hits

Gjeldsslette i sikte?

Tyske statsrenter marsjerer taktfast mot null. Hva skjer hvis trenden fortsetter og renten faller under nullstreken og blir negativ?

I gamle dager, det vil si inntil for en hndfull r siden, var det utenkelig at rentene i de store konomiene ville bli negative. I forrige bloggkommentar pekte jeg p renteutviklingen i Tyskland. Her s vi at n av verdens viktigste referanserenter, renten p tyske statsobligasjoner med ti rs lpetid, nrmer seg nullstreken. Fordi en trend gjerne fortsetter lengre enn vi tror, dukker det opp et penbart sprsml som vi kan leke litt med: Hva skjer hvis verdens viktigste referanserenter bare fortsetter falle, tillangt under null?


I figuren ovenfor har jeg lagt en enkel trendlinje opp de tyske tirsrentene. Trendlinjen avdekker den ubehagelige sannhet; lange tyske statsrenter er godt under null fr sommerferien hvis trenden opprettholdes. Marsjfarten i det tyske rentefallet er p mer enn n prosent i ret. Det betyr at tyske tirsrenter er langt under n prosent om et r hvis takten holder seg.

Svrt f tror at renten i tyske statsobligasjoner med lang lpetid kan holde seg langt under null. Da er det verdt minne om tingenes tilstand i flere europeiske land.

Figuren ovenfor forteller oss at negative renter alleredeer et etablert faktumien rekke europeiske land, og ikke bare i Tyskland. For ikke s mange r siden var dette bildet utenkelig; i dag mener ekspertene det er utenkelig at de negative rentene forblir negative og at de ikke kan falle mer enn de har gjort.

Uten en magisk krystallkule er det vrient sp om den langsiktige renteutviklingen. Ekspertene har hele tiden undervurdert hvor mye rentene kan falle. Derfor frister det ikke melde seg p i prognosekonkurransen hvor den faktiske renteutviklingen har gjort spdommer til skamme r etter r. La oss likevel- i det minste for underholdningens skyld - leke littmed et scenario hvor rentene forblir negative, og at rentene holder seg flere prosentpoeng under nullstreken. Hva ville et slikt scenario innebre?

I Store norske leksikon er jubelr beskrevet slik:

Jubelr: (frste ledd av hebr. 'bukkehorn, signalhorn'), navn p et hytidsr som iflge 3 Mos 25,8 ff. skulle feires hvert 50. r, dvs. etter hvert 7. sabbatsr. Slaver skulle frigis, ervervet jord skulle gis tilbake til den opprinnelige eier uten vederlag. Bestemmelsene er karakteristiske for et samfunn hvor livet og jorden tilhrer Gud og tten, ikke den enkelte.

Noen konomer har tatt til orde for at den eneste lsningen p de moderne gjeldsproblemene er innfre sletting av gjeld, slik de hadde for vane gjre for flere tusen r siden i henhold til den bibelske tradisjonen. Blant moderne konomer flest oppfattes dette som et helt urealistisk og urimelig scenario; gjelden m betales uansett, er den allmenne oppfatning i dag.

La oss imidlertid se hva som skjer med verdien av dagens gjeld nr renten faller under null med flere prosentpoeng og forblir der nede.



Jubelr inntraff som tidligere nevnt hvert 50. r. Da ble all privat gjeld slettet og folk kunne starte om igjen med blanke ark. La oss si at renten holdes p et negativt niv i 50 r; hvor lav m renten vre fr dagens gjeld har falt til null i lpet av 50 r? Figuren ovenfor viser at en rente p mellom minus fem og minus ti prosent vil slette det meste av eller alt av dagens gjeld om 50 r. Hvis de tyske statsrentene fortsetter falle i dagens takt, er vi p disse negative rentenivene om fire til sju r.

Merk at jeg ikke har all verdens tro p det langsiktige scenariet ovenfor, hvor rentene forblir negative i flere tir. P den annen side er det vanskelig forst fullt ut hva som ligger bak dagens negative renter og utbredelsen av dette fenomenet. For f r siden ville man kalt det en svart svane hvis renten ville falle under null; i dag er det ingen som overraskes lenger av negative renter. Ville det fortsatt vrt riktig kalle det en svart svane hvis de lave rentene forble negative og falt enda lengre under nullstreken? Jeg tror ikke det. Og nr man ser at negative renter automatisk kunne slettet dagens gjeldsberg i lpet av 50 r, s ser man at scenariet kan lse et ellers ulselig problem.

Hvis rentene forblir negative og faller ytterligere, bryter matematikken i finans- og konomifaget sammen. Vi ville st p bar bakke teoretisk sett. I tillegg kjenner jeg ikke til empiri, det vil si historiske erfaringer med negative renter (jeg kjenner bare til nullrenter all den tid det var ulovlig beregne rente fr bl.a. Thomas Aquinas og skolastikerne).Negative renter gjr at det dukker opp en hel del paradoksale problemstillinger; et penbart eksempel er at det ville sett lnnsomt ut putte sparepengene i madrassen og at det kunne blitt en kamp om ta opp mest gjeld.

Som allerede bekjent har jegingen anelse om hvor rentene i toneangivende land som Tyskland gr p lengre sikt. Det er imidlertid liten tvil om at negative renter ser ut til vre en villet og styrt utvikling, hvor sentralbankenes faste hnd spiller hovedrollen. Jeg har ingen krystallkule og det er vanskelig se hvor det hele vil bre av sted over tid, men man kan allerede n begynne pusle med scenarier som for bare f r siden ville vrt utenkelige.

6 kommentarer

Frst, takk for en glimrende blogg. At negative renter er en bevisst og villet handling fra sentralbankene er det ikke tvil om. Penger har ingen verdi uten tillit. Jeg frykter i kende grad at pengepolitikken er kommet helt ut av kontroll og at vi kan st foran en tillitskrise som er uopprettelig og destabiliserer samfunnet. Problemet med tillit er at den eksisterer helt til den ikke er der mer, det er enten eller.

Litt for spennende, kanskje...

Er visst bare jeg som s at dette ville komme. Jeg har lenge argumentert for at ECB QE bare var et sprsml om tid. Tyske renter kan fortsatt falle en stund til fordi Tyskland har overskudd p statsbudsjettet (utsteder ikke mer gjeld), mens ECB er tvunget til storkjpe Bund under QE-policy. Tyskland kommer inn i en positiv gjeldsspiral. Ny gjeld blir billigere enn gammel, budsjettoverskuddet ker, statlige investeringer kan kes og nringslivet fr tilgang til billig kreditt. Lavere Euro er ogs gunstig for tysk eksport. Alt i alt, dette er veldig bra for Europa og ikke minst nord-europeisk konomi. Mange billige selskaper i Skandinavia trer dermed fram som ypperlige investeringsobjekter. Ta SSAB for eksempel med mesteparten av virksomheten i EMEA. Grisebillig i dagens situasjon. Andre gode bets er kanskje Metso eller Kemira i Finland, men disse har jeg ikke sett s nye p. Eid SSAB en stund og leverte bra tall i dag. Resultatene vil sannsynligvis bli bedre og er verdt en kikk. Noen ganger m en gjre som Keynes gjorde i 1933. Satse p at billigere kreditt faktisk vil bidra til bedre konomi.

S til Riksen: du sier at vi ikke har empiri som tilsvarer dagens situasjon. Vel, det er litt riktig og litt feil. Feil fordi en har mange eksempler p enten finansielle represjoner, debasering av valuta eller kt inflasjon som virkemidler for kvitte seg med gjeld. QE er bare gammel moro i ny drakt. Bernanke viste vei. Let se it all through!

Til magnus: Jeg er enig i at devalueringer, kt inflasjon osv. kan minne om effektene av negative renter og clean slate.

En forskjell er det kanskje likevel hvis negative renter ble normalen p lang sikt og ikke bare som en del av de vanlige schumpeterske utslag p kort sikt?

Uansett er jeg enig med en annen leser som nevnte at trykte penger er et sprsml om tillit, og at det for tiden spilles hyt med tilliten som innsats.

konomisk teori hevder at bankrenter kan vre negative, men bare s negative at innskyteren ikke istedenfor velger ta ut innskuddet i kontanter og putte dem i en bankboks eller en safe med de kostnader det medfrer. N harr bankene i samarbeid med den Sveitsiske sentralbanken gjort sistnevnte umulig ved nekte store uttak av kontanter. Dette er som en ekstraskatt p innskudd. De hper med dette skape vekst, eller muligens inflasjon, ved at dette svekker den sveitsiske francen. De negative rentene forplanter seg selvflgelig til sveitsiske statsobligasjoner.

Kombinerer de denne strategien med stram finanspolitikk er det stor sjanse for at Sveits gr inn i en fase med deflasjon, eller ikke klarer skape inflasjon om de allerede har det. Da er det stor sjanse at sveitserfrancen styrker seg stikk strid med det sentralbanken nsker.

Du snakker lite om sparing, men det samme vil skje med sparebelp som med gjeld, nemlig at sparebelpet vil vre null om 50 r eller tidligere. Dette lover ikke godt for pensjonistene. Pensjonsfondene vil vre verdilse lenge fr det har gtt 50 r.

S skriver du at ved negative renter vil folk ta sparepengene ut av bankene og putte dem i madrassen. Har du lurt p hvorfor det er et slikt voldsomt press p fjerne kontanter og bare benytte elektroniske penger? Myndighetene pusher elektroniske penger fordi elektroniske penger vil gjre det umulig for folk ta pengene ut av banken.

Skriv en ny kommentar