hits

Gjeldsslette i sikte?

kommentarer 6 kommentarer

Tyske statsrenter marsjerer taktfast mot null. Hva skjer hvis trenden fortsetter og renten faller under nullstreken og blir negativ?

I gamle dager, det vil si inntil for en håndfull år siden, var det utenkelig at rentene i de store økonomiene ville bli negative. I forrige bloggkommentar pekte jeg på renteutviklingen i Tyskland. Her så vi at én av verdens viktigste referanserenter, renten på tyske statsobligasjoner med ti års løpetid, nærmer seg nullstreken. Fordi en trend gjerne fortsetter lengre enn vi tror, dukker det opp et åpenbart spørsmål som vi kan leke litt med: Hva skjer hvis verdens viktigste referanserenter bare fortsetter å falle, til langt under null?


I figuren ovenfor har jeg lagt en enkel trendlinje oppå de tyske tiårsrentene. Trendlinjen avdekker den ubehagelige sannhet; lange tyske statsrenter er godt under null før sommerferien hvis trenden opprettholdes. Marsjfarten i det tyske rentefallet er på mer enn én prosent i året. Det betyr at tyske tiårsrenter er langt under én prosent om et år hvis takten holder seg.

Svært få tror at renten i tyske statsobligasjoner med lang løpetid kan holde seg langt under null. Da er det verdt å minne om tingenes tilstand i flere europeiske land.

Figuren ovenfor forteller oss at negative renter allerede er et etablert faktum i en rekke europeiske land, og ikke bare i Tyskland. For ikke så mange år siden var dette bildet utenkelig; i dag mener ekspertene det er utenkelig at de negative rentene forblir negative og at de ikke kan falle mer enn de har gjort.

Uten en magisk krystallkule er det vrient å spå om den langsiktige renteutviklingen. Ekspertene har hele tiden undervurdert hvor mye rentene kan falle. Derfor frister det ikke å melde seg på i prognosekonkurransen hvor den faktiske renteutviklingen har gjort spådommer til skamme år etter år. La oss likevel - i det minste for underholdningens skyld - leke litt med et scenario hvor rentene forblir negative, og at rentene holder seg flere prosentpoeng under nullstreken. Hva ville et slikt scenario innebære?

I Store norske leksikon er jubelår beskrevet slik:

«Jubelår: (første ledd av hebr. 'bukkehorn, signalhorn'), navn på et høytidsår som ifølge 3 Mos 25,8 ff. skulle feires hvert 50. år, dvs. etter hvert 7. sabbatsår. Slaver skulle frigis, ervervet jord skulle gis tilbake til den opprinnelige eier uten vederlag. Bestemmelsene er karakteristiske for et samfunn hvor livet og jorden tilhører Gud og ætten, ikke den enkelte.»

Noen økonomer har tatt til orde for at den eneste løsningen på de moderne gjeldsproblemene er å innføre sletting av gjeld, slik de hadde for vane å gjøre for flere tusen år siden i henhold til den bibelske tradisjonen. Blant moderne økonomer flest oppfattes dette som et helt urealistisk og urimelig scenario; gjelden må betales uansett, er den allmenne oppfatning i dag.

La oss imidlertid se hva som skjer med verdien av dagens gjeld når renten faller under null med flere prosentpoeng og forblir der nede.



Jubelår inntraff som tidligere nevnt hvert 50. år. Da ble all privat gjeld slettet og folk kunne starte om igjen med blanke ark. La oss si at renten holdes på et negativt nivå i 50 år; hvor lav må renten være før dagens gjeld har falt til null i løpet av 50 år? Figuren ovenfor viser at en rente på mellom minus fem og minus ti prosent vil slette det meste av eller alt av dagens gjeld om 50 år. Hvis de tyske statsrentene fortsetter å falle i dagens takt, er vi på disse negative rentenivåene om fire til sju år.

Merk at jeg ikke har all verdens tro på det langsiktige scenariet ovenfor, hvor rentene forblir negative i flere tiår. På den annen side er det vanskelig å forstå fullt ut hva som ligger bak dagens negative renter og utbredelsen av dette fenomenet. For få år siden ville man kalt det en svart svane hvis renten ville falle under null; i dag er det ingen som overraskes lenger av negative renter. Ville det fortsatt vært riktig å kalle det en svart svane hvis de lave rentene forble negative og falt enda lengre under nullstreken? Jeg tror ikke det. Og når man ser at negative renter automatisk kunne slettet dagens gjeldsberg i løpet av 50 år, så ser man at scenariet kan løse et ellers uløselig problem.

Hvis rentene forblir negative og faller ytterligere, bryter matematikken i finans- og økonomifaget sammen. Vi ville stå på bar bakke teoretisk sett. I tillegg kjenner jeg ikke til empiri, det vil si historiske erfaringer med negative renter (jeg kjenner bare til nullrenter all den tid det var ulovlig å beregne rente før bl.a. Thomas Aquinas og skolastikerne). Negative renter gjør at det dukker opp en hel del paradoksale problemstillinger; et åpenbart eksempel er at det ville sett lønnsomt ut å putte sparepengene i madrassen og at det kunne blitt en kamp om å ta opp mest gjeld.

Som allerede bekjent har jeg ingen anelse om hvor rentene i toneangivende land som Tyskland går på lengre sikt. Det er imidlertid liten tvil om at negative renter ser ut til å være en villet og styrt utvikling, hvor sentralbankenes faste hånd spiller hovedrollen. Jeg har ingen krystallkule og det er vanskelig å se hvor det hele vil bære av sted over tid, men man kan allerede nå begynne å pusle med scenarier som for bare få år siden ville vært utenkelige.

6 kommentarer

SS

27.04.2015 kl.16:43

Først, takk for en glimrende blogg. At negative renter er en bevisst og villet handling fra sentralbankene er det ikke tvil om. Penger har ingen verdi uten tillit. Jeg frykter i økende grad at pengepolitikken er kommet helt ut av kontroll og at vi kan stå foran en tillitskrise som er uopprettelig og destabiliserer samfunnet. Problemet med tillit er at den eksisterer helt til den ikke er der mer, det er enten eller.

Peder

27.04.2015 kl.23:20

Litt for spennende, kanskje...

magnus

27.04.2015 kl.23:47

Er visst bare jeg som så at dette ville komme. Jeg har lenge argumentert for at ECB QE bare var et spørsmål om tid. Tyske renter kan fortsatt falle en stund til fordi Tyskland har overskudd på statsbudsjettet (utsteder ikke mer gjeld), mens ECB er tvunget til å storkjøpe Bund under QE-policy. Tyskland kommer inn i en positiv gjeldsspiral. Ny gjeld blir billigere enn gammel, budsjettoverskuddet øker, statlige investeringer kan økes og næringslivet får tilgang til billig kreditt. Lavere Euro er også gunstig for tysk eksport. Alt i alt, dette er veldig bra for Europa og ikke minst nord-europeisk økonomi. Mange billige selskaper i Skandinavia trer dermed fram som ypperlige investeringsobjekter. Ta SSAB for eksempel med mesteparten av virksomheten i EMEA. Grisebillig i dagens situasjon. Andre gode bets er kanskje Metso eller Kemira i Finland, men disse har jeg ikke sett så nøye på. Eid SSAB en stund og leverte bra tall i dag. Resultatene vil sannsynligvis bli bedre og er verdt en kikk. Noen ganger må en gjøre som Keynes gjorde i 1933. Satse på at billigere kreditt faktisk vil bidra til bedre økonomi.

Så til Riksen: du sier at vi ikke har empiri som tilsvarer dagens situasjon. Vel, det er litt riktig og litt feil. Feil fordi en har mange eksempler på enten finansielle represjoner, debasering av valuta eller økt inflasjon som virkemidler for å kvitte seg med gjeld. QE er bare gammel moro i ny drakt. Bernanke viste vei. Let se it all through!

Trym Riksen

28.04.2015 kl.00:03

Til magnus: Jeg er enig i at devalueringer, økt inflasjon osv. kan minne om effektene av negative renter og clean slate.

En forskjell er det kanskje likevel hvis negative renter ble normalen på lang sikt og ikke bare som en del av de vanlige schumpeterske utslag på kort sikt?

Uansett er jeg enig med en annen leser som nevnte at trykte penger er et spørsmål om tillit, og at det for tiden spilles høyt med tilliten som innsats.

Igor

30.04.2015 kl.00:55

Økonomisk teori hevder at bankrenter kan være negative, men bare så negative at innskyteren ikke istedenfor velger å ta ut innskuddet i kontanter og putte dem i en bankboks eller en safe med de kostnader det medfører. Nå harr bankene i samarbeid med den Sveitsiske sentralbanken gjort sistnevnte umulig ved å nekte store uttak av kontanter. Dette er som en ekstraskatt på innskudd. De håper med dette å skape vekst, eller muligens inflasjon, ved at dette svekker den sveitsiske francen. De negative rentene forplanter seg selvfølgelig til sveitsiske statsobligasjoner.

Kombinerer de denne strategien med stram finanspolitikk er det stor sjanse for at Sveits går inn i en fase med deflasjon, eller ikke klarer å skape inflasjon om de allerede har det. Da er det stor sjanse at sveitserfrancen styrker seg stikk strid med det sentralbanken ønsker.

10.05.2015 kl.13:31

Du snakker lite om sparing, men det samme vil skje med sparebeløp som med gjeld, nemlig at sparebeløpet vil være null om 50 år eller tidligere. Dette lover ikke godt for pensjonistene. Pensjonsfondene vil være verdiløse lenge før det har gått 50 år.

Så skriver du at ved negative renter vil folk ta sparepengene ut av bankene og putte dem i madrassen. Har du lurt på hvorfor det er et slikt voldsomt press på å fjerne kontanter og bare benytte elektroniske penger? Myndighetene pusher elektroniske penger fordi elektroniske penger vil gjøre det umulig for folk å ta pengene ut av banken.

Skriv en ny kommentar