hits

Sentralbankenes karakterkort

kommentarer
Verdens ledende sentralbanker bruker ukonvensjonelle verktøy i håp om å få opp veksten i økonomien. Nå som første halvår snart er tilbakelagt, viser karakterboken bestått i teori og under forventning i praksis.

Det kan ikke være lett å være sentralbank i dag. Over tid er det innovasjon som driver velstandsutviklingen, og hvis problemene er strukturelle, kommer sentralbankens verktøy til kort. En del folk synes imidlertid å ha en tiltro til sentralbankenes evner som overgår det realistiske; og sentralbankene har heller ikke sagt nei takk til den utvidede makten de etter hvert har fått i en del av verdens ledende nasjoner. Tyskerne er urolige; de har derfor satt forfatningsdomstolen på saken med å vurdere lovligheten av eurosentralbankens aktiviteter.

Jeg er ingen ekspert i pengepolitikkens irrganger og all den teorien som moderne pengepolitikk baserer seg på. Imidlertid observerer jeg at en av verdens fremste økonomer foreslo å avskaffe sentralbanken med en computer for over 50 år siden. Mer enn 50 år senere er det få som vil foreslå noe slikt. Med andre ord kan det virke som om økonomenes teori for god pengepolitikk skifter mye kjappere og mer voldsomt enn det samfunnet politikken er ment å støtte.

Det er vanskelig å følge med på teorier som skifter nesten like fort som motene, men jeg føler meg sikker på at dagens pengepolitikk i de ledende sentralbankene er «siste skrik» og salonfähig i akademiske sirkler. Moderne sentralbankpolitikk er naturligvis basert på den forskning som støttes av nobelprisen i økonomi, som for øvrig ikke har noe med Nobel-stiftelsen å gjøre, men er en pris som er funnet opp og utgis av den svenske sentralbanken, Sveriges Riksbank. Det er derfor naturlig at sentralbankene får bestått på teorien, all den tid sentralbanker og salonfähig teori synes tett sammenvevd.

Når det gjelder praksis, så er det enklere å vurdere om sentralbankene har lykkes eller ei; vi kan ganske enkelt se på fakta som har med økonomisk vekst å gjøre.

Til tross for mange kryssede fingre og et lass av håp da vi gikk inn i 2013, har vekstanslagene for verdensøkonomien fortsatt å falle gjennom året; figuren nedenfor viser konsensus’ estimat på veksten i inneværende år i verdens bruttonasjonalprodukt, dag for dag gjennom hele 2013.

Det har knapt gått en uke uten at veksten har blitt nedjustert av de hundretalls økonomer som utgjør konsensus i anslagene ovenfor.

Den store figuren nedenfor viser alle land og regioner hvor vekstestimater er tilgjengelig. Konklusjonen fra tabellen er entydig; de fleste lands vekstprognoser er nedjustert, og nedjusteringene har vært størst i OECD, det vil si der hvor sentralbankene er mest aktive.

Selv om sentralbankene har satt seg fore å undertrykke kapitalistiske økonomiers iboende sykluser og finjustere veksten til et komfortabelt nivå, tilsier empirien at konjunktursyklusene ikke er døde. 2013 er en påminner om at mot syklikalitet kommer selv de mektigste sentralbankene til kort; veksten har ikke gått den veien ekspertene trodde ved inngangen til 2013.

De stadige nedjusteringene av vekstprognosene kan tolkes som et tegn på at sentralbankene har mislykkes i praksis. Merk at en strykkarakter må vurderes på sentralbankenes egne premisser; det er de selv som hele veien har snakket opp vekstforventningene og lovet snarlige vekstresultater av sine pengepolitiske grep.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar