Wall Street Smoke and Mirrors II

I en serie artikler vil jeg se på fascinerende trekk ved aktivitetene på Wall Street. Dette er den andre artikkelen i serien, og denne gang vil jeg se på mønstre i aksjeanalytikernes estimatrevisjoner.

Aksjeanalytikerne er i utgangspunktet en spesiell gruppe. De har som regel høyere utdannelse fra de beste universitetene og har numeriske og verbale ferdigheter langt over gjennomsnittet i befolkningen. Analytikerstanden tjener gjerne godt, noe som helt sikkert forklarer hvorfor en del av de mest intelligente blant oss tiltrekkes av en jobb som aksjeanalytiker.

Jeg har lenge vært fascinert over analytikerne i finans. Vi har å gjøre med en gruppe mennesker som på mange måter er la crème de la crème. Hvis det er en gruppe mennesker som virkelig burde få det til, så er det en slik gruppe høykvalifisert og talentfull arbeidskraft. Derfor er det interessant at trekkene i aksjeanalytikernes aktiviteter er så åpenbare at man må være blendet av et eller annet for å ikke se disse mønstrene.


I figuren ovenfor har jeg vist snittutviklingen i kalenderårsestimatet for inntjeningen i den amerikanske Standard & Poor's 500-indeksen. Snittet illustrerer sesongmønstret i aksjeanalytikernes resultatestimater. Vi ser at aksjeanalytikernes initielle resultatestimat kuttes gjennom året. I snitt har disse kuttene vært på 3,3 prosent i løpet av hvert kalenderår i perioden fra 1990 til 2013.


I figuren ovenfor har jeg gjort samme øvelse, men denne gangen er det kvartalsestimatene - og ikke kalenderårsestimatet - som er satt under lupen. Resultatestimatet i kvartalets første måned er indeksert til 100. I løpet av den andre måneden har resultatestimatet blitt kuttet med nesten 1,5 prosent, og når kvartalets tredje måned er tilbakelagt, har kvartalsestimatene i snitt blitt kuttet med 3,1 prosent. Også denne figuren er basert på data fra 1990 til og med 2013.

Figuren kaster lys over et åpenbart mønster i analytikerestimatene: Det er normalt at estimatene kuttes, mens det er unormalt at de heves.

Funnene ovenfor er intet hokuspokus. Jeg skulle gjerne vært den første som avdekket det faktum at estimatene som regel kuttes og ikke heves. Figuren i denne lenken, som er laget av investeringsbanken og meglerhuset Bank of America Merrill Lynch for CNBC, viser at det i snitt siden 1986 har vært litt flere negative enn positive resultatrevisjoner i S&P 500. Denne lenken indikerer at mønstret ikke bare er et amerikansk fenomen, men at det dukker opp globalt (figuren i den siste lenken viser at mønstret er klarere globalt enn i USA, det vil si at estimatkutt har vært enda vanligere utenfor USA enn blant amerikanske aksjeanalytikerne i perioden fra 1988 til 2013).

Jeg har satt sammen en såkalt «earnings estimate revision ratio» for Standard & Poor's 500-selskapene, men det er bare de siste fire årene som inngår i datagrunnlaget. Jeg har utelukkende sett på revisjoner i estimatet for inneværende kvartal. Dataene er fra Bloomberg, og siden 2010 har det vært over 25.000 kvartalsestimatrevisjoner. Av disse revisjonene har 43 prosent vært positive, mens 57 prosent har vært negative. I figuren nedenfor har jeg sett på revisjonsforholdet i løpet av kvartalet. Det jeg finner, er ikke spesielt overraskende når vi kjenner til mønstrene jeg allerede har gått gjennom.


I kvartalets første måned har det fra 2010 til i dag vært 45 prosent positive og 55 prosent negative kvartalsestimatrevisjoner i de selskapene som inngår i S&P 500. I andre kvartal faller forholdstallet litt, til 44-56. I kvartalets siste måned har det vært klart flere nedrevideringer enn opprevideringer av kvartalsestimatene; 40 prosent oppjusteringer og hele 60 prosent nedjusteringer. Prøv å få 40 prosent kron og 60 prosent mynt hvis du slår kron-og-mynt 8300 ganger (som er antallet kvartalsestimatrevisjoner i S&P 500 siden 2010); sannsynligheten for et såpass skjevt utfall i kron-og-mynt er ganske enkelt lik null.

Merk at tallene ovenfor er basert på et omfattende datagrunnlag. Vi har sett på mønstre som strekker seg over nesten 30 år, i USA og globalt, og til sammen dreier det seg om millioner av estimatrevisjoner. Hvis de høykvalifiserte og talentfulle analytikerne hadde bedrevet genuin analyse, hadde vi forventet at det var omtrent like mange positive som negative estimatrevisjoner. I stedet finner vi en klar skjevhet i revisjonene som det er umulig å bortforklare som spuriøse.

Det er en klar skjevhet i aksjeanalytikernes estimatrevisjoner. Stort sett kuttes prognosene for foretakenes inntjening. Den store overvekten av prognosekutt indikerer at aksjeanalytikerne ikke bedriver genuin analyse. I ukene som kommer skal vi se på mulige forklaringer til overvekten av estimatkutt.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits