hits

Manipulerte resultater

kommentarer 5 kommentarer

Resultatene i amerikanske foretak overdrives på vei opp og underdrives på vei ned, ifølge den uavhengige finansanalytikeren Andrew Smithers. Poenget hans støttes av både empiri og sunn fornuft.

At resultatene i børsnoterte foretak kan manipuleres og blir manipulert, er en lite kontroversiell påstand; tenk bare på Arthur Andersen og Enron. Et raskt søk på internett ledet meg til denne lenken, som lister opp de «10 verste regnskapsskandalene».

Til tross for den tvilsomme regnskapskvaliteten i en del børsnoterte foretak er det lite fokus på temaet i det daglige. Jeg tror fraværet av fokus på et åpenbart samfunnsproblem skyldes samme mekanismer som beskrives i eksempelvis dramaet «En folkefiende» fra 1882; intet nytt under solen, altså.

Det er vrient å bevise juks i det enkelte foretak; husk at det er forskjell på indikasjoner og bevis. Derfor er det interessant å se etter mønstre i hundrevis av børsnoterte foretak. Hvis det indikeres et mønster på tvers av hundrevis av foretak, er man nærmere et bevis enn om man finner indikasjoner i ett enkelt foretak.

Andrew Smithers, en uavhengig, anerkjent britisk finansanalytiker, har gjort en interessant analyse av volatiliteten i foretakenes resultater. Han finner at de observerte svingningene i resultatene i Standard & Poor's 500-indeksen (jf. EPS, earnings per share, i figuren) begynte å ta av på slutten av 1980-tallet; til sammenlikning har ikke volatiliteten i resultatene i amerikanske selskaper - slik de presenteres i nasjonalregnskapet (NIPA-data) - økt. Utviklingen fra de siste 50 årene er illustrert i figuren nedenfor. Figuren er diskutert i bl.a. denne artikkelen og denne artikkelen av Smithers.

Den erfarne, britiske analytikeren har en plausibel forklaring på økningen i regnskapsvolatilitet i de børsnoterte foretakene. Smithers er befriende lite moraliserende i vurderingene sine, og han heller til å forklare det meste av utfordringene i den moderne økonomien gjennom én faktor, nemlig incentiver.

Dagens bonussystem, som er av nyere dato (figuren indikerer nok når det moderne bonussystemet satte seg i de børsnoterte foretakene) og spesielt utbredt i børsnoterte foretak på grunn av bl.a. opsjonsordninger, oppfordrer ledelsen i selskapene til å overvurdere resultatene i ekspansjoner og undervurdere dem i kontraksjoner; dagens bonussystem belønner ofte volatilitet i større grad enn langsiktig verdiskaping.

Det er lite kontroversielt å hevde at incentiver fungerer. Likevel er naiviteten utbredt i samfunnet; de fleste tror at ledelsen i børsnoterte foretak arbeider for aksjonærenes interesser, men erstatter man naivitet med edruelighet, ser man kjapt at ledelsen i mange børsnoterte foretak primært har incentiver for å arbeide for sine egne interesser, som ofte er betydelige.

Det har den siste tiden vært pekt på avvik mellom foretaksresultatene slik de presenteres i nasjonalregnskapet (se bl.a. en figur i denne artikkelen fra den 2. juni i år) og slik de presenteres av S&P 500-selskapene. I tillegg kommer at den siste resultatekspansjonen har vart uvanlig lenge; dette gjør det spesielt viktig å gjøre seg opp en oppfatning om Smithers har et poeng eller ei.

Vi vet av erfaring at en del børsnoterte foretak manipulerer regnskapene sine. De har incentiver til å overdrive resultatene i oppgangskonjunkturer og underdrive tallene i nedgangskonjunkturer. Dette poenget understreker hvor farlig det er å la seg rive med langt inn i oppgangskonjunkturen og vippes av pinnen når nedturen en gang kommer.

5 kommentarer

Brynjard

23.06.2014 kl.10:59

Incentiver har en ganske rufsete historie mht til effektivitet, og mange psykologistudier har faktisk visst det motsatte; Incentiver i yrker som har kompleksitet større en rent manuelt arbeid har _negativ_ effekt på sluttresultatet. En grei oppsummering gis i dette RSA foredraget:

http://www.youtube.com/watch?v=u6XAPnuFjJc

Snakes

23.06.2014 kl.10:59

Mye av dette kanvel skyldes de massive tilbakekjøpene av egne aksjer som er gjort siste 12mnd av amerikanske selskaper, dette slår direkte ut på EPSen, og ikke like lett for analytikere å justere for det.

Boom Bust

24.06.2014 kl.20:14

William Hester i Hussman Funds tok for seg det samme for en tid tilbake. Han peker Smithers og hans funn, og drar en kobling til tall som viser at børsnoterte selskaper investerer mindre enn hva de ikke-børsnoterte selskapene gjør. Resultatet av disse tingene kan være lavere økonomisk vekst og produktivitet.

(Link til kilde for Hesters artikkel: http://theboombust.blogspot.no/2014/02/aksjebaserte-lederlnninger-skaper.html)

Trost

25.06.2014 kl.14:53

Det kan sies enda enklere; sentralbankenes tilførsel av likviditet.

Nå går seddelpressene på fullt turtall for å hindre at finanssystemet kollapser. I realiteten er det broke fordi realøkonomiene er broke.

USAs BNP sank med 3% i Q1, likevel er børsene på ATH. Det å skylde på været er jo bare en dårlig vits.

Finansverden er blitt latterlig. Uten gratis sukker fra private FED er det game over.

Boom Bust

29.06.2014 kl.23:05

FYI - Forskningsartikkel om lederlønn og påfølgende aksjekursutvikling

"The Relation Between Executive Compensation and Stock Price Performance"

"Abstract:

We find evidence that CEO pay is negatively related to future stock returns for periods up to three years after sorting on pay. For example, firms that pay their CEOs in the top ten percent of excess pay earn negative abnormal returns over the next three years of approximately -8%. The effect is stronger for CEOs who receive higher incentive pay relative to their peers. Our results appear to be driven by high-pay induced CEO overconfidence that leads to shareholder wealth losses from activities such as overinvestment and value-destroying mergers and acquisitions."

http://papers.ssrn.com/sol3/papers.cfm?abstract_id=1572085

Skriv en ny kommentar