hits

Sentralbankenes karakterkort

Verdens ledende sentralbanker bruker ukonvensjonelle verkty i hp om f opp veksten i konomien. N som frste halvr snart er tilbakelagt, viser karakterboken besttt i teori og under forventning i praksis.

Det kan ikke vre lett vre sentralbank i dag. Over tid er det innovasjon som driver velstandsutviklingen, og hvis problemene er strukturelle, kommer sentralbankens verkty til kort. En del folk synes imidlertid ha en tiltro til sentralbankenes evner som overgr det realistiske; og sentralbankene har heller ikke sagt nei takk til den utvidede makten de etter hvert har ftt i en del av verdens ledende nasjoner. Tyskerne er urolige; de har derfor satt forfatningsdomstolen p saken med vurdere lovligheten av eurosentralbankens aktiviteter.

Jeg er ingen ekspert i pengepolitikkens irrganger og all den teorien som moderne pengepolitikk baserer seg p. Imidlertid observerer jeg at en av verdens fremste konomer foreslo avskaffe sentralbanken med en computer for over 50 r siden. Mer enn 50 r senere er det f som vil foresl noe slikt. Med andre ord kan det virke som om konomenes teori for god pengepolitikk skifter mye kjappere og mer voldsomt enn det samfunnet politikken er ment sttte.

Det er vanskelig flge med p teorier som skifter nesten like fort som motene, men jeg fler meg sikker p at dagens pengepolitikk i de ledende sentralbankene er «siste skrik» og salonfhig i akademiske sirkler. Moderne sentralbankpolitikk er naturligvis basert p den forskning som stttes av nobelprisen i konomi, som for vrig ikke har noe med Nobel-stiftelsen gjre, men er en pris som er funnet opp og utgis av den svenske sentralbanken, Sveriges Riksbank. Det er derfor naturlig at sentralbankene fr besttt p teorien, all den tid sentralbanker og salonfhig teori synes tett sammenvevd.

Nr det gjelder praksis, s er det enklere vurdere om sentralbankene har lykkes eller ei; vi kan ganske enkelt se p fakta som har med konomisk vekst gjre.

Til tross for mange kryssede fingre og et lass av hp da vi gikk inn i 2013, har vekstanslagene for verdenskonomien fortsatt falle gjennom ret; figuren nedenfor viser konsensus’ estimat p veksten i innevrende r i verdens bruttonasjonalprodukt, dag for dag gjennom hele 2013.

Det har knapt gtt en uke uten at veksten har blitt nedjustert av de hundretalls konomer som utgjr konsensus i anslagene ovenfor.

Den store figuren nedenfor viser alle land og regioner hvor vekstestimater er tilgjengelig. Konklusjonen fra tabellen er entydig; de fleste lands vekstprognoser er nedjustert, og nedjusteringene har vrt strst i OECD, det vil si der hvor sentralbankene er mest aktive.

Selv om sentralbankene har satt seg fore undertrykke kapitalistiske konomiers iboende sykluser og finjustere veksten til et komfortabelt niv, tilsier empirien at konjunktursyklusene ikke er dde. 2013 er en pminner om at mot syklikalitet kommer selv de mektigste sentralbankene til kort; veksten har ikke gtt den veien ekspertene trodde ved inngangen til 2013.

De stadige nedjusteringene av vekstprognosene kan tolkes som et tegn p at sentralbankene har mislykkes i praksis. Merk at en strykkarakter m vurderes p sentralbankenes egne premisser; det er de selv som hele veien har snakket opp vekstforventningene og lovet snarlige vekstresultater av sine pengepolitiske grep.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar