hits

Manipulerte resultater

Resultatene i amerikanske foretak overdrives p vei opp og underdrives p vei ned, iflge den uavhengige finansanalytikeren Andrew Smithers. Poenget hans stttes av bde empiri og sunn fornuft.

At resultatene i brsnoterte foretak kan manipuleres og blir manipulert, er en lite kontroversiell pstand; tenk bare p Arthur Andersen og Enron. Et raskt sk p internett ledet meg til denne lenken, som lister opp de 10 verste regnskapsskandalene.

Til tross for den tvilsomme regnskapskvaliteten i en del brsnoterte foretak er det lite fokus p temaet i det daglige. Jeg tror fravret av fokus p et penbart samfunnsproblem skyldes samme mekanismer som beskrives i eksempelvis dramaet En folkefiende fra 1882; intet nytt under solen, alts.

Det er vrient bevise juks i det enkelte foretak; husk at det er forskjell p indikasjoner og bevis. Derfor er det interessant se etter mnstre i hundrevis av brsnoterte foretak. Hvis det indikeres et mnster p tvers av hundrevis av foretak, er man nrmere et bevis enn om man finner indikasjoner i ett enkelt foretak.

Andrew Smithers, en uavhengig, anerkjent britisk finansanalytiker, har gjort en interessant analyse av volatiliteten i foretakenes resultater. Han finner at de observerte svingningene i resultatene i Standard & Poor's 500-indeksen (jf. EPS, earnings per share, i figuren) begynte ta av p slutten av 1980-tallet; til sammenlikning har ikke volatiliteten i resultatene i amerikanske selskaper - slik de presenteres i nasjonalregnskapet (NIPA-data) - kt. Utviklingen fra de siste 50 rene er illustrert i figuren nedenfor. Figuren er diskutert i bl.a. denne artikkelen ogdenne artikkelen av Smithers.

Den erfarne, britiske analytikeren har en plausibel forklaring p kningen i regnskapsvolatilitet i de brsnoterte foretakene. Smithers er befriende lite moraliserende i vurderingene sine, og han heller til forklare det meste av utfordringene i den moderne konomien gjennom n faktor, nemlig incentiver.

Dagens bonussystem, som er av nyere dato (figuren indikerer nok nr det moderne bonussystemet satte seg i de brsnoterte foretakene) og spesielt utbredt i brsnoterte foretak p grunn av bl.a. opsjonsordninger, oppfordrer ledelsen i selskapene til overvurdere resultatene i ekspansjoner og undervurdere dem i kontraksjoner; dagens bonussystem belnner ofte volatilitet i strre grad enn langsiktig verdiskaping.

Det er lite kontroversielt hevde at incentiver fungerer. Likevel er naiviteten utbredt i samfunnet; de fleste tror at ledelsen i brsnoterte foretak arbeider for aksjonrenes interesser, men erstatter man naivitet med edruelighet, ser man kjapt at ledelsen i mange brsnoterte foretak primrt har incentiver for arbeide for sine egne interesser, som ofte er betydelige.

Det har den siste tiden vrt pekt p avvik mellom foretaksresultatene slik de presenteres i nasjonalregnskapet (se bl.a. en figur i denne artikkelen fra den 2. juni i r) og slik de presenteres av S&P 500-selskapene. I tillegg kommer at den siste resultatekspansjonen har vart uvanlig lenge; dette gjr det spesielt viktig gjre seg opp en oppfatning om Smithers har et poeng eller ei.

Vi vet av erfaring at en del brsnoterte foretak manipulerer regnskapene sine. De har incentiver til overdrive resultatene i oppgangskonjunkturer og underdrive tallene i nedgangskonjunkturer. Dette poenget understreker hvor farlig det er la seg rive med langt inn i oppgangskonjunkturen og vippes av pinnen nr nedturen en gang kommer.

5 kommentarer

Incentiver har en ganske rufsete historie mht til effektivitet, og mange psykologistudier har faktisk visst det motsatte; Incentiver i yrker som har kompleksitet strre en rent manuelt arbeid har _negativ_ effekt p sluttresultatet. En grei oppsummering gis i dette RSA foredraget:

http://www.youtube.com/watch?v=u6XAPnuFjJc

Mye av dette kanvel skyldes de massive tilbakekjpene av egne aksjer som er gjort siste 12mnd av amerikanske selskaper, dette slr direkte ut p EPSen, og ikke like lett for analytikere justere for det.

William Hester i Hussman Funds tok for seg det samme for en tid tilbake. Han peker Smithers og hans funn, og drar en kobling til tall som viser at brsnoterte selskaper investerer mindre enn hva de ikke-brsnoterte selskapene gjr. Resultatet av disse tingene kan vre lavere konomisk vekst og produktivitet.

(Link til kilde for Hesters artikkel: http://theboombust.blogspot.no/2014/02/aksjebaserte-lederlnninger-skaper.html)

Det kan sies enda enklere; sentralbankenes tilfrsel av likviditet.

N gr seddelpressene p fullt turtall for hindre at finanssystemet kollapser. I realiteten er det broke fordi realkonomiene er broke.

USAs BNP sank med 3% i Q1, likevel er brsene p ATH. Det skylde p vret er jo bare en drlig vits.

Finansverden er blitt latterlig. Uten gratis sukker fra private FED er det game over.

FYI - Forskningsartikkel om lederlnn og pflgende aksjekursutvikling

"The Relation Between Executive Compensation and Stock Price Performance"

"Abstract:

We find evidence that CEO pay is negatively related to future stock returns for periods up to three years after sorting on pay. For example, firms that pay their CEOs in the top ten percent of excess pay earn negative abnormal returns over the next three years of approximately -8%. The effect is stronger for CEOs who receive higher incentive pay relative to their peers. Our results appear to be driven by high-pay induced CEO overconfidence that leads to shareholder wealth losses from activities such as overinvestment and value-destroying mergers and acquisitions."

http://papers.ssrn.com/sol3/papers.cfm?abstract_id=1572085

Skriv en ny kommentar