe. Og nr kommer forbrukerne tilbake, lavere bensinpriser m snart begynne f effekt. Og skal ikke amerikanerne snart begynne kjpe boliger igjen. Jo jeg ser lysere tide i mte, men ikke ndvendigvis for aksjemarkedet. Er dessverre s godt som fullpriset og mer til. Gr renta i sommer eller i sensommer. Og hvor mye? Kan vi f mer dipper framover med interessante kjpsmuligheter? Hper det!

Hei, har du skrevet noe om hva som skjer nr konomien overbevisende vokser igjen?

Et tenkt scenarioet er som flger:

- Optimismen returnerer, veksten tar til, BNP vokser, topplinjen vokser, marginene skrumper fra dagens solide niver, men inntjeningen holder seg oppe p omlag disse nivene.

Hva skjer egentlig med aktivaprisingen her? Scenarioet over er ikke helt uvanlig, og skildrer vel de fleste gode oppganger i konomien. Men hva skjer med aktivaprisingen nr rentekostnaden stiger, og vi m prise aksjer p mer edruelige multipler?

Kan du se for deg en positiv utvikling av realkonomien samtidig som vi har en trblete utvikling i finanskonomien fremover?

Til Jokkis: Svaret p sprsmlet ditt er i grunnen veldig enkelt:

1) All aksjeavkastning har historisk kommet i perioder med tiltakende konomisk vekst.
2) I perioder med avtakende konomisk vekst har aksjeavkastningen i snitt vrt omtrent null.

Aksjer er den mest risikofylte aktivaklassen. Derfor er det naturlig at vi har erfart at denne aktivaklassen er mest medsyklisk.

Statsobligasjoner (av hy kvalitet) med lang durasjon er motstykket til aksjer; her har vi observert de motsatte konjunkturrelaterte bevegelsene av det som er vanlig i aksjer.

Merk at bde aksjer og statsobligasjoner brukes i oppbyggingen av ledende indekser. Inkluderingen av aksjeindekser og statsobligasjoner skyldes disse to aktivaklassenes penbare konjunktursensitivitet.

Obligasjoner med misligholdsrisiko faller mellom aksjer og risikofrie statsobligasjoner p risikoskalaen, og plasseringen p risikoskalaen avgjr hvor konjunkturutsatt investeringen er.

Det gjelder derfor ha et godt grep om konjunktur. Jeg anbefaler deg starte med denne artikkelen som jeg skrev i 2009:

http://riksen.blogg.no/1372511666_lynkurs_i_konjunktura.html

Lykke til med konjunkturanalysen!

Skriv en ny kommentar